Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Gouldfan]

PaladinNO skrev (24 minutter siden):

Det vet jeg ikke, men det ville ikke overraske meg basert på innholdet.

Det ville isåfall være en av de få spill-baserte filmene jeg ikke liker. Og jeg har likt de fleste jeg har sett, inkludert Super Mario Bros (1993), Street Fighter (1994), Tomb Raider (2001), Double Dragon (2004), Doom (2005), BloodRayne (2005), Need for Speed (2014), DOA: Dead or Alive (2006) og spesielt Resident Evil (ihvertfall den første fra 2002).

Monster Hunter føyer seg her inn på listen over de jeg ikke likte, inkludert Far Cry (2008), Tekken (2010), Assassin's Creed (2016) og Warcraft (2016).

Jo det based på et spill, noe turnbased alla Final Fantasy...

Jeg kjenner ikke spillet, men de rollefigurene avslørte at det var noen meme/spillfigurer.

Jeg likte filmen, digger som regel alt av Milla.. men jeg synes slutten var teit og veldig spill infisert...

Men begynnelsen til mot slutten var kul underholdning...

[Frank.N.Steen]

The General’s Daughter (1999) av Simon West

Et grusomt syn, møter de sjokkerte nattevaktene, under hva som tilsynelatende bare var ei helt "vanlig" kveld, på en avsides liggende militærleir, i sørstatene. Det makabre funnet av levningene til Kaptein Elizabeth Campbell, skal snart avsløre langt mer alvorlige  ting, enn kun en sadistisk og ond "sexlek", der gikk galt, og skaper seriøst med hodebry, for militærbasens overhoder, spesielt midt opp i en kommende politisk maktkamp.

 En av mange Travolta filmer, der kom i kjølvannet av hans comeback som filmstjerne, etter Pulp Fiction, og har vært innom de fleste av titlene han dukket opp i, mellom 1994 og 1999, og synes han kledt godt rollen som munnrapp og breial actionhelt, særlig i John Woo filmene Broken Arrow og Face/Off, men hvor også mer seriøse roller, ala A Civil Action (1998) og da i Generalens Datter, står igjen som de man husker best fra Travoltas bedre utgivelser fra samme periode.

I sistnevnte, får man et solid galleri av dyktige karakterskuespillere, hvor særlig James Woods, James Cromwell og Clarence Williams III på ingen måte gjør seg bort, selv om enkelte scener og karakterer, muligens blir litt vel etter den typiske og godt brukte oppskriften, innen militær-krim-thrillere, særlig fra 90-tallet, og synes de kunne ha vist litt mindre, og heller bygd på stemning og holdt igjen litt, fremfor å vise for mye, litt vel ofte.

Travolta og vakre Madeleine Stowe har en fin kjemi, men sistnevnte får kanskje ikke så altfor mye å bryne seg på, og blir mye flørting og "skitkasting", men skulle ønske fokuset var mer på etterforskningen og ikke så mye på hvem som knallet med hvem, for flere år sia og sjalusi/ekteskap osv. 

Sett før, og blir ingen forandring. Starter greit og holder jo på underholdningen, mye grunnet de nevnte karakterskuespillernes bidrag, samt flotte Stowe, og grei nattfilm, men kanskje noe lang og nei, slutten var skuffende, og blir ingen forskjell på ratingen, og ender så igjen med en:

6/10

[Frank.N.Steen]

Def by Temptation (1990) av James Bond III

En sulten og mannevond kvinnelig vampyr, herjer i et mindre New York nabolag, sent på nattetider, og hvor hennes utvalgte ofre, blir et lett bytte å raske med seg fra den lokale puben. Men et par mistenksomme stamkunder, aner ugler i mosen, og bestemmer seg for å leke detektiver. Noe som tar dem ut på dypt og blodig vann.

Vel, DVD utgaven man plukka med seg, for en tid tilbake. Har et overdimensjonert bilde av Samuel L. Jackson, og tja, han er vel knapt med i filmen, enn tiden det tar å lese frontcoverets tittel, og diverse sitater fra ulike filmanmeldere. Men det var nå Troma logoen, som gjorde meg litt ekstra oppmerksom. Denne gjengen har mye rart på CVen, og visstnok medprodusenter av denne tidlig 90-talls blaxploitation skrekkfilmen, der byr på mange kjente fjes, deriblant Bill Nunn, som litt vel nærgående "damemagnet".

Likevel, tross det ganske syltynne plottet, og etter hvert små-dølle "galleriet" av karakterer, så er det spesial effektene, sminken, atmosfæren og ikke minst musikken, som gjør at en greier å se gjennom denne lite imponerende filmen, og tja, det holder nok med en runde, og takk for det.

I perioder, minner den om en veldig lavbudsjetts versjon av den overlegent bedre og mer underholdende Vamp (1986), som igjen møter den stilfulle, men trashy b-filmen Graveyard Shift (1987), om en vampyr der jobber sent på nattetid, som kåt taxisjåfør.

Dessverre var Def by Temptation en som aldri helt gikk slik man håpet på, men et par av låtene brukt i filmen var definitivt catchy saker.

4/10

 

Endret 31. mai 2021 av Frank.N.Steen

[Theo343]

Oslo (2021) HBO Max.

Gir et unikt innblikk i oslo-avtalen fra 90-tallet og meget aktuell i dag. Godt håndverk.

[Frank.N.Steen]

Black Shampoo (1976) av Greydon Clark

En sjalu eldre gangster, forsøker å sette en litt vel "givende" mannlig frisør og hans eksentriske medarbeidere ut av spill. 

Ny runde med blaxploitation, og denne gang fra 70-tallet, og hvor jeg vil tippe at denne genren sang på det siste verset, hvert fall slik en har ofte hatt inntrykk av, hvor flere skuffende/dårlige oppfølgere til klassiske kultfilmer ala Shaft, Cleopatra Jones og Superfly ankom, men virket i flere tilfeller å være et haste produkt, der manglet sjarmen, punchen og den fantastiske musikken, som gjorde de nevnte titlene til såpass god underholdning. 

Black Shampoo ble handlet inn, ene og alene grunnet den fantastiske tittelen/posteren, men går nesten like fort ut igjen, for dette er ikke mye å samle på. Mer sleazy mykporno, enn action/eventyr, og selv om det jo er noen absolutt ville og komiske stunder her, blir det raskt kjedelig og veldig langdrøye scener, der aldri går noen vei. 

Og foruten et veldig oppstykka og saktegående handling og tempo, har man en alt annet en "karismatisk" anti-helt, der er fullstendig blottet for sjarm og følelser, og veldig synd, for med en noe bedre skuespiller i hovedrollen, kunne dette ha blitt løfta hvert fall et lite hakk opp, eller mer. Kommer kanskje enda mer tydeligere frem, da helten er omringet av fargerike og eksentriske karakterer.

Angående sleaze delen, så er det jo vanvittig mye deilige babes her, og samtlige har det hyggelige talentet i å bare "miste" all klærne, og hvor samtlige, nærmest overfaller helten i perioder.

Skurkene er så som så. Komiske i perioder, men ikke helt ulikt den man ofte treffer innen 70-talls exploitation genren. Likevel, blant alt det mer uskyldige, dukker det likevel opp noen nasty og nokså sjokkerende voldsscener, der bruken av en glovarm krølltang, kjørt langt opp der solen aldri måtte finne på å skinne. Ja, det var brutalt, og virket nesten litt unødig plassert (bokstavelig talt), særlig for en såpass lett type underholdning.

Så har man den også noe overraskende tøffe sluttscenen, der helten tar i bruk en motorsag og gyver løs på skurkene, og man får noen herlig kule action-sloss scener, men da er det liksom too little, too late, og det blir for lite av hva man hadde ønsket seg, med tanke action og spenning, og tempoet og handlingen er for ujamn i større deler. 

Et eller annet sted ut, så lå potensiale for ei kul og mye mer underholdende film, men virker som bruken av sex og sleaze ble nærmest dytta inn, kun for å sjokkere, selv om den den slags sikkert var tilnærmet vanlig på 70-tallets exploitation perioden, med drive-in kinoer og grindhouse teatre osv. Og denne type film, var vel mest gjort for å bare melke siste restene av blaxploitation genren, og tja, regissør Greydon Clark ville nå gjøre langt bedre og mer severdige filmer senere, spesielt innen skrekkfilm genren, men denne fra i går, ble aldri noen stor opplevelse.

4/10

Endret 1. juni 2021 av Frank.N.Steen

[Delvis]

Midsommar (2019)

Har da kommet meg gjennom 2.50 t med denne. Ganske sære greier. Men det var ikke Svensk, selv om det skulle forestille det.
Svensker var der, men litt rart med hun i velkomstscenen, som sa "velkommen til Norge", og at de hadde beholdt scenen med den feilen.
Stedet var ikke i Sverige heller, det var filmet i Ungarn. Husene og naturen var altså Ungarsk, noe som gav en absurd stemning av fremmede uekte omgivelser. Burde ikke vært stort problem å finne et passende sted i Sverige.
Første delen var veldig bra, men det ble litt merkelig utover.

6/10
 

[Kjøleskap]

Det må bli slutt på denne trenden med å spille inn filmer på helt andre steder enn det er meninga at de skal foregå. De lurer sikkert noen amerikanere, men Ungarn og Romania ser ikke ut som Sverige i det hele tatt.

[Gjest Slettet-D7I5Gr2]

Er ikke prekestolen i Inda lizzom?

[Tomeito]

Jay and Silent Bob: Reboot (2019. Tilgjengelig på Netflix)

Er egentlig veldig glad i de fleste av Kevin Smiths filmer, og kan fint se filmene hans fra 90-tallet og starten av 2000-tallet og ha det veldig gøy. Så fram til å se denne, men etter å ha sett den, vet jeg fortsatt ikke helt hva greia med denne er. Det blir for mye metahumor, masse cameos for cameo-ens skyld osv osv. For mange scener varer for lenge. Enten er dette virkelig en stor "f*uck you" til hele bransjen, eller så er det skamløs bruk av eget navn... Jeg vet ikke. 

Den har sine øyeblikk der man føler litt på den gamle magien, men det blir for sjeldent og for lenge mellom hver gang. 

5/10

Kjenner jeg er noe skeptisk til Clerks III...

[Elgen.]

Tomeito skrev (1 time siden):

Kjenner jeg er noe skeptisk til Clerks III...

Har ikke den blitt utsatt mange ganger?
Har Clerks og Clerks 2 på dvd (med en del ekstrastoff) men er likevel ikke noe superfan av Kevin Smith
Behøver ikke mer Clerks for å si det slik

[Tomeito]

Det har den, men synes Smith stadig kommer med små drypp - særlig siden hjertestoppet han opplevde for noen år siden (noe som gjorde at vi fikk nettopp Jay and Silent Bob: Reboot)

[Elgen.]

Tomeito skrev (1 time siden):

hjertestoppet

Det har jeg ikke fått med meg

[Tomeito]

Skjedde i 2018 tror jeg. Skal ha gjort at han ville jobbe mer med View Askew-universet  - både Clerks III og Mallrats II skal være på vei. Fyren har jo ikke levd et så sunt liv, så ikke helt utrolig at det skjedde... (Det heter vel hjerteinfarkt på norsk)

[Frank.N.Steen]

Ikke blitt så mye filmkikking, som man har ønsket seg. Varmen (joa, skal ikke klage for mye, for plutselig er sommeren over) og en del annet, har nok gjort til at tiden og interessen har blitt litt forandret, men håper å ta igjen dette utover måneden, og heller forsøke å komme sterkere tilbake da. 

Uansett, fikk et noe skuffende gjensyn med en stor barndomsfavoritt, da via Jurassic Park (1993), som tja, må vel være nesten 20 år siden man så sist, eller lenger. Og som med dessverre flere av Spielbergs 80 og 90-talls eventyr og popcorn filmer, så gikk man nok inn, med litt for høye forventninger og gode minner, men i likhet med E.T. og Hook, så var det noe som bare ikke helt "stemte", og ble med en skuffende terningkast 4, eller 6/10. 

Hadde planer om å se igjen oppfølgeren, som også Spielberg sto bakom, og en man fikk sett på kino, men også den er ikke blitt sett siden tidlig 00-tallet, og etter det småkjipe gjensynet med originalen, frista det ikke å risikere å bli skuffa nok en gang, samme kveld.

Neste film, sovna jeg til natt fil lørdag, og prøvde meg nok en runde i natt, og sovna igjen, og fikk til slutt med siste timen, før man kollapsa fullstendig i varmen.

Out to Sea (1997) med de sjarmerende herrene, Walter Matthau og Jack Lemmon, har jeg jo vært innom tidligere, og så at man ikke gjorde noen forskjell på ratingen. Ganske så middelmådig forsøk i å melke den store overaskelses-comeback suksessen fra Grumpy Old Men filmene, men hvor timingen, humoren og sjarmen fra særlig den første av de nevnte filmene, virket å ha brukt opp mye av vitsene og det blir fort, veldig tynn suppe. Men er man glad i Matthau og Lemmon, så er det vanskelig å bli for kritisk, og nei, en middelmådig film, som jeg tvilsomt vil besøke en tredje gang, og ender med en meget snill:

5/10

Endret 7. juni 2021 av Frank.N.Steen

[Fresh Prince]

The Father (2020)

Vanvittig sterk film med enestående skuespill av Anthony Hopkins og Olivia Colman. Hopkins leverer så til de grader i karakteren som en demens far, og Colman som den utslitte datteren som må ta vanskelige valg, mens hun ser sin egen far forfalle. Godt regissert av Zeller som setter seeren i førersetet som forvirret, slik at man får ekstra empati for det som utspiller seg med Hopkins. Rørende avslutning som stakk i brystet og presset tårekanalene.

9/10

Endret 7. juni 2021 av Fresh Prince

[Frank.N.Steen]

Den helt store skrivekløen, har ikke vært til stede, siste tiden. Skyldes muligens at fotball EM tar opp en del av tiden, og sett svært lite filmer som har vært særlig å juble/rase over, mest middelmådige og i overkant godkjente, men håper dette vil bedre seg utover sommeren.

The Dream Team (1989) av Howard Zieff

En gruppe mildt sagt noe spesielle pasienter, ved et psykiatrisk sykehus, får anledningen til å dra på en gruppeutflukt i retning en fotballstadion i hop med deres doktor. Dessverre blir han utsatt for et brutalt overfall, etter å ha blitt ufrivillig vitne til et mord, og plutselig står gjengen helt på egenhånd, i New York by, og hvor de må forsøke på hvert sitt sett, å håndtere situasjonen uten å la panikken ta fullstendig overhånd.

Denne så jeg faktisk frem til, og helt splitter ny nordisk DVD/Blu-ray utgave, og ankom over ei uke før slipptiden fra Platekompaniet. 

Joda, storyen minner jo i grunn litt om utflukten fra Nurse Ratchets jerngrep, i klassikeren Gjøkeredet, men der stopper vel egentlig likheten, for The Dream Team blir aldri like sjarmerende eller morsom, selv om særlig Christopher Lloyd og Peter Boyle får boltre seg godt, flere steder ut. Filmen derimot, varer litt vel lenge. Oppunder 2 timer, og det tar liksom aldri helt av. Ville så gjerne like den, litt mer, men noe bare mangler for at det skal løftes opp et hakk, i ratingen.

Michael Keaton er ikke gæren, men klarer ikke å lede an, slik en Jack Nicholson gjorde med stil i nevnte film, og nei, vil nok beholdes men tvilsom en som vil bli noen stor favoritt.

6/10

Brainstorm (1983) av Douglas Trumbull

Et banebrytende teknologisk vidunder, er i ferd med å avdekke en helt ny måte å forholde seg til omverden og dens mennesker på, men det tar ikke lange tiden før militæret ser potensialet for å utnytte dette, til egen vinning.

Tja, denne husker jeg man var innom, for en mindre evighet, da via nordiske Turner Classic Movies, og den kanalen forsvant jo dessverre, i hop med så mange andre interessante og gode filmkanaler (Showtime Nordic og blant andre TV2 Filmkanalen) og var ei tidlig 80-talls sci-fi film, der innehar et flott galleri av skuespillere: Christopher Walken, Natalie Wood og Louise Fletcher, men handlingen er nokså oppstykka, og skjønte tidlig ut, at her var det mye som hadde gått fullstendig i glemmeboka.

Filmen ble vel en gedigen flopp, og ble også utsatt i flere år, grunnet det tragiske dødsfallet til Wood, og det fikk vel mer publisitet enn selve filmen, som visstnok ble en meget problematisk affære, og den siste filmen Douglas Truball gjorde.

Både Walken, Fletcher og Wood leverer godt, men dæven dette var en lang og søvndyssende film å se i de sene nattetimer. Holdt på å kollapse 2-3 ganger, og nei, ser jeg ga den en snillere rating fra mitt forrige besøk, tilbake i sommer 2011, og må nok bare innse at denne er ingen terningkast fem film, så da faller den ned til en snill firer og:

6/10

Force 10 from Navarone (1978) av Guy Hamilton

Kanskje ikke så lurt, å se denne mye senere fortsettelsen/oppfølgeren til Guns of Navarone, før original. Men må bare få rydda opp i filmboden, sett unna filmer og kaste alt man ikke vil beholde eller finner verdig å samle videre på. Denne går dessverre rett ut, og er rimelig forglemmelige saker. Tross et lovende plot og mange likandes og velkjente tøffinger som Robert Shaw, Harrison Ford, Carl Weathers, Franco Nero, samt The Spy Who Loved Me stjernene Barbara Bach og Richard Kiel, så blir det aldri det helt store. 

Kjemien mellom hovedrolleinnehaverne Shaw og Ford er aldri tilstede, vel, jeg kunne i alle fall ikke finne noe av den slags, og Weathers forsøker å spice opp stemninga, men blir underbrukt. 

Kiel er en fargerik bad guy, som alltid, men virker mest for den komiske typen, og Bach er jo flott som alltid og viser faktisk seg frem litt ekstra i en badekar scene. Franco Nero fremstår som en tidlig ut, interessant og iskald fyr, men blir etter hvert skvisa litt ut, og nei, over 2 timer med middels action-eventyr film, der føles ut som det ble lagd et dusin av denne type film på 70 og tidlig 80-tallet, i form av slike militær fæl sendt ut på selvmordstokt, og med mange kjente folk, men oftest lite å samle på, om en ikke er die hard fan.

5/10

Endret 16. juni 2021 av Frank.N.Steen

[Frank.N.Steen]

Orker ikke å skrive en lang anmeldelse, men moro med usette filmer som har ligget å godgjort seg i filmboden, og når man så endelig kommer til dem, og innser at her har man med en potensiell perle å gjøre, ja slikt booster viljen til å fortsette å grave seg videre i bunken med DVDer og Blu-rayer. 

To meget spennende og gode filmer fikk man brynt seg på, hittil denne uka. Første var en krigsfilm ved navn Memphis Belle (1990), der tar for seg den unge, men erfarne besetningen om bord på et stort bombefly, der skal ut på sitt 25 og siste tokt, og hvor oddsen for at gjengen lykkes med oppdraget sitt, og kommer seg vel hjem igjen, er meget liten. En tidvis sjarmerende, morsom og spennende film, med en imponerende samling av unge og fremadstormende skuespiller, der Matthew Modine, Billy Zane, Rob Stoltz, Sean Astin, Harry Connick Jr og Tate Donovan er bare noen av de mange velkjente navna, samt veteraner som John Litgow og David Strathair i mindre roller. 

7/10

Den andre, og soleklart beste, kom i går kveld, via overlevelses dramaet The Flight of Phoenix (1965), der en gruppe mennesker må kjempe for livet, i glohet ørken, etter at flyet deres krasjlander midt i det store intet, og med lite av proviant og ingen mulighet til å kommunisere til omverdenen, starter en desperat og tilsynelatende umulig oppgave, i å bygge opp et helt nytt fly, og forsøke å få det til å frakte de overlevende i retning sivilisasjon. 

Lettere sagt enn gjort, da interne stridigheter og en potensiell maktkamp mellom de to dominerende skikkelsene. Den erfarne og aldrende flypiloten Frank (James Stewart) og den yngre og meget kalkulerende tyske herren, Heinrich (Hardy Kruger). Sjansen for overlevelse, ligger bokstavelig talt på et syltynt håp, i at disse to ulike mennene, kan komme overens og til en enighet. Men det er også andre farer på lur, der i blant menneskelig galskap, sjalusi, raseri og mistenkelighet rår over den sultefora gjengen, konstant. 

Må være ærlig, jeg så kun en kjapp titt på DVD coveret, og leste ikke om hva filmen handlet om. Og trodde at dette ville dreie seg om noe krigsfilm aktig story, og tidlig ut, fikk jeg helt klart klassisk 70-talls disaster type underholdning aktige vibber, og kanskje ikke så rart, ettersom flere (særlig George Kennedy) ville jo bli et meget gjenkjennelige ansikt og navn i den slags film. Men heldigvis ble jeg motbevist, og tross nesten 2 timer og 20 minutter, greide filmen å holde på interessen, og stadig tilføye en rekke overraskelser og nei, en jeg var på nippet til å gi en sterkere rating, men en som definitivt skal beholdes i samlingen.

Sterke rolleprestasjoner, særlig nevnte Stewart og Kruger, men ikke minst da også den langt mer sympatiske Richard Attenborough, der havner midt i mellom de to intense og stae karakterene.

Alt i alt, en meget hyggelig og spennende filmopplevelse, som ei mye bedre versjon av Alive (1993), som man så for en eller to måneder siden, men der den ble kanskje litt vel beregnelig og klisjefylt til tider, føler jeg at The Flight of Phoenix unngår de verste klisjefellene, og trår litt ekstra til, når det trengs.

8,5/10 

[Delvis]

Frank.N.Steen skrev (1 time siden):

The Flight of Phoenix (1965)

Lurer på om jeg så den engang i fordums tid. Virker kjent, men la den på watchlista. Ser ut som en interessant handling
Ser der er en remake fra 2004 også. 

[Roger Gunvaldsen]

Delvis skrev (13 minutter siden):

Lurer på om jeg så den engang i fordums tid. Virker kjent, men la den på watchlista. Ser ut som en interessant handling
Ser der er en remake fra 2004 også. 

Har ikke sett remaken, men begge de Frank skriver om, men veldig lenge siden. Robert Aldrich er jo en veldig interessant regissør, rullebladet hans er virkelig nydeligt.

[Frank.N.Steen]

Delvis skrev (7 timer siden):

Ser ut som en interessant handling
Ser der er en remake fra 2004 også. 

Ja, den var så absolutt spennende og velspilt. Remaken var jeg ikke klar over, før en skulle logge inn originalen i Letterboxd, men usikker på om den er noe jeg vil komme til å se med det aller første. 

Roger Gunvaldsen skrev (7 timer siden):

Robert Aldrich er jo en veldig interessant regissør, rullebladet hans er virkelig nydeligt.

En kjapp titt innom Letterboxd, og fant ut at man kun hadde sett 4-5 av filmene hans, men der samtlige ligger oppom 7/10 og 8/10, med What Happened to Baby Jane? og The Flight of Phoenix som de to jeg mener er sterkest, og hvor den jeg ble mest positivt imponert over, var Emperor of the North. Tror dette er en regissør jeg burde forsøke å få sett litt nærmere på, for liker den tidvis rå og brutale stilen og karakterene i filmene hans.