Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Dorian Gray]

The Shining - en fanboys anmeldelse

Vi valgte i de sene timene her på folkehøgskolene å se en skummel film, og det som begynte med at 4 stykker satt foran prosjektoren ble til mellom 15 og 18 stykker - jevnt fordelt utover kjønnene. Jeg oppdaget flere ting ved denne visningen av en film jeg har sett flere ganger og etterhvert kjenner ut og inn:

1. Å se den med flere jenter i rommet hjelper, enten fordi man hører et skrik hver gang noe skummelt skjer, eller fordi man selv skvetter av at man får en hånd på låret.

2. Den blir ikke mindre skummel av at man har sett den før, men mer skummel. Jeg fikk dette bekreftet fra flere av mine med-filmfantaster som var enig i at viten om at det kommer noe er mye verre enn å bli tatt med storm. Jeg strammet musklene i kroppen flere minutter i forveien av det jeg visste kom til å bli en fæl scene, og det gjorde at selve scenen ble forsterket av frykten min.

3. Spielberg hadde rett i at dette er en av Kubricks beste når det gjelder å blande et manus som i seg selv er eneståene, med en teknikk som han etterhvert perfeksjonerte. Det er en sikkerhet i kamerabevegelsen her som jeg ikke har sett makan på, med unntak av Tarkovskys Stalker (jeg har ikke sett andre av ham). Det er en selvsikkerhet i bevegelsen som jeg virkelig fascinerer meg over.

 

Jeg har vanskelig for å si at denne er Kubricks nest-beste, da jeg som oftest føler at det er den forrige jeg så, men teknisk sett er det denne jeg føler jeg kan lære mest av. Den uforskammelige perfeksjonismen hans nådde såvidt jeg vet toppen med denne filmen, og det vises i hver eneste shot.

Endret 28. august 2007 av SteffyPants

[L@sse]

Jeg vet ikke om den fortsatt står, men Kubrick hadde iallfall rekorden for flest opptak av én scene (127), i The Shining. Det forklarer litt av hvorfor perfeksjonen er så åpenbar og brilliant.

 

Jeg har bare sett den én gang i år ... da er det vel snart på tide å se den igjen, tenker jeg.

[Hamsterino]

Det er en sikkerhet i kamerabevegelsen her som jeg ikke har sett makan på, med unntak av Tarkovskys Stalker (jeg har ikke sett andre av ham). Det er en selvsikkerhet i bevegelsen som jeg virkelig fascinerer meg over.

9382082[/snapback]

Faktisk er det noe jeg la merke til i Psycho også. Alle de små måtene Hitchcock manipulerer på gjør han på en veldig selvsikker måte, som gjør filmen mye bedre enn hvis regissøren har masse bra ideer men ikke tør å ta i.

 

EDIT:

Jeg vet ikke om den fortsatt står, men Kubrick hadde iallfall rekorden for flest opptak av én scene (127), i The Shining. Det forklarer litt av hvorfor perfeksjonen er så åpenbar og brilliant.

9382454[/snapback]

Jeg har alltid lurt på hvilken det er.

Endret 29. august 2007 av Thrusthamster

[Dorian Gray]

They claim it took Kubrick 125 takes to capture the scene were Shelley Duvall climbs the stairs near the end of the film. But Gordon Stainforth contests this, "I'm sure Shelley never had to repeat a scene 125 times (I think the most takes on one scene was Scatman in the kitchen which was something in the order of 75-85 takes). The scene of Shelley backing up the stairs with the baseball bat was NOT all about acting, it was a very technically difficult piece of Steadicam camera operating as well. Loads of things can and did go slightly wrong on that kind of take. (If my memory is correct it was something in the order of 45 takes.)"

[Hamsterino]

Thanks.

Det meste jeg har gjort på rad er rundt 20 takes, og det er ganske jævlig, spesielt hvis det er på grunn av fnisesyken.

[Gjest Slettet+9817234daf]

They claim it took Kubrick 125 takes to capture the scene were Shelley Duvall climbs the stairs near the end of the film. But Gordon Stainforth contests this, "I'm sure Shelley never had to repeat a scene 125 times (I think the most takes on one scene was Scatman in the kitchen which was something in the order of 75-85 takes). The scene of Shelley backing up the stairs with the baseball bat was NOT all about acting, it was a very technically difficult piece of Steadicam camera operating as well. Loads of things can and did go slightly wrong on that kind of take. (If my memory is correct it was something in the order of 45 takes.)"

9383615[/snapback]

 

Jeg var ganske sikker på at det var "Heeeeere's Johnny" som krevde flest takes.

[Dorian Gray]

Det var det jeg hadde inntrykk av, men jeg har ingen kilder å vise til akkurat det, annet enn spekulasjon. Husker liksom ikke hvor jeg leste det heller.

[Gjest Slettet+9817234daf]

Det var det jeg hadde inntrykk av, men jeg har ingen kilder å vise til akkurat det, annet enn spekulasjon. Husker liksom ikke hvor jeg leste det heller.

9384394[/snapback]

 

Jeg leste det i en bok om Kubrick.

[NyttVisningsnavn]

Kusina mi leide den på VHS for ca. 8 år siden

9367857[/snapback]

Vet at den er på VHS, men kunne tenkt meg DVD.

[Solaar]

1408:

 

En psykologisk grøsser med masse fikk-deg-til-å-hoppe-i-stolen øyeblikk. Godt skuespill, grei story. Filmen er som de aller fleste grøssere best i begynnelsen og avtar mot slutten. Et greit avbrekk fra dagens mest populære stil i grøsser-genren med masse splatter, overdreven CGI og tynn story.

 

Regissør er svensken Michael Håfstrøm, mest kjent i Norge for filmer som "Vendetta" og "Ondskan". Hovedrollen spilles av John Cusack med Samuel Jackson i en liten birolle.

 

Filmen handler om en mislykket og kynisk forfatter som skriver bøker om overnaturlige fenomener som for det meste utspiller seg i gamle nedlagte hotell. Han drar til the Dolphin hotell midt i New York for å overnatte på rom 1408 som gjennom årene har hatt over 100 dødsfall, noen naturlige men de aller fleste uforklarlige. Vel inne på rommet slår forfatteren seg til ro med at han nok en gang skal få oppleve en rolig natt uten noe spesielt å rapportere annet enn godt overdrevne myter. Lite vet han om scenene som utspiller seg utover natten der han må hanskes med all slags demoner, både indre og ytre.

 

For meg en karakter på 6/10 - anbefales.

 

http://imdb.com/title/tt0450385/

Endret 29. august 2007 av Solaar

[Revolution]

Sønner

 

Det var en spennede men ikke stiftet til stolen opplevelse.

Overaskende bra film etter som at jeg som oftest ikke liker Norske filmer spesielt.

 

6/10

Endret 29. august 2007 av Revolution

[pi.]

The Craft

 

IKKE se denne filmen. Eller jo, den var så dårlig at det var hysterisk morsomt. Seriøst... Er det virkelig mulig å lage en så trashy film!?

Neve Campbell er med forresten.

 

Er du en seriøs filmtitter; ikke se denne! Liker du en god og hysterisk latter, da vet jeg ikke om bedre!

 

IMDB says:

[Dorian Gray]

Broken Flowers

Jeg har tatt med veldig få filmer til Oslo, og da valgte jeg ut de fra favorittregissørene mine i et forsøk på å lære litt hver gang jeg satt meg ned foran prosjektoren, samtidig som jeg kanskje kan introdusere litt ny film til de jeg møter her. Jarmusch er en regissør jeg respekterer av mange grunner, men mest av alt er det motet hans til å lage en film akkurat slik han ønsker, uten å bekymre seg for hvordan gjøre den mer omgjengelig. Det var ikke alle som varte filmen ut denne gangen, opp til flere dro (med 15 minutter igjen, faktisk), men vi som ble igjen var trollbundet.

 

Alle filmer baserer seg på en virkelighet forfatteren og regissøren (i dette tilfellet én mann) har et inntrykk av. Denne filmen kunne blitt skrevet, filmet og kanskje spesielt så kunne den endt på mange forskjellige måter, sett fra hvilken innstilling man har til livet og hva man har opplevd. Den mest virkelige føler jeg kommer i en fremstillig som verken er utelukkende romantisk eller tragisk, morsom eller alvorlig, men som viser en film som er som livet. Det har ingen gjennomgående temaer, start og slutt er fortløpende og stadig endrende og man kan dra ut på et eventyr og komme tilbake med mindre enn det man hadde da man dro. Det krever mot å kunne stå for løsningen Jarmusch har gått for, hvor han både som regissør og forfatter tar seg friheter andre ikke gjør.

 

Når det gjelder de som står foran kamera, så kan jeg oppsummere med at underspill er undervurdert, og det subtile kan bli det mest åpenbare når man først ser det.

[Bakke]

Monty Python and the Holy Grail

 

Utrolig hvor mange ganger en kan se denne filmen uten å bli lei, denne filmen får meg alltid i godt humør. Hvordan de har klart å putte så mange bra sketcher inn i en film og få deg til å le hver gang, er fantastisk... Går det egentlig an å skrive noe seriøst om en så useriøs og hylende morsom film? I think not

 

10/10 - Legendarisk

[Revolution]

The Simpsons Movie

 

Det var en gøyal film med mange morsome stunder, men jeg ble ikke spesielt imponert over den. Humoren var ikke veldig "Morsom". Jeg syntes det ble for mye fokus på at Homer var dum. Episodene er ofte mye gøyere

 

6/10

[wwwerner]

Wayne's World 2

 

Jeg syntes Wayne's World var en bra film, så jeg bestemte meg for å kjøpe oppfølgeren óg.

 

Dette var en av de oppfølgerene man lager, bare for å presse så mye penger som mulig ut av den første..

Denne filmen blir for dum til å være bra.. Jeg liker ikke filmer der skuespillerne kikker inn i kameraet, noe Wayne's World 2 inneholder mye av.

 

Det positive er at den inneholder en del morsomme scener.

 

5/10

[JacEr]

Goodbye Bafana (2007)

 

Historien om fangevokteren som passet på bla Mandela skildres i en langtekkelig film som føles for kort. Selv om filmen viser overgrep, tragedier og en av historiens verste politiske regimer, sitter jeg allikevel igjen med følelsen av at jeg hadde fått mye mer ut av filmen hvis jeg hadde kunnet mer om verdenshistorien. Jeg som person er for blasert og overfladisk til å ta hele filmens historie over meg. Jeg ser hvordan en person opplever og forandres av hendelsene rundt ham, men jeg savner allikevel fakta om hvordan styret vedtok lover for å utrydde ANC og andre motstående politiske fløyer. Jeg syns det blir for mye film, og for lite virkelighet, i en film som skildrer èn persons vikelighet svært godt.

 

6/10

[Dorian Gray]

5 løgner

Årets absolutt verste film. Nesteårets også.

 

Denne filmen er alt som er galt med norsk filmindustri. Den tar for seg de mest patetiske, klisjépregete utskuddene i all deres miserable glans og eksploatere dem til publikums sukk og gjesp. Jeg vet ikke om det var først da den deprimerte, skitne, alkoholiker-klovnen dukket opp, eller da (spoileralert, men seriøst, ikke se filmen) en jente (i rullestol, dog langt ifra en Åmål-tolkning) ble rejected og forsøkte å begå selvmord at jeg følte det var på tide å reise meg og finne på noe annet, men kino er kino og jeg så hele.

 

Filmen er trist, flau, kjedelig, unødvendig og jeg kan med hånden på hjertet sitt at jeg ikke sitter igjen med noe annet etter den opplevelsen enn en mild hodepine og en sterk irritasjon. Hvis målet til Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen var å skape et inntrykk og få meg til å føle ting, så har han lykkes. Hvis målet var å lage en god film, så stiller 5 løgner et sted mellom Hindenburg-ulykken og oppfølgeren til Starship Troopers.

Endret 30. august 2007 av SteffyPants

[Xtra]

Cidade de Deus (City of God)

 

Denne filmen følger livet til to ungdommer som bor i Rio de Janeiros slumområde, fra 60,70 og helt opp til 80-tallet, hvorpå den ene av de to vil bli en fotograf, vil den andre (etterhvert) bli sjefen over Rio.

 

Alt ved filmen er mesterlig, skuespillet, regien, og da spesielt kameraføringen, som med en lett frenetisk stil føler at du er "in the midst of mayhem". (kom ikke på et passende norsk uttrykk)

 

Filmen tilbyr et syn på livet i favelaen (slumområde hvor folk bor veldig tett)

 

Filmen sjokkerer, spesielt mtp en del scener angående barn, den er underholdende og kan kanskje virke opplysende.

 

Cidade de Deus er helt klart en fantastisk god film, men det er en 10-15 minutter av filmen som ikke holder like høy kvalitet, derfor får den ikke topscore.

 

9/10 - Genial

Endret 30. august 2007 av Xtra

[Gjest Slettet-dUuoCe48tm]

Battlefield Earth

 

Nei.

 

-26/10