Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Dotten]

^

Amen til det. Filmen er blitt enda mer aktuell i disse lommemanntider. Jeg klarer å se en symbolsk likhet mellom Staff og Atticus, selv om personlighetene er så til de grader forskjellige (og Atticus virker litt glupere). Men de forsvarer samme prinsippene.

 

Det er en fantastisk film og Atticus Finch er en inspirerende karakter. Forsøk å leve som han og alle vil feile hver bidige dag. Men det er noe å strekke seg etter i mine øyne og han er en av karakterene jeg ofte tenker på når jeg står overfor vanskelige valg. Han og Supermann

 

Ironisk nok ligner Gregory Peck i denne filmen her utrolig på Clark Kent. Men karakteren er bare enda mer super enn selv Supermann.

[CCola]

To Kill a Mockingbird

*snip*

Har verken sett filmen eller lest boka, Eneste kjentskap jeg har til "Mockingbird" er at jeg har hørt sangen av Eminem.

 

Ellers var det jeg lurte på hva betyr egentlig Mockingbird? Har ikke sjekket ordboka, og vet ikke om det står der, såeh.

[ttd]

CCola: Innlegget ditt er som å leite etter fjernkontrollen til TV-en i timesvis i stedet for å bare gå og slå den på manuelt. Du sitter med Internett foran deg …

 

http://dictionary.reference.com/search?q=mockingbird

http://en.wikipedia.org/wiki/Mockingbird

Endret 17. januar 2008 av egeulf

[CCola]

CCola: Innlegget ditt er som å leite etter fjernkontrollen til TV-en i timesvis i stedet for å bare slå den på manuelt. Du sitter med Internett foran deg …

 

<a href="http://dictionary.reference.com/search?q=mockingbird" target="_blank">http://dictionary.reference.com/search?q=mockingbird</a>

<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Mockingbird" target="_blank">http://en.wikipedia.org/wiki/Mockingbird</a>

 

CCola: Innlegget ditt er som å leite etter fjernkontrollen til TV-en i timesvis i stedet for å bare gå og slå den på manuelt. Du sitter med Internett foran deg …

 

<a href="http://dictionary.reference.com/search?q=mockingbird" target="_blank">http://dictionary.reference.com/search?q=mockingbird</a>

<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Mockingbird" target="_blank">http://en.wikipedia.org/wiki/Mockingbird</a>

Men du må finne fjernkontrollen uansett..

 

Men, uff.. Gadd ikke lete, får ont av å skrive på tastaturet. ^^

[Henriko2]

Resident Evil Extinction

 

Filmen er helt grei underholdning. Ikke så mye mer enn det.

Foruten om noen ganske stilige slåssscener er historien det vanlige: Ett virus gjør folk til zombier.

Dette er treeren. Synes egentlig toeren var bedre.

Er vel ikke så veldig mye mer å si

(Dette er en MINI anmeldelse, det dere andre skrev var jo nesten en full anmeldelse)

[Onyx]

- The Shawshank Redemption.

 

Hva skal jeg si? "Get busy living, or get busy dying." Andy Dufresne, en bankmann som aner fred og ro, blir satt bak buret, uskyldig, og som lever i håp - samt kjemper, om å komme seg ut av fengselet for å være en fri mann igjen. Historien, karakterene og stemmningen er rett og slett fantastisk. Sympatiseringen for Andy Dufresne er tilstede gjennom hele filmen. En film jeg aldri går lei, og visste fra og med den dagen jeg først så den, at dette var blitt min yndlingsfilm.

 

Helt til slutt, les også boken filmen er basert på.

 

10/10.

[CCola]

- The Shawshank Redemption.

 

Hva skal jeg si? "Get busy living, or get busy dying." Andy Dufresne, en bankmann som aner fred og ro, blir satt bak buret, uskyldig, og som lever i håp - samt kjemper, om å komme seg ut av fengselet for å være en fri mann igjen. Historien, karakterene og stemmningen er rett og slett fantastisk. Sympatiseringen for Andy Dufresne er tilstede gjennom hele filmen. En film jeg aldri går lei, og visste fra og med den dagen jeg først så den, at dette var blitt min yndlingsfilm.

 

Helt til slutt, les også boken filmen er basert på.

 

10/10.

Hvordan er boka iforhold til filmen? Fikk du like "WOW" opplevelse da du leste den, som når du se filmen?

[JacEr]

Paul Verhoevens Zwartboek

 

Kort sagt, filmen følger historien til Rachel, en jødisk kvinne i tyskokkupert Nederland. Hvordan Nederlandsk motstandsbevegelse opererte, og hvilken innvirkning lokale fascister hadde på krigens forlengelse. Mange krigsfilmer prøver å skildre menn som ofrer alt i krig, jeg kan ikke komme på èn som gjør like stort inntrykk av dèt offeret som "Zwartboek". Når man har blitt fratatt alt, hvor mye mer kan man gi? Når det aldri finnes tegn til håp, trygghet eller ærlighet, hva gjør man? En gripende thriller som kanskje ikke har de største krigsscenene, men tar det igjen på det prisvinnende skuespillet til Carice van Houten.

 

9/10

[Dorian Gray]

No Country for Old Men (2007)

Helt fantastisk. Ikke en tanke overvurdert. Jeg har sett 21 av IMDbs 25 øverste filmer, og den skiller seg ikke ut i verken kvalitet, utførelse eller budskap. Den er teknisk fantastisk, det var opptil flere shots og overganger som fikk meg til å måpe, og fotografien er gjennomtenkt slik jeg kun har sett (evt lagt merke til) i Dr. Strangelove før denne. Narrativen, selv om den er linær, er forvirrende i oppsett (den ignorerer fasiten til tre-økts og følging av karakterer) og slutten, i tillegg til utvalgte utelatte scener, er spark i ballene. Dette er sannsynligvis for andre visnings del, noe jeg håper å ta tak i om ikke så lenge. Filmen er tankevekkende, hårreisende, vekselvis morsom på en ærlig måte og spennende på helsefarlig måte og gjennomsyret av talentet til samtlige involvert. Jeg tror spesielt fans av Fargo vil sette pris på filmen, men har ikke problemer med å anbefale den til alle og enhver. Forbered deg på en utradisjonell opplevelse, men vær glad for at du lever i en tid hvor man får se en slik film.

 

Hvis historien gjentar seg, og den har en tendens til å gjøre det, så vil folk se tilbake på denne filmen slik f eks Dotten gjorde med The Wages of Fear og tenke at den var sikkert helt fantastisk i sin tid. Da er det godt å vite at jeg så denne filmen akkurat da jeg skulle, og om den så taper seg med tid så kan ingen ta fra meg opplevelsen jeg hadde i dag.

 

Karakter er overflødig, denne er større enn som så.

[master air]

Cloverfield

Jeg saa altsaa cloverfield i gaar, og jeg er overrasket over at den har en saa bra rating paa IMDB. Personlig syns jeg filmen var daarlig, konseptet var greit og nesten orginalt, men naar hele filmen er filmet med et haandholdt kamera som aldri fokuserte paa noe i mer en noen faa sekunder, og filmen er stappfull av skrikende damer blir det for mye. Konseptet er altsaa at New York blir "angrepet" av noe stort og farlig, men istedenfor aa fokusere paa angrepet, saa handler det om hvordan en liten gruppe takler situasjonen.

 

Jeg velger aa ikke gi den en karakter fordi det var alt for mye som irriterte meg ved denne filmen til at jeg klarte aa like historien.

[Hopperesque]

No Country for Old Men (2007)

Helt fantastisk. Ikke en tanke overvurdert. Jeg har sett 21 av IMDbs 25 øverste filmer, og den skiller seg ikke ut i verken kvalitet, utførelse eller budskap. Den er teknisk fantastisk, det var opptil flere shots og overganger som fikk meg til å måpe, og fotografien er gjennomtenkt slik jeg kun har sett (evt lagt merke til) i Dr. Strangelove før denne. Narrativen, selv om den er linær, er forvirrende i oppsett (den ignorerer fasiten til tre-økts og følging av karakterer) og slutten, i tillegg til utvalgte utelatte scener, er spark i ballene. Dette er sannsynligvis for andre visnings del, noe jeg håper å ta tak i om ikke så lenge. Filmen er tankevekkende, hårreisende, vekselvis morsom på en ærlig måte og spennende på helsefarlig måte og gjennomsyret av talentet til samtlige involvert. Jeg tror spesielt fans av Fargo vil sette pris på filmen, men har ikke problemer med å anbefale den til alle og enhver. Forbered deg på en utradisjonell opplevelse, men vær glad for at du lever i en tid hvor man får se en slik film.

 

Hvis historien gjentar seg, og den har en tendens til å gjøre det, så vil folk se tilbake på denne filmen slik f eks Dotten gjorde med The Wages of Fear og tenke at den var sikkert helt fantastisk i sin tid. Da er det godt å vite at jeg så denne filmen akkurat da jeg skulle, og om den så taper seg med tid så kan ingen ta fra meg opplevelsen jeg hadde i dag.

 

Karakter er overflødig, denne er større enn som så.

Supert at Coen er tilbake med noe interessant igjen. Dette er helt klart fjorårets beste film. Skal se den igjen i nærmeste fremtid.

[Dotten]

Konseptet er altsaa at New York blir "angrepet" av noe stort og farlig, men istedenfor aa fokusere paa angrepet, saa handler det om hvordan en liten gruppe takler situasjonen.

 

Det er jo greit å forsøke noe nytt fremfor å følge det standard og til dels utprøvede gamle konseptet. War of the Worlds(nyversjon) lyktes jo ikke helt (i mine øyne), så jeg håper på at Cloverfield gjorde det bedre

 

Ellers:

No Country for old men var en veldig bra film ja. Ikke akkurat noe jeg karakteriserer som så god at den ikke bør ha en karakter fordi den er "større enn som så". Tror jeg fikk enda mer ut av filmen (og spesielt Tommy Lee Jones sin karakter) fordi jeg har lest novellen. Coen-brødrene er virkelig noe eget og jeg er glad for at de fortsetter å lage kvalitetsfilmer. Skal se den igjen når den kommer på kino. Så en nedlastet versjon av den og Juno (som også er en bra film, selv om den har Michael Cera i en like sjarmløs og kjedelig rolle som i Superbad) grunnet gruppepress. Hadde vært litt vel prinsippridende selv for meg å ha forlatt "selskapet" fordi jeg helst vil se filmer på kino eller DVD fremfor i piratversjon. Men mitt "skinnhellige" rykte på det feltet er vel ille nok som det er.

 

Veldig synd om så gode filmer mister kinoinntekter eller DVD-inntekter av den grunn. Men det er en litt annen diskusjon. Men No Country for old men er nå en film jeg kommer til å kose meg med selv om det er snakk om andre visning innen kort tid.

 

Det som i hvert fall er sikkert er at man sjeldent har sett en bedre kinomåned enn hva norsk publikum blir utsatt for i februar. No Country for old men, Juno, There Will be Blood, Charlie Wilson's War og Sweeney Todd premierer alle sammen. Fire av de filmene er høyt inne på IMDb topp 250. Det blir en dyr kinomåned i hvert fall.

[Movieheart]

Underworld: Evolution

 

Filmen begynner akkurat der den forrige slapp. Selene (Kate Beckinsale) og Michael (Scott Speedman) er på flukt etter at Selene har tatt livet av lederne til vampyrene. Men før dette får vi et lite tilbakeblikk på hvordan krigen mellom vampyrene og varulvene startet. Mens Selene og Michael er på flukt utspiller det seg enda en historie. Marcus (Tony Curran), er besatt på å befri broren sin William, et beist av en annen verden. En varulv som helst bør holdes i fangenskap. Men tross alle sine advarsler så må Marcus befri han.

 

Denne filmen krever nemlig en del tenking underveis for å holde med og for å klare å skille mellom hvem som er gode og hvem som er onde. Men hvis du har sett den forrige filmen skal ikke dette være så fryktelig vanskelig. Det er faktisk nødvendig å se den forrige også siden denne bygger på den første. Som sagt så begynner Underworld: Evolution der 1’ern slapp. Både i stil og historie. Historien er for så vidt grei. Litt hopping frem og tilbake kan gjøre det vanskelig å følge med på årstall osv, men mot slutten skjønner en tilslutt hvor det hele ender.

 

Stilen er som den forrige mørk, mystisk og grotesk. Flesteparten av scenene i filmen har fått en blåtone, som er med på å skape den mystiske stemningen. Dette fungerte veldig bra i den første filmen. I 2’ern fungerer det ikke like bra. Det hele virker litt oppbrukt, og unødvendig noen ganger. Actionscenen er litt mer groteske, og blodet og gørren flyter mer enn i forgjengeren.

 

Dette er en film som gir god underholdning på en mørk kveld. Men ikke noe mer enn det. Hele konseptet virker oppbrukt og det blir for lite nyskapende. Stilen og actionscenen er gode og det hele virker veldig tøft. Så spørs det bare om regissør Len Wiseman klarer å gjøre noe bedre ut av en tredje film i sagaen. Jeg tviler.

 

Karakter: 6/10 - Nokså god

 

Les anmeldelsen på siden min:

Link

[Dorian Gray]

Jeg har selv fått tak i Juno og har tenkt å se den nå, og hvis Michael Cera spiller samme rolle som i Superbad så er jeg veldig spent - han underspiller fantastisk bra. Du må være out of sync med dagens ungdom, Dotts.

--

Juno (2007)

Herlig herlig herlig. En film som er utelukkende karakterbasert krever et knallsterkt manus og skuespillere som klarer å spille god med onde sider, ond med gode sider og alt i alt være menneskelig, samtidig som de fortsatt er elskbar. Dette gjelder alle i denne filmen på en måte jeg ikke har sett siden Little Miss Sunshine - en ensemble av karakterer som sliter nok med sitt eget og i tillegg må hjelpe Juno, som ikke har noen kontroll på hva som foregår. Personlig falt jeg mest for Jason Batemans karakter, kanskje filmens skurk og derfor den vanskeligste å like, men likevel den jeg falt mest for. Dette er en av de mest menneskelige filmene jeg har sett på lenge, selv om det var utvalgte ting jeg ikke klarte å falle for. Jeg blir ofte frustrert når unge mennesker ikke klarer å skille mellom hvordan de skal snakke med folk, og Juno virker for det meste likegyldig til om det er venner, familie eller ukjente mennesker hun prater med. Hun har ikke takt, som er på en måte sjarmerende men også frustrerende - jeg er usikker på om jeg hadde likt henne om hun bodde ved siden av meg.

 

Michael Cera er for øvrig perfekt i sin rolle, hele konfrontasjonsscenen på skolen var perfekt utført av en gutt som jeg glemte var en skuespiller, men som var i et ørlite øyeblikk en sønderknust gutt som ikke klarte å gi slipp på en forelskelse.

 

En av de 250 beste filmene jeg har sett.

Endret 20. januar 2008 av SteffyPants

[Dotten]

Jeg har selv fått tak i Juno og har tenkt å se den nå, og hvis Michael Cera spiller samme rolle som i Superbad så er jeg veldig spent - han underspiller fantastisk bra. Du må være out of sync med dagens ungdom, Dotts.

 

 

Mine brukte treningssokker er mer sjarmerende enn den karakterene han spiller. Og du klager over Bogart? Det er overhodet null troverdighet når den trauste og kjedelige karakteren vistnok skal være "den kuleste personen jeg kjenner", som Juno sier det. Han er som meg når jeg var 15 og det var absolutt ingenting kult over meg da. Flinkere til å løpe enn han var jeg også.

 

Michael Cera hadde passet bedre som begravelsesbyråagent.

 

Edit: Juno er for meg vår tids svar på The Graduate. Handling og hovedperson er veldig forskjellig, men setting og atmosfære fant jeg veldig lik. Ellen Page fortjener muligens Oscar for sin rolle.

Endret 20. januar 2008 av Dotten

[Bonna86]

Shadowlands

 

Selve filmen, eller denne sanne historien, utspiller seg på 1930-tallet og handler om en mann, C.S.Lewis, forfatteren bak Narnia-bøkene. Han lever et stille og tilbaketrukket liv sammen med broren sin og underviser på Oxford. Han har egentlig aldri før elsket noen eller kjent savn, med unntak av sin mor.

 

Så kommer en ung kvinne til Oxford, Joy Gresaham (Debra Winger) sammen med sønnen sin helt fra Amerika for å møte han. Hun er en stor fan av forfatteren og har skrevet mange brev til ham. Lewis lar Joy og hennes sønn bo i huset sitt, som han også deler med sin bror. Jack, som Lewis også blir kalt, og Joy, utvikler et vennskap. Det viser seg at Joy rømmer fra en voldelig alkolisert ektemann, men tilslutt drar hun tilbake til Amerika og Jacks liv fortsetter som før. Så kommer Joy tilbake, skilt fra ektemannen, og bosetter seg i London med sønnen sin. Dette fører til at Joy og Jack utvikler et enda vamrere vennskap. For at Joy skal få lov til å bo i England permanent, gifter Jack seg med Joy. Selv om de står hverandre nært, klarer ingen av dem å få fram det de faktisk føler.

 

Men så blir Joy alvorlig syk, hun får kreft. De vet begge at sykdommen har en dødelig utgang, og det er ikke heller før dette skjer, at de virkelig klarer å få satt ord på følelsene. De bestemmer seg for å bruke den siste tiden de har til å bare være sammen og de gifter seg på "ordentlig", med prest. Og dealen mellom de to den siste tiden er slik Joy sier det; "We can't have the happiness of yesterday without the pain of today. That's the deal."

 

Anthony Hopkins sier det så fint i rollen som Lewis, i avslutningen av filmen;

"Why love, if losing hurts so much? I have no answers anymore: only the life I have lived. Twice in that life I've been given the choice: as a boy and as a man. The boy chose safety, the man chooses suffering. The pain now is part of the happiness then. That's the deal."

 

Jeg vet ikke egentlig hva som rører meg mest ved denne filmen. Det at filmen faktisk er en sann historie om forfatteren C.S.Lewis' liv, eller at det faktisk bare er den triste historien, settingen, skuespillerne, stemningen. Jeg må innrømme at jeg ikke grått så mye over en film siden Purpurfargen. Utrolig rørende, antagelig fordi jeg selv har mistet noen nære av kreft, og fordi jeg kan gjenkjenne ensomheten, og historien rundt.

 

Filmen ble laget i 1993, og ble Oscar-nominert til "Best writing" og "Best Actress" i 1994. Filmen vant for "Best actor", og var norminert til "Best Actress", "Best Film"og "Best Screenplay - Adapted" i BAFTA-utdelingen. Vant også Alexander Korda Award for Best British Film, i tillegg til en andre rekke priser.

 

En fantastisk rørende og dyp film!

 

Karakter: 10/10

[Ockham]

City of God. Energisk bombe av en gangsterfilm som er på lik linje kvalitetsmessig med The Godfather I og II, dog for helt andre grunner. Utrolig god fortertellerkunst med klipping, tidshopp og avsporinger, nydelig soundtrack, bra skuespill, --> må sees!

[Bakke]

Aliens vs Predator - Requiem

 

Denne filmen er kanskje ikke spesielt skummel, tror faktisk ikke pulsen min hevet seg mer enn et par ganger. Ikke forvent deg en film som virkelig fanger deg og engasjerer deg, for det klarer nok ikke denne. Og jada, den er klisjèfylt. Men til gjengjeld er den stappet med blod, gørr og masse råskap. Her er det slakt i høyt tempo fra begynnelse til slutt, med en ganske god koreografi, faktisk. Så om du er av den typen som klarer å sette deg godt tilbake med litt popcorn og nyte halvannen time med hjernedød action, uten å fokusere for mye på filmens mangler, så vil nok denne filmen gi deg en helt grei opplevelse.

[Gjest Slettet+9817234daf]

Michael Cera er for øvrig perfekt i sin rolle, hele konfrontasjonsscenen på skolen var perfekt utført av en gutt som jeg glemte var en skuespiller, men som var i et ørlite øyeblikk en sønderknust gutt som ikke klarte å gi slipp på en forelskelse.

 

Michael Cera er alltid perfekt.

 

Rovdyr

 

Høyeste aldersgrense? Peeee-lease! Den er ikke skummel, ikke særlig blodig og i hvert fall ikke intens - noe den prøvde altfor hardt å være. Den lange brennvidden gjorde meg svimmel og jeg er rimelig sikker på at målet var å skape en klaustrofobisk følelse, men det gikk ikke. Svi av noen kroner på stativ og steadicam, vær så snill. Til tross for dette synes jeg filmen var forfriskende, på en måte, og hadde det ikke vært for at den var altfor lik Motorsagmassakren, så hadde jeg kanskje likt den bedre. Selv om jeg ikke likte filmen fikk jeg sansen for regissør Patrik Syversen, men jeg hadde håpet han ville dra filmen lengre. Mye lengre. For dette ble for tamt.

[Dorian Gray]

Det er overhodet null troverdighet når den trauste og kjedelige karakteren vistnok skal være "den kuleste personen jeg kjenner", som Juno sier det. Han er som meg når jeg var 15 og det var absolutt ingenting kult over meg da. Flinkere til å løpe enn han var jeg også.

Du må vel forstå at det er det som er poenget? Sitatet er jo en perfekt oppsummering av hele karakteren:

Juno MacGuff: 'Cause you're, like, the coolest person I've ever met, and you don't even have to try, you know...

Paulie Bleeker: I try really hard, actually.

 

Han er kanskje som deg da du var 15, men han er seg selv på godt og vondt - mest godt. Han er bare bestevennen hennes, ikke en kul jock som ikke kan innrømme at han liker henne, ikke en fyr som presser noe på henne, men bare gutten som er totalt fortapt i henne. Dette er dette som hun ser på som kult, og hun innser dette etter Jason Batemans karakter viser seg å ikke være like perfekt som hun tenkte - og det til tross for at han er den mer tradisjonelle kule rollen, med Les Paul-gitaren og alle de kule interessene.

--

Death Sentence (2007)

Ikke fantastisk, og ganske far-fetched til tider. Likevel er den underholdende til tider, men den bryter med den viktigste screenplayregelen - ikke tenk "What's the worst that could happen?". Det blir så enkel måte å skrive på, filmen åpner med et liv uten problemer og bruker 100 minutter på å forfalle. Til slutt er karakteren helt ugjenkjennelig grunnet en lengre rekker med dårlige avgjørelser jeg har vanskelig for å tro at noen hadde tatt, og det hele avsluttes med en Travis Bickler-innstilling etterfulgt av et saviour-øyeblikk som ikke føles helt naturlig. Det var så mange ganger i løpet av filmen hvor det var naturlig at han bare sluttet, men for handlingens skyld fortsatt det bare.

 

Jeg angrer dog ikke på å ha sett den, og Kevin Bacon er undervurdert på nivå med Bill Pullman, så denne ender opp litt over middels. Jeg ser den nok igjen, men ikke i år.

Endret 20. januar 2008 av SteffyPants