Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Hr. Jenssen]

Nja, Gladiator og Braveheart har i det minste en veldig god og fyldig historie, med gode karakterer (dog noe èndimensjonelle) og godt skuespill. Filmer som The Rock, derimot, ville ikke vært mye uten musikken.

[DoktorBacon]

Jasså. Vil ikke akkurat si at historien i Gladiatoren er så jækla fyldig.

[TomJ]

Jasså. Vil ikke akkurat si at historien i Gladiatoren er så jækla fyldig.

Kanskje ikke fyldig men fortalt på en glimrende måte.

[Hr. Jenssen]

Gladiator er ikke en Lynch-film som kan tolkes på flere måter enn det finnes tall i verden, men det er fortsatt en kjempekoselig film med en veldig god - og fyldig historie.

[ttd]

så sant så sant, musikken er ekstremt viktig på epics.

kanskje viktigere enn i noen andre filmer. det er den som setter steminga.

Hva med filmer hvor musikken faktisk BETYR noe, i stedet for å bare sette stemning?

 

 

Trois couleurs: Bleu

 

Denne har jeg visst om veldig lenge, og man kan vel si at jeg har hatt litt forhåpninger, til tross for at jeg ikke har visst hva den handlet om. Men uansett: Jeg ble tatt med storm. Filmen er et praktverk av de virkelig sjeldne, hvor spesielt musikken og fotografiet skiller seg kraftig ut positivt. Å si at jeg ble revet med ville være en underdrivelse – jeg satt og skalv, hadde gåsehud og gråt om hverandre. Pessimisten i meg sier at det kommer til å ta lang tid før jeg får se noe like suggerende igjen, mens optimisten sier at det er to filmer til i trilogien. Uten å ha sett de to andre kan jeg uansett melde at Bleu fungerer glimrende alene. Nevnte jeg at musikken virkelig er fantastisk?

 

9/10

Endret 11. desember 2007 av egeulf

[Bob_3 The Builder]

Dette lover godt. Har trilogien i hylla, men grunnet mye skole og jobb, rekker jeg sjeldent å se film. Skal få rota meg til å få sett noe Kieslowski snart, tror det kan bli en fin opplevelse.

[athorb]

The Fly (1986)

 

Jeg satte meg ned med denne og forventet litt artig 80-tallsskrekk, men fikk mye mer enn det. Filmen handler som kjent om en småeksentrisk vitenskapsmann som jobber med en banebrytende oppfinnelse, teleportøren. Når han bestemmer seg for å forsøke å teleportere seg selv kommer en flue i veien, og dette fører til at hans og fluens DNA fusjonerer, og han muterer sakte men sikkert til en slags menneskeflue.

Dette er uten tvil det beste jeg har sett av Goldblum (han har vel ikke gjort så mye spennende de siste årene), og han storspiller her som fluemutanten. Han beholder sin menneskelighet (i stadig minskende grad, selvsagt), og er samtidig utrolig troverdig som flue. Geena Davis er heller ikke så verst som dama som må finne seg i dette (selv om jeg aldri har hatt sansen for henne), og det er hun som etter hvert blir hovedpersonen her, og det er fra hennes synsvinkel vi observerer Goldblums forfall. For dette er som sagt mer enn en skrekkfilm, kanskje i enda større grad en tragedie, og det gir filmen litt mer substans og gjør den ikke minst sterkere.

En annen karakter jeg vil nevne er Davis' arbeidsgiver og eks, som til å begynne med virker som en helt typisk "sleazy, pervers og ufordragelig antagonist". Så endimensjonal er han derimot ikke, denne personligheten kommer av usikkerhet og bitterhet, og han blir dermed mer enn en stereotype, og faktisk den karakteren jeg liker best etter filmen.

Forøvrig er også effektene veldig gjennomførte, ikke minst til å være fra 80-tallet. Jeg savner tiden før CGI, dette er mye kulere. Det eneste jeg virkelig vil utsette på er forholdet mellom Davis og Goldblum - de møtes, hun virker iskald og vil utnytte ham for en sak (hun er journalist), men ut av ingenting blir hun hodestups forelsket (dessuten har hun absolutt ingen motforestillinger mot å klemme omsorgsfullt på (og generelt være i fysisk kontakt med) den deformerte og slimete fluemannen. Hun nøler ikke engang.) Det hele virker bare litt lettvint og ulogisk.

 

Men utenom dette, veldig solid film. Jeg ender på 7.5 for nå, selv om jeg heller meg mer og mer mot 8eren jo mer jeg skriver. Denne anbefales, og jeg skal sjekke ut mer body horror og Cronenberg.

 

Dette lover godt. Har trilogien i hylla, men grunnet mye skole og jobb, rekker jeg sjeldent å se film. Skal få rota meg til å få sett noe Kieslowski snart, tror det kan bli en fin opplevelse.

 

Samme her, har gledet meg til å se Bleu lenge, godt å se at den faller i smak. Jeg synes generelt Kieslowski virker jævla interessant, hvis noen har noe å si om ham er det bare å skrike ut.

Endret 11. desember 2007 av athorb

[Bytex]

Hehe, alle illusjoner blir grundig MOST i oppfølgeren derimot, den er bare forferdelig.

Og jeg digger skrekkfilmer med latexkroppeffekter.

 

Du har sett den orginale The Fly med Vincent Price? Den banker alle.

Endret 11. desember 2007 av Bytex

[athorb]

Jeg har ikke det gitt, den er bedre altså? Noe sier meg at effektene kanskje ikke er like imponerende (kanskje i forhold til 50-tallets nivå, hva vet jeg), hehe. Hadde selvfølgelig vært interessant å se originalen, siden den var først ute med dette forbanna kule konseptet (noe jeg glemte å nevne i posten over, jeg regelrett digget det).

 

edit: Nå var den riktignok igjen basert på en novelle, ifølge imdb.

Endret 11. desember 2007 av athorb

[Bytex]

Filmen lever mest på skuespillet til Vincent, som alle andre filmer han var med i. En fantastisk karakterskuespiller med en ekstremt fet stemme. (Du hører ham f.eks. i Michael Jackson's Thriller i snakkepartiene).

Endret 11. desember 2007 av Bytex

[Uncle Scrooge]

Braveheart

 

Er dette den ultimate epic? jeg har vansklig å velge mellom denne og Gladiator.

Filmen er alt den skal ha, store dramtiske slag, triste sener, vakre sener, gripende sener, der man bare roper JA!! inni seg. musikken er perfekt og det gjør filmen nesten perfekt. greit nok, den er ca. like historisk som Asterix og Obelix, eneste som er riktig i filmen er navn ellers er det like mye fantasi som LOTR. men det gjør ingen ting, den er så drit bra.

Slutten er en av de kuleste på film.

 

10/10

 

Så enig, så enig!

[Dorian Gray]

The Fly er en av de få oppfølgerne som faktisk forstår hva som gjorde den første god, og klarte å gjenskape det. Det er ikke mange skuespillere som stiller i samme "creepy"-klasse som Vincent Price, men faen om ikke Jeff Goldblum, i tillegg til å være en utrolig dyktig og undervurdert skuespiller, klarer å være fantastisk creepy.

[athorb]

It's a Wonderful Life (1946)

 

Jeg følte trangen for litt julestemning i dag, og denne filmen sviktet absolutt ikke. Nå har jeg jo tross alt hørt at dette skal være tidenes juleklassiker, og det er jeg nødt til å si meg i enig i. Klassiker er ordet. Og sjelden har jeg sett en film som har hatt så mye innflytelse, jeg kjente igjen minst 20 elementer som har blitt lånt (eller hyllet, om du vil) i nyere filmer. Plottet er genialt (det var egentlig det som gjorde meg mest spent på å se filmen, jeg har sett plottet i så mange varianter opp gjennom årene og digget det fra første stund), skuespillet bikker kanskje over i overspill enkelte ganger, men det må man nesten regne med fra en film fra denne tiden. Ikke at de ikke kunne underspille, men det var vel strengt ikke like utbredt i sånne filmer. Dessuten gjør det jo historien mer engasjerende, ikke minst følelsesmessig. Du skal være hard for ikke å bli varm om hjerterøttene av denne filmen. Anbefales til absolutt alle, spesielt nå i jula.

Det var selvsagt enkelte småting jeg kunne utsatt på, men de hadde temmelig lite å si for helhetsinntrykket. Så vi runder opp; 9/10.

Endret 13. desember 2007 av athorb

[Dotten]

The Simpsons Movie (2007)

 

 

 

En film om en gul, feit jævel ved navn Homer og hans familie som består av hans irriterende miljøforkjempende hippe-datter Lisa, den største jævelungen på denne siden av månen (og sikkert andre siden også) Bart, samt minstejenten Maggie som er fæl til å suge febrilsk på en smukk, som om hun øver på noe. Maggie er helt klart den smarteste av de som bærer etternavnet Simpson, uten at det behøver å bety at IQ'en er særlig høy. Såvidt jeg vet er ingen av dem i slekt med Jessica Simpson, selv om deres intellektuelle nivå er ganske så like. Må ikke glemme kona Marge, som er like naiv som håret er absurd og den gamle senile bestefaren som får en religiøs åpenbaring. Inn i livet deres kommer den fantastiske Spider-Pig, som har den egenskap at han kan gå i taket, såfremt noen løfter han opp. Hans avføring, kombinert med Homer sin, skaper en miljøkatastrofe som selv ikke Al Gore kunne klart å dikte opp og det tvinger Presidentinator til å sette i verk tiltak som kan ødelegge hele byen. Det blir opp til Homer å rydde opp i rotet sitt, samtidig som han tester ut øl i Alaska. Familieintrigene er mange og det meste i dagens verdensbilde blir parodisert, noe som nok ikke faller i god jord hos miljøforkjempere som ikke ser humor i seg selv men kun en himmel som faller ned på oss alle. Hele opplevelsen er som en ekstra lang Simpson-episode, men det er jo ikke akkurat en negativ ting. God trim for lattermuskler og en fin avkobling på en torsdagskveld. Ekstramaterialet består av de klippene som ikke var morsomme og det er derfor en liten gåte hvorfor de faktisk ble tatt med på DVD'en (jeg skal fundere på dette i natt når jeg ikke får sove). Kommentatorspor er det også, hele to stk. Ikke det at jeg tar meg tid til å se dem.

 

En grei nok komedie om tidenes beste familie, ved siden av Bundy-familien. Den manglet litt, men har uansett mye. Litt skuffende at den ikke hadde noen nye parodier som man ikke har sett før, men uansett greit at milhøhysteriet får gjennomgå litt (mer). Det finnes episoder som er bedre enn filmen og det er jo litt trist, men uansett så holder den et høyt nivå og jeg er sjeleglad vi har folk som Homer som kan slå et slag for dumskapen. Vi trenger den. Jeg kommer nok til å se den igjen, men ikke med det aller første.

 

7/10

[Bytex]

Jeg koste meg godt når jeg så Simpsons the movie på kino.

Nå kan det jo nevnes at jeg så den i en spesialsal med gode stressless-stoler og uber lyd. Nå er det bare å håpe på Futurama-The Movie. Futurama banker Simpsons på mange områder, fantastisk karakter-galleri og mere "voksen" humor.

Endret 13. desember 2007 av Bytex

[Akidon]

Spring, Summer, Fall, Winter... and Spring

 

Perfekt simplisitisk. I motsetning til dotten fant jeg min indre ro, og kommer antagelig til å sove godt i natt.

 

Edit, glemte karkakter: 10/10

Endret 14. desember 2007 av Akidon

[Dorian Gray]

Jeg koste meg godt når jeg så Simpsons the movie på kino.

Nå kan det jo nevnes at jeg så den i en spesialsal med gode stressless-stoler og uber lyd. Nå er det bare å håpe på Futurama-The Movie. Futurama banker Simpsons på mange områder, fantastisk karakter-galleri og mere "voksen" humor.

Begge filmene (Simpsons og Futurama) er 10ere i min bok, på samme måte som de aller fleste episodene er 10er. Det er bare så sinnsykt underholdende ^^ Når man kjenner karakterene så godt, så blir det en slags hjemmekoselig følelse. Jeg er en del av begge "familiene", og storkoser meg derfor sammen med dem.

 

--

 

Next

Kanskje den teiteste filmen noensinne, men ikke teit på en "urk"-måte. Dette er teit på en "uff, jeg oppførte meg så teit på fylla i går - og det var jævlig festlig"-måte. Man kan ikke gjøre annet enn å lene seg tilbake og nyte hvor dum denne filmen, basert på noe en av de smarteste sci-fi-forfatterne noensinne har skrevet, faktisk er. Jeg får litt dårlig samvittighet når jeg tenker over hvor mye jeg nøt filmen, eller hvor lett jeg svelgte premissene (se Kulturo-anmeldelsen for en kort beskrivelse, evt se filmen selv). Jeg kan ikke annet enn å anbefale den, og hadde jeg sett den for 8 år siden så hadde dette vært min 2001.

 

Terningkast: Awesome

[Dotten]

Batman Returns (1992)

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

 

Når Burton får full kreativ kontroll over et verk så er det ikke rart vi blir servert en høyst obskur film om en deformert liten gubbe oppvokst blant pingviner og en myrdet kvinne som kommer til liv ved hjelp av katter og således har åtte liv igjen. Og forresten, midt i denne kreative suppen finner man også Batman.

 

Batman (1989) var en så stor suksess at Burton og Keaton vendte tilbake for å lage en oppfølger, selv om Burton i utgangspunktet ikke var særlig interessert. Med på laget fikk Burton Danny DeVito og Michelle Pfeiffer. Og ja, for ikke å glemme Christopher Walken. Når Walken ble foreslått overfor Burton så svarte han ”jeg er redd for han”. Ikke rart, for Walken spiller som alltid på en måte som gjør at man kan få mareritt om at han ender opp som ens stefar fra helvete. DeVito gjør en imponerende ekkel forestilling og Pfeiffers Catwoman er så mye bedre enn den famøse Catwoman-filmen fra starten av 2000-tallet at det gjør den filmen til en enda større synd. Opp i det hele har man altså Batman, igjen spilt av Michael Keaton. Mannen har ikke fysikken til Batman men makter likevel å gi en imponerende forestilling. Spesielt med kappen på er han tilnærmet perfekt for rollen og ganske så kul. Som Bruce Wayne er han sjarmerende gåtefull. Det er bare synd han får så lite fokus, akkurat som Jack Nicholsons Joker stjal mye av oppmerksomheten i den første filmen. En av filmens mange høydepunkt er alle kommentarene til Pingvinen, man ler godt når han foreslår å bli borgermester med kampen mot global oppvarming som sin fanesak.

 

Året var 1992 når Batman Returns kom ut, jeg var 13 år gammal og denne merkverdige filmen ble nok litt vel mørk og spesiell for min smak. 15 år etterpå så må jeg si at filmen har vokst veldig og årene har gjort filmen til en god gammel vin. Den er så obskur at den kan sammenlignes med en konfekt. Du behøver ikke nødvendigvis like alle bitene man blir servert, men det blir til gjengjeld aldri kjedelig. En del av hendelsene i filmen er så uforståelige at man ikke helt vet om man skal le eller gråte. Der en regissør som Michael Bay foretar valg fordi han er såpass arrogant så gjør Tim Burton det samme fordi han er så sær. Et interessant gjensyn med en film som var langt bedre enn hva minnet mitt kunne erindre. Anbefales, om ikke annet fordi den er nok en film som viser et innblikk i Burton sin absurde filmverden.

 

8/10

 

 

Batman & Robin (1997)

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

 

Ungene hadde lånt denne filmen av onkelen og jeg måtte derfor tvinge meg gjennom den, i et håp om at filmen ikke var så grassalt dårlig som husker den som. Den var faktisk ikke så dårlig. Den var verre.

 

Schumacher fortsetter her sin voldtekt av hva Burton i sin tid skapte. Det er noe absurd når han presterer å få en kar som George Clooney til å miste all sjarm, samt å få Uma Thurman til å virke som verdens verste skuespillerinne. Denne filmen er mer cheesy enn hva tv-serien fra 60-tallet var og det hele topper seg med at selveste Arnold Schwarzenegger spiller Mr.Freeze hvor absolutt all dialog består av one-linere som er hentet fra det kalde helvete. For ikke å snakke om batnipples og zoomingen på heltenes bakende. Dette er så forferdelig å oppleve at det eneste som redder den fra bunnkarakter er at det utrolig nok finnes dårligere filmer der ute. Schumacher har i ettertid beklaget at han laget denne filmen. Det er forståelig. Mindre forståelig er at WB fortsatt lar han lage filmer, for han vær nær ved å drepe hele sjangeren. Det tok noen år før Bryan Singer blåste liv i den igjen med X-Men og Christopher Nolan brakte verdigheten tilbake til Batman med Batman Begins. Batman & Robin er et klassisk eksempel på hvordan filmer ikke skal lages og det er den eneste nyttverdien den har.

 

2/10

[Dagon]

Fine anmeldelser Dotten. Nå fikk jeg lyst til å se batman Returns igjen. Husker jeg så den en par ganger for mange år siden, og jeg lurer om jeg liker den idag.

 

Husker filmen som ganske snål, men jeg tror jeg likte den da. Jeg husker tilogmed en par scener fra den enda.

[Dimitrij]

Batman&Robin er definitivt en av de verste filmene jeg har sett, den deler plassen med A Dirty Shame som også var ren tortur å komme seg gjennom.

 

Synes det er snålt hvordan Schumacher klarte å gå fra en helt grei film i Batman Forever til en megakalkun i B&R.