Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Cuneax]

Eastern Promises

(David Cronenberg 2007)

 

En godt fortalt historie om "rise-and-fall"/"katt-og-mus-leken" innenfor det desidert spennende miljøet organisert kriminalitet, i dette tilfellet det media har gitt navnet "russisk mafia". Cronenbergs realisme kom som et sjokk på mange i kinosalen hørte jeg, men det aller største sjokket var likevel av komisk art: Trekkspill, langt, blondt hår og en hvit genser fra helvete. Plutselig ble Eastern Promises årets morsomste film. Men tilbake til realismen: Det passer som hånd i hanske med materialet og miljøet, det er verken for overdrevent eller sensurert (penis in motion), noe som bare imponerer meg, rett og slett. Dette er ikke en film jeg får store aha-opplevelser av, men det er så solid og så godt gjennomført at jeg sitter fornøyd tilbake når lysene slås på ved rulletekstens entré.

 

5

[Bob_3 The Builder]

The General

Stumfilm er kanskje ikke det man vil satse på dagen derpå, men jeg tok sjansen.

 

Buster Keaton's klassiker er i utgangspunktet en komedie, men den favner omtrent alle sjangere. Den er innom kjærlighet, action, og krig(i tillegg til komedie). Det er moro å se hvor de nyere filmene henter inspirasjonen sin fra. Særlig tog-sekvensene(som er 80% av filmen), kan man lett kjenne igjen i dagens filmer.

Det er overraskende hvor velfungerende den er som en komedie, og jeg tar meg selv i å le høyt enkelte steder. Mange av sekvensene er parodiert til det kjedsommelige i filmer som Scary Movie, og det er ingen tvil om at originalen er best. Keaton mestrer hovedrollen utmerket, og det er lenge siden jeg har kost meg så mye med en film.

 

Fikk filmen gratis fra bokklubben, og det er en nydelig restauret 2 disc-utgave, med en liten booklet. Der kan man lese at den ene scenen i filmen kostet 42 000 doller å lage, noe som er uvirkelig mye penger på 20-tallet. Man kan også lese om hvordan Keaton fikk sydd rundt 500 militærdrakter basert på fotografier. Ingen tvil om at han var dedikert til det han drev med, og det beviser jo bare at man ikke trenger CGI for å lage en underholdende film.

9/10

[athorb]

The General (1927)

 

Jeg har akkurat sett samme filmen selv, og må si meg veldig enig med Bob.

Buster Keaton blir jeg nødt til å se mer av, for han er virkelig et komisk geni. Og i tillegg en ganske god skuespiller.

Filmen bugner over av oppfinnsomhet, og her er det flere elementer som er plagiert til de er blitt klisjéer. Dessuten er jo dette egentlig en actionfilm, og må si at actionsekvensene er ganske så godt utført, men tanke på at dette er tiden før spesialeffekter.

Kort og godt en særdeles gjennomført og betydningsfull, og ikke minst, morsom komedie.

 

9.5/10

[Bakke]

The Blair Witch Project

 

I senere år har vi omtrent druknet i spesialeffekter når det kommer til skrekkfilmer, det dreper nesten litt av spenningen. Denne filmen beviser at den mest skremmende filmopplevelsen tar sted i fantasien, ikke på skjermen. Mange klager på den dårlige bildekvaliteten og klippingen i filmen. Men det er jo dette som gjør The Blair Witch Project spesiell. Du før en følelse av at du faktisk er i skogen.

 

Filmen bygger og mye på frykten for det ukjende, noe som de fleste personer har til felles. Når du ikke vet hva det er, så vet du heller ikke hvordan du skal reagere eller forholde deg til det. Psyken din har intet forsvar, du har ingen steder å gjemme deg, ikke noe håndfast å springe fra; bare noe usynlig som kommer fra intet, samtidig som det er over alt.

 

Om skuespillet er bra kan vel diskuteres. De overspilte nok til tider og sutringa til Heather gikk meg til tider på nervene. Men filmen viste veldig bra hvordan personene ble brutt ned psykisk. Til slutt var det ikke mer igjen av dem en noen små, redde dyr som ble jaget gjennom skogen. Frykten gjorde dem hjelpesløse.

 

7/10 - God

Endret 21. oktober 2007 av Bakke

[tjalla]

Buster Keaton er herlig. Liten montasje av de villeste stuntsa

[Gjest Slettet-Axby2kEH]

A Very British Gangster

En av de beste dokumentarene jeg har sett på lenge. Anbefales! Det eneste som ødela det litt for meg var at filmen ikke var tekstet verken på norsk eller engelsk, og jeg kjente et par ganger gjennom filmen at Manchesterdialekt ikke er min sterkeste side.

8.5/10

 

Vanity Fair

Disse to filmene utgjør kanskje den største kvalitetsmessige forskjellen mellom to filmer jeg har sett på samme dag noensinne. Herregud så kjedelig og uinteressant dette var, selv om det var masse flotte kostymer

2/10

[Hewitt]

Apocalypse Now! Redux (DVD)

 

Wow. Rett og slett. Jeg har faktisk aldri sett Apocalypse Now! før, det i seg selv er jo en liten skam. Men den var akkurat det mesterverket alle har sagt den var.

 

Jeg visste ingenting om filmen på forhånd, egentlig. Visste litt om skuespillerne i filmen og at det handlet om Vietnam-krigen, men ikke noe mer enn det. Jeg trodde det var en stor krigsfilm med heftige actionscener på løpende bånd, men det var det hvert fall ikke. Derimot handler den om et enslig oppdrag, som er særs spennende og interessant å følge.

 

Det er de kjappeste 3 t og 13 min jeg har brukt på film, hvert fall, tiden bare gled unna selv for en såpass lang film. Mange nydelige scener, FANTASTISK skuespill av blant andre Martin Sheen og Marlon Brando, regien til Coppola er perfekt.

 

Bruker for så vidt lang tid på å komme til klimakset (hvert fall i Redux-versjonen, som er den eneste jeg har sett), men historiens gang til man når klimakset er både interessant og nødvendig, og det er ikke noe negativt. Klimakset kunne med fordel vært litt større og litt lengre, og det står for karaktertrekket. Men herregud for en nydelig film.

 

9/10

[Dorian Gray]

Thank You for Smoking

(Jason Reitman 2005)

 

Filmen har noen kule virkemidler og er generelt hipp, men jeg har vansker med å se poenget med den (haha, føyer seg treffende inn i meningsdebatten nå for tiden), men jeg antar at det dreier seg om en liberalismeforfekting fra bakmennenes side. En veldig politisk film, med andre ord (dette føyer seg vel inn i debatten om man skal vurdere film ut i fra sine egne politiske standpunkt). Det er vanskelig å vurdere denne filmen uten å måtte veie den opp mot egne politiske preferanser: Jeg har delte meninger om liberalisme og får også delte meninger om filmen, og den ender derfor opp litt over midt på treet. Den engasjerer såvidt, er litt morsom og er, som hollywoodfilmer flest, vellagd. Et interessant aspekt ved filmen er at man aldri ser noen røyke i den (såvidt jeg fikk med meg), til tross for at det er det de hele tiden snakker om. Noe annet som er interessant er at Adam Brody spiller Seth Cohen i alle filmer han er med i.

 

3/4

Poenget er vel egentlig akkurat det Naylor sier: "Gjør opp din egen mening, ikke la andre ta avgjørelser for deg. Om du vil ta en feil avgjørelse, så er det ditt valg". Jeg er strengt tatt en überliberalist, så jeg har både Naylor og Buckley som personlige idoler, men om budskapet ikke treffer så kan man i det minste nyte argumentasjonsmetodene hans. =D

[athorb]

The Railrodder (1965)

 

En morsom og småsurrelastisk kortfilm med Buster Keaton i hovedrollen, om en mann som kjører en liten jernbanvogn tvers over Canada. Fin liten film med en herlig slutt. Keaton kan fortsatt sine saker, selv om han har rundet 70.

 

7/10

[Gunfreak]

The Alamo

 

nevnes sammen med Troy, kingdom of heaven og alexander som Epics som slo feil.

 

selv syns jeg denne er den beste av dem. den prøver å blander hollywood og historie og gjør det bra. floptte sener og fint drama, karakternene er sånn passe gode, billy bob sin Crockett er litt for perfekt, men så er han jo en nasjonal helt for amerikanerne så ville kanskje blitt sett på som dårlig om han ble spilt litt mer jordnær, kanskje han var så perfekt i virkligheten hvem vet, men den er jo bedre enn Waynes sin Crocket som bare ble alt for mange patriotiske taler

 

fin film som jeg er en av de få som liker 8/10

[ekwathne]

Shawshank Redemption

 

Hva kan jeg egentlig si? Fantastisk. 10/10.

[Bob_3 The Builder]

Persona

 

Etter en lang og slitsom skoledag, var det klart for litt filmtitting. Valget falt på Bergman, selv om det ikke akkurat kan kalles lett underholdning. Dette er min andre Bergman-film(Den forrige var Det Sjunde Inseglet), og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive opplevelsen. Jeg skjønner liksom aldri helt hva som er meninga, men jeg storkoser meg allikevel. I denne filmen begynner jeg faktisk å forstå sammenhengen rimelig bra, men den er helt klart åpen for personlig tolkning.

Egentlig vil jeg si mesteparten av filmen er basert på egen tolkning. Det oppstår hele tiden små problemstillinger uten konkrete svar. Før filmen er det et lite intervju med Bergman(som jeg presterte å se etter filmen ), og der sier han at Persona har blitt overanalysert, og dermed mistet litt av sin status.

Så jeg skal ikke analysere den ihjel, men finne meg til ro med min egne lille 'fasit', selv om det fortsatt er en del ting som er uklart.

 

Samspillet mellom hovedrollene fungerer utmerket, og Liv Ullmann er upåklagelig(kan ikke huske å ha sett henne i så altfor mange filmer). Selv om jeg alltid er litt skuffet etter en film hvor jeg ikke skjønte absolutt alt, må jeg si at jeg liker å tenke litt på egenhånd. Det tyder på at filmen har gjort et inntrykk, og jeg sitter igjen med noe av den samme følelsen som etter Det Sjunde Inseglet.

Har også Jungfrukällen i hylla, skal få sett den snarest.

Ender på karakteren:

 

8/10

[athorb]

Porky's (1982)

 

High school-komedienes far, visstnok. I alle fall når det kommer til de hvor sex er tema.

Man kan sammenligne denne med American Pie, men der AP var ispedd noen teskjeer drama og flere spiseskjeer romantikk, er dette en ren komedie hele veien. Og helt uten romantikk, her er det kun sex. Gutta i AP menget seg vaffal ikke med prostituerte.

Porky's er kynisk og skadefro, og det er alltid vel og bra. Men jeg føler at det som her skal være morsomt faller litt på om man føler seg involvert i filmen eller ikke. Hadde jeg vært en av karakterene i filmen hadde jeg syntes alt som skjedde var dritfett, men når jeg bare er en observatør blir det ikke like morsomt.

Men har du noengang vært mellom 15 og 20 (og helst hankjønn, kanskje), skal det godt gjøres å ikke kjenne seg igjen.

Til tider underholdende, men virker kanskje litt utdatert.

 

5/10

[Döden]

Jeg simpelthen elsker Porky's. X ganger bedre enn American Pie. Det kan være litt nostalgi inne i bildet, for jeg så den en sen sommerkveld i ung alder, og vel... love at first sight.

 

Sjekk ut film nummer to også, eller noen av Clarks andre filmer.

[athorb]

Jeg gjetter at slik som American Pie er tilpasset 2000-tallets publikum er Porky's tilpasset datidens publikum. Altså, litt utdatert. Det samme vil nok skje American Pie, som jeg vil få samme nostalgifølelse for

[Haarvekst]

Tenacious D in The Pick of Destiny (2006):

 

Denne hadde jeg forventninger til, store forventninger. Har hørt masse av musikken til Tenacious D, og ler fortsatt av Fuck Her Gently og Im The Only Gay Escimo. Det første som skuffet, var at begge de sangene manglet. Det andre som skuffet var humoren, jeg forventet en skikkelig lemegihjel film, men dette ble mer enn le her og da, og noen ganger for å være høflig. Jack Black spiller middels, dårligere enn ellers, noe som er merkelig for er ikke dette han sin film? Ble egentlig generelt skuffet over denne, selv om denne hadde sine høydepunkt.

 

4/10.

 

Forresten, morsomt at Liam Lynch regisserte den da

 

ikke for å ødelege for deg, men the only gay escimo er ikke tenacious D

er fra SNL tror jeg.

finnes fult av sånne feiltitler på nettet.

spesielt weird al, er ikke måte på hvor mange sanger han har lagd som ikke har lagd XD

[Bytex]

Tror alle Porky's filmene gikk på TV2 for noen år siden. Så alle sammen.

Det er veldig mange ting som går igjen hver gang, f.eks. at ungdommene rotter seg sammen for å ødelegge for Porky med strippeklubben sin. Hva de på død og liv skal inne på den slasne strippebula skjønner jeg ikke, men men..

[JacEr]

*snip*

Alle to? Eller er det enda flere?

 

EDIT:Sjekket IMDb, det er faktisk 3....

Endret 23. oktober 2007 av JacEr

[modin]

Helvetica 2007 (vist på BIFF)

 

Helvetica er en dokumentarfilm om fonten Helvetica, mange vil kanskje tenke at en dokumentar som omhandler noe så smalt som en font må være ganske så uinteresang, men filmen handler om veldig mye mer. Den setter Helvetica inn i en samfunnsmessig samenheng, og den tar opp temaet rundt grafisk design og skriftdesign, mens den vandrer gjennom den 50 årige historien til Helvetica fra 1957 fram til i dag. Filmen forteller om Helvetica kom inn som et friskt rent utrykk for modernismen, hvordan Helvetica ble sett på som løsningen for alt grafisk design, og alt som var av reklamer og logoer ble modernisert fra ugjenomført bruk av løkkeskrift osv. til å få et stillig enkelt Helvetica snitt.

 

Men den forteller også historien om neste generasjon postmodernistiske grafiske designere på 70- 80- og 90-tallet som så på Helvetiva som et utrykk for kapitalisme og government, og 70-tallet foretrekker alternative hippie inspirerte fonter, Grunch bølge på tidlig 90-tall gjør seg gjeldedend med håndskrift innen grafisk design. Videre forteller den om hvordan Helvetica igjen gjør sitt inntog blant de unge trendy og alternative miljøene mot slutten av 90-tallet og fram til vår tid, men på en ny måte. Imotsetning til tidligere blander dagens unge designere den modernistiske teksten Helvetica, med rotete linjer eller sterke farger. I dag finner man Helvetica over alt, fra veiskilt i de aller fleste land, offentlige skilt og informasjons tavler, hos store selskaper, til kule rockeplakater reklamer for trendy kultur arangementer osv., og som systemfont i OS X, Windows bruker Arial som er en dårlig etterligning som en av designerne sier (samtlige av designerne filmen intervjuer bruker forøvrig Mac).

 

Filmen er forøvrig stappfull av humor fra nerdete grafiske designere, som snakker om fonter med en helt utrolig passion, som irriterer seg eller river seg i håret over hvor oppbrukt Helvetica er, og andre som snakker varmt og kjærlig om Helvetica som fonten som kan gjøre hva som helst fint. Intervjuene er lagt opp å filmet på en måte som for oss til å tenke på, Apples get a mac reklame kampanje, hvor de filmet mennesker som snakket ivrig om macen sin. Et gjennomganstema er at Helvetica er en font som er så ren at den kan gis hvilken som helst mening, for noen betyr dette muligheter for andre betyr det at den er innholdsløs.

 

Dette er en interesant film om fonten som mer enn noen har preget det 20 århundre, og kommer til å fortsette å gjøre seg gjeldende i det offentlige rom inn i det 21.

 

8/10 - Filmen kan vel vanskelig sammenlignes med noen, andre men synes den fortjener en 8 er jeg satt flere ganger og humret og lo av de nerdete designerne.

Endret 23. oktober 2007 av modin

[DoktorBacon]

Var sengeliggende i går og tenkte at 3 filmer kunne få tida til å gå litt fortere. Her er ihvertfall 3 anmeldelser.

 

Interview With A Vampire

Cruiser'n og Pitter'n har hovedrollene i denne episke fortellingen om en vampyrs lange og begivenhetsrike liv. Det som kunne blitt en interessant og spennende historie, ender opp som en noe uengasjerende filmsuppe hvor skriking, biting og bloddrikking er hovedingrendienser. Hverken Tom eller Brad overbeviser særlig, men det var jo morro å se Dunst i en tidlig rolle som en overtørst liten vampyrjente.

3

 

 

Capote

Jeg fryktet lenge at dette var en typisk lure-film, hvor prestasjonen til Seymour Hoffman overskygget filmens egentlige kvaliteter. Jeg tok feil. Ikke over Hoffman altså, fyren er som vanlig helt overlegen. Men at denne filmen faktisk ville være så gjennomført god, hadde jeg ikke trodd. Ved filmens slutt fikk jeg faktisk lyst til å lese mer om forfatteren Truman Capote og boka "In Cold Blood". Og når man blir facinert på den måten, ja da veit man at man har vært vitne til god historiefortelling.

5

 

 

Motorsykkeldagbøkene

Den røde revolusjonshelten Ernesto Guevera fartet mye rundt i sitt korte liv og som 23 åring tok fyren med seg kompisen Alberto Granado på en reise rundt i Sør-Amerika på en sliten motorsykkel. Jeg er ikke typen som går rundt med Che-buttons og skriker "Revolusjon nå!" i gatene, men heldigvis var ikke det noe must for å like filmen. Filmen skildrer urettferdighet og Ernesto's gryende politiske interesse, men blir aldri noen politisk propagandafilm. Istedenfor blir man fort sugd inn i disse to kameratenes spennende, innholdsrike og til tider morsomme roadtrip. En såpass velspilt og interessant historie bør alle filmgåere få med seg, uansett hvor på den politiske skalaen man befinner seg.

5

Endret 24. oktober 2007 av CollectTheCheck