Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Gunfreak]

Historisk sett er Patton mye bedre, masse forenklinger og slikt i Battle of the bulge

[pi.]

Romeo + Julie

 

Med: Leonardo DiCaprio og Claire Danes

 

Dette er en overraskende god tolkning av Shakespeare. "Leo" og Claire storspiller, og det gjør de andre skuespillerene også. Vakkert og tragisk. Jeg synes regien er super, og setter prikken over i'en.

 

Anbefales.

[Celsior]

The Bourne Ultimatum

 

Man kastes rett inn i der hvor toeren sluttet og dette kan for noen være litt brått på. Her er det action fra ende til annen. Matt Damon ser virkelig ut som han storkoser seg å spille spionen Jason Bourne.

 

4 / 6

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Off-topic: Skjønner ikke helt hvordan han klarte å bruke en telefon han nettopp hadde kjøpt. Kanskje det var samme telefon som han hadde fra før av, og kunne derav bruke batteriet fra den... PS: Likte godt den SIG 551SWAT rifla med monopod for stående skyting! Veldig spesielt utstyr.

Endret 21. august 2007 av wh1te

[Dorian Gray]

Mobiler kommer 2/3 ladet for tiden, hvis det er det du mener?

Endret 21. august 2007 av SteffyPants

[Celsior]

ja, en spoiler var kanskje på sin plass. Takk.

 

Steffy; ja, mulig det er på tide å bytte ut mobilen...

[L@sse]

Patton

 

Filmen om en av moderne krigshistories mest fanatiske menn, George Patton, er noe av det bedre jeg har sett dette året. Å holde interessen min ved like i nesten tre timer, er ikke bare bare. Den er bedre enn over anmeldte Battle of the Bulge på alle punkter (spesielt manus og karakterskildring), og ender opp med:

 

9/10

[Bakke]

Per qualche dollaro in più (aka "For a Few Dollars More")

 

Clint Eastwood passer rollen som Monco perfekt, han er som født til å spille en iskald barsking. Lee Van Cleef gjør og en kjempe jobb som Douglas Mortimer, en iskald, litt gammel og vis dusørjeger. Karakterene Monco og Douglas er flotte: De er ikke helt snille, de er heller ikke helt slemme, men svært realistiske. Stemningen i filmen er fantastisk, du lever deg bare inn i din egen lille western-verden.

 

9/10 - Genial

Endret 21. august 2007 av Bakke

[athorb]

Flott å få en bekreftelse på at dette er en knallfilm. Har hatt den liggende siden mars, tenkte jeg skulle se den en gang i uka.

[Hamsterino]

Anmeldelse av Blood Diamond:

sEU41U5xz-Y

[wwwerner]

Men of Honor

 

En veldig rørende og gripende film. Den forteller historien om Carl Brashear, en afroamerikaner som over alt i verden vil bli dykker i Marinen.

Dette liker ikke øvingsoffiser Billy Sunday. Han gjør hva han kan for å hindre Carl i å bli en dykker.

Filmen foregår på 1950-tallet, og er basert på virkeligheten.

 

Dette er en utrolig god film! 9/10

[Xtra]

Rush Hour 3:

 

Jackie Chan og Chris Tucker er tilbake for tredje gang.

 

Formelen er den samme, men denne gang går humoren mye på USA --> Frankrike og vice versa.

 

Filmen har noen morsomme scener, men det merkes godt at det er 6 år siden jeg så Rush Hour 2.

 

Det er en del ok vitser, men mye blir for "cheesy" og fungerer dårlig.

 

Noémie Lenoir er alldeles nydelig

med hår

, og jeg håper at de ikke kommer til å lage en oppfølger.

 

5/10

Endret 22. august 2007 av Xtra

[Dotten]

Cool Hand Luke (1967)

 

 

Luke kutter av toppen på parkeringsautomater i fylla. Med dette blir han belønnet med to års fengsel i en fangeleir. Go figure.

 

Denne filmen måtte jeg bare se igjen for å finne frem smilet. Filmen er en av tidenes kuleste og det er en ekte "mannefilm". Paul Newman har et så sjarmerende smil at man nesten begynner å vurdere sin egen legning. Luke er en paragrafrytters værste mareritt og det er så underholdende å se på hans påfunn at man rett og slett er nødt til å poppe en øl for å perfeksjonere stemningen. Symbolikken i filmen er slående, her har man en mann som ikke finner seg i at regler følges slavisk og uten fornuft, til fangevokterenes besvær. Jeg kan ikke noe for det, men jeg ser for meg den rød-grønne regjering når jeg ser på fangevokterne.

 

Filmen er rett og slett genial, jeg tror den bør føres inn som pensum for moderatorteamet slik at vi unngår å få våre egne "Cool hand Bruker" på forumet. Aldri har eggspising vært så spennende som i denne filmen her. Anbefales på det sterkeste, spesielt til alle tilhengerne av Shawshank Redemption, The Great Escape og Escape from Alcatraz.

 

 

Casino (1995)

 

 

En film med fokus på mafialivet, denne gang i Las Vegas. Vi følger Sam 'Ace' Rothstein, som driver Casino for mafiaen. Det er selvfølgelig ingen rolig affære.

 

Scorsese følger her i sine egne fotspor og endrer lite i stil i forhold til den fem år eldre Goodfellas. Men denne gangen er historien litt mer underholdende og skuespillerne hakket vassere. Men ellers er de ganske så identiske og med de samme styrkene og svakhetene. Man kommer tett innpå personene i filmen, som utgir seg for å være lojale tøffinger i mafiaens tjeneste. Men som alltid så viser det seg at det kun er mye snakk og lite handling, da hver og en viser seg å være feig, illojal og rett og slett samfunnets avskum. Man har sett det før og historien blir aldri uforutsigbar i så måte. Filmen kunne hatt godt av å i hvert fall putte inn en ærlig sjel, for å gi litt kontraster. Det blir som å se på en superheltfilm uten skurker. Det er kun patetiske avskum vi følger i filmen, men det har jo sin sjarm det også. Spesielt når det er mafia det er snakk om og hvordan de sakte men sikkert graver sine egne graver med sine selvdestruktive handlinger.

 

Filmen kunne med fordel blitt trimmet en halvtime, for det blir for langtekkelig. Men De Niro og Pesci er som alltid gode i sine roller og den veien til den forutsigbare slutten er det lite i veien med, det er stort sett underholdende. Men både denne og Goodfellas falt litt i karakterboken etter å ha spilt Mafia på begynnelsen av 2000-tallet.

 

 

 

 

Scarface (1983)

 

 

Vi følger Tony Montana, en cubaner, sin vei fra å være gategutt til å bli narkobaron.

 

Denne filmen er som en cocktail, det er Gudfaren møter Commando. I tillegg hives det inn en Terminator-wannabe på slutten for å fullføre det hele. Den inneholder det beste fra film og det værste fra 80-tallet. Det sies at Dustin Hoffman sovnet når han så denne på premieren, jeg undres på hvordan han maktet det. Filmen varierer fra å ha en fantastisk seriøs stil til å bli en hjernedød actionfilm. Det er som en b-film, bare med ett unntak. Unntakets navn er Pacino. Al Pacino. Han spiller like bra som det denne filmen er absurd. Er det noen som kan endre en b-film til å bli en klassiker så er det den mannen, noe han her beviser. Han er mesterlig og uten han ville denne filmen fort gått inn i glemmeboken som en av mange hjernedøde filmer fra den tiden.

 

Alt i alt er det en fornøyelig affære. Litt av luften er gått ut av ballongen, da den var mer underholdende den gang jeg hadde litt mindre mellom ørene. Men den er fortsatt en fin forestilling og scorer bonus grunnet nostalgien. De som har sett filmen vet det kun finnes en karakter man kan gi den.

 

Fuck/10

 

 

Sunset Blvd.(1950)

 

 

Film-noir klassiker som handler om Joe Gillis, en fattig manusforfatter på desperat jakt etter penger. Tilfeldighetene fører han til en eldre skuespillerinne, Norma Desmond, som en gang var verdenskjent. Men nå er hun glemt, men lever i fornektelse. Gillis prøver å utnytte kvinnen, men ender selv opp med å bli utnyttet og blir til Norma sin puddel. Hun betaler for alt for at han skal holde henne med selskap. Filmen starter med at Gillis flyter død i et basseng og vi blir fortalt historien som førte til hans død.

 

Denne filmen er vel selve definisjonen på film noir. Spesielt scenen hvor Gillis flyter livløs i bassenget er vidunderlig utført. Visuelt sett er den meget bra i så måte og måten historien blir fortalt er også topp kvalitet. Problemet til filmen er at historien er gørr kjedelig. Det er aldri spennende og man skjønner fra starten av hvorfor Gillis ble drept. Reisen til filmens slutt er heller ikke noe givende.

 

I tillegg så har filmen den mest irriterende personen jeg har sett på film på lenge. Jeg snakker om Norma Desmond. Hun representerer det værste i en kvinne. Vi snakker her om en person som gledelig kutter over sin egen pulsåre for å få oppmerksomhet. I tillegg er det så mange flaue øyeblikk, grunnet hennes blindhet for realiteter, at jeg bare måtte se vekk til tider fordi man føler flauheten på kroppen. Men akkurat dette er ikke direkte dårlig med filmen, heller motsatt. For det skal litt til for at jeg skal bli så irritert av en filmpersonlighet. For etter denne filmen var jeg rett og slett irritert og om madammen hadde klaget til meg på manglende oppmerksomhet etter denne filmen ville jeg sikkert eksplodert. Så det er jo en prestasjon og all ære til Gloria Swanson som klarte å spille rollen så overbevisende irriterende og frastøtende.

 

Men resultatet er at jeg ikke likte filmen. Den var kjedelig og den fikk meg i dårlig humør. Det positive jeg fikk ut av filmen er fortellerstilen og det visuelle. Jeg kan godt skjønne hvorfor mange anser denne som sin favoritt innen Film noir. Men den er det ikke for meg. Desverre.

 

 

 

 

The Bridge on the River Kwai (1957)

 

 

En tropp med briter ender i fangeleir og må bygge boren over elven Kwai. Dette er ikke bare bare og filmen tar for seg tema som folkeretten, ære, lojalitet og flere andre moralske dilemmaer man kommer overfor i krig.

 

Denne filmen er underholdende og har flere øyeblikkens gullkorn. Den er aktuell selv den dag i dag og den gir nye perspektiv på problemstillingene som oppstår i krig.

 

Alt i alt en god og ikke minst viktig film.

 

 

 

The Bourne Ultimatum (2007)

 

 

Jason Bourne fortsetter jakten på sin fortid i den tredje filmen i rekken.

 

Filmen holder et høyt intensitetsnivå og blir sjelden kjedelig. Kameramannen, som trolig var full og gikk på syre under innspillingen, ga filmen et godt pluss med kaoset den vibrerende kameraføringen ga. Matt Damon gjør nok en gang solid jobb og regissør Paul Greengrass viser at han mestrer denne sjangeren nesten fullt ut.

 

Alt i alt en meget spennende spionthriller som for meg ga enda høyere puls enn de to forgjengerne. Den har enkelte logiske brister som skader troverdigheten litt, men folk flest vil nok ikke fange dette opp. Mye takket være filmens gode tempo og spenningsnivå. James Bond skal være glad for at Casino Royale kom i fjor og ikke nå i sommer, for denne filmen er bedre. Og den banker John McClane ned i støvlene når det kommer til spenning denne sommeren. De skal være glad de slapp Die Hard 4.0 før denne og ikke etter. Sommerens høydepunkt sammen med Transformers.

 

 

 

The Maltese Falcon (1941)

 

 

Jakten på statuen som går under navnet "Maltese Falcon" etterlater død og grådighet i sine spor. Den blander også inn privatdetektiven Sam Spade.

 

Dette er en skikkelig klassiker og holder seg i god film noir stil. Om jeg husker riktig er det vel en av de aller første, om ikke den første, i den sjangeren. Bogart gjør en god figur og historien drar ikke ut i det uendelige. Den er litt kaotisk og litt vanskelig å følge med til tider. Filmen er spesielt viktig grunnet den visuelle stilen og spesielt hvordan de viser "Fatman" i en scene er viktig å få med seg for alle som tenker å jobbe med film.

 

Trass i sine positive sider så blir aldri filmen særlig spennende. Sam Spade spiller bra, men også på en måte som gjør at vi aldri er i tvil om at han er i full kontroll. Hele veien. Han serverer oss noen av tidenes mest klassiske sitater, men ellers er dialogen ganske platt og kjedelig. I tillegg så klarer jeg ikke like Humphrey Bogart på samme måte som Jack Nicholson, Tom Hanks, Al Pacino, Henry Fonda og James Stewart, selv om han er i samme klasse rent kvalitetsmessig. Filmen blir en middels affære.

 

 

 

It's a Wonderfull Life (1946)

 

 

George Bailey kommer til et punkt i livet hvor han vurderer selvmord. I det øyeblikket kommer en engel ned for å prøve å overbevise han om at det ikke er det riktige valget, ved å vise han hvordan verden hadde vært om han aldri ble født.

 

Store deler av filmen blir vist til å fortelle Bailey sin historie og først i siste del av filmen kommer engelen inn i bildet. Dette fungerer bra og det er som alltid en ren nytelse å se James Stewart gjøre det han kan best. Dette var hans første film etter å ha deltatt i 2. verdenskrig (Stewart er en dekorert flyger som tilbragte store deler av livet sitt i flyvåpenet), men de fem årene gjorde han ikke til noen dårligere skuespiller. Tvert imot.

 

Dette er en rørende film og har en historie som er forsøkt å bli gjentatt flere ganger i ettertid (blant annet i siste episode av Dallas). I tillegg minner den litt om Scrooge. Det skal godt gjøres at en film med Stewart skal bli dårlig, noe denne er langt fra å være.

 

 

 

Double Indemnity (1944)

 

 

En forsikringsselger slår seg sammen med konen til en kunde for å begå drapet av kunden. Mordet må være perfekt for ikke å bli avslørt av forsikringsselskapets etterforsker.

 

Stilen i denne filmen er top notch. Den har øyeblikk som er ufattelig spennende, gjort med enkle grep som at man får problemer med å starte en bil. Dialogene og fortellerstilen er det lite å utsette på og selv det som er forutsigbart får et spennende handlingsforløp.

 

Jeg likte virkelig denne filmen her, den fikk meg til å sitte på kanten av sofaen til tider. Eller, det var en løgn siden jeg lå hele veien. Men uansett, you get my drift. Filmen blir heldigvis ikke for lang heller og Billy Wilder har nok en gang regissert en skikkelig godfilm, selv om den visuelt sett ikke er like imponerende som The Third Man og Sunset blvd. Men til gjengjeld er den langt mer spennende.

 

 

 

Some Like it Hot (1959)

 

 

To musikere må kle seg ut som kvinner og delta i et kvinneband for å slippe unna mafiaen.

 

Dett er er en av de klassiske komediene, med Jack Lemmon og Marilyn Monroe i rollene. Det er artig å se Lemmon som ung og alltid interessant å se Monroe og reflektere over hvilken status hun oppnådde. Historien er ganske rett frem og man skjønner som regel hva som skjer og venter mer på de absurde morsomme momentene.

 

Desverre så fant jeg ikke på å le noe særlig under denne. Tror det begrenset seg til å trekke litt på smilebåndet. Jeg kan verdsette det historiske aspektet med filmen, men som komedie er luften gått ut av ballongen. For jeg fant den rett og slett ikke morsom, noe som ikke er bra for en komedie. Det ble derfor en kjedelig affære og den nyere Mr. Doubtfire er langt mer å foretrekke. Ligger mellom en treer eller en svak firer. Så jeg får vel være snill i dag.

 

 

 

Det Sjuende Inseglet (1957)

 

 

Døden oppsøker en ridder, men ridderen overtaler døden til et parti sjakk før det hele skal avgjøres.

 

Tenkte det var på sin plass å se denne svenske perlen igjen på dagen Ingmar Bergman ble gravlagt. De paralelle historiene i denne filmen blir presentert på en imponerende måte og det blir aldri kjedelig, på tross av det dystre og rolige tempoet. Det gikk overaskende nok opp for meg at ridderen og hans våpendrager nok har vært inspirasjonen til karakteren Vorenus og Pullo i tv-serien Rome. Likhetene er slående i hvert fall. Filmen har også en av de søteste blondinene noensinne fanget på film, til skarp kontrast til den kalde og kyniske Døden, mesterlig spilt av Bengt Ekerot. Man kan få mareritt av mindre.

 

Dette er en flott film av geniet Bergman. Måtte han hvile i fred.

 

 

 

The Manchurian Candidate (1962)

 

 

En håndfull menn blir fanget under Koreakrigen og hjernevasket. En av dem til å begå drap. De slippes så fri og returnere til hjemlandet USA, hvor en av soldatene er en tikkende bombe.

 

I denne filmen får vi se Frank Sinatra og blir vitne til hans enorme sjarm. Han imponerer i denne filmen, på lik linje med at historien og spenningsnivået også er bra. Filmen har i tillegg tragedie og endel psykologi å by på. Det blir aldri fantastisk, men er en fin opplevelse.

 

 

 

Letters From Iwo Jima (2006)

 

 

Kampen om Iwo Jima blir vist fra japanernes side.

 

Clint Eastwood viser med denne filmen at han også mestrer krigsfilmer, på lik linje med western og dramafilmer. Det er en flott film som viser det absurde med kriger på en måte bare Eastwood kan. Filmen er meget god og jeg håper ikke den japanske talen skremmer folk vekk fra denne her. Eastwood beviser igjen at han er blant tidenes fremste regissører. Det skadet nok heller ikke at Spielberg var produsent.

 

 

 

The Wild Bunch (1969)

 

 

Vi følger en bandittgjeng i tiden som markerte slutten på den ville ville vesten.

 

Denne filmen er en av de mer actionfylte filmene som startet en ny trend i Hollywood, spesielt med tanke på bruken av slow-motion. Filmen inspirerte blant annet John Woo og er en slags 60-talls westernversjon svar til Kill Bill. Hvis man da bytter ut dialog med tankefulle blikk. Seeren må faktisk sette seg litt inn i rollene for å skjønne hva personene tenker og føler, for i god westernstil så blir ikke dette fortalt oss ihjel med dialog, slik som ofte er vanlig nå til dags.

 

Det er en underholdende westernfilm som starter og avslutter på forrykende vis. Men mellompartiet blir for kjedelig og langtekkelig og filmen blir for lang. Men den er grei å få med seg, spesielt med tanke på stilendringen den førte med seg i actionsjangeren (som igjen var inspirert av Akira Kurosawa.)

 

[Uderzo]

*klippe klippe*

9338599[/snapback]

Jeg synes hun var nydelig uten hår også jeg

Ellers er jeg helt enig med deg. Helt ok film, men håper ikke dem lager en til.

[Juleniss1]

Men De Niro og Pesci er som alltid gode i sine roller og den veien til den forutsigbare slutten er det lite i veien med, det er stort sett underholdende.

9338874[/snapback]

Nå er handlingen i de fleste mafiafilmer ganske forutsigbare.

[Dorian Gray]

Mafiafilmer handler vel som oftest om "rise and fall", det er gjerne ikke slutten man ser venter på når man ser mafiafilmer. Casino er for øvrig den uten tvil beste mafiafilmen jeg har sett, og for min del kunne den vart i mange flere timer.

Endret 22. august 2007 av SteffyPants

[Xtra]

Airplane! (1980)

 

En fantastisk parodi... selv om jeg faktisk ikke visste hvilke filmer de parodierte.

 

Filmen har egentlig ingen grenser på hva den parodierer, her kommer ALT under lupen.

 

Så godt har jeg ikke ledd av en parodi siden Spaceballs.

 

Men denne filmen er faktisk enda bedre gjennomført, da i en helt annen variant, men fortsatt et stykke bedre.

 

8/10

[Gunfreak]

Airplane! (1980)

 

En fantastisk parodi... selv om jeg faktisk ikke visste hvilke filmer de parodierte.

 

Filmen har egentlig ingen grenser på hva den parodierer, her kommer ALT under lupen.

 

Så godt har jeg ikke ledd av en parodi siden Spaceballs.

 

Men denne filmen er faktisk enda bedre gjennomført, da i en helt annen variant, men fortsatt et stykke bedre.

 

8/10

9340425[/snapback]

 

digger den filmen, kongen av spoof filmer.

[Hamsterino]

Da burde dere også sjekke Top Secret!, samme folkene som spoofet Elvis og 2. verdenskrigsfilmer. Val Kilmers debut også.

[Xtra]

Da burde dere også sjekke Top Secret!, samme folkene som spoofet Elvis og 2. verdenskrigsfilmer. Val Kilmers debut også.

9340854[/snapback]

 

Takker for tipset, hvordan er egentlig Airplane: The Sequel i forhold til eneren? (ser den har ganske respektabel rating, men hva mener du/dere?)

[Hamsterino]

Jeg synes den for det meste repeterer vitsene fra den første, så den var ikke noe spesielt for meg. Men det er en scene som bare kan beskrives med ordet "vacuum" som er klassisk. :!:

 

Top Secret! er litt bedre enn Airplane! synes jeg egentlig.