Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[HeHauken]

Angående Kill Buljo: Det er helt gratis å skrive vitser. Man trenger ikke masse penger for å skape gode og morsomme situasjoner. Kristin Lavransdatter ga meg mye mer enn Kill Buljo.

Det er bra mennesker er forskjellig. Jeg hatet Kristin Lavransdatter, mens Kill Buljo hadde sine øyeblikk. (Selv om spesielt østlands-damen i KB var ekstremt dårlig, og nesten ødela filmen for meg)

 

Angående Kill Buljo: Det er helt gratis å skrive vitser.

 

Da skulle jeg ønske de hadde gjort mer av det også, istedet for å kopiere velbrukte vitser.

 

 

Night of the Living Dead (1968)

 

 

Jeg vet at det er flere her på forumet som foretrekker at zombiene trege og totalt hjernedøde. I NotLD zombiene døde mennesker som gjenoppstår ved at stråling vekker hjernene deres til live. Dessuten er de til tider overraskende kjappe, og noen ganger litt smarte (til zombier å være, altså).

En gruppe mennesker barrikerer seg inne i et hus, og kjemper en hard kamp, både for å overleve, og komme overens.

Det at (så å si) hele filmen foregår inne i huset gir den en klaustrofobisk atmosfære, blir derfor til tider ganske spennende. Men det er ikke ofte, da varierende skuespillerprestasjoner stjeler mye av oppmerksomheten, spesielt i de mer fysisk dramatiske scenene. Det er en del dårlig skuespill her, men mye brukbart, og noe bra. Sistnevnte ved Karl Hardman, som faktisk døde for en måned siden (Han spilte dessverre i kun én film utenom denne).

Filmens betydning er stor. Her ser man en rekke elementer som senere skulle bli kopiert til det kjedsommelige. Om det var her de først ble innført, vet jeg ikke, men jeg er rimelig sikker på at det var denne filmen som gjorde de populære.

Det er ikke til å komme utenom at dette ikke bare er en skrekkfilm, men også en kritisk sosial kommentar.

Ikke forvent å bli skremt av denne, det er skrekkelementene for kunstige og lite troverdige til (selv om den sikkert var dritskummel i 1968). Men derimot er dette et til tider spennende drama, ladet med samfunnskritiske metaforer (som i alle fall jeg synes det er artig å tolke).

 

6.5/10

Nosferatu er bedre

Endret 19. oktober 2007 av HenHau

[tjalla]

Du levande

(Roy Andersson 2007)

 

Syv år etter Sånger från andra våningen kommer Roy Andersson med en nesten lik film. Tablåscener og samfunnskritikk (da spesielt rettet mot liberalisme, materialisme og denslags) dominerer i Du levande som i Sånger.... Det jeg spør meg selv om da, er hvorfor? Hvorfor lage en "lik" film? Kanskje Andersson ikke følte at budskapet gikk nok gjennom med forgjengerfilmen eller ser at samfunnet fremdeles er på vei mot forfallet. Uansett er det fremdeles en imponerende film; de lange opptakene, den snodige humoren og den bitende samfunnssatiren og -symbolikken. Filmen er utrolig vellagd og gir rom for ettertanke, noe som bidrar til den positive helhetsfølelsen.

 

4+

Så klipp fra Du levande på tv i dag og den ser hysterisk morsom ut. Ikke vanskelig å se at han har innarbeidet reklameestetikken iform av tablåer, noe jeg personlig elsker. Kun sett En kärlekshistoria (som jeg virkelig er glad i) av Andersson, så er spent på hva annet han kan tilby.

[Crutiroran]

Mini-anmeldelse? Pøh.

 

Eastern Promises. (David Cronenberg, 2007)

 

Den gamle kongen av kroppslig noiaskrekk fortsetter sin reise mot et streitere landskap med en film om russisk mafia i London, og det er jo slett ikke dumt. Tematikken minner mye om den man finner i Dirty Pretty Things, og er da også skrevet av samme mann, Steven Knight. Som i den filmen dreier det seg altså om den kriminelle underverden, og skjebnen til illegale innvandrere som lokkes med falske løfter til en tilværelse der de utnyttes på det groveste.

 

Der Dirty Pretty Things fokuserte på innvandrerne, tar Eastern Promises i større grad for seg bakmennene, her en familie som under dekke av restaurantdrift beskjeftiger seg med et bredt spekter av kriminell virksomhet. Import, eksport, knark, menneskesmugling, prostitusjon, likvidering, you name it.

 

Mafiaens veier krysser jordmoren Annas (Naomi Watts), når hun prøver å nøste opp fortiden til en fjortenårig russisk prostituert som omkommer når hun føder en datter. De russiske gangsterne gestaltes av blant annet en danske (Viggo Mortensen), en franskmann (Vincent Cassel) og en tysker (Armin Mueller-Stahl). De glir inn i rollene med stil, og det er visstnok lagt stort arbeid i research når det gjelder russisk språk, kultur og væremåte (Mortensen reiste rundt i Russland i ukesvis uten tolk og leste seg opp på heltidsskurkekodeksen vory v zakone for å spille sjåføren/ryddegutten Nikolai), med et resultat som har imponert russiske seere.

 

Filmen har fått en viss omtale på grunn av den forholdsvis dryge volden den inneholder, og har blitt belemret med den for tiden temmelig sjeldne attenårsgrensen, noe som er ikke ubegrunnet. Eastern Promises er likevel ikke (som man kanskje skulle tro på forhånd) noen overdreven voldsballett, men bygger opp en småskummel og truende stemning, avbrutt av et fåtall brå, brutale og svært virkningsfulle grafiske voldsscener. Særlig det langvarige badstubasketaket mellom en naken og ubevæpnet Nikolai og to knivviftende tsjetsjenske voldspsykopater utmerker seg. Som ventet fra Cronenberg er det blod, gørr og flenger i fleng.

 

Selv om dette er alt annet enn en kvikk og vittig gangsterthriller i Snatch-ånd, er det også blitt plass til en viss porsjon humor (noe som er bortimot nødvendig, for å balansere den grimme tematikken litt). Til og med under de groveste voldsscenene var det humring i salen, kanskje nettopp fordi volden var så brutal og visuell at den vekket mer overraskelse og forvirring enn avsky.

 

Et aspekt som hever filmopplevelsen er den inngående skildringen av hovedkarakterene. Selv når det gjelder de mest nådeløse og innfule skurkene, får vi i tillegg til den kalkulerende brutaliteten faktisk se gode sider ved dem.

 

Det er ikke spesielt ofte man mener at en film med fordel kunne vært lengre, men i dette tilfellet er slutten (i likhet med slutten av denne anmeldelsen) noe brå og ikke helt tilfredsstillende. Alt i alt er det likevel en severdig og stabilt antiadecco liten rakker av en film.

Endret 20. oktober 2007 av Crutiroran

[Xtra]

Jeg mener at slutten er perfekt slik den er, og det å gjøre den lengre ville sannsynligvis gjort filmen dårligere.

 

En fin anmeldelse, og velkommen til forumet

[cFc]

Digg på kino i dag? Synes du om de dokuene?

 

The Contract.

 

Action film med John Cusack og Morgan Freeman. En historie om en far, John, og sønn som er ute å camper. Plutselig kommer de over en døende politimann som ber de ta fangen hans og levere han til politiet. Uheldigvis så kommer 4 topptrente, tidligere militære, menn etter de. Filmen er ikke av den realistiske typen, her får vi bommerter etter bommert og rollene virker heller ikke særlige realistiske. Damer som får mannen sin skutt og drept pleier vanligvis å bli litt deppa. Til tross for lite realisme og slappe skuespillere/roller så holder spenningen seg, om enn på et veldig lavt nivå, stort sett ut hele filmen.

 

5/10.

[athorb]

Nosferatu er bedre

 

Men vidt forskjellige filmer da.

[Coffey]

Tenacious D in The Pick of Destiny (2006):

 

Denne hadde jeg forventninger til, store forventninger. Har hørt masse av musikken til Tenacious D, og ler fortsatt av Fuck Her Gently og Im The Only Gay Escimo. Det første som skuffet, var at begge de sangene manglet. Det andre som skuffet var humoren, jeg forventet en skikkelig lemegihjel film, men dette ble mer enn le her og da, og noen ganger for å være høflig. Jack Black spiller middels, dårligere enn ellers, noe som er merkelig for er ikke dette han sin film? Ble egentlig generelt skuffet over denne, selv om denne hadde sine høydepunkt.

 

4/10.

 

Forresten, morsomt at Liam Lynch regisserte den da

[Cuneax]

Die Hard 4.0

(Len Wiseman 2007)

 

Når det gjelder film og forventning, er det nesten utelukkende alltid bra å ha dette på et lavt nivå hvis du dessverre har klart å opparbeide deg noe sånt. Vi snakker her om film nummer fire i en serie actionfilmer jeg setter stor pris på, og når jeg i tillegg hørte om proxy leet haxxor-inspirasjon blandet inn med konseptet Die Hard, da sier det seg selv at jeg ikke møter opp med popkorn og amerikanske flagg. Derfor er det så genialt at filmen er bedre enn det man fryktet, mye bedre. På et mirakuløst vis har de klart å berge den gode, gamle stemningen og ikke minst den uovertrufne humoren til John McClane (han er seriøst den morsomste rollefiguren der ute), samtidig som actionscenene holder den spinnville standarden man forventer seg i dagens FX-kåte filmverden. Jada, det er utrolig mange dumme og ulogiske ting med i filmen, men det gir vel John McClane beng i!

 

4

[Runar]

When a Stranger Calls (2006)

http://www.imdb.com/title/tt0455857/

 

Hovedpersonen i denne "Thriller/Horror" filmen er Jill Johnson, en ung high-school student som skal sitte barnevakt for to små unger i et flott hus. Filmen begynner med en scene som på absolutt ingen måte kan forbindes med det resten av filmen handler om, med unntak av på slutten da du får vite alt. Etter alt for lang tid og mye styr med kjærester og misunnelige venninner, begynner det endelig å skje ting. En ukjent person begynner å ringe hustelefonen.

 

Det tar alt for lang tid før selve filmen kommer igang, og når den først begynner, skjer ting alt for sakte. I tillegg til åpenbare logiske brister lever filmen langt ifra opp til verken forventningene eller stempelet som grøsser/thriller. Den preges også av typiske high-school problemer vi ser i mange amerikanske filmer.

 

Men, det var ikke den verste filmen jeg så den kvelden. Hvis du spør om jeg hadde anbefalt den, ville jeg ha svart at det er helt opp til deg. Hvis du ikke har en bedre film å bruke 87 minutter på er ikke "When a Stranger Calls" et dumt valg.

 

5 av 10 er en karakter som verken er for høy eller for lav for denne filmen.

Endret 20. oktober 2007 av Runar

[Coffey]

Die Hard 4.0

(Len Wiseman 2007)

 

Når det gjelder film og forventning, er det nesten utelukkende alltid bra å ha dette på et lavt nivå hvis du dessverre har klart å opparbeide deg noe sånt. Vi snakker her om film nummer fire i en serie actionfilmer jeg setter stor pris på, og når jeg i tillegg hørte om proxy leet haxxor-inspirasjon blandet inn med konseptet Die Hard, da sier det seg selv at jeg ikke møter opp med popkorn og amerikanske flagg. Derfor er det så genialt at filmen er bedre enn det man fryktet, mye bedre. På et mirakuløst vis har de klart å berge den gode, gamle stemningen og ikke minst den uovertrufne humoren til John McClane (han er seriøst den morsomste rollefiguren der ute), samtidig som actionscenene holder den spinnville standarden man forventer seg i dagens FX-kåte filmverden. Jada, det er utrolig mange dumme og ulogiske ting med i filmen, men det gir vel John McClane beng i!

 

4

Hehe, så filmen for 5 min siden, og ville gitt den samme karakteren og begrunnelsen, men, alltid et men, the asian chick who kicked like hell tålte LITT for mye.. Irriterte litt over det.

 

Klikk for å se/fjerne spoilerteksten nedenfor

Snakker vi varebil i 60 km/t rett i brystkassa, for så bli meid inn i ørten vegger, men likevel dra seg oppover heisen? Greit nok at hu var asiatisk OG deilig, men selvom...

[Cuneax]

Jeg tror ikke det var dét John McClane tenkte mest på da han svingte seg i svansen, for å si det sånn. Hvem vet hva som var dealen med dama? Kanskje hun var en eks-buddhist som hadde lært seg å tolerere smerte, akkurat som han vietnamesiske munken som tente på seg selv uten å rykke en muskel mens han var i full fyr og flamme.

 

Meeen, du irriterte deg ikke over McClanes vanvittige (uendelige) smerteterskel, derimot?

Endret 20. oktober 2007 av cun

[Coffey]

Jeg tror ikke det var dét John McClane tenkte mest på da han svingte seg i svansen, for å si det sånn. Hvem vet hva som var dealen med dama? Kanskje hun var en eks-buddhist som hadde lært seg å tolerere smerte, akkurat som han vietnamesiske munken som tente på seg selv uten å rykke en muskel mens han var i full fyr og flamme.

 

Meeen, du irriterte deg ikke over McClanes vanvittige (uendelige) smerteterskel, derimot?

Hah, jeg venta på den

 

Neinei, det er trossalt MCLANE vi prater om! Mannen som skyter selv for å drepe andre, og ler av det

[Cuneax]

Ergo var det ingen egentlige problemer med en tilbøyelig fysikk i filmen

Endret 20. oktober 2007 av cun

[Gunfreak]

Thief

Som stor fan Mann, måtte jeg se denne filmen.

 

Dette er hans første film, og oser av kvalitet, Caan gjør som vanlig en god job og ser proff ut.

Filmen i seg selv er ganske spenende selv om jeg viste litt hvordan den ville ende etter 30min.

 

men alt i alt en god film

 

7/10

[Saetre]

Die Hard 2.

 

Denne er ikke like god som den første men absolutt vært å se.

Jeg gir denne 7/10 fordi jeg likte spesial effektene og se Bruce Willis som actionhelt!

[HeHauken]

Jeg tror ikke det var dét John McClane tenkte mest på da han svingte seg i svansen, for å si det sånn. Hvem vet hva som var dealen med dama? Kanskje hun var en eks-buddhist som hadde lært seg å tolerere smerte, akkurat som han vietnamesiske munken som tente på seg selv uten å rykke en muskel mens han var i full fyr og flamme.

 

Meeen, du irriterte deg ikke over McClanes vanvittige (uendelige) smerteterskel, derimot?

Det som irriterte meg (bort sett fra det andre som er nevnt) var den ene sprengnings-scenen: Alt rundt eksploderte, men heeey, helikopteret stod uberørt. Jadda.

[Cuneax]

Thank You for Smoking

(Jason Reitman 2005)

 

Filmen har noen kule virkemidler og er generelt hipp, men jeg har vansker med å se poenget med den (haha, føyer seg treffende inn i meningsdebatten nå for tiden), men jeg antar at det dreier seg om en liberalismeforfekting fra bakmennenes side. En veldig politisk film, med andre ord (dette føyer seg vel inn i debatten om man skal vurdere film ut i fra sine egne politiske standpunkt). Det er vanskelig å vurdere denne filmen uten å måtte veie den opp mot egne politiske preferanser: Jeg har delte meninger om liberalisme og får også delte meninger om filmen, og den ender derfor opp litt over midt på treet. Den engasjerer såvidt, er litt morsom og er, som hollywoodfilmer flest, vellagd. Et interessant aspekt ved filmen er at man aldri ser noen røyke i den (såvidt jeg fikk med meg), til tross for at det er det de hele tiden snakker om. Noe annet som er interessant er at Adam Brody spiller Seth Cohen i alle filmer han er med i.

 

3/4

[Runar]

Jeg likte Thank You For Smoking veldig godt, og er helt enig i det du sier. Jeg syns likevel ikke det kan kalles en typisk Hollywood film.

[Cuneax]

Såvidt jeg kan se har jeg ikke kalt Thank You for Smoking "typisk" hollywoodfilm. Jeg skrev at den var vellagd, som de fleste filmer fra Hollywood (og forbundsfeller) er.

[Runar]

Beklager, det kom litt feil ut. Jeg mente ikke at du påsto det, men at jeg ikke syns den kan kalles en typisk Hollywood-film.