Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Dotten]

Jeg angrer dog ikke på å ha sett den, og Kevin Bacon er undervurdert på nivå med Bill Pullman, så denne ender opp litt over middels. Jeg ser den nok igjen, men ikke i år.

 

Kevin Bacon smaker godt i den filmen der. Men jeg har sjelden sett en film med så store kontraster angående godt/dårlig. Veldig ujevn affære. For en far er jo spesielt scenen hvor tragedien inntreffer tøff å se, dette er jo en fars værste mareritt. Actionsekvensene på slutten er jo egg og bacon av beste sort. Men inni det hele er det bare så mye merkelig. Det er vel en film jeg ikke klarer å sette noen karakter på. Virker som om det er et inntrykk som mange har av den, så den har jo oppnådd noe i så måte. Ikke lett å glemme filmen.

 

Og ja, det må alltid dårlige ordspill til når det er snakk om Kevin Bacon.

 

Du må vel forstå at det er det som er poenget? Sitatet er jo en perfekt oppsummering av hele karakteren:

Juno MacGuff: 'Cause you're, like, the coolest person I've ever met, and you don't even have to try, you know...

Paulie Bleeker: I try really hard, actually.

 

For meg er karen Dustin Hoffman uten sjel. Eller Anthony Michael Hall uten nerver. Kjedelige greier. Og alt for like roller (typecast) de to gangene jeg har sett han i film (som jeg kommer på).

[Dorian Gray]

Jeg er helt enig med deg, det er rett og slett vanskelig å helt plassere den. Jeg klarer som oftest å gjette meg til IMDb-karakteren til en film (selv om jeg bommet da jeg tippet 9.5 på The Fountain), men her var jeg rett og slett usikker. Den hadde noen virkelig tåpelig øyeblikk hvor jeg måpte over hvor teit noe var (scenen med gangsterne som skåler), men så var det scener som virkelig traff meg (tragediescenen og utover i ca 20 minutter er veldig sterke, og John Goodman er knallgod som alltid).

[athorb]

Michael Cera-diskusjon

 

Jeg synes fyren er fantastisk morsom i det jeg har sett ham i (Arrested Development og Superbad), men det er jo ingen grunn til å skjule at rollene er helt like, og det var også inntrykket jeg fikk av Juno-traileren. Uansett hvor morsom han enn måtte være burde han legge om stilen snart, typecasting er sjelden bra. Folk går ganske sikkert lei i lengden.

[L4r5]

The Devil's Brigade (1968)

 

God humor, godt tempo og gode karakterer!

 

4,5/6

 

Handling (here there be spoilers):

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Vi følger en gjeng soldater gjennom trening og to oppdrag under andre verdenskrig. Deler av gjengen består av straffedømte amerikanere som har fått valget mellom å sitte i fengsel eller bli med i hæren. Den andre delen er canadiske frivillige. Forskjellen på disse to er enorme, men gjennom trening og felles opplevelser sveises de sammen til et team.

 

Etter treningen følger vi dem til Italia hvor de klarer å ta til en hel landsby uten et eneste tap.

Når de klarer dette så må du ikke tro de får slappe av. Som "belønning" blir de sendt for å ta en fjelltopp der tyskerne har plassert artilleri. Dette blir langt fra enkelt og flere fjes vi har fulgt gjennom hele filmen faller fra.

 

De klarer det likevel tilslutt og lykken er stor når de på tre timer klarer det ingen andre har klart på tre uker eller noe.

[Programvare]

Requiem For A Dream

 

Satt alene i mørket og så denne. Midt på svarte natta. Jeg liker filmer med følelser, så denne passet meg veldig bra. Den skildrer alt som skjer veldig godt. Repertingene ga en veldig god følelse. Jeg må legge til at det er den skumleste filmen jeg har sett.

 

9/10

 

 

City of God

 

Pøser på med god action, flotte replikker og gjennomtenkt handling. Så jeg ser ingen grunn til å ikke like denne filmen.

 

9/10

 

 

Superbad

 

6. gangen jeg så denne. Lo fortsatt like mye som de 5 første gangene.

 

9/10

[athorb]

Night on Earth (1991)

 

Konseptet er interessant, fem korte historier om folk som tilfeldigvis kjører taxi samtidig fem steder i verden nattestid. Men dessverre er ikke alle like gode. Alle har sine lyspunkter, men for et par av dem duger ikke det. Man lurer noen ganger på hvor Jarmusch vil med disse historiene. Filmen svinger fra et skikkelig bunnpunkt (Roma-sekvensen; Roberto Benigni har som vane å balansere mellom morsom og irriterende, og her tryner han regelrett på feil side. Hele sekvensen virker forøvrig temmelig meningsløs.) til et herlig høydepunkt (Helsinki-sekvensen; veldig Kaurismaki-inspirert, men vekker mer følelser enn han gjør, her gikk jeg fra å felle tårer i det ene øyeblikket til å bryte ut i latter i det neste), og havner såvidt på riktig ende av karakterskalaen.

Svakeste jeg har sett av Jarmusch.

 

5.5/10

[L4r5]

Sleuth (1972)

 

Komi-drama med Micheal Caine og Laurence Olivier

En rik engelsk gentleman sender kona avgårde på en helgetur. Så inviterer han hennes elsker over for en drink og ber ham om å bryte seg inn og rane han før han reiser avgårde med kona hans.

 

Fantastisk gode dialoger.

 

5,5/6

Endret 20. januar 2008 av L4r5

[Dotten]

Jeg er helt enig med deg, det er rett og slett vanskelig å helt plassere den. Jeg klarer som oftest å gjette meg til IMDb-karakteren til en film (selv om jeg bommet da jeg tippet 9.5 på The Fountain), men her var jeg rett og slett usikker. Den hadde noen virkelig tåpelig øyeblikk hvor jeg måpte over hvor teit noe var (scenen med gangsterne som skåler), men så var det scener som virkelig traff meg (tragediescenen og utover i ca 20 minutter er veldig sterke, og John Goodman er knallgod som alltid).

 

Det er som om man i en scene forventer at Van Damme skal komme løpende inn og ta noen rundkicks, mens i neste så forventer man Bale skal komme løpende og ha et anstrengt ansikt mens han filosoferer i god Sofies verden stil. Det eneste som mangler er at man lager en film med Jack Nicholson og John Cena i lag.

 

Men må si at Kevin Bacon var langt bedre i denne typen rolle enn hva Charles Bronson var. Selv om det er veldig lenge siden jeg så Death Wish.

[The Hoff]

Rovdyr

 

Tror aldri uttrykket "Same shit, different wrapping" har passet bedre.

 

Positivt: Et par kule skrekkscener, endel blod og gørr (for de som er såpass guttegutter at de synes det er artig)

 

Negativt: Sånn ca. null nyskapingspoeng, pinlige dialoger/skuespill.

 

Jeg kjedet meg ikke, men den kunne så absolutt vært mye bedre.

 

3/10.

[Bonna86]

Rebecca (1997) - 7/10

Fin romantisk mini-serie som ligner mye på Jane Eyre. Lucy Cohu er veldig søt i rollen som Rebecca. Rart å se Charles Dance i den rollen han hadde i filmen, men samtidig passer han godt som i en moderne og eldre utgave av "Mr. Rochester".

Endret 21. januar 2008 av yvonne2

[Badering]

Apocalypse Now Redux (1979)

 

"I love the smell of napalm in the morning."

 

Mesterlig film av Coppola. Til tross for at den er relativt lang (Redux-versjonen er jo godt over 3 timer), så engasjerer og trollbinder den deg hele tiden. Jeg var mindre begeistret over den siste timen/halvtimen, en de to første timene. Men filmen står igjen som et mesterverk, og etter min mening den beste krigsfilmen laget.

 

9/10

 

Paths of Glory (1957)

 

Stanley Kubricks antikrigsfilm Paths of Glory er en meget god film. Til tross for en relativt laber og treg start (de 20 første minuttene), så leverer Kubrick sakene mesterlig. Kirk Douglas brillierer som Col. Dax, og slutten er fremragende.

 

8.5/10

[Geir M]

Michael Cera-diskusjon

 

Jeg synes fyren er fantastisk morsom i det jeg har sett ham i (Arrested Development og Superbad), men det er jo ingen grunn til å skjule at rollene er helt like, og det var også inntrykket jeg fikk av Juno-traileren. Uansett hvor morsom han enn måtte være burde han legge om stilen snart, typecasting er sjelden bra. Folk går ganske sikkert lei i lengden.

Kan bekrefte dine mistanker angående hans rolle i Juno.

[modin]

Pollock (2000)

 

Ed Harris portretterer kunstneren Jackson Pollock i en film hvor han både er regissør og hovedrolleinnehaver.

 

Filmen har fantastisk skuespill av Ed Harris som Jackson Pollock og Marcia Gay Harden som hans kone Lee, denne filmen er Ed Harris sitt store prosjekt, og man kan virkelig se at han har brukt lang tid på å forbrede seg til å gjøre rollen som Pollock. Han tok opp abstrakt maling som hobby som en del av forbredelsene til denne filmen, forbredelser som forøvrig varte en 10 år periode. Med stor overbevisning portretterer Harris, Pollock som en mann uten evner til å jobbe med følsene sine og derfor bokstavlig talt heller dem ned på lærettet (Pollock malte med å helle maling på lærettett istede for å bruke pensel), i noen av scenene kan man tydelig se at Harris legger sine følser i selve maleprosessen ikke bare som en skuespiller men også i virkeligheten (noe ekstramaterialet bekrefter).

 

Alikevel er den virkelig store prestasjonen Marcia Gay Harden sin tolkning av Lee, som vant en Oscar noe som ikke er hverdagskost for en uavhengig film. Kvinnen som ser Pollock sitt talent bak en røff og upolert fasade han er nærmest en slags bondeknøl, og presenterer ham og kunsten for New York sin kunstelite som Anne Guggenheim med flere. Marcia klarer å spille en rolle hvor hun viser at hun har en enorm kjærlighet til Pollock, på tross av hans drikking, utroskap og tendens til å leve for kjendistatusen og oppmerksomheten. Filmen er kanskje stærkest på skildringen av Pollock og det følsesmessige rundt kunsten og personen hans og hvordan han maler med følsene. Den mangler litt på resten av livet hans, selv om det nok heller ikke er Harris sitt prosjekt mye av karrieren hans er bla. ikke med i filmen da han når toppen hopper filmen 5 år fram til han er på vei ned igjen.

 

Ed Harris er heller ikke helt overbevisende som Pollock i første del av filmen når Pollock er rundt 30 år og portrettert av en da 50 år gammel Harris. Alt i alt gjør ikke dette alt for mye, da det er få andre skuespillere i Hollywood enn Harris som kan gjøre rollen overbevisende fordi han lever og ånder for kunst og er veldig interessert i Pollock noe som er lang viktigere enn at han kanskje ikke passer aldersmessig gjennom hele filmen. Det at selve toppen av Pollocks karierer ikke er med er heller ikke noe stort problem da problemene og kampen med hans indre demoner på vei opp og ned er langt mer interesant. Det å se hvordan kjendistatusen ødelegger han, og hvordan han forveksler det å bli annerkjent med det å bli elsket noe han søker igjenom hele filmen.

 

8/10

Endret 22. januar 2008 av modin

[wwwerner]

War of the Worlds:

 

Jeg ble utrolig overrasket når jeg så denne for andre gang. Husket den som en grei film, men den var jo helt utrolig bra.

Selve historien, effektene, stemningen, alt er perfekt. Den viser virkelig verden i krise. Jeg lever meg inn i filmen, noe jeg veldig sjeldent gjør.

Det eneste som trekker ned må være den litt bråe slutten.

 

Jeg gir den 9/10.

[Saftis]

 

Across the Universe

 

Hadde egentlig bestemt meg for at dette var noe platte greier, en film hvor handlingen legges etter sangene i stedet for omvendt kan jo ikke ha mye å by på i lengden, men så ble jeg jaggu litt revet med av det ekstremt polerte uttrykket, nesten alle scenene ser og høres utrolig vakre ut, og jeg er ikke en som pleier å merke eller bry meg noe om slikt til vanlig. I tillegg må det jo sies at noen av sangene fenger, selv om historien i seg selv er tynn.

 

Blir vanskelig å sette karakter på dette, et sted mellom 4 og 7 Vær obs på at filmen har blitt totalt slaktet enkelte steder, med karakterer helt nede i 1, så ikke kjøp/lei hvis du ikke tror dette er en musical for deg.

Endret 24. januar 2008 av Saftis

[Venerable]

Hitman

 

Her har vi en av de herlige sjeldenhetene hvor jeg digger en kommersiell film som ikke blir tatt godt i mot av folk flest. Nå er jeg riktignok en enorm fan av spillene, og likeså av Timothy Olyphant. Han er enkelt min favoritt blandt yngre skuepillere i dag. Noe som muligens spillte en rolle. Det er klart jeg ser en liten forskjell i utseende mellom spillets figur og Olyphant. Men jeg har tilgode å høre om en person med såpass god kombinasjon av talent og likehet i både utseende og personlighet. Mannen er skamkald.

I traileren så vi klipp av 47 mens han var intim med et kvinnemenneske, noe jeg var livredd for. Fordi han er ikke en kvinnebedårende James Bond agent. Han er en hensynsløs og ikke-mennesklig leiemorderagent. Men utrolig nok holdt filmen seg akkurat innenfor grensen.

Filmens eneste store problem er at den blir for 'cartoony'. Mest pga manuset tror jeg. Verken plottet, karakterene eller dialogen fokuserer på realisme. Jeg driter i om den bryter litt fysiske lover eller lignende, det er seriøsiteten som mangler. Kostymene til de diverse soldatene kunne også blitt litt mer dempet. De så ut som en blanding av Crysis, Galaxy Quest og Waterworld. Voldsmengden trengte de heldigvis ikke å forrandre på. Voldshandlingene var akkurat passe brutale. Og jeg tror ikke jeg har sett så nydelig blodsprut i en actionfilm siden Assault on Precinct 13 (1976) og True Romance (1993).

 

8/10

Endret 23. januar 2008 av LunarPoet

[JimRamse]

Morro å se en posetiv tilbakemelding på filmen Jeg hatet den, men som det har blitt sagt så mange ganger før. Vi har alle forskjellig smak.

 

En ting. Irriterte du deg ikke over at de hadde stjelt masse film fra Dark Angel serien? Tenker da på i "flashback" 47 har. De har ikke engang spilt inn på nytt med nye skuespillere, men rett å slett stjelt filmingen. Kjente jo igjen skuespillerene. Hun som sitter nærmest i under vann scenen er jo hun som blir voksne Max (hovedrollen) i Dark Angel.

 

Det er klart for folk som ikke har sett serien så har det jo ikke noe å si, men jeg vet jeg er ikke den eneste som irriterer meg over dette.

 

Tror forøvrig jeg skal se den en gang til. Kanskje hvis jeg klarer å la være å irriterer meg over det jeg skriver over at jeg faktisk kan like filmen litt bedre.

[Sewero]

Terminator 3 Rise of the Machines:

Litt urealistisk men slik skal jo slike filmer være, Arnold var hard som vanlig.

Jeg syns handlingen var god, ligner på de andre Terminator filmene.

 

Så jeg gir filmen 8/10

[Gjest Slettet+9817234daf]

Nå er jeg riktignok en enorm fan av spillene, og likeså av Timothy Olyphant. Han er enkelt min favoritt blandt yngre skuepillere i dag.

 

Fyren blir 40 år om få måneder. Han er eldre en Christian Slater og jeg tviler sterkt på at du karakteriserer Slater som en av de yngre skuespillerne.

[Dotten]

Jøss, han holder seg godt i hvert fall. Ser jo knapt ut som han er 30. Det er noe med blikket til den karen der, intenst stresset er vel beste måten jeg klarer å beskrive det på. Har ikke sett alt for mye av Deadwood, men han gjør det jo bra der selv om han ikke er helt av samme kaliber som noen av sine eldre medskuespillere (men kan jo være han kommer på det nivået med tiden). I Die Hard 4.0 var han jo forglemmelig. Han sliter litt med å slå igjennom på "the big screen", Hitman ble vel ikke den suksessen han hadde håpet på og ser ikke ut som han har noen store prosjekter på gang fremover.