Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Eragon

Jeg må jo på alle måter si at jeg hadde forhåndsdømt denne filmen, så det var ikke akkurat noen positive forhåpninger som lå i veien her. Det filmen slet med aller mest er tempoet og spilletid. Den har 1 time og 35min til disposisjon fra å presentere handlingen og karakterene til at filmen skal være over. Dette sier seg selv, dette blir overfladisk. Det blir som å skrive en avhandling om Midøsten-konflikten på en side; det går bare ikke.

 

Det er helt umulig å ikke sammenligne Eragon med Star Wars og LOTR for å nevne noen av filmene den har lånt fra. Det er helt åpenbart stjelt hauger av elementer fra spesielt disse to seriene. Foruten åpenbart tyveri så er det en masse andre ting som irriterte meg voldsomt.

 

Skuespillet er flaut, spesielt Edward Speleers som spiller Eragon bør smake pisken. Han kan ikke spille og jeg ble rett og slett flau over reaksjonene og måten han frembringer følelser på i filmen. Hva gjør denne tullingen på film?! Naturligvis har manus en del med hvordan en skuespiller ser ut på lerettet og det har nok ikke akkurat hjulpet Edward Speleers å se mindre dum ut. Vedkommende som har funnet på "fly to the sky, to live or to die" burde rett og slett dø.

 

Det andre store er kostymer og scenografien. Måtte bare flire av kostymevalgene og spesielt kostymene som ble brukt i "Varden-landet". Det så helt spejsa ut og jeg fikk flashbacks til de billige australske scifi-ungdomsseriene som gikk på NRK rett etter skoletid for mange år sida. Locationbruken er jo så lite spennende.

 

Nei det blir egentlig litt meningsløst å dra fram enkeltting fordi hele filmen var skitdårlig. Se den og se hvor dårlig en fantasyfilm kan bli. ABSOLUTT alt er så dårlig. Langt ifra fint foto og gode effekter sammenlignet med filmer i samme sjanger.

 

- / -

Endret av tjalla
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Arahan

 

Trailer

 

Helt grei koreansk action komedie. Filmen handler om politmannen Sang-hwan. Fyren er kort og godt en taper med mye innestengt chi. Han vil han vil men han får det ikke til. Dvs helt til han møter "the 7 masters". Riktig nok var de bare 6. Anyway ting går bedre og det blir mye artig wire-fu.

 

7/10 :thumbup:

Lenke til kommentar

MR. BEANS HOLIDAY

 

Rowan Atkinson er tilbake i siste installasjon i den populære Mr. Bean franchisen. Kan et simpelt plot med barnslig humor, enkle tvister og en god skuespiller gjøre filmen morsom?

 

For å gjøre ting klart med en gang så har aldri undertegnede ledd mye av Mr. Bean (Rowan Atkinson). Tv-seriene og filmene har hatt for simpel, tåpelig humor. Selvsagt vil det falle i smak hos enkelte, men hovedgruppen er nok for det meste barn som kan finne klisjeene og tåpelighetene underholdende. Først som sist skal det nevnes at denne filmen er en del bedre enn den 10 år gamle fadesen ”Bean”. I samme fotspor som nevnte film er denne også helt klart hollywoodisert, som det kan sies. For uvitende: Stor storyline, ond mann og overdrevet handling. Dette gjelder spesielt for andre halvdel av filmen. Jeg ville så gjerne begynne å le, men jeg kunne rett og slett ikke. Handlingen var tynnere enn en vannet ned Sprite som er å få på McDonalds i disse dager. Det så ut som mine felles kollegaer i pressebransjen tok det like kjedelig; jeg hørte ikke at de ledde en eneste gang. Det skulle jo egentlig vært tonnevis med latter i en slik film som dette!

 

Anslaget starter greit i London (fantastisk by), der Mr. Bean greier på sin egne særegne måte å vinne en billett til den sørlige delen i Frankrike. Ikke veldig overraskende begynner katastrofer og ulykker å utfolde seg da han ankommer. Mr. Bean finner seg etter hvert anklaget for å ha kidnappet sønnen til en filmdommer i Cannes. På veien dit har Mr. Bean funnet filmens vakre trekkplaster, Rene, som blir spilt helt OK av Emma de Cauntlis. Rene deler samme smak som Mr. Bean når det kommer til biler. Filmens hovedperson greier gang på gang å komme i veien for den anerkjente regissøren Carson Clay (Willem Dafoe), når de er i Cannes. Som du kanskje leste i ingressen så stod det ”en god skuespiller”, her har dere ham. Willem Dafoe begynner virkelig å bli en av Hollywoods tyngste veteraner - han har blant annet spilt veldig overbevisende i filmer som ”Platoon” og ”Spiderman”. Og han er tilfredsstillende castet som en lidenskapelig, utålmodig filmregissør. Historien er helt greit tenkt ut, men ikke forvent noen ny ”Dr. Strangelove” innen komedier.

 

Det er ikke vanskelig å se at teamet virkelig har prøvd å rette opp inntrykket etter tidligere feilede forsøk på å få Mr. Bean over til det store lerretet. Dessverre greier verken regissør, manusforfatter eller Willem Dafoe for den saks skyld å få skuta trygt på land. Som de aller beste TV-showene (for eksempel X-Files), så oversettes ikke Bean godt nok til filmmediet. Det som kan være morsomt i en halvtime på TVen er ikke nødvendigvis morsomt i en 90-minutters spillefilm. Da hjelper det ikke veldig at det i tillegg er lagt inn ingredienser i manuset som sentimentalitet – det blir rett og slett for mye for en så simpel karakter som Mr. Bean. Jeg vil si karakteren ikke er designet for filmmediet, men heller som et komisk avbrekk i en liten stund foran TVen, som nevnt. Rowan Atkinson spiller ikke dårligere i filmene enn i TV-seriene, så det er egentlig ikke hans skyld, men heller produsentene. Heldigvis har Atkinson annonsert at dette blir den siste historien i forbindelse med Mr. Bean. La oss håpe på det.

 

EN SVAK TREER

 

LA VIE EN ROSE

 

La vie en rose har et sterkt ess i ermet i form av hovedrolleinnehaver. Kan denne jokeren redde filmen? Her er filmen om Edith Piaf sitt liv!

Å si at den legendariske franske artisten og sangeren var en liten artist vil være en sterk underdrivelse, det samme gjelder hvis man sier at Edith Piaf levde et lykkelig liv. Hennes liv var en eneste stor tragedie – fra tidlig barndom. Hennes liv var et drama i offentlighet, og ensomhet når det gjaldt privat. Hun kalles ofte ”den som ikke angret” eller ”den lille spurven”. Når man ser filmen skjønner man hvorfor. I etterkant av hennes død ble hun intet mindre populær og det er skildret innen forskjellige medier, og nå på film. Men er den noe bra?

 

Den er lang (2 timer og 40 minutter), har en veldig overbevisende prestasjon og vidunderlig innsats av hovedrolleinnehaver Marion Cotillard, men roter seg også bort med ingen helt klar rød tråd og interessant handling. Det hele blir bare litt for pompøst. Jeg forventet en stor episk film, den typen du får tårer i øynene av, men fant meg selv på randen av å sovne midt i filmen. En feil regissøren har gjort er å gjøre forskjellige flashbacks i varierende stadier av filmen, enten det er til barndom eller gammel alder. Interessant, men malplassert. Plotet blir etter hvert forvirrende og småirriterende. Dette går utover den følelsesmessige tilkoblingen til hovedpersonen i filmen, som sagt blir tolket glimrende. Alt fra hvordan Edith Piaf går (krokrygg), oppfører seg eller synger – det er riktig fremstilt av Marion Cotillard - så jeg tror Piaf ville blitt stolt (om enn kanskje ikke av å bli minnet på sitt triste liv). Undertegnede går så langt som å si at hvis det ikke kommer altfor mange karakterer fremover i filmåret 2007 som krever like mye av en skuespiller som denne rollen tydeligvis gjør; ja da har Mrs. Cotillard gode sjanser for å bli nominert til en Oscar. En veldig sterk ”performance”.

 

Noen andre grunner for at jeg ikke falt pladask for denne biografien/musikalen kan være at musikken ble altfor gammeldags for meg, et altfor selvrespekterende manus som tror det kan kombinere alt i Piaf sitt liv og en god del manglende motivasjon stort sett gjennom hele filmen. Jeg får rett og slett ikke testosteronet til å pumpe i en slik film, i motsetning til ”Walk the Line”, der så å si alt lykkes. Som seer følger man Edith Piaf gjennom hele filmen, men gud bedre og mange karakterer det er å holde styr på. Dette er også en svakhet. Man blir aldri fullstendig tilkoblet disse heller, da man også kan legge til lite tid på lerretet for deres fremtoninger. Gérard Depardieu kommer inn i filmen som et positivt innslag, dessverre faller også han i denne tidsmessige fellen. Den beste delen syntes jeg var starten der barndommen blir skildret. Godt jobbet, dessverre sovner filmen stille inn etter hvert. Andre lyspunkt er fotografien som kan beskrives som nydelig til tider. Klippingen er det heller ingen ting å utsette på, hvis man ser bort fra den ene nevnte feilen – men det må regissøren ta på sin kappe. Make-up er tydelig bra. Pluss også for en frisk boksekamp!

 

Jeg ser gjerne folk som blir imponert av filmen, dessverre ble ikke jeg det. Filmen kan fungere godt som en faktafilm om Edith Piaf sitt liv, men som underholdning faller den tvers igjennom gulvet – og det er det film som dette er ment som. Dessverre veier ikke de få positive aspektene av filmen opp for de negative, da de er mye mer hardtslående. De gode delene ved filmen er som filmatiske minoriteter å regne, derfor hjelper det lite når man ser filmen – sett bort ifra Martion Cotillard. Alt i alt oppsummert: Kjedelig film.

 

STERK TOER

 

Lenke til kommentar
300 (2007)

 

Dette er nok den dårligste filmen jeg har sett på kino så langt i år (noe som egentlig ikke sier noe om kvaliteten på filmen, men jeg ville bare poengtere at filmåret 2007 har vært helt sinnsykt bra så langt).

 

7,5/10

8242665[/snapback]

 

Hvilke filmer har du sett på kino i filmåret 2007?

 

*spent* :dribble:

Lenke til kommentar

Filmåret 2007 har begynnt bra.

Parfymen: Historien om en morder

Rocky Balboa

300

Epic Movie

Ghost Rider

Hannibal Rising

Nummer 23

Pans labyrint

The Fountain

The Last King of Scotland

 

Er jo et fåtall filmer som jeg synes var en bra bgynnelse på året 2007 :)

Endret av xanth0s
Lenke til kommentar
Filmåret 2007 har begynnt bra.

Parfymen: Historien om en morder

Rocky Balboa

300

Epic Movie

Ghost Rider

Hannibal Rising

Nummer 23

Pans labyrint

The Fountain

The Last King of Scotland

 

Er jo et fåtall filmer som jeg synes var en bra bgynnelse på året 2007 :)

8264155[/snapback]

 

Du synes Hannibal Rising var noe annet enn sørpedårlig?

Lenke til kommentar
Filmåret 2007 har begynnt bra.

Parfymen: Historien om en morder

Rocky Balboa

300

Epic Movie

Ghost Rider

Hannibal Rising

Nummer 23

Pans labyrint

The Fountain

The Last King of Scotland

 

Er jo et fåtall filmer som jeg synes var en bra bgynnelse på året 2007 :)

8264155[/snapback]

 

Du synes Hannibal Rising var noe annet enn sørpedårlig?

8264948[/snapback]

 

 

Jeg synes filmen var grei, men. Smak å behang :)

Lenke til kommentar

300

Sjanger: Action, Historie, Krig

300ave4.jpg

 

Min opplevelse av denne filmen er helt enorm. Noen ganger i denne filmen satt jeg med munnen åpen og nærmest siklet av lamslåelse. Den var så utrolig bra filmatisert! Både skuespill, dataanmiasjon og de resterende locations de hadde brukt var bare nydelige. Redigering og musikk er i en klasse for seg selv. Musikken er bare helt utrolig, og det var scener jeg nærmest fikk tårer i øynene bare på grunn av samspill mellom bilde og lyd. Jeg likte spesielt godt kampscenene. Jeg ble bare helt målløs der jeg satt! Jeg likte faktisk denne filmen så godt at jeg så den 2 ganger på kino! ;)

 

Anbefales på det aller sterkeste fra min side, og anbefaler dere å se den på kino (aller helst imax) for da blir opplevelsen mye større og "grafikken" på for eksempel blod som er dataanmiert mye bedre.

 

Dette er forøvrig bare min mening, så ikke flame meg på grunn av det. ;)

 

10/10

Endret av Kjobben
Lenke til kommentar

Goldeneye

Nostalgi for den nye generasjonen. Filmen som spawnet tidenes multiplayer-spill og en veldig kul Bond i en rekke svært lite kule filmer. Denne står dog som et unntak, sannsynligvis har vi regissøren å takke. Den følger formelen til de tidligere Bond-filmene (ulikt Casino Royale) uten at det føles som noe vi har sett så mange ganger før (Die Another Day). Jeg kan forstå dem som mener at CR ikke er spesielt Bond, med en smidigere, muskuløs 007 framfor en høy, mørk 50 år gammel gentleman spy med hår på kassen og glimt i øyet.

 

Jeg mistenker at de fremtidige Bond-filmene vil bli svært amerikanske i samme stil som Casino Royale, og da står Goldeneye som den siste gode, britiske Bond-filmen.

Lenke til kommentar
Goldeneye

Nostalgi for den nye generasjonen. Filmen som spawnet tidenes multiplayer-spill og en veldig kul Bond i en rekke svært lite kule filmer. Denne står dog som et unntak, sannsynligvis har vi regissøren å takke. Den følger formelen til de tidligere Bond-filmene (ulikt Casino Royale) uten at det føles som noe vi har sett så mange ganger før (Die Another Day). Jeg kan forstå dem som mener at CR ikke er spesielt Bond, med en smidigere, muskuløs 007 framfor en høy, mørk 50 år gammel gentleman spy med hår på kassen og glimt i øyet.

 

Jeg mistenker at de fremtidige Bond-filmene vil bli svært amerikanske i samme stil som Casino Royale, og da står Goldeneye som den siste gode, britiske Bond-filmen.

8288614[/snapback]

 

Eeeehm... ikke lenge siden jeg så Goldeneye, og den følger jo ikke "de gode britiske bond-filmene" i det hele tatt. Utenom "Q-delen" så er filmen en eneste plaffescene oppgulp som minner mer om en Steven Seagal film enn noen klassisk bond film.

 

Den begynte en skikkelig b-film kavalkade som ble etterfulgt av all den skiten Pierce Brosnan har vært med på. Bond skal ikke være en klovn som springer rundt med 2 AKer og plaffer ned 4234 kommunister, han skal være en gentleman med en PPK som skyter 4234 kommunister.

 

Å kalle Goldeneye en av de klassiske filmene blir jo nærmest en fornærmelse mot de gamle.

 

Dessuten er ikke Brosnan morsom i det hele tatt slik Moore og Connery var (spydig/ironisk.)

 

Simply because it does not try to be a Bond film.
- Som de sier på IMDB
Lenke til kommentar

Goldeneye er en av de beste James Bond-filmene. God, gammeldags action, herlig skurk, nydelig musikk og generell herlig stemning som fanger 90-tallsatmosfæren og stemningen post-Kald Krig på en glimrende måte. Hvordan den kan sammenliknes med de elendige oppfølgerne er for meg en gåte.

Lenke til kommentar
Goldeneye er en av de beste James Bond-filmene. God, gammeldags action, herlig skurk, nydelig musikk og generell herlig stemning som fanger 90-tallsatmosfæren og stemningen post-Kald Krig på en glimrende måte. Hvordan den kan sammenliknes med de elendige oppfølgerne er for meg en gåte.

8288989[/snapback]

 

Second that, både filmen og spillet var glimrende ;) Hukser jeg så den mange ganger på rad, likte den så godt, men der stoppet det også, var noen dårlige filmer i vente i de neste årene..

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...