Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Death Proof (2007)

Jeg tenkte jeg kunne anmelde den som en Tarantino-film, og ikke som en vanlig film. Da må man ta i bruk noen kriterier, ikke ulikt hvordan IGN anmelder spill.

 

Lyd/Musikk

QT er kjent for musikksmaken, han velger for det meste ut musikken til filmene selv og har alltid noen obskure hits på lager. Han lykkes ikke helt denne gangen, da jeg nettopp har sett filmen og husker ikke noen av sangene. Jeg nikket litt med på Mexico-sangen, men husker ikke refrenget. Her kan jeg sammenligne med Stuck in the Middle, Girl You'll be a Woman Soon og Twisted Nerve/Battle Without/Bang Bang. Musikken passer til stemningen, men er litt forglemmelig.

 

Dialog

Meget skuffende. Filmen er 80% dialog og mesteparten er verken morsomt, interessant eller verdt å huske. Enten det er en 7 minutter lang tagning om en "7 foot ditch" eller hele åpningsscenen frem til restauranten, så er det rett og slett kjedelig. Det flyter slik få kan flyte, men husker du noe av det? Var det noen replikker som var spesielt morsomme eller verdt å gjenta? Hasj og kuk er morsomt nok, men dette blir for kjedelig.

 

Action

Herlig på alle måter. Hele den siste halvtimen er fantastisk, og reddet filmen fra det jeg trodde kom til å bli en stor skuffelse. Det er kun bilscenene som gjør at filmen er verdt å se, men til gjengjeld så er de utrolig kule. Det største problemet mitt med filmen er vel egentlig at det er for langt mellom de gode scenene, i dette tilfellet de scenene som inneholder Stuntman Mike.

 

Karakterene

Death Proof har 5 hovedrolleinnhavere, og kun én av dem er interessante. Jeg var giret i begynnelsen, jeg var sikker på at hele filmen handlet om Stuntman Mike. Jeg var klar for sleipe replikker, glimt i øyet og solid dose med vold og brutalitet. I stedet blir jeg servert Sisterhood of the Traveling Pants med banning, hvor Kurt Russell (som spiller latterlig bra i denne filmen, jeg elsket alkohol-i-såret-scenen) innimellom dukker opp for å dunke i dem med bilen.

 

Regi/Kameraføring

Manuset var riktignok ikke perfekt, men utførelsen var herlig. Det er mye som funker og noe som ikke gjør det i QTs forsøk på å skape en grindhousefilm. Jeg liker at den er satt i nåtiden, men at alt likevel føles veldig 1970. Jeg liker også at han leker seg med dårlig klipping, fokus som går inn og ut, zoomingen som var så populær før i tiden - mye av det fungerer, selv om ikke alt er like overbevisende. Man merker at fyren vet hva han driver med, og at det som er "dårlig" er gjort med vilje. Det ødelegger litt av poenget, jeg ser for meg at han gjerne tok ti tagninger av en scene for at fokusen skulle akkurat ikke stemme. Sjarmen forsvinner, selv om mye av det er beholdt - in all it's cheesy goodness.

 

Konklusjon

Joda. Neida, så. Hva skal man si? Helt grei film, veldig opp og ned. Jeg hadde ikke orket å se den igjen med det første, men jeg tar gjerne imot en Director's Cut som har mer Stuntman og mindre bitchpreik. Litt over midt på treet, og det svakeste fra QT med god margin. Jeg klarer ikke å se på dette som en ekte film, slik som RD og PF. Dette er et eksperiment, et lite forsøk fra mannen som kan så mye bedre. Underholdende å se på, men skuffende likevel.

 

Disclaimer: Dette var den europeiske unrated edition, som kan foreklare hvorfor den var en smule langtekkelig.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817234daf

Stefan: Hvor mye av dialogen i Jackie Brown husker du? Greit nok at Dogs og Pulp Fiction var full av punclines pakket inn i hverdagslige samtaler, men akkurat det blir litt cheesy i lengden. Når har ikke jeg sett filmen (pågående boikott), så jeg skal ikke si om jeg er enig med deg eller ikke.

 

Edit: hehehe

Endret av Slettet+9817234daf
Lenke til kommentar
En film uten plothull er jo bedre enn en film med plothull, uansett sjanger.

Tull og tøys. Hadde det vært tilfellet hadde mange filmer vært nødt til å kutte ut fantastiske scener fordi det ikke helt stemmer. Det beste er å kunne se fordi det, spesielt når det gjelder visse sjanger.

 

Aha, men jeg tenkte mer på "filmer uten plothull og fantastiske scener er bedre enn filmer med plothull og fantastiske scener". Altså bare slo jeg fast det åpenbare.

 

I actionfilmer har man helt klart høyere list for hva man tolererer, men det varierer jo det og. Personlig synes jeg Die Hard er mye råere enn Die Hard 4.0, blant annet fordi man drar det hele altfor langt i sistnevnte, mens man i orginalen prøvde innimellom å holde seg litt innenfor troverdighetens rammer.

Endret av CollectTheCheck
Lenke til kommentar
Stefan: Hvor mye av dialogen i Jackie Brown husker du? Greit nok at Dogs og Pul Fiction var full av punclines pakket inn i hverdagslige samtaler, men akkurat det blir litt cheesy i lengden. Når har ikke jeg sett filmen (pågående boikott), så jeg skal ikke si om jeg er enig med deg eller ikke.

 

Når boikotten din er over tror jeg du vil skjønne bedre hva Stefan mener. Jeg husker fint lite av dialogen i Jackie Brown, men jeg satt heller ikke igjen med et evigvarende minne om at Jackie Brown hadde forferdelig kjedelig og dårlig dialog. Noe jeg sitter igjen med etter å ha sett Death Proof. Det er dialogen som gjør at jeg ikke har lyst til å se filmen igjen med det første. Skulle jeg finne på å se den så ville det spoles over. Det er som om dialogen var hentet fra Se&hør når det kom til jentene. Det er jo ikke slik man skal minnes en Tarantino-film.

 

Det virker som om han dro ut dialogen i det uendelig kjedelige for å fylle opp slik at filmen ble mer enn 30 minutt lang. Det som redder filmen er jo Kurt Russels karakter. Den er elskbar <3

 

Kampen ble tapt, men Tarantino fikk inn et par trøstemål på slutten.

Lenke til kommentar

Smoke (1995)

 

smoke.jpg

 

Smoke er et lite knippe historier om hvordan en gruppe mennesker påvirkes av familiære forhold. Felles for disse menneskene er at de har mistet noen, og de har en tilknytning til en liten sigarsjappe i Brooklyn.

I rollene har vi blant andre Harvey Keitel, William Hurt og Forest Whitaker, som alle leverer gode roller. Whitaker er mer enn fantastisk som vanlig, selvfølgelig. Men det er Hurt som stjeler showet her, det er åpenbart at jeg blir nødt til å se flere filmer med mannen.

Det er Paul Aster som har skrevet historien, og jeg fikk virkelig følelsen av at jeg så en av hans bøker på skjermen. Det likte jeg i alle fall veldig godt, ikke mange filmer som gir deg samme følelsen som en bok. Bortsett fra at filmmediet gjerne forsterker mange følelser.

Dette er en varm og trist film som ikke bør sees uten en pakke sigaretter. Dessuten er det hele to Tom Waits-låter med, og det teller vaffal positivt i min bok. Ikke at det påvirker karakteren, men det bygde i alle fall under det gode inntrykker jeg allerede hadde. Denne filmen krever vaffal et gjensyn.

 

8/10

Lenke til kommentar

Persona (1966)

 

persona-bergman1.1186407725.jpg

 

Jeg er helt overveldet av denne filmen, alt her er ganske enkelt perfekt.

Bibi Andersson gjør en enorm rolletolkning, og Liv Ullmann er ikke mye dårligere, selv om hun nærmest ikke sier et ord. Filmatisk er det helt fantastisk, og det samme gjelder foto. For så ikke å snakke om selve historien, og hvordan den fortelles.

Jeg sliter ennå med å finne ord til å beskrive filmen, men den er vakker, forstyrrende og overveldende.

 

Så godt som aldri har det vært en like klar 10/10.

Lenke til kommentar

Jeg fortsetter å gjøre mitt beste for å holde denne tråden i live:

 

Harold and Maude (1971)

 

Denne filmen har åpenbart vært en inspirasjonskilde for mange i ettertid, kanskje mest åpenbart Wes Anderson.

Harold er en ung mann som er besatt av døden, og en dag møter Maude i en begravelse (å gå i begravelser er en felles hobby, av forskjellige grunner). Maude er snart 80 og ruset på livet.

Det er interessant hvordan en person som har hele livet foran seg og en som snart skal dø er så opptatte av det motsatte. Disse to motpolene utvikler etterhvert et ganske spesielt forhold.

Ruth Gordon var 75 år gammel filmen ble laget, og utrolig energisk for alderen. Hun passer dermed perfekt i sin rolle.

 

Jeg må løpe, så vi gjør kort prosess:

Svært god film, anbefales. 8/10

Lenke til kommentar

The Patriot

Husker når jeg var en ung gutt så likte jeg denne filmen, men nå som jeg er eldre og vet bedre har jeg et lite hat for filmen, jeg så den egentlig nå bare for å teste surround annlegget mitt.

 

Engelskmenna blir vist som über evil über nazis, så ville få selv hitler til å bli kvalm.

Jeg er spesielt intresert i denne tiden og vet en del om krigen og hvordan krigføringen ble gjort på den tiden, det er masse masse feil og tullball med hele filmen. Det er nesten så man forventer at Brittene skal sende en terminator tilbake i tid for å drepe Mels karakter når han er et barn.

 

Elendig historik i filmen, og mye tull ball.

 

men bra lyd, og musikk og tøffe slag(selv om de er helt feil)

det er jo også sånn sett bra drama, en hevnhistorie og alt det der.

 

jeg gir den 5/10 fordi jeg tross alt har blitt underholdt av filmen i flere år, før jeg ikke vett i meg.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...