Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Foregangsmannen]

Helt ok og du gir den 7/10? Er ikke det en god film? Trodde OK var mer nede på 5/10.

[CCola]

Helt ok og du gir den 7/10? Er ikke det en god film? Trodde OK var mer nede på 5/10.

7168467[/snapback]

Joda, den er god/ok stadiet. Syns den fortjener 7/10

[dan1el]

World Trade Center

 

Feil. Denne filmen handler svært lite om World Trade Center. Dette er en film om to politimenn med griseflaks. De var nummer 18 og 19 av toalt tjue mennesker som ble trukket ut av ruinene. Man følger disse to politimennene samt de pårørende der hjemme. Noe politisk syn på filmen får du ikke, for her skal du nemlig for servert en sentimental og staselig amerikansk feelgood film fortalt i beste tradisjonelle ånd

 

Jeg sier det med en gang: Du får aldri se et eneste fly treffe World Trade Center. Du får ikke se at noen av tårene kollapser. Det du derimot får se, er to politimenn som spiser grus, to familier i bitter hylgråt og ja, faktisk, jesus selv i egen høye skikkelse.

 

Dette er en grusomt kjedelig film. Etter at flyene har krasjet og mannskapet er på plass ved WTC, tenkte jeg at moroa endelig skal begynne. Men der tok jeg skammelig feil. Men det er ikke bare tårnene som raser sammen her.. Nei, filmen viser seg å rase fullstendig sammen den og. For heretter er vi bare vitne til to brannmenn som gulper opp både småstein og banale kommentarer.

 

Etter mange, langdryge, ubegripelige kjedelige scener om to barske menn og deres familie i bitter hylgråt der hjemme, renner begeret fullstendig over for min del. Jesus med en vannflaske i handa og med solnedgangen i ryggen, gjør sin opptreden på kinoletteret. Like etterpå får vi se sønnen til en av politimennene lire av seg den typiske “You don’t really care, do you?”-replikken, for å så forlate rommet. Det smerter meg virkelig å måtte se slikt lavmål treffe synsnerva i beste sendetid.

 

Derifra og utover vet du hva som skjer. Politimennene får hjerteskjærende tilbakeblikk og det blir mer tårevått og håpløst der hjemme. Og så blir de jo selvfølgelig redda til slutt.

 

Sett bort i fra av at disse to stakkarene faktisk er fanget i ruinene av WTC, kunne dette ha vært hvilken som helst katastrofefilm. En katastrofefilm som fremstår som en pompøs sovepille av beste sort.

 

Eller som en kamerat sa det: Filmen er en større katastrofe enn hendelsen den skildrer.

 

4/10.

[Endre]

Amores perros

 

Mexikansk drama med blant annet Gael García Bernal fra Diarios de motocicleta/Motorsykkeldagbøkene i en av hovedrollene. Filmen består av 3 vidt forskjellige historier som flettes inn i hverandre. Meget god film som anbefales på det sterkeste.

 

9/10

[Cuneax]

Le Jour se lève

 

En sliten VHS-kassett som deler bildet opp i to, hvorav det nedre området med teksten blir plassert over resten. Det summerer vel opp filmen.

 

Fransk poetisk realisme, ja. Hvis vi skal prøve å se bort fra den crappye framvisningen, kommer vi fram til sjangerens grunnelementer: En samfunnets outsider som har opplevd et hardt og tungt liv får en siste sjanse til å oppleve den store kjærligheten. Det går til helvete. Til de som tror dette er en spoiler, tenk om igjen. Samtlige franske poetisk-realistiske filmer har denne handlingen som byggestein. Spørsmålet er bare hvordan det framstilles, og i hvilken grad det lykkes.

 

Gjennom en serie tilbakeblikk får vi vite grunnen til det grusomme som skjedde på starten. Det er forsåvidt interessant. Skuespillerne og den mørke lyssettingen, samt kulisser og musikk, bidrar til å gi en trykkende, tragisk stemning. Fikk forsåvidt ikke så altfor mye ut av denne filmen, derfor er det på sin plass å ikke si for mye heller. Jaja, livet er sikkert kjipt.

 

3+

 

Ladri di biciclette

 

Italiensk neorealisme. Denne filmen var fet. Realistisk setting og en handling som drives av tilfeldigheter er med på å understreke det samfunnspolitiske budskapet. Italia framstilles som et land som sliter med funksjonalitet og sosiale institusjoner. Selv om filmen tidvis er morsom og underholdende, er det klart at et slikt alvorlig tema er underliggende. Usedvanlig frustrerende situasjoner leder seeren til forståelse for det hovedpersonen gjør til slutt. Nei, en finfin gammel film som kan anbefales.

 

4/5

 

Revolver

 

For de som trodde Guy Ritchie mista grooven med Swept Away: Rytmesansen er fremdeles som en dans til en tilfeldig Merzbow-skive. Denne ynkelige filmen prøver å være hipp og groovy med superfancy effekter, hyperkule one-liners, analfikserte plottwists, André 3000 og vår venn Ray Liotta. Beklager, men denne kvasipsykologiske fuckfesten kan dra rett til helvete for min del.

 

1

[L@sse]

Revolver

 

For de som trodde Guy Ritchie mista grooven med Swept Away: Rytmesansen er fremdeles som en dans til en tilfeldig Merzbow-skive. Denne ynkelige filmen prøver å være hipp og groovy med superfancy effekter, hyperkule one-liners, analfikserte plottwists, André 3000 og vår venn Ray Liotta. Beklager, men denne kvasipsykologiske fuckfesten kan dra rett til helvete for min del.

 

1

7169460[/snapback]

På bakgrunn av denne og flere andre anmeldelser, synes jeg du skal gå for jobben Kulturo etterlyser.

[Foregangsmannen]

The Assasination Of Richard Nixon

 

Hvis dine forutsetninger for suksess i arbeidslivet var å gå i mot din egen moral, ville du da overkjørt dine egne verdier? Hvis du innså at du ikke lenger var elsket av den du satte aller høyest, ville du da ha gitt opp den kjærligheten? Og hvis du fant ut av at den amerikanske drømmen ikke gjaldt for alle, ville du da ha prøvd å gjøre noe med det?

 

Disse spørsmålene må Sam Bicke stille seg i dette dramaet som er delvis basert på en sann hendelse. Han er en fraseparert far som sliter med å finne en plass i 70-tallets USA. Hans drøm er å starte en ærlig bedrift med sin beste venn og repare sitt ødelagte forhold med kona. Desverre er det få lyspunkter i livet hans. Til tross for at han gjør det brukbart som møbelselger, innser han at samfunnet tråkker ned på de som ikke passer inn. Og han er en av dem.

 

Sean Penn er glimrende, og seeren får en slags blanding av sympati og frustrasjon ovenfor karakteren. Man vet at han prøver, men man irriterer seg over det han foretar seg. Filmen er gjennomført og små-spennende, men driver litt sakte fremover. Det hadde vært interessant om man fant noen nye handlingsbølger istedenfor å surfe rundt de samme problemstillingene om igjen.

 

Men for all del, en god film og en av Penns beste prestasjoner. En interessant og dyster tolkning av en ærlig mann på sammenbruddets rand, som til slutt vil markere seg for omverdenen med en spektaktulær handling.

7/10

Endret 28. oktober 2006 av Foregangsmannen

[Manx]

Click:

 

Hva skal man si, en komedie med til tider noen morsome øyeblikk med det er alt for få av dem. Sandler er så og si like slitsom som han alttid er og hvor har det blitt av alle kameratene som har gjort de fleste filmene han artige å se de siste årene, var jo kun Rob Schneider som var med i 1 minutt eller noe sånn...

 

Høydepunkter, Christopher Walken og Kate Beckinsale utkledd som Pocahontas

 

4,5/10

[Hr. Jenssen]

Chris Walken var jo bare skuffende i denne filmen da. Vet ikke om det var meningen, men han virket ikke veldig entusiastisk. Dessuten gjorde han ikke narr av seg selv heller, slik han gjorde i f.eks. Envy.

 

De eneste høydepunktene var egentlig, for meg, han idioten på butikken, og Terry Crews, med verdens største tunge, og den geniale sangstemmen (i White Chicks redder han hele filmen fra å være drittdårlig). Terry Crews er en genial mann, og jeg håper virkelig han får en hel film. Nei, bedre: En hel filmserie!

[Manx]

Nei det stemmer det han holdt ikke normal Walken standard men filmen var ikke veldig bra heller, så det skulle ikke så mye til for å være et lite høydepunkt.

 

Kate Beckinsale utkledd som Pocahontas var vel egentlig det beste med hele filmen...

[EDB]

Edit: feil tråd

Endret 28. oktober 2006 av EDB

[Ceaucescu]

Ladri di biciclette

 

Italiensk neorealisme. Denne filmen var fet. Realistisk setting og en handling som drives av tilfeldigheter er med på å understreke det samfunnspolitiske budskapet. Italia framstilles som et land som sliter med funksjonalitet og sosiale institusjoner. Selv om filmen tidvis er morsom og underholdende, er det klart at et slikt alvorlig tema er underliggende. Usedvanlig frustrerende situasjoner leder seeren til forståelse for det hovedpersonen gjør til slutt. Nei, en finfin gammel film som kan anbefales.

7169460[/snapback]

Så flott! Men se den igjen, kompis. Jeg vil du skal elske denne. Det gjør jeg. Intenst. Neorealismen er en fin bil. Mye tilfredsstillende å hente derfra.

[Gunfreak]

Mission: Impossible III

 

tja. den var bedre in MI2 noe som ikke er så vanskelig da MI2 er på min "all time hate list" sammen med Windtalkers. filmen hadde litt mer av eneren i seg, men sinking inn i steder osv. men syns fremdeles action delen er kjedelig, nye action filmer har i det siste ikke gjort noe for meg, må se Die hard eller andre gammle action filmer for å få mettet appetitten.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

helt ok film som varte passe lenge selv om den fikk en lykkelig slutt noe jeg hadde håpet på den ikke ville

 

6/10

[Muse]

Scary Movie 4

 

Joda, lerretet åpnes, der står skuespillere som ser ut som studenter, og man forventer seg manshit av verste sort. Ta det med ro, filmen er ikke så dårlig. Som i alle forgjengere, tar Scary Movie 4 seg friheten til å gjøre narr av tidenes mest populære skrekkfilmer. Som vi alle vet, er vitsene smakløse og oftest idiotiske, men det er nettopp det som er meningen. Så, Scary Movie sprenger skalaen for idioti, og ender med å være artig, avhengig av hver sin smak. Det må også nevnes at denne gangen er filmen mer profesjonell produsert. Her får vi effekter som gjerne kunne blitt brukt i en vanlig eventyr/action film, skuespillerenes presentasjonen utføres som den skal gjøres (ja, idioti og over/under-driving) og skripten overrasker positivt. Dermed anbefales filmen til en kveld med ungdommer, modne eller ei, med pizza og brus, IKKE boller og jus. Voksne folk som er litt mer seriøse kan holde seg langt unna.

 

6/10

 

----------

 

Firewall

 

Jack er en datageni utenom det vanlige. Han er suksesfull mann, og når alt ser ut til å nærme seg nirvana, bryter helvete løs. Familien hans blir holdt som gissel, og nå er han tvunget til å ta ut penger til "the bad guys". Flott, nå som du har fått et bilde av handlingen, er det på tide å vise min vrede. Filmen er latterlig, uutholdelig og elendig utført. Dette er en thriller, men det føles ut som om man sitter og ser på vegg, blotta for inspirasjon og troverdighet. Filmen følger en sti, og hver ting som skjer, forutser man, og etterpå flirer man litt. Filmen har aldri en vendepunkt, føles det ut som, og flere av scenene er så latterlig som fy! Harrison kan værsågo å bruke kompliserte ord som IPS, og kvasjoklæsj, han overbeviser aldri. Og så var det skurkene, herre at det er mulig å blande utroverdighet og idioti så mye! Fortsatt er filmen kjedelig, og 30min etter å ha sett filmen, er den nesten helt glemt. Jeg gidder ikke å skrive mer om filmen, den fortjener egentlig ikke en omtale i det heletatt! Jeg sier stopp her, og gir filmen:

 

2/10

[Datasmurf]

Starter dagen med Arahan.

En sør-koreansk film som omhandler livet til en snut som finner ut at han har spesielle krefter (tror jeg, halvsov gjennom starten) og får hjelp til å lære seg å beherske disse. Masse høydehopping og trossing av fysikkens lover og deilige slosskamper, slik jeg kjenner de fra filmer fra Østen...

Dette var den første filmen av sitt slag som jeg kjøpte og så og nøt og den er ergo litt spesiell for meg.

7/10

 

Dagen fortsatte med to eldre perler, The Little Shop of Horrors - en film om en ung gutt som dyrker frem en kjøttetende plante.

Filmen er i svart-hvitt og ikke akkurat så skremmende nå som den sikkert var da den kom.

Pluss for plantens replikker... "Feed me. Feed me. I'm Hungry!!" og en ung, smerteelskende Jack Nicholson

7/10

 

og Tormented - en middelmådig film om en mann som hjemsøkes av gjenferdet til gamlekjæresten hans, som døde rett foran øynene hans.

Jeg skal innrømme at jeg ikke helt fulgte med da jeg så denne filmen, og ergo ikke fikk med meg mye av handlingen, men den var ikke så veldig spennende heller

4/10

 

Nestemann på lista var en riktig perle, The Shawshank Redemption.

Denne filmen trenger knapt nok en beskrivelse, filmen handler om en mann som blir uskyldig fengslet for drapet på sin kone, og mens han er i fengsel (i mange, mange, mange år), får vi lære om livet hans og lære ham å kjenne, der han blir venner med folka i fengselet og begynner å arbeide for direktøren.

Han får også bygd et bibliotek.

Alt i alt syns jeg filmen var kjempebra, med både Morgan Freeman og Tim Robbins som spillte kjempebra.

9/10

 

Etter dette var det på tide å kanalsurfe, og hva fant jeg? Jo...

Hook

En film om en Peter Pan som har blitt voksen og lever et liv som travel forretningsmann uten særlig tid for familien.

De drar tilbake til London, der han kom fra og barna blir kidnappet av kaptein James Hook som utfordrer ham til duell.

For gamle dagers skyld.

Peter, som nå har glemt alt om sitt opprinnelige jeg, blir svært frustrert og Tinkerbell og The Lost Boys har bare 3 dager på å få ham tilbake i form...

Dette er en spennende og bra film, hvor Robin Williams storspiller som Peter Banning / Peter Pan, Julia Roberts gjør en glimrende Tink-tolkning og Dustin Hoffman spiller Cap'n James Hook på en svært overbevisende måte.

Da jeg så filmen for første gang på nittitallet, ble jeg svært redd mannen, og det fikk meg til å unngå å se andre filmer med ham til jeg ble større

Alt i alt, elsker jeg denne filmen.

Den frembringer gysninger (om du er liten og ikke har sett den før), tårer og mang en latter.

10/10

 

Etter å ha kost meg glugg i hjel med Hook, tok jeg turen bort i DVD-hylla hvor jeg fant How High

Jeg har savna denne filmen.

God lørdagsunderholdning med bl.a. Method Man og Redman, samt med opptreden fra Cypress Hill.

Den handler om de to guttene, Silas og Jamal, som skal komme seg ut fra ghettoen og på mirakuløst vis (because they got high) klarer å komme seg inn på Harvard.

Vi følger dem og livet deres der, gjennom sportslige eskapader og kjærleikens mysterier... ()

Nok en grei film for lørdagsunderholdningen, men desverre mangler den et eller annet jeg ikke klarer å sette fingeren på.

Derfor,

8/10

 

Så begynte kanalsurfingen igjen, og jeg fant Merlin på svensk TV4.

Siden det ikke var annet på TV, begynte jeg å se den, og jeg må si det var en bra film som omhandlet livet til Merlin fra han var lagd av Dronning Mab og opp gjennom livet med kriger og forskjellige tyranner på Englands trone.

En ganske bra film, syntes jeg.

9/10

 

Mens jeg koste meg med Merlin, fant jeg ut at Vercingétorix hadde begynt på TV3.

Jeg husker at jeg alltid hadde ønska å se den filmen da den kom, men aldri somla meg til å se den, og nå da jeg endelig hadde sjansen, droppa jeg flere stykker av Merlin (som jeg hadde sett før), for å kose meg med Vercingétorix.

Filmen inneholder store navn som Christopher Lambert og Max von Sydow, og omhandler livet til den galliske høvdingen, Vercingétorix, fra han var ganske liten til han ble voksen og ledet gallerne mot Gaius Julius Caesar.

Vi som kan vår historie vet hvordan kampen endte, men for de som ikke har fått med seg eldre historie, skal jeg ikke røpe noe.

Men filmen var så som så.

Den hadde en bra begynnelse og midtdel, men slutten var ikke like bra.

7/10

 

Det var en fin filmdag/kveld/natt og jeg koste meg virkelig

 

 

edit:

Njål, I stand corrected.

Endret 29. oktober 2006 av Datasmurf

[Njål]

Starter dagen med Arahan.

En japansk film

7174520[/snapback]

Arahan er fra Sør-Korea.

[co2]

Edmund

 

Med William H. Macy, Julia Stiles, Mena suvari og Denice Richards.

 

Jeg hadde en del forventninger etter å ha sett traileren, som ga et inntrykk av at filmen ville være noe ala American psycho.

 

Vi møter Edmund som er gift, har mye penger og en bra jobb. Plottet ligger i Edmunds frustrasjon over det livet han lever. En fremmed får han til å tenke over livet, som igjen fører til at han legger ut på en ferd for å komme seg vekk fra den "tåken" han har levd i, i 47 år.

 

Filmen var utrolig skuffende, spesielt med en skuespiller som William Macy. Man får aldri se dette livet som Edmund er så lei og frustrert av, noe som gjør at vi ikke får den fulle forståelsen og medfølelsen for ham. Det eneste vi får presentert er en som handler ulogisk og irrasjonelt. De filosofiske spørsmålene som han stiller og drøfter blir tull fra ende til annen, som understreker hans galskap og sosiopati.

 

Makkverk og misbruk av skuespillere.

 

2/10

[master air]

Scoop

The perfect man. The perfect story. The perfect murder.

Vel dette er den andre filmen hvor Woody og Scarlett Johansson jobber sammen. Etter at jeg likte Match Point, så hadde jeg høye forventninger til denne filmen.

Filmen handler om Johansson som er en student og skriver for skoleavisen på universitetet hun går på. Hun får et tips om en historie som kan være katastrofal hvis det viser seg å være sant.

Filmen har en mer munter tone enn match point, latteren sitter lettere her mye takket være Woodys humoristiske opptreden i filmen. De andre skuespillerene er det heller ikke noe å klage på, Hugh Jackman, Scarlett Johansson og Ian McShane gjør dette til en meget underholdene film.

 

8/10

[Celsior]

Hostel

 

Handlingen og hendelsesforløpet i filmen var faktisk overraskende bra. Mye gørr og blod her, og det som bedre er, er at regissøren som faktisk er selveste Tarantino, ikke roter seg helt bort med effektene... Verre er det med skuespillet som ikke alltid er helt med; det er forøvrig heller ingen kjente skuespillere med her. Men uansett, alt i alt en bra grøsser, med en noe bisarr feel-good ending. Ganske bra dette her og kan trygt anbefales videre til andre.

 

4 /6

[Foregangsmannen]

Grandma's Boy

 

Amerikanske tenårings-komedier som går rett inn i utleie-hylla på den lokale 7/11 er filmer som helst bør unngås. Men innimellom kan slike totalt useriøse filmer være suksessfulle dagen derpå med kameratgjengen. I Grandma's Boy møter vi spillbransjens mest erfarne tester, Alex, som blir nødt til å flytte inn til bestemoren og hennes to romvenniner. Ikke overraskende er historien tynn og forutsigbar, skuespillet jevnt over dårlig og produksjonen som helhet ikke altfor god.

 

Så det store spørsmålet blir følgende: Er filmen morsom? "Nja" er mitt svar. Tørre vitser og absurde situasjoner kommer på løpende bånd. Det meste har man sett eller hørt før, og til tider er det en del kjedelige scener. Innimellom trekker man derimot på smilebåndet eller ler høyt fordi man finner en eller annen referanse til seg selv eller kompisene.

 

Men som komedie er ikke dette all verdens. Faktisk er det ganske dårlig.

 

3/10

 

 

 

The Bourne Identity

 

Er det noe jeg elsker så må det være en god og gjennomtenkt thriller. Så det var derfor spennende å se om denne godbiten fra 2002 fortsatt holdt mål.

 

Og ja, den gjør så absolutt det. For hva er ikke et mer spennende utgangspunkt for en thriller enn at en mann med hukommelsestap blir funnet skutt og døende midt ute i middelhavet? The Bourne Identity prøver riktignok aldri å legge skjul på at hovedpersonen har en eller annen fortid innenfor "Agent-bransjen", men det er likevel interessant å følge hans jakt på hvem han egentlig er og hvordan han havnet i denne håpløse situasjonen.

 

Så det blir 2 timer på kryss og tvers av et vinterkaldt Vest-Europa med den alltid gode Matt Damon i førersetet, og Franka Potente som hans forvirrete og pene følgesvenn. Bourne Identity er en litt mer realistisk film enn hva resten av sjangeren ofte har å by på, men det betyr ikke at de spektakulære scenene uteblir. Her får vi intense slåsskamper, flotte skytesekvenser og biljakter i høyt tempo.

 

Anbefales sterkt!

 

8/10

Endret 30. oktober 2006 av Foregangsmannen