Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Da vil jeg gjerne høre din definisjon på kjente skuespillere? Det er en meget, meget respektabel liste, som alene er grunn nok til å se filmen.

 

Personlig fikk jeg ikke fullt utbytte av Reservoir Dogs, mulig jeg var for ung og dum da jeg så den. Den hadde ikke det lille ekstra, som man finner i Pulp Fiction. Får nesten se den igjen en dag, regner med den vil vokse på meg andre gangen jeg ser den.

Lenke til kommentar
Personlig fikk jeg ikke fullt utbytte av Reservoir Dogs, mulig jeg var for ung og dum da jeg så den. Den hadde ikke det lille ekstra, som man finner i Pulp Fiction. Får nesten se den igjen en dag, regner med den vil vokse på meg andre gangen jeg ser den.

 

Hos meg har filmen faktisk krympa. Elsket den før, men nå har den mista litt av sjarmen synes jeg. Snodige greier.

Lenke til kommentar
Da vil jeg gjerne høre din definisjon på kjente skuespillere? Det er en meget, meget respektabel liste, som alene er grunn nok til å se filmen.

 

Personlig fikk jeg ikke fullt utbytte av Reservoir Dogs, mulig jeg var for ung og dum da jeg så den. Den hadde ikke det lille ekstra, som man finner i Pulp Fiction. Får nesten se den igjen en dag, regner med den vil vokse på meg andre gangen jeg ser den.

 

Har ikke noen spesiell definisjon på kjente skuespillere. Hvis det er skuespillere jeg ikke har hørt om så virker ikke de kjent for meg. Og i dette tilfellet hadde jeg ikke hørt om de fleste i Reservoir Dogs. For andre er de kanskje kjente, men for meg blir de ikke det. Da kan jeg ikke skrive at jeg syntes det var kjente skuespillere i filmen. :)

Lenke til kommentar
Da vil jeg gjerne høre din definisjon på kjente skuespillere? Det er en meget, meget respektabel liste, som alene er grunn nok til å se filmen.

 

De er ikke kjente i den forstand at folk flest her til lands ikke har peiling på hvem de er. For amerikansk publikum og for litt mer over gjenomsnittet filmpublikum her hjemme er de nok kjent. Men gå ut på gaten og spør 10 personer om hvem Harvey Keitel er så ikke vær overaskende om det er få så kan svaret. Trist nok.

 

 

Ellers, over til anmeldelse:

 

The Night of the Hunter (1955)

night_of_the_hunter.gif

En grådig, manipulativ og morderisk mann forfører en enke fordi hennes barn bærer på hemmeligheten om hvor 10.000 dollar er gjemt. En hemmelighet han ikke skyr noen midler for å finne ut av.

 

Denne perlen her er inspirasjonskilden til folk som Coen-brødrene og Spike Lee. Det er ikke uten grunn. Jeg kan ikke huske å ha sett noen bedre regidebut, mulig med unntak av Citizen Kane. Denne filmen er så perfekt creepy og det er film noir til ytterst perfeksjonisme. Ironisk nok er dette den eneste filmen Charles Laughton regisserte og grunnet den tamme mottagelsen lovet han aldri å regissere igjen. For et tap, sier jeg bare. Mitchum er skikkelig ekkel i rollen som skurken som ikke er fremmed for å torturere en liten jente om nødvendig. Psykopaten blir portrettert på en overaskende måte med mye substans. Ungene som spiller i filmen er ikke irriterende slik unger ofte blir på film, en morsom trivia er at regissøren hatet unger og Mitchum måtte steppe inn og regissere dem. Det er en scene i denne filmen som involverer en bil og et lik i en elv, den er definisjonen på creepy. Det er som en perfeksjonisme av bassengscenen fra Sunset Blvd.

 

Det er spesielt artig at så mange nyere filmer har hentet inspirasjon fra denne og har elementer som nærmest er dedikert til den. Hele atmosfæren er subtilt skremmende, men blir aldri skummelt på en måte som får en til å kveppe. Det bare lurer rundt hjørnet. Det er slik en god cocktail skal mixes. Dette er et kunstverk og jeg tror jeg faktisk er nødt til å smelle i vei med en 9'er. Etterhvert som jeg ser den flere ganger (for det kommer den garantert til å bli) så skulle det ikke forundre meg om den stiger enda ett hakk og blir en sjelden 10'er. For jo mer jeg tenker på filmen, jo mer imponerende blir den. De typpiske "feilene" filmer fra 50-tallet har er ikke annet enn støvkorn å regne, for man bare venter på neste noir-scene og bryr seg ikke om skjønnhetsfeilene. Herlig herlig! Denne filmen fikk nok en kult-tilhenger. Svart-hvitt er nok ikke for alle, men jeg vil nå anbefale folk å gi denne he en sjangse. Spesielt tilhengere av Coen-brødrene.

 

9/10

Lenke til kommentar
For amerikansk publikum og for litt mer over gjenomsnittet filmpublikum her hjemme er de nok kjent. Men gå ut på gaten og spør 10 personer om hvem Harvey Keitel er så ikke vær overaskende om det er få så kan svaret. Trist nok.

Hm, mener å huske noen sa (Tarantino kanskje) at Keitel ikke var så kjent i USA, men i Europa elsket de han. Dette var om tiden før Reservoir Dogs forresten. Og gjelder nok ikke i dag.

Lenke til kommentar
For amerikansk publikum og for litt mer over gjenomsnittet filmpublikum her hjemme er de nok kjent. Men gå ut på gaten og spør 10 personer om hvem Harvey Keitel er så ikke vær overaskende om det er få så kan svaret. Trist nok.

Hm, mener å huske noen sa (Tarantino kanskje) at Keitel ikke var så kjent i USA, men i Europa elsket de han. Dette var om tiden før Reservoir Dogs forresten. Og gjelder nok ikke i dag.

Keitel er litt som C.Walken. Utrolig dyktig men velger å spille i en masse ræva filmer.

 

Han er dog herlig i Scorsese sine filmer: Mean Streets, Alice Doesn't Live Here Anymore og Taxi Driver.

Endret av tjalla
Lenke til kommentar
De er ikke kjente i den forstand at folk flest her til lands ikke har peiling på hvem de er. For amerikansk publikum og for litt mer over gjenomsnittet filmpublikum her hjemme er de nok kjent. Men gå ut på gaten og spør 10 personer om hvem Harvey Keitel er så ikke vær overaskende om det er få så kan svaret. Trist nok.

...

Dette er nok skuespillere som har svært kjente ansikter, men de har ikke blitt forntet med navn..

Lenke til kommentar
Keitel er litt som C.Walken. Utrolig dyktig men velger å spille i en masse ræva filmer.

 

Han er dog herlig i Scorsese sine filmer: Mean Streets, Alice Doesn't Live Here Anymore og Taxi Driver.

 

Walken takker aldri nei til roller, han vil spille alt han får muligheten til. Det blir alt fra høyverdig kunstneriske filmer, til dårlig dritt. Det hadde sikkert hvert lurt for karieren hans om han hadde hvert mer restriktiv fra tidlig alder, da kunne han sikkert fått bedre roller i dag. Han er jo en veldig dyktig skuespiller, dessverre blir det laget lite høyverdig rolig dialogdrevet film i dagens Hollywood, hvor skuespillere som kan spille sære karakterer kommer til sin rett. Skuespiller som Walken og Nicholson, hadde nok større muligheter til å bruke sin særhet i 70-tallets New Hollywood filmer. Nicholson er fortsatt stor, men det er fordi han hadde gjort seg et stort navn i løpet av 70-tallet.

Lenke til kommentar
Siste film jeg så var National Treasure

 

Litt om den:

National Treasure

Det var en veldig spennende film men jeg fikk ikke drukket opp brusen min egang før den hvar slutt.

 

Jeg trenger mer National Treasure! :cry:

 

Terningkast 7/10

Da kommer du til å like oppfølgeren. Den syntest jeg var bedre den hva den første var, men sammtidig ville ikke jeg gitt den første mer den 5,5/10

Mer spennende var den også - 7,5/10

Endret av ultimatedeskjet
Lenke til kommentar

To Kill a Mockingbird

 

Er du ikke kjent med boken, så anbefales det å stifte et bekjentskap så raskt som mulig. Kort oppsummert er det en bok av Harper Lee fra 1960 som blant annet tar opp moral, rasisme og rettssikkerhet. Historien om en mørkhudet som uskyldig blir anklaget for å ha voldtatt ei jente, og den påfølgende rettssaken, blir fortalt av barna til advokaten som er forsvarer. Å si at boken har vunnet enormt mye heder og ære opp gjennom årene vil knapt være å ta nok i, og jeg kan ikke annet enn å selv slutte meg til fanskaren.

 

Filmatiseringen gjør så absolutt ikke skam på boken heller. I mine øyne er det helt naturstridig å sammenligne representanter for to så helt ulike mediasjangre, men jeg vil tillate meg å påpeke at både filmen og boken forteller historien på måte som griper og beveger. Dessverre har en del dialoger blitt kuttet kraftig ned eller er helt utelatt i adapasjonen, noe som gjør at filmen flere steder tydelig impliserer mer enn det som eksplisitt vises, spesielt rundt barnas oppfatning av hva slags mann deres far er. Vanligvis setter jeg stor pris på rom for tolkning, men boken har tydelig bedre plass til å gi en mye mer nyansert karakteroppbygning, i tillegg til at dilemmaene Atticus, advokaten og faren, står overfor oppleves som mer nerverpirrende.

 

Når det gjelder Atticus, så representerer han moral og integritet, både som far og som advokat, av en helt annen klasse enn det man er vant til å finne hos vanlige mennesker. Han er et ideal på flere måter, og jeg tar meg selv i å tenke «Slik vil jeg begrunne mine valg. Slik vil jeg oppdra mine barn. Slik vil jeg framstå.». Det er høyst tvilsomt at jeg noensinne kommer i nærheten av dette, men jeg er tilsynelatende ikke alene om å tenke slik. Som det står på Wikipedia:

 

«The character of Atticus Finch, the narrator's father, has served as a moral hero for many readers, and a singular model of integrity for lawyers. One writer noted its impact in saying, "In the twentieth century, To Kill a Mockingbird is probably the most widely read book dealing with race in America, and its protagonist, Atticus Finch, the most enduring fictional image of racial heroism."»

 

Tre Oscar-statuetter, en 46. plass på top250-listen til IMDb og ellers annerkjennelse som en av de virkelige store klassikerene fungerer nok bedre som reklame for genuint filminteresserte enn en stakkarslig anbefaling fra meg, men har du ikke sett den ennå, så få ut fingeren.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...