Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Så "The Transformers" i går kveld, og ble rimelig positivt fornøyd med filmen.

Hadde regnet med noe heseblesende tullball, men filmen var greit avpasset sånn sett, og hadde en grei handling/historie

 

Minusen var vel at den fikk et litt useriøst tilsnitt, ved at hovedpersonene ikke ble nevneverdig forbauset da de først oppdaget vesnene.

Endret av groenn
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Cliffhanger

 

80talls action lagd på 90tallet, sånn som det skal gjøres.

John Lithgow alene er god nok grunn til å se filmen han er hærlig ond, kanskje en av de ondeste badguysa i action filmer, kanskje bare slått av Gary Oldman i Leon.

Stalone passer jo i rollen som klattrer som av enn eller annen grunn greier å drepe en hau med leiesoldater(noe som bare gjør filmen bedre)

 

Som sagt bare Lithgow alene gjør filmen se bar.

 

7.5/10

Lenke til kommentar
The Bourne Ultimatum: Filmen er langt bedre enn Supremacy, og den er faktisk litt bedre enn Bourne Identity også.

9305627[/snapback]

Ikke helt enig der. Jeg syntes den første var den beste, nr 2 den nest beste. Det betyr imidlertid ikke at Ultimatum er dårlig ;) Endret av computerwelt
Lenke til kommentar

A bout de souffle (1960)

 

Jeg har aldri sett noe lignende, og vil ikke mene at jeg har kompetansen til å bedømme filmen, så ingen karakter denne gang. Men jeg kan si at det var spenstig å se en film som brøt med normene på den tiden, og hvor jump cut ble introdusert. Man kan si at Godard har betydd mye for dagens musikkvideoer. Lengre blir anmeldelsen ikke, ser på Playboyjentene, så det er vanskelig å holde øynene på pc-skjermen. Uansett, bra film, gleder meg til å se mer av Godard.

Lenke til kommentar

Marc Rothemunds Sophie Scholl - Die letzten Tage (2005)

 

En tysk film om motstandsbevegelsen mot sosialnasjonalismen under den andre verdenskrig. Sophie Scholl og hennes bror blir tatt i utdeling av løpesedler på et universitet, og vi følger fengslingen, avhørene, "rettssaken" og følgene av denne. Som filmens tittel fastslår, er filmen ganske ensidig vinklet fra Sophies side, det fins vel knapt en bilderute uten at Julia Jentschs er der. Det fins vel få andre måter å gjøre det på, med tanke på hva som finnes av bevis og folk som var tilstede under disse dagene.

 

Filmen har et ganske snevert handlingsspekter, slutten er like overraskende som "Titanic"s, alikevel gjør filmen et veldig sterkt inntrykk. Dette er en del av vår historie som mer eller mindre bortskrives, da krigen gjerne fremstilles som mellom "tyskere" og "amerikanere/engelskmenn/russere" og ikke mellom "aksemaktene" og "de allierte" landene. At Tyskland hadde motstandsgrupper og ALLE de allierte landene hadde fascistiske partier/politiske grupperinger snakkes/undervises det veldig lite om.

 

Uansett, filmen; Sophie Scholl og der Weißen Rose får vi vite veldig lite om, filmen følger bare omstendighetene rundt de siste dagene på en ganske dokumentarisk måte. Vi får få eller ingen innsyn i hvordan opprøret startet eller hvem personene bak var. Bare troen på ideologien bak opprøret sier noe om hvem personene er, og deres forhold til hverandre. Scholl gjøres til en martyr fordi en sentimental historie fortelles på en usentimental måte. Dette understrekes ved å trekke fram de vakre tingene Sophie legger øynene på i håpløse og kalde omgivelser. Av filmhistoriens mest sjelsettende scener vil jeg trekke fram en av scenene fra denne filmen. Det siste avhøret mellom Scholl og Mohr før rettsaken er like intenst som Cruise og Nicholsons berømte scene fra "A few good men", selv om det ikke er like høylydt.

 

Om man kommer til å like denne filmen eller ikke, avhenger av hvordan man takler filmer basert på folks liv og faktiske hendelser, da mange av disse er ganske kjedelige. Det er vel heller ikke meningen at man skal like denne typen film, men den gjorde ihvertfall et sterkt inntrykk på meg. Jeg håper jeg får se både Julia Jentsch og Gerald Alexander Held i mange filmer fremover.

 

8,5/10

Lenke til kommentar

Rush Hour 3

 

Jeg har blitt eldre, og det samme gjelder Jackie og Chris. Det er ikke den samme gløden over dem, slik som i den foregående filmen. Manuset kan ta noe av skylden, samtidig som det ikke endrer det faktum at det er vanskelig for en 54-åring å spille i en film som involverer mye kampsport. Det er allikevel mye positivt å skimte i filmen, som sangfremføringene, noen av actionscenene, de vandrene barbiedukkene, samt rulleteksten. La oss håpe dette var et punktum for en god trilogi.

Lenke til kommentar

1408Poster2.jpg

 

En ganske bra psykologisk thriller om man kalle den det, den var ikke så skummel som jeg trodde, men det gjorde ikke noe. Det er en av de filmene som gir en creepy følelse etterpå når man har sett den, slik at man må sitte og tenke på hva som skjedde igjennom filmen. Slike slutter er topp.

 

Det jeg savner er litt mer forklaringer, men siden slutten av så åpen så kan man godt sitte og diskutere filmen lenge.

 

4/6

Endret av Bruktbilen
Lenke til kommentar

The Tuxedo (2002)

 

Ikke en spesielt bra film. Syltynn handling med store skuespillere i hovedrollene. Taxisjåføren Jimmy Tong (Jackie Chan) blir tilbudt jobb som privatsjåfør for den styrtrike Clark Devlin (Jason Isaacs). Devlin blir drept under et attentat og overlater sin helt spesielle smoking med spesialevner til Jimmy Tong. Jimmy vil finne ut av hvem som drepte sjefen sin og lander oppi et gangsterdrama sammen med CSA-agent Del Blaine (Jennifer Love Hewitt).

 

Grusomt dårlig tegneseriehandling med ille dialoger. Ved siden av dette kan du plusse på dårlige skuespillerprestasjoner. Det som trekker opp er de til tider morsomme slosscenene og skjøønnheten til Jennifer Love Hewitt.

 

4/10

Endret av Olumvolum
Lenke til kommentar

Chinatown (1974)

 

En noir i farger, med Jack Nicholson, som som vanlig gjør en flott prestasjon. Det samme gjelder Faye Dunaway og John Huston (også kult å se Burt Young i en liten rolle).

Med mange dvelende scener har filmen et rolig tempo, og en flott atmosfære. Kameraføringen (vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive den, men 'flytende' er ordet jeg tenker på) bidrar mye til den, mye håndholdt kamera som følger Nicholsons rollefigur. Jeg elsker filmer hvor man aldri får vite mer enn hovedpersonen (fordi han er med i hver eneste scene), og det passer jo ypperlig i en detektivfilm som denne. Man følger på en måte hele prosessen med å nøste opp saken, og man kan virkelig sette seg i hovedpersonens spor.

Etter hvert som filmen bygget seg opp mot klimaks, og man møtes av stadige tvister og uforutsigbare vendinger, ble det klart for meg at dette er en knakende god film. Da rulleteksten kom, var jeg ikke i tvil, dette er en 9.5/10. Se den.

Lenke til kommentar
The Tuxedo (2002)

 

Ikke en spesielt bra film. Syltynn handling med store skuespillere i hovedrollene. Taxisjåføren Jimmy Tong (Jackie Chan) blir tilbudt jobb som privatsjåfør for den styrtrike Clark Devlin (Jason Isaacs). Devlin blir drept under et attentat og overlater sin helt spesielle smoking med spesialevner til Jimmy Tong. Jimmy vil finne ut av hvem som drepte sjefen sin og lander oppi et gangsterdrama sammen med CSA-agent Del Blaine (Jennifer Love Hewitt).

 

Grusomt dårlig tegneseriehandling med ille dialoger. Ved siden av dette kan du plusse på dårlige skuespillerprestasjoner. Det som trekker opp er de til tider morsomme slosscenene og skjøønnheten til Jennifer Love Hewitt.

 

4/10

9317556[/snapback]

 

Det eneste positive i den filmen er vel kløften til Hewitt. Det gir et plusspoeng og resultatet er en 2'er fra min side.

 

Og jeg har elsket Jackie Chan siden jeg først så han i Canonball Run for godt over 20 år siden, så det sier sitt.

Endret av Dotten
Lenke til kommentar

The Girl Next Door:

 

Wow... jeg hadde virkelig ikke forventet dette.

 

Elisha Cuthbert er virkelig, vel jeg har ikke ord for det engang.

 

(hot passer nok inn, men de fleste har nok sett mange vakre kvinner i film før)

 

Det er altså en teenagemovie som handler om "the girl next door" som flytter inn ved siden av hovedpersonen, Matthew Kidman (Emile Hirsch) og hvordan ting går fra der.

 

Filmen blir nesten litt surrealistisk ut i andre parten, men den har såpass "hjerte" at den klarer å hente seg inn igjen.

 

Uforutsigbar tenåringsfilm, som både er sjarmerendes og noe de fleste kan relatere seg til.

 

Den er ganske annerledes enn American Pie (som mange regner for å være den beste innen "teen movies", men underholdende det er den.

 

7/10 (ja faktisk)

Endret av Xtra
Lenke til kommentar

Garden State

 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke visste hva jeg skulle tro da jeg for første gang satt meg ned med denne filmen. Jeg visste at Natalie Portman var en fantastisk skuespiller og at Zach Braff hadde gjort det meget bra i Scrubs. Bortsett fra dette var jeg ganske blank. Filmen tar for seg livet til Andrew Largeman (Zach Braff) som er en skuespiller/servitør i Los Angeles. Etter at faren hans, som forøvrig også er hans psykolog ringer og sier at moren hans er død, drar han tilbake til sin hjemby for første gang på mange år.

 

Dette er ikke en film med en utrolig dramatisk handling der en rekke ting skjer hele tiden. Faktisk skjer det egentlig meget lite i løpet av denne filmen, og det er derfor ganske godt prestert at den aldri blir kjedelig. Zach Braff gjør en fantastisk jobb både som manusforfatter, regissør og hovedrolleinnehaver (!) i denne filmen. Jeg visste at han var en grei nok skuespiller, men med denne filmen må jeg virkelig si at han imponerte stort. Det at Natalie Portman er med som motspiller skader heller ikke, da hun som vanlig gjør en solid jobb og i tillegg er utrolig søt. Skuespillerne i de mindre rollene gjør også et solid inntrykk, og man tenker aldri at de er skuespillere, og akkurat den egenskapen er vel den beste en skuespiller kan ha. Dette bidrar til at filmen hele tiden føles ekte, og at man virkelig lever seg inn i filmen.

 

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg virkelig liker denne sjarmerende filmen. Dette er ikke en film der så mye skjer, men de få tingene som skjer gjøres så utrolig riktig. Filmen har også en herlig miks av menneskelige sinnstemninger som til alle tider portretteres på en måte som føles ekte og riktig. Stemningen er også helt upåklagelig; hvis man ikke lar seg sjarmere av denne filmen tror jeg ikke man lar seg sjarmere av noe som helst på en skjerm.

10/10

 

41_Various%20Artists_Garden%20State%20%5BSoundtrack%5D.jpg

Lenke til kommentar
Marc Rothemunds Sophie Scholl - Die letzten Tage (2005)

9314223[/snapback]

Jeg husker at når jeg så den, så var mikrofonen inne i bildet sånn 4 ganger i løpet av den første timen. Jeg gikk ut av kinoen etter det, på grunn av andre ting enn filmen, så jeg veit ikke om det skjedde flere ganger. Ganske morsomt, minte meg litt om en Monty Python-sketsj til tider, folk som gråter og er skikkelig alvorlige, også kommer en flyvende mikrofon inn i bildet rett over hodet deres. :p

Endret av Thrusthamster
Lenke til kommentar

The Hunt for Eagle One

 

Jeg hadde sett oppfølgeren (The Hunt for Eagle One: Crashpoint) til denne filmen, og måtte såklart se denne også.

 

Et helikopter blir skutt ned, og de to overlevende blir tatt til fange av en gjeng rebeller. En gruppe Marine-soldater blir sendt for å redde dem. Det går (selfølgelig) ikke helt som planlagt...

 

Dette er en helt grei action/krigsfilm, men ikke noe mer enn det...

Det er veldig mye skyting i filmen, noe som er dumt, ettersom skudd-lydene er helt på trynet.. :ermm:

 

En helt ok film, men jeg likte oppfølgeren bedre... 6/10

Lenke til kommentar

Fear And Loathing In Las Vegas:

 

En surrealistisk tripp med Raoul Duke (Johnny Depp) og Dr. Gonzo (Benicio Del Toro).

 

Filmen er til tider morsom, syk, og tragisk. Alt i ett.

 

Som andre her på forumet har sagt, du kommer nok til å kjenne igjen et par skuespillere i uvanlige settinger.

 

Det som skjer i filmen er det at Duke og Dr. Gonzo "glemmer" jobben sin og går bananas i Las Vegas. Flotte karakterstudier av Depp og Del Toro, men selve fortellingen blir litt uklar ut i filmen.

 

Det blir litt for vilt, men absolutt en film jeg kommer til å huske for de fantastiske karakterene Dr. Gonzo og Raoul Duke.

 

7/10

Endret av Xtra
Lenke til kommentar

Battle of the Bulge

 

Jeg fikk dette filmtipset av faren til en venninne, som mente den var bedre enn Patton. Jeg har Patton usett i hylla, og skal prøve å få sett den i morgen, for å se om hvorvidt hans meninger "stemmer". BotB er iallfall en gjevnt over god krigsfilm, som omhandler hendelsen tittelen indikerer. Fonda og Shaw leverer varene, og kampscenene har tålt tidens tann. Avslutningen trekker karakteren én karakter opp, og vi ender på:

 

7/10

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...