Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Dorian Gray]

Hvis man er så imot å bruke fantasien, så er det en god del av de filmene som regnes som de beste verden har sett som man egentlig bare kan legge fra seg, fordi de ikke gir noe endelig svar. Nå skal jeg ikke påstå at en film skal få lov til å grave sin egen grav i LOST-stil, for deretter å gi deg spaden og si "Sånn, bruk fantasien og grav opp", men det er en del filmer som slutter når konflikten er løst, hvor man sitter igjen med en annen virkelighet enn den man begynte med. Enten det er snakk om hvordan verden ville fungert etterpå i filmer sin Independence Day og The Day After Tomorrow, eller hvordan resten av livene til Joel og Clementine eller Jesse og Celine blir etter filmen tar slutt, så er det mer givende å kunne tenke og spekulere og fantasere om slutten, enn å la noen andre bestemme for seg.

 

Det siste jeg vil er at en kynisk manusforfatter skal splitte yndlings-filmparet mitt fordi han selv ble dumpet - jeg vil selv kunne bestemme at hvis jeg ser på dem som et godt par, så skal de få leve lykkelig i alle sine dager. I mitt hode, ihvertfall.

[vikingkylling]

Hvem liker ikke David Lynch? Blue Velvet, Lost Highway, Twin Peaks, Mulholland Drive... fyren er jo et geni uten like, men skjønner noen noe særlig av filmene hans? De er like fullt klassikere. Det er mer enn nok hjernedød underholdning som det er uten at vi skal bannlyse alle filmene som tenker utenfor boksen.

 

Er det ikke litt merkelig hvordan de aller fleste er enige i at oppfølgere stinker med svært få unntak, og likevel er det svært få som vil ha originale filmer? Det er vel heller få som vil ha enda en Dødelig Våpen, men dårlige kopier som Rush Hour og Bad Boys vil man ha?

[Dorian Gray]

Jeg synes ikke noe særlig om David Lynch, og jeg kan ærlig innrømme at jeg ikke forstår noe av filmene hans. Det er dog mange som forstår like lite av filmene og fortsatt elsker dem, så jeg tror ikke det er noe argument ene veien eller andre. Det er ihvertfall godt når en Lynch-fan påstår at jeg ikke skjønner filmene å si "Det gjør strengt tatt ikke du heller". ^^

 

Når det gjelder oppfølgere, så synes jeg det er rart at folk klager over at disse nye filmene kommer. Personlig bryr jeg meg ikke om en film er en oppfølger eller en original idé - de nyeste Bond og Bourne-filmene er noen av de beste actionfilmene jeg noengang har sett. Bad Boys 2 er for øvrig en knallgod underholdningsfilm, mens Rush Hour trengte ikke mer enn det første. Likevel gjør det meg ingenting at filmene lages, da det tydeligvis er et marked for filmene.

 

Jeg har forresten ingen tro på at folk ikke vil ha originale filmer. Om man ikke er så filminteressert som enkelte her på forumet er, så vil man underholdes - da er det ikke alltid at de filmene som kalles originale (som svært ofte er veldig sære og annerledes enn det folk er vant til) er det de er ute etter. Jeg kjenner mange som ikke liker oppfølgere og setter en del krav til kvaliteten på filmene de ser, uten å synes at Juno og I Heart Huckabees og The Life Aquatic, alle hyllet for å være svært originale, er det helt store.

[Hr. Jenssen]

What? Er det heller få som vil ha en ny Lethal Weapon film? Lethal Weapon er jo kjerne-eksempelet på filmserier som bare blir bedre i oppfølgerne! Den fjerde filmen er i allefall min favoritt i serien.

 

Lynch har jeg heller aldri vært noen stor fan av. Mulholland Drive krevde nok litt for mye av fantasien min. Klarte til slutt ikke å sette noe som helst på plass i tidslinjen. Det ble nok litt for mye av det gode.

 

Er forøvrig helt enig med deg, Stef. Det er veldig ofte bedre med en litt løs slutt - igjen, uten at den da er så løs at den bare blir frustrerende. Om en løs slutt skyldes latskap eller genuitet fra filmskaperens side, spiller ingen trille, så fremt det fungerer bra.

[Gunfreak]

Last Man Standing.

 

Bruce er tøffere enn toget, og gi han 2 1911 og han blir tøffere enn toget fra back to the futre III.

en film som har brukt litt tid på skyte lydene, Thompsons har en deilig metalisk lyd, og 1911 høres ut som våpen, og ikke kruttlapp pistoler som i mange andre filmer.

 

Dette er langt fra den BESTE versjonen av samme fortelling, sånn filmatisk, men den er helt klart den tøffeste.

 

8/10

[DoktorBacon]

Ah, Last Man Standing er vel selve beviset på at man ikke trenger en god historie så lenge man har en svett Bruce Willis som meier ned bad-guys i stor stil.

[Chad Thundercock]

Enig, filmen oste stil og testosteron, samtidig som det ikke ble for dumt (som er en tendens i visse hardcore actionfilmer).

[Gunfreak]

ja, det er stilen som gjør filmen,

 

ikke helt virklig, ikke helt eventyr.

 

litt sånn, hvordan skyting ville vært om det var om å gjøre å være kult.

folka fly litt når de blir skutt, våpen har litt vel mange skudd osv. men det er gjort med stil så da er det ikke så farlig, er liksom en del av morroa

[Saftis]

Atonement (2007)

 

En film som legges opp til å være gripende trist, men den overgjør og forhaster det så mye at den etter min mening bare lykkes delvis. De siste 10 minuttene er tøvete, med historiefortelleren som henvender seg direkte til kameraet og andre usmakeligheter. Ellers velspilt og pent, men synes som sagt at det var litt lite dynamikk i historien. A propos diskusjonen lenger oppe i tråden, denne går rett inn blant rekken med en overgjort slutt.

 

6/10.

 

Reprise (2006)

 

Endte opp med å bli så pinlig berørt av dialogen at jeg måtte skru av filmen og ta en pause to ganger, pretensiøse replikker (hovedsaklig fra hovedrolleinnehaveren) gjengitt på pur oslodialekt faller rett inn i 60-tallssjangeren til norsk film i mine ører, det kan bare ikke fungere. Kjenner mange andre (primært osloborgere) som synes det var en fornøyelig opplevelse, så dette er høyst subjektivt fra min side. Ble imponert over skuespillet til Victoria Winge, aldri sett henne før nå.

 

3/10.

 

 

The diving bell and the Butterfly (2007)

 

Tja, man får det man forventer om man har lest om filmen på forhånd, en rimelig A4-historie om hvordan et menneske overvinner sitt handikap og lærer seg å verdsette og leve livet når det virker som svartest. Man identifiserer seg raskt med hovedpersonen, og selv om filmen er rimelig forutsigelig er historien og formidlingen av den i seg selv underholdende nok.

 

7/10

 

 

The assassination of Jesse James by the coward Robert Ford (2007):

 

Det sier vel mer om meg enn filmen, siden den er meget annerkjent, men jeg klarte rett og slett ikke å bygge opp noen interesse for hva som skulle skje videre i løpet av de første 45 minuttene, og endte med å skru av hele filmen.

 

3/10

 

 

Juno (2007)

 

En tvers igjennom original og velgjort film, karakterene og replikkene er annerledes enn mainstream uten at de virker pretensiøse eller urealistiske, alle skuespillerne fungerer strålende i sine karakterer. Den beste feelgood-filmen jeg har sett fra 2007.

 

8/10

[modin]

Jeg synes ikke noe særlig om David Lynch, og jeg kan ærlig innrømme at jeg ikke forstår noe av filmene hans. Det er dog mange som forstår like lite av filmene og fortsatt elsker dem, så jeg tror ikke det er noe argument ene veien eller andre. Det er ihvertfall godt når en Lynch-fan påstår at jeg ikke skjønner filmene å si "Det gjør strengt tatt ikke du heller". ^^

 

Stemmer det, jeg forstår ikke bæret av David Lynch sine filmer, men jeg elsker dem. Den diskusjonen har vi vel hatt før.

[DoktorBacon]

The assassination of Jesse James by the coward Robert Ford (2007):

 

Det sier vel mer om meg enn filmen, siden den er meget annerkjent, men jeg klarte rett og slett ikke å bygge opp noen interesse for hva som skulle skje videre i løpet av de første 45 minuttene, og endte med å skru av hele filmen.

 

3/10

 

Går jo ikke ann å bedømme en film du kun har sett tre kvarter av.

[lain]

Sweeney Todd: The Demon Barber of Fleet Street

 

En mørk film om Benjamin Barker aka Sweeney Todd spilt av Johnny Depp som etter 15 år i fengsel, uskyldig dømt, kommer tilbake til London for å ta hevn over dommeren som ødela hans liv og stjal hans kone og deres barn.

 

Med seg får han Mrs. Lovett spilt av Helena Bonham Carter og sammen går de inn for å renske opp i Londons gater.

 

Hvis du setter pris på det makabre, en god historie om hevn, masse musikk, Tim Burtons filmer, Johnny Depp og Helena Bonham Carter, da skal det mye til for at du ikke liker denne filmen. Jeg må nok innrømme at jeg kanskje ikke hadde valgt å se den om det ikke var for akkurat disse to skuespillerne.

 

En annen ting jeg virkelig liker med denne filmen, er at den beviser at filmer ikke må ha Hollywood sin happy happy joy joy ending, noe som irriterte meg grensesløst med f.eks I AM LEGEND (er fortsatt positiv slutt i forhold til boka, i feil forstand av positiv).

 

Karakter: 8/10 Anbefales for alle over 16.

 

 

"Sweeney Todd" har vunnet to Golden Globe-priser, for beste mannlige hovedrolle og beste musikal eller komedie.

[Olum]

Der Untergang (2004)

 

En av de beste krigsfilmene jeg har sett på lenge. Hitler lever sine siste dager i en bunker under Berlin. Her begynner offiserene hans å ta selvmord en etter en. Tyskland har allerede så godt som tapt krigen men Hitler nekter å godta det.

 

Dette er den beste tolkningen jeg har sett av Hitler noengang. Har sett mange elendige og flere gode, men her var det virkelig en god Hitler vi så. Han så også mer riktig ut i alder, han var jo tross alt 56 år under denne perioden. I andre filmer er han ofte en ganske sprek kar, mens her fikk man nok et mer riktig bilde av han. Han hadde rynker og furer i ansiktet og hadde synlige problemer med ryggen. Skuespilleren som spilte Joseph Goebbels, Ulrich Matthes, var også virkelig god og jeg fikk et inntrykk av at han hadde tatt amfetamin, spesielt når jeg så øynene hans. Dette kan også stemme for det var flere av offiserene i naziregimet under krigen som tok amfetamin.

 

Jeg kan bare ikke gi den full pott for den hadde ikke det lille ekstra. Det var også noen kjedelige punkter i filmen og jeg fikk ikke helt den greia med barnesoldater til å stemme oppe i hodet mitt.

 

8/10

[Bakke]

Jumper

 

Filmen viser oss en annen type superhelt - kanskje en mer realistisk. Hovedpersonen i filmen har en spesiell gave som han faktisk kan bruke til å hjelpe andre, men han gidder ikke - han er en egoistisk jævel. Han bruker rett og slett bare sine krefter til å gjøre det han selv vil. Hva ville du gjort om du plutselig hadde superkrefter? Jo, du ville nok gjort det samme.

 

Selv om idèen er god, er ikke alt som det skal. Dessverre for filmen har manusforfatterene slurvet. Filmen har problemer med å engasjere deg fordi den lider av liten eller ingen fremgang - noen ganger ble det rett og slett kjedelig. Og karakterene mangler dybde, noe som gjør at egoismen til hovedpersonen ikke kommer godt nok frem og mange vil nok ikke se poenget i filmen - noe som igjen gir den problemer med å engasjere deg. Det ble til at jeg gjennom meste parten av filmen satt og så på en masse fine effekter og gode kameravinkler, uten å virkelig bry meg.

 

Jeg syns egentlig filmen var sånn midt på treet. Filmen har en 11-års grense, noe som er bra ettersom et yngre publikum sikkert vil finner mer glede i de noe tørre actionscenene.

 

Edit:

Jeg syns egentlig den beste scenen i hele filmen var den hvor han satt og så på et program om folk som hold på å drukne. Han kunne ha hjulpet dem og blitt en stereotype superhelt, men gadd ikke. Det var den eneste scenen som viste hvor egoistisk og menneskelig han egentlig var.

 

Endret 17. februar 2008 av Bakke

[Xtra]

Det var også noen kjedelige punkter i filmen og jeg fikk ikke helt den greia med barnesoldater til å stemme oppe i hodet mitt.

 

Hitlerjugend ble satt inn i forsvaret av Berlin, og i 1945 rekrutterte Volkssturm medlemmer helt nede i 12-års alderen. (for å forklare alderen)

 

Står mye interessant om Hitlerjugend her.

Endret 18. februar 2008 av Xtra

[AvidGamer]

Sleuth (1972)

 

 

Ahh, Sir Michael Caine og selveste Laurence Olivier, her kan ikke noe gå galt. Eller kan det? Vel jo, men ikke film kvalitet messing og heller ikke underholdnings messing. Men jeg skal forsøke å la være å røpe hendelsene, selv om det blir vanskelig...

 

Filmen er svært enkel. Og har nesten en teater følelse til den. Det er nemmelig bare de 2 som er med i filmen og alt foregår i ett hus, men kjedelig er det ikke.

 

Handlingen er også enkel. Milo Tindle (Caine) besøker Andrew Wyke (Oliver) som da røper at han er fullstendig klar over hans forhold til kona hans. Milo vil ha hans ”godkjennelse” ta det som en mann og bare innrømme at det er ingenting han kan gjøre med saken.

 

Wyke har derimot andre planer. Han er nemmelig en krim forfatter og elsker mysterier og lek. Han overbeviser Milo at kona er vant til livstilen Wyke har, og vil aldri være lykkelig uten penger. For å ”hjelpe” Milo har Wyke en plan. Han vil at han skal utføre et ran av noen verdifulle smykker. Så får Wyke forsikringen og Milo får pengene.

 

Her tar ting en annen retting. Som nevnt elsker Wyke lek. Og han har en helt annen plan enn det han sier…

 

Mer vil jeg egentlig ikke si. Dette er en sikkelig morsom og underholdende film. Smart skrevet, og slett ikke forutsigbar (eller jo litt, men jeg tror du vil likevel bli overrasket i visse områder).

 

Caine og Olivier er helt fantastiske i filmen, og det er tydelig at dem har hatt det moro i innspillingen av denne filmen. Begge er helt avslappet og lever ut rollene sine perfekt.

 

Dersom jeg skulle nevne andre filmen som faller i samme stil som denne ville jeg sakt at denne filmen er som en Alfred Hitchcock film. Smart skrevet og underholdning holder seg oppe igjennom hele filmen!

 

Anbefales!

 

8/10

 

PS

Filmen har også en remake, men denne er svært dårlig iforhold.

[Olum]

Det var også noen kjedelige punkter i filmen og jeg fikk ikke helt den greia med barnesoldater til å stemme oppe i hodet mitt.

 

Hitlerjugend ble satt inn i forsvaret av Berlin, og i 1945 rekrutterte Volkssturm medlemmer helt nede i 12-års alderen. (for å forklare alderen)

 

Står mye interessant om Hitlerjugend her.

 

Det visste jeg ikke. Jeg trodde Hitlerjugend bare var en ungdomsgruppe som støttet Hitler og lærte om nazismen. Jeg visste ikke at de var med i direkte krigshandlinger.

[vikingkylling]

The assassination of Jesse James by the coward Robert Ford (2007):

 

Det sier vel mer om meg enn filmen, siden den er meget annerkjent, men jeg klarte rett og slett ikke å bygge opp noen interesse for hva som skulle skje videre i løpet av de første 45 minuttene, og endte med å skru av hele filmen.

 

3/10

 

Går jo ikke ann å bedømme en film du kun har sett tre kvarter av.

 

Joda, det går helt fint. Skrur man av før filmen er ferdig betyr det ganske enkelt at den er vanvittig dårlig eller kjedelig. Man er ikke nødt til å tvinge seg gjennom hele filmen før man "får lov" til å gi den en dårlig karakter.

[DoktorBacon]

Selvsagt går det ikke. Ser du ikke filmen ferdig, har du heller ingen grunnlag til å bedømme den. For alt han vet, så er de siste timene av filmen et festfyrverkeri av underholdning og glede.

 

Nå gjør det ikke så mye fra eller til her inne, men jeg håper han ikke ga noen karakter på IMDB.

[Bakke]

Joda, det går helt fint. Skrur man av før filmen er ferdig betyr det ganske enkelt at den er vanvittig dårlig eller kjedelig. Man er ikke nødt til å tvinge seg gjennom hele filmen før man "får lov" til å gi den en dårlig karakter.

Om du ikke har sett hele filmen vil jeg si du har et ganske dårlig grunnlag for å dømme den...

Endret 18. februar 2008 av Bakke