Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg har utforsket Woody Allen litt, og det jeg har sett gir mersmak:

 

Manhattan (1979)

 

Litt som Annie Hall, men både humor og farger er tonet ned. Sistnevnte helt ned til svart-hvitt, som er kjempefint; bildene av New York minner om typiske bilder som blir solgt som plakater. Det er en åpenbar grunn bak denne postkort-effekten, filmen er en hyllest til New York (nærmere bestemt Manhattan) på godt og vondt.

Jeg elsker humoren til Woody, mange klassiske replikker her.

 

8.5/10

 

Melinda & Melinda (2004)

 

Interessant konsept, å fortelle to historier parallelt, en komedie og en tragedie, med samme utgangspunkt.

En gjeng sitter på en kafé og prater, og begynner å snakke om sine syn på livet. To av disse er motpoler, en pessimist og en optimist, og de begynner å utbrodere en situasjon på hver sin måte. (Jeg syntes denne åpningsscenen var enormt kunstig fremført, men den satte i alle fall utganspunktet for filmen)

Problemet er at dette konseptet blir litt som en gimmick, og det går utover historiene, som stjeler oppmerksomhet fra hverandre. Det er dermed vanskelig å bli skikkelig involvert.

Det er mange gode skuespillere her, skulle gjerne sett mer til Radha Mitchell som er veldig god i hovedrollen(e). Og jeg skulle ønske Will Ferrell gjorde mer seriøse filmer. Jeg kan ikke fordra ham når han prøver å være morsom ved å overspille, men her er han flott i en rolle som Allen i grunn kunne skrevet for seg selv.

Konklusjon: Mer fokus på historiefortelling, mindre på konseptet. Men konseptet er, som sagt, interessant. Det er bra noen tør å ta sjanser og kudos for det, men her fungerer det ikke optimalt.

 

6/10

Endret av athorb
Lenke til kommentar
Assault on Precinct 13 (1976)

Lagd på et syltynt budsjett og det merkes. Grusomt skuespill og klønete foto/klipp. Grusomt manus hvor dårlig dialog og plothull preger historien. Skal ha for et minneverdig soundtrack og en legendarisk scene hvor ei liten jente blir drept med iskrem i hånda. Likevel lite underholdende. Skal man dømme etter budsjett hadde den kanskje fått en annen karakter, men jeg er av den oppfattelsen av at resultatet av filmen er alt.

2/6

Selv ser jeg på filmen som en 9/10 (Sterk femmer, eller muligens en svak sekser). Er litt vanskelig å diskutere skuespillet og dialogen, så jeg sier bare at jeg er veldig uenig. Ingen av delene er noe mesterverk, men godt over gjennomsnittet.

'Foto/klipp' (Som du kaller det) derimot, er helt utrolig og noe av filmens sterkeste elementer. Jeg tror at det du oppfatter som klønete klipping, er hva jeg oppfatter som utradisjonelt. Som gjør klippingen veldig spennende for min del. Og selve looken (Foto?) til filmen, er muligens den beste looken jeg har noen gang sett i en film. Carpenter fortsetter med lignende look i de neste filmene sine også; Halloween, The Fog, Escape From New York og The Thing. Alle er helt utrolige på dette området. Takashi Miike og Takeshi Kitano er kanskje de eneste utfordrerene til Carpenter her.

I tillegg ser jeg på filmen som svært underholdene. Kanskje du bør se remaken i stedet.

Lenke til kommentar
Assault on Precinct 13 (1976)

Lagd på et syltynt budsjett og det merkes. Grusomt skuespill og klønete foto/klipp. Grusomt manus hvor dårlig dialog og plothull preger historien. Skal ha for et minneverdig soundtrack og en legendarisk scene hvor ei liten jente blir drept med iskrem i hånda. Likevel lite underholdende. Skal man dømme etter budsjett hadde den kanskje fått en annen karakter, men jeg er av den oppfattelsen av at resultatet av filmen er alt.

2/6

Selv ser jeg på filmen som en 9/10 (Sterk femmer, eller muligens en svak sekser). Er litt vanskelig å diskutere skuespillet og dialogen, så jeg sier bare at jeg er veldig uenig. Ingen av delene er noe mesterverk, men godt over gjennomsnittet.

'Foto/klipp' (Som du kaller det) derimot, er helt utrolig og noe av filmens sterkeste elementer. Jeg tror at det du oppfatter som klønete klipping, er hva jeg oppfatter som utradisjonelt. Som gjør klippingen veldig spennende for min del. Og selve looken (Foto?) til filmen, er muligens den beste looken jeg har noen gang sett i en film. Carpenter fortsetter med lignende look i de neste filmene sine også; Halloween, The Fog, Escape From New York og The Thing. Alle er helt utrolige på dette området. Takashi Miike og Takeshi Kitano er kanskje de eneste utfordrerene til Carpenter her.

I tillegg ser jeg på filmen som svært underholdene. Kanskje du bør se remaken i stedet.

Nå har jeg faktisk ikke sett noe annet av Carpenter, så jeg skal ikke uttale meg om resten av filmene hans. Skuespillet er utrolig stivbeint og hvis du ikke kan se det, så lurer jeg på om du har hengt deg altfor mye opp i b-filmsjangeren. Selvfølgelig så skal jo manuset ta en del av skylda for at skuespillet virker dårlig. Har du noen spesifikke scener som du syns utmerker seg foto/klippmessig?

 

Uansett, en skikkelig kultklassiker som virkelig deler publikum. Tror jeg styrer pent unna remaken..

Lenke til kommentar
Assault on Precinct 13 (1976)

Lagd på et syltynt budsjett og det merkes. Grusomt skuespill og klønete foto/klipp. Grusomt manus hvor dårlig dialog og plothull preger historien. Skal ha for et minneverdig soundtrack og en legendarisk scene hvor ei liten jente blir drept med iskrem i hånda. Likevel lite underholdende. Skal man dømme etter budsjett hadde den kanskje fått en annen karakter, men jeg er av den oppfattelsen av at resultatet av filmen er alt.

2/6

Selv ser jeg på filmen som en 9/10 (Sterk femmer, eller muligens en svak sekser). Er litt vanskelig å diskutere skuespillet og dialogen, så jeg sier bare at jeg er veldig uenig. Ingen av delene er noe mesterverk, men godt over gjennomsnittet.

'Foto/klipp' (Som du kaller det) derimot, er helt utrolig og noe av filmens sterkeste elementer. Jeg tror at det du oppfatter som klønete klipping, er hva jeg oppfatter som utradisjonelt. Som gjør klippingen veldig spennende for min del. Og selve looken (Foto?) til filmen, er muligens den beste looken jeg har noen gang sett i en film. Carpenter fortsetter med lignende look i de neste filmene sine også; Halloween, The Fog, Escape From New York og The Thing. Alle er helt utrolige på dette området. Takashi Miike og Takeshi Kitano er kanskje de eneste utfordrerene til Carpenter her.

I tillegg ser jeg på filmen som svært underholdene. Kanskje du bør se remaken i stedet.

Nå har jeg faktisk ikke sett noe annet av Carpenter, så jeg skal ikke uttale meg om resten av filmene hans. Skuespillet er utrolig stivbeint og hvis du ikke kan se det, så lurer jeg på om du har hengt deg altfor mye opp i b-filmsjangeren. Selvfølgelig så skal jo manuset ta en del av skylda for at skuespillet virker dårlig. Har du noen spesifikke scener som du syns utmerker seg foto/klippmessig?

 

Uansett, en skikkelig kultklassiker som virkelig deler publikum. Tror jeg styrer pent unna remaken..

 

Remaken er ikke så gal, bra skuespill ol. tøff film. Rein underholdning!

Fikk veldig lyst å se orginalen nå, for å se om den er noe spesielt.

Lenke til kommentar
Cloverfield

 

Dette er historien om hvordan 4 mennesker med en samlet IQ på linje med en gjennomsnitlig bavian oppfører seg i en krisesituasjon.

 

Litt geekinfo, men IQ og intelligens er som oftest fint lite til hjelp i en krisesituasjon. De fleste Einsteins blir like dumme som resten når de kommer opp mot noe skremmende og ukjent. Mens de som har erfaring (trent til det) takler det bedre. Derfor bl.a. brannmannskap med en gjenomsnittlig IQ på 90 ville klart seg bedre i en krisesituasjon enn Mensa-klubben, som trolig ville dødd av skrekk innen 2 minutter.

 

Folk flest oppfører seg desverre som bavianer i krisesituasjoner, når det kommer til det virkelige liv. Så kanskje Cloverfield er troverdig i så måte :wee:

Lenke til kommentar
Nå har jeg faktisk ikke sett noe annet av Carpenter, så jeg skal ikke uttale meg om resten av filmene hans. Skuespillet er utrolig stivbeint og hvis du ikke kan se det, så lurer jeg på om du har hengt deg altfor mye opp i b-filmsjangeren. Selvfølgelig så skal jo manuset ta en del av skylda for at skuespillet virker dårlig. Har du noen spesifikke scener som du syns utmerker seg foto/klippmessig?

 

Uansett, en skikkelig kultklassiker som virkelig deler publikum. Tror jeg styrer pent unna remaken..

Det stemmer at jeg pleier å tilgi lav skuespillstandard når budsjettet også er lavt (Og jeg er veldig takknemlig for det). Dette skjer nok i Precinct 13 også, men i en lav grad. Og langt i fra nok til at jeg kan være enig i uttalelsen din om at det er grusomt og stivbenint skuespill. For det er det virkelig ikke.

 

Hm... Klipping er jeg ikke flink til å registrere. Det er ikke noe jeg fokuserer på i hele tatt, og det er sjeldent jeg legger merke til 'god klipping' eller 'dårlig klipping'. Og derfor bør jeg kanskje ikke uttale meg så mye på dette emnet. Men spesielt i scenen med jenten og iskremen merket jeg en svært pussig klipping. Muligens mer.

 

Når det gjelder filmens look. Fargene, belysningen og filmrullens kvalitet. Så digger jeg alt. Det finnes ikke en scene som skiller seg ut. Alle er perfekt.

Lenke til kommentar
Back to the future I, II og III

 

den mest episke av alle trilogier, den som får star wars og lotr til å virke som en halvtimes sitcom.

 

Musikken er der, humoren er der, effektene er der, skuespillerne er der, alt er der. den mangler ingen ting.

 

great scott, what a movie.

 

10/10

Litt hardt å ta i. Enern er en klar 8, kanskje 9. Toern og treern, blir middels++.

 

Jeg ser bort ifra at dette inlegget var ironi da. :p

Lenke til kommentar
Jeg har ikke sett den, men jeg vil tro den er verdt en titt uansett. Den ansees som en av verdens beste filmer, og er en real klassiker. Jeg vil i hvert fall ikke la meg stoppe av at en bruker på Diskusjon.no som gir den en midt-på-treet karakter, når den er hyllet med en 9. plass på IMDBs top 250 liste ;)

 

Casablanca annses ikke som en av verdens beste filmer, den har bare en veldig stor cult-following. Vi hadde en forelesnings serie om Cassablanca i fjor, og filmen er ikke noe spesielt det er enn, en av 50 filmer studioet laget det året. Ingenting tydet på at den skulle bli noe mer enn de andre. Grunnen til at den har så høy status i dag er at klisjene har gjort den legendarisk, de er så overdrevne at den har litt campy preg. Forøvrig anbefalles Umberto Ecos essay om Cassablanca for de intereserte har ikke tittelen nå, men kan finne det frem hvis noen er interesert.

Lenke til kommentar
Jeg har ikke sett den, men jeg vil tro den er verdt en titt uansett. Den ansees som en av verdens beste filmer, og er en real klassiker. Jeg vil i hvert fall ikke la meg stoppe av at en bruker på Diskusjon.no som gir den en midt-på-treet karakter, når den er hyllet med en 9. plass på IMDBs top 250 liste ;)

 

Casablanca annses ikke som en av verdens beste filmer, den har bare en veldig stor cult-following. Vi hadde en forelesnings serie om Cassablanca i fjor, og filmen er ikke noe spesielt det er enn, en av 50 filmer studioet laget det året. Ingenting tydet på at den skulle bli noe mer enn de andre. Grunnen til at den har så høy status i dag er at klisjene har gjort den legendarisk, de er så overdrevne at den har litt campy preg. Forøvrig anbefalles Umberto Ecos essay om Cassablanca for de intereserte har ikke tittelen nå, men kan finne det frem hvis noen er interesert.

 

Vel, jeg antok at den ble ansett som en av verdens beste, i og med dens høye rangering på diverse sider. Har som sagt ikke sett den, og har heller ikke lest noe særlig om den, så jeg burde kanskje ikke uttalt meg om det :)

 

Er det dette essayet du snakker om?

Lenke til kommentar
Modin, hvem sier at Casablanca ikke regnes som en av tidenes filmer? Jeg har et litt motsatt inntrykk. Den regnes vel i det minste som den ypperste i sin sjanger.

 

Den regnes som en av tidens største filmer i form av sin status, men dette på grunn av ting som stilen og all oppmerksomheten og klisjene rundt. Den var ikke noe spesielt stor som Eco også skriver om i essayet the Cliches are Having a Ball som Badering linket til for oss.

 

The question is a legitimate one, for aesthetically speaking (or by any strict critical standards) Casablanca is a very mediocre film. It is a comic strip, a hotch-potch, low on psychological credibility, and with little continuity in its dramatic effects.

 

Sagt med Ecos egne ord, Casablanca har aldri blitt stor i form av sin egen størelse som film, men kulturen rundt den og fordi den er så overdrevet cliche full. Selv er jeg en stor fan av Casablanca på samme måte som jeg er en stor fan av sene Spaghettiwesterns hvor alt bare var så utrolig over the top. Det er heller ingen tvil om Casablancas størelse i vår kultur, men det er en rekke produksjoner fra 40-tallet som var bedre filmer enn Casablanca på alle måter. Dvs. bedre handling, bedre teknisk, dyrere, mer realistisk skuespill, mindre clicher osv. dette gjør selvsagt ikke Casablanca mindre viktig. De fleste av oss kan nevne minst 10 filmer fra tiåret 1939 til 1949 som var bedre enn Casablanca; Citizen Kane, How Green Was my valley, Malteese Falcoon, It`s a wonderfull life, His girl friday osv. Selv en rekke romantiske dramaer som går Casablanca en høy gang.

 

Selv på 40-tallet var replikken "Is it Canons i hear or is it my hearts beating" litt cheese for å si det mildt, men det er jo det som gjør Casablanca så god den er smør på flesk, og helt håpløst tårevåt romantisk. Teknisk sett ble det laget andre romantiske dramaer i krigsårene som var langt bedre, blant annet var jo Casablanca ikke den produksjonen studioet satset mest på da den ble laget. Slik at scriptforfatterne kom og gikk da de oftet ble satt opp på mer prioriterte filmer, og scriptet var ikke ferdig før noen dager før siste scene ble skutt. Mye av settet var gjenbrukt fra andre produksjoner osv.

 

Filmen har mange hull, og mangler når det kommer til continutet osv. regissøren viste ikke hvordan den skulle ende under filminge så han kunne ikke legge opp til den ene eller andre slutten osv. Dette skriver også Eco om, selv synes jeg det er helt uproblematisk å si at man elsker Casablanca men samtidig innse at det ikke er verdens beste film. Eco har jo også en tydelig kjærlighet til Casablanca selv om han også forholder seg kritisk å sier at strengt tatt er det ikke en god film.

 

Jeg liker heller ikke det at folk bruker tiden som unskyldning her, for det er en fornærmelse mot en rekke kvalitetsfilmer fra 40-tallet. De beste filmene fra 40-tallet er på nivå med mange av dagens filmer. Casablanca er med andre ord, filmhistorisk sett uviktig, kulturelt sett en gigant :)

 

PS. Det finnes jo også en andre eks. på filmer som har blitt legendarisk netopp på grunn av dårlig produksjon og mangler i det narrative. The Big Sleep ble klippet i stykker etter filmingen og det ble filmet en masse ekstra scener med Bacall og Bogart for å markedsføre filmen siden de inledet et forhold rett etter at filmen var ferdig. Resultatet ble at hele handlingen ble ødelagt og det filmen endte opp som nesten uforståelig drap blir ikke oppklart osv., likevel er filmen blitt legendarisk på grunn av netopp dette.

Endret av modin
Lenke til kommentar

Det er ikke rent lite historieløst å si at Casablanca uviktig filmhistorisk sett. Tar man nesa ut av læreboka og trer inn i den virkelige verden så vil man lett se hvorfor Casablanca har den statusen den har og hvorfor den er et viktig stykke filmhistorie.

 

Umberto Eco er en intelligent kar han og utifra hva han selv skriver om Casablanca så kan man ikke si den er kulturelt viktig men filmhistorisk uviktig. Det er en konkludering som ikke er annet enn selvmotsigende og det sier seg selv, fordi de to faktorene henger sammen. Eco kan ha sin subjektive mening om filmen er god eller ikke (at noen kan bruke dette som fasit for om filmen er god eller ikke er hinsides, det er ikke baken til Eco som definerer smaken). Men han skrev da ikke at filmen er uviktig i henhold filmhistorie.

 

Selve måten filmen ble laget på er jo noe som gjorde den så legendarisk. De måtte stadig improvisere. I motsetning til andre filmer som ble planlagt til detalj i forkant (Eco brukte vel Stagecoach som eksempel, korriger meg om jeg husker feil). Filmen blir ikke forutsigbar. Den er ikke konsekvent. Den er rett og slett et resultat av filmhistorien frem til den dag filmen ble laget. En herlig cocktail. Derfor regnes Casablanca som en filmhistorisk viktig og storartet film, fordi den er mer resultat av kaos og tilfeldigheter enn en kynisk kalkulert suksess. Der de fleste filmer av denne typen feiler (forståelig nok), maktet denne å overleve og gjøre seeren fascinert.

 

Det den filmen har oppnådd gjør den til viktig bit av filmhistorien. Den kulturelle suksessen er nettopp hvorfor den er viktig i filmhistorien. Det skal litt vel mye fantasi til for å hevde at Eco mente annet. Han summerer opp ganske så bra hvorfor filmen er viktig bit av filmhistorien. :)

 

At så mange holder denne filmen høyt og som sin favoritt over 60 år senere er et sterkt tegn. Jeg har intet problem med å respektere at mange holder den som en av tidenes beste filmer og det er ei heller vanskelig å forstå. De som prøver å resonnere det til at alle de menneskene tar feil, vel de vil feile. Enkelt og greit. Det blir ikke annet enn dårlige forsøk på å prøve å forklare at en selv har "riktig smak".

Lenke til kommentar

No Country For Old Men

 

Å fy faen. Dette er en av de beste filmene jeg noensinne har sett. Spenningen, dialogene, musikken og ikke minst skuespillerne OG bildet, gjør dette til et mesterverk jeg aldri har sett maken til. Jeg angrer på at jeg lastet den ned, selvom det var utrolig bra kvalitet. Denne skal jeg se MINST en gang til når den kommer på kino.

 

10/10 MÅ SES

Lenke til kommentar
No Country For Old Men

 

Å fy faen. Dette er en av de beste filmene jeg noensinne har sett. Spenningen, dialogene, musikken og ikke minst skuespillerne OG bildet, gjør dette til et mesterverk jeg aldri har sett maken til. Jeg angrer på at jeg lastet den ned, selvom det var utrolig bra kvalitet. Denne skal jeg se MINST en gang til når den kommer på kino.

 

10/10 MÅ SES

 

 

Var det noen andre som merka at det ikke var noen musikk i filmen?

 

utrolig bra film foresten! :) men 10/10? jaja, din mening så ;)

Lenke til kommentar

Dotten da jeg digger Casablanca jeg elsker alt romantisk kliss fra 40 og 50-tallet så missforstå meg rett. Bruken av ordet filmhistorisk var litt feil også fra min side. Selvsagt er filmen en viktig del av filmhistorien netopp på grunn av den statusen den har, bare for å understreke min kjærlighet til Casablanca må jeg nesten nevne at jeg har en Casablanca plakat på vei fra Ebay og den skal får en sentral plasering på veggen min.

 

Jeg synes jo feks. samtlige romantiske musikaler og komedier med Marilyn Monroe er helt fantastiske, dessverre er det bare Some like it Hot som har blitt annerkjent og fått status. Filmer som Seven year Itch og Niagara burde absolutt fått en høyere status, og Marilyn er etter min mening tidenes mest undervurderte skuespiller, det er en tragedie at Zanuck mente at hun var en talentløs Bimbo som bare kunne spille dum Blondine i lette komedier. Det er stort sett bare de filmene hun lager vekke fra Fox og Zanuck som forøvrig dopet henne med Amfetamin for å få henne til å holde ut lange sett, at hun virkelig viser talentett sitt til sitt full. dessverre hadde Fox og Zanuck (godt hjulpet av en dårlig Barndom) allerede ødelagt henne så mye at hun aldri fikk utnyttet sitt fulle potensiale hos produsenter/regisører med kunstnerisk integritet og respekt for skuespillerne slik som Billy Wilder etc. Når hun begynte å bli annerkjent som den gode skuespillerne hun var, hadde allerede narkotika problemene og psyken hennes blitt så dårlig at hun ikke kunne reddes.

 

Rakk ikke å lese Ecos essay i dag og det er en god stund siden jeg hadde det på pensum, for all del jeg antyder ikke at Eco sier at Casablanca er en dårlig film. Det gjorde han ikke, men han trekker fram filmen som en film som slår igjenom mot alle odds og sier at ting som teknisk perfeksjon stort budget, osv. er ting filmen mangler. Som jeg tidligere sa laget folk som Welles, Hitchcock etc. mesterlige produksjoner på 40-tallet det ble også laget mesterlige romantiske dramaer på 40-tallet. Så hvis man sier at Casablanca er blant 40-tallets beste filmer, så mener jeg at man ser litt ned på mye av det andre som ble laget da og rett og slett fornærmer mange av de andre som laget film på 40-tallet. Ikke minst vil mennesker som er ny for film fra 40-tallet etter å ha sett Casablanca med den oppfatning at det var det ypperligste de kunne gjøre på den tiden, bli forledet til å tro at ting som drama historier osv. i filmen hadde kommet langt kortere enn det de hadde.

 

Tiåret er faktisk et av de viktigste i filmhistorien, og virkelig toppen på det gamle Hollywood systemet, både kunstnerisk og kommersielt. Riktignok kan folk som deg og meg som har sett mye eldre film nyte Casablanca for det den er, men det øyeblikket vi får en eller annen 16 år gammel gutt til å se Casablanca og forteller ham at dette var det beste de kunne lage på den tiden. Har vi kanskje drept interessen hans for eldre film en gang for alle. Hvis vi istede sier at denne filmen er en av de viktigste filmene noen gang laget, og at den har en spesiell kulturell betydning, men at det ble laget mye bedre filmer på den tiden. Kan han nyte Casablanca som det den er, en hærlig romantisk vakker film, og samtidig ha i bakhodet at det også ble laget noen fantastiske historier dette 10 året som det er verdt og se.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...