Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Delvis]

Sir Ale skrev (7 timer siden):

Midsommar - 8/10

Fin anmeldelse
Men takk for påminnelsen, den har ligget på watchlista lenge, og må snart ses. Men der samler det seg opp nye titler hele tiden, er passert 2000 nå 

[Frank.N.Steen]

Little Monsters (1989) av Richard Greenberg

To unge brødre, har nylig flyttet til et nytt sted, og hvor situasjonen ikke gjøres desto bedre, av at deres foreldre, er i konstant kranglemodus. Men den slags, blir raskt glemt, når brødrene finner ut at de ikke er helt alene, i huset, på nattetid. For i det lysene slukkes, og folk flest går til sengs, så åpner det seg en helt spesiell verden, og har man først entret den, er det store muligheter, for at man aldri vil kunne forlate igjen.

Joda, denne ble raskt handla inn, ene og alene grunnet min kjærlighet for Vestron Video Blu-ray serien, og der Little Monsters, visstnok er den til nå, siste av nyutgivelsene. Aldri sett filmen før, men tja, gikk vel inn, og håpet på en hyggelig overraskelse, men innså dessverre tidlig ut, at her ble det nok en små skuffende opplevelse. Klart, hadde man vokst opp med filmen, sett den flere ganger og hatt et mer nært og kjært nostalgisk forhold, så mulig ting ville blitt annerledes. Men, tja det tar liksom aldri av. Ingen av karakterene er særlig sjarmerende eller minneverdige, vel, det som antagelig vil henge igjen i minnet mitt, er nok scenen hvor storebroren til Kevin McAllister, spilt av Devin Ratray, drikker en flaske med monsterpiss, og spruter det utover skolens rektor. 

Klart, på denne tiden, så var vel Fred Savage en av bransjens mest benyttede barnestjerner, og har vel kun sett ham i den ellers middels Big (1988) aktige komedien Vice Versa (1988), men huskes best, for sitt korte men artige innhopp, i den klassiske dobbeltepisoden av Seinfeld, hvor Cosmo Kramer har forlatt the Big Apple, for å forsøke lykken i Los Angelen, da som manusforfatter. Noe som dessverre blir helt kaos, når han forveksles med The Smog Strangler (Clint Howard), og nei, det lille innhoppet, samt at lillebroren til Fred, som jo også har en rolle i Little Monsters, nøt vel en viss suksess, i den koselige familie sitcomen til Disney (tror jeg det var), Boy Meets World, som gikk i en årrekke på tv.

Barneskuespillerne gjør jo faktisk ingen dårlig jobb, men manus/handling er ganske lettglemt, og Howie Mandel, som Maurice fremstår som en light utgave, av Michael Keaton og hans klassiske Beetlejuice rolle, et par år tidligere. Ellers synd, at Daniel Stern ikke får mer tid, for synes han faktisk er en av de som gjør en meget god innsats, men forsvinner litt ut, og plutselig får man en litt for, forhastet avslutning, og ja. Mulig en "kult"film, for de som har vokst opp med den, men kultfilm blir jo snart gitt til hver bidige 80-talls film, eller slik føles det.

Blu-ray utgaven innehar sikkert mye bonus snacks, men mest for die hard fansen. Bildet og lyd, meget godkjent, og kanskje en jeg får ta vare på, og se en dag hvor man legger forventningene litt lavere, og bare tar filmen for hva den sikkert var tiltenkt som, en cash in, på utallige familie/eventyr filmer fra samme tid, og skal jo sies, at de siste 15-20 minuttene, hvor handlingen foregår i underverdenen, da kommer filmen virkelig til sitt rette, men det er liksom litt vel sent, hvert fall for min del.

Skal være snill, og gir den en midt på treet terningkast, og joa, en del kule make-up og sminke effekter, faktisk noen der føles ut som noe der høres mer hjemme i en Clive Barker type voksen fantasi thriller, enn en barnefilm. 

5/10

Hero at Large (1980) av Martin Davidson

En skuespiller (John Ritter) med pengeproblemer og som trenger sårt å få tak i drømmerollen, greier på utrolig vis, å skaffe seg den type publisitet, som ikke kan kjøpes for all verdens penger, i det han ikledt sitt fargerike jobbkostyme, avverger et ran, ved en lokal matbutikk. Og før han aner ordet av det, vil hele byen vite hvem denne Captain Avenger skikkelsen, virkelig er, og om han er så fantastisk som ryktet vil ha det til.

En skuffende og meget langsom "komedie", der hovedrolleinnehaveren spilt av den til vanlig likandes John Ritter, fremstår som en noe små-creepy stalker, der konstant overvåker sin vakre nabo (Anne Archer), og tja, det hele føles ut som et tafatt forsøk i å gjøre en sitcom pilot episode, og blir verken morsomt eller sjarmerende. Ingen av karakterene er særlig sympatiske, og skjønte tidlig hvor det bar hen. Burde skrudd av, etter de første 10-15 minuttene, men slik går det, når en lar impulsen styre en.

4/10

Ghost Ship (2002) av Steve Beck

Sett tidligere, men jaggu meg greide jeg glansnummeret, og handle den inn på ny. "Klassiker" det ja. Heldigvis, kun til en tier. Uansett, den har både likheter i navn og poster, som den langt mer vellykkede og mye mer gufne og velspilte Death Ship (1980), men der stopper i grunn likhetene. For Ghost Ship åpnes meget lovende, men så går det helt feil vei. Irriterende overnaturlige skrekkfilm klisjeer, på samlebånd, forferdelig bruk av møkkamusikk/sanger, en døll og ynkrygget skurk, igjen lider Gabriel Byrne av å rote seg bort i dårlige/svake filmer, men forsøker så godt han kan, men blir ikke hjulpet særlig, av sine kolleger, og nei, ingen forandring fra forrige visitt. 

Denne går rett i søpla, igjen. 

4/10

Endret 15. mai 2021 av Frank.N.Steen

[Gouldfan]

Jeg slengte og donerte både Age of tomorrow og Bone Tomahawk fordi de ikke levde opp...

Litt synd, dyrkjøpte b-filmer som sikkert blir kultklassiker.

Bone Tomahawk har jeg hørt mange som digget, bra spilt men elendig manus og replikker synes jeg.

Age var skikkelig over the top Kalkun, men veldig komisk med han brannmann..

Bare kom på det du nevnte da jeg husker de fordi de var så dyre nye, og skikkelig mageplask etter min mening.

Ghost Ship om jeg husker korrekt var helt grei underholdning. Men ikke noen keeper i samlingen... Jeg har grei stor folksamling, og mindre plass, så det må nå opp i mine kriterier for å bli.. Litt morsomt er at kona gjemmer unna Twilight serie og diverse andre damefilmer, for at jeg ikke skal kvitte meg med de. 😄

Men er mye andre kanskje ikke liker som jeg digger, pga sære ting, og samt at jeg liker handling.

The Bone Collector feks både med Al Bundy i en birolle og en av Angelina Jolies aller første storfilmer.

Andre blir fordi de er "over the top", komiske, spesielle, sære eller har minner, feks "Coyote Ugly" er en slik spesiell sak.  

Eller Mega Piraya der fisk sluker og bomber skyskrapere!! Age of Tomorrow angrer jeg litt på at jeg donerte bort, pga den hysteriske brannmann med brannøksa. Den er uansett på Amazon Prime, vet ikke om den er klippet.

 

Endret 15. mai 2021 av Gouldfan

[Frank.N.Steen]

Ghost Ship fokuserte litt for mye på "fancy" spesial effekter (ikke uvanlig i overnaturlige skrekkfilmer) men skulle ønske de i stedet gikk for litt mer stemning/less is more osv. Men, den bød nå hvert fall opp til et av de deiligste spøkelsene på film, og lo faktisk godt (glemte helt den scenen), hvor en av crewe kara, nærmest ble forvandlet til en vandrende ereksjon, og havna så hodestups ned i en heissjakt.

Ja, dyrekjøpte filmer som en har lest/hørt seg opp om, grunnet solid kult-ry/stempel, og tja, slikt er ofte veldig ustødig terreng, en går inn med for høye forventninger, og sjeldent man blir særlig belønnet. Er nesten (min erfaring) motsatt. De som er hatet, total slaktet osv, går ofte i pluss, mens de motsatte, tja, ikke nødvendigvis i minus, men sånn midt på treet, men ikke nok til at man gidder å beholde dem videre, eller se dem flere ganger.

[Frank.N.Steen]

Gouldfan skrev (4 timer siden):

Bone Tomahawk

Den falt jeg godt for, men er jo veldig glad i Kurt Russell og den type filmer sånn ellers. Men kan forstå, at den ikke er alles favoritt. 

Angående Ed O'Neill, så er det litt synd han ikke fikk boltra seg mer i filmens verden. Men nå gikk vel Married With Children i over tiår, og han nøt jo senere suksess med, var det Modern Family? Så mulig at tv-serie formatet, var en passende match for hans del.

["""]

Bone Tomahawk er en av forrige tiårs beste filmer. Faen til stemning og generell fethet. 10/10!

[Frank.N.Steen]

Gouldfan skrev (4 timer siden):

Andre blir fordi de er "over the top", komiske, spesielle, sære eller har minner, feks "Coyote Ugly" er en slik spesiell sak.  

Eller Mega Piraya der fisk sluker og bomber skyskrapere!!

Når det gjelder kalkunfilmer, så er jeg nok mest glad i de som gikk inn, tidlig, da i forsøket om å lage "stor kunst", enn de som bare forsøker å hyre inn en haug med avdanka c-kjendiser fra 80-90-tallet, og kaste seg på monsterhai, monster slanger, monster fisk, monster ditt og datt, DTV/VOD titler, der er forkledt som kalkunfilmer, men er i grunn bare 80-90 minutter med fæl "reklame" for botox, silikonpatter og noen små-triste gjensyn med gamle barndomshelter. Klart, noen få, har jo lykkes klart, med å gjøre hele filmserier, men de fleste er bare generiske og veldig dårlige filmer, uten sjarm, humor eller særlig til underholdning.

[Lugmeister]

Frank.N.Steen skrev (13 minutter siden):

Den falt jeg godt for, men er jo veldig glad i Kurt Russell og den type filmer sånn ellers. Men kan forstå, at den ikke er alles favoritt. 

Angående Ed O'Neill, så er det litt synd han ikke fikk boltra seg mer i filmens verden. Men nå gikk vel Married With Children i over tiår, og han nøt jo senere suksess med, var det Modern Family? Så mulig at tv-serie formatet, var en passende match for hans del.

har du sett the 10th kingdom hvor ed spilte troll konge? https://www.imdb.com/title/tt0207275/?ref_=nv_sr_srsg_0

Ligger blant de beste eventyr seriene/filmene jeg så på den tiden. var vanskelig å få skaffet på den tiden så måtte spesial importere den.

Endret 15. mai 2021 av Lugmeister

[Frank.N.Steen]

Lugmeister skrev (Akkurat nå):

har du sett the 10th kingdom hvor ed spilte troll konge?

Ja, og den var overraskende god og underholdende, særlig til å være en Hallmark tv-produsert eventyrserie. Lo godt, når de magiske skoene kom inn i bildet, og tenkte med en gang, på at nå må vel stakkars Ed snart gjøre seg klar for noen overvektige og sinte kvinnelige kunder, som skal klage på små sko, nok en gang.

[Gouldfan]

Frank.N.Steen skrev (3 minutter siden):

Når det gjelder kalkunfilmer, så er jeg nok mest glad i de som gikk inn, tidlig, da i forsøket om å lage "stor kunst", enn de som bare forsøker å hyre inn en haug med avdanka c-kjendiser fra 80-90-tallet, og kaste seg på monsterhai, monster slanger, monster fisk, monster ditt og datt, DTV/VOD titler, der er forkledt som kalkunfilmer, men er i grunn bare 80-90 minutter med fæl "reklame" for botox, silikonpatter og noen små-triste gjensyn med gamle barndomshelter. Klart, noen få, har jo lykkes klart, med å gjøre hele filmserier, men de fleste er bare generiske og veldig dårlige filmer, uten sjarm, humor eller særlig til underholdning.

Jo, jeg er enig, men er det for far out og spekulativt så hender det at det blir værende her...

[Frank.N.Steen]

Lugmeister skrev (3 minutter siden):

Ligger blant de beste eventyr seriene/filmene jeg så på den tiden. var vanskelig å få skaffet på den tiden så måtte spesial importere den.

Her var jeg nok utrolig heldig. Aldri hørt om den, og plutselig lå den blant barnefilmer, i en bruktsjappe, til 10 kroner. Uåpna, med norsk tekst og alt. En av de sjeldne varpene, jeg har gjort på en stund. Ser den har blitt gjenutgitt på nordisk DVD, men er bare glad til, for at jeg oppdaga den til slutt. Solid liste med navn, Rutger Hauer som skogs vokteren og hun (glemt navnet) men spilte datteren til Steve Martin i noen 90-talls romantiske komedier (også glemt navnet på de), men falt pladask for dama, og skjønner ulven godt.

[Frank.N.Steen]

""" skrev (12 minutter siden):

Bone Tomahawk er en av forrige tiårs beste filmer. Faen til stemning og generell fethet.

Er spent på hva regissøren bakom, vil gjøre neste gang. Dragged Across Concrete var også solide saker, men Bone Tomahawk scora nok litt høyere, hvert fall hos meg. Sitter liksom å håper, at kanskje han kan ha noe med Arnie og Sly i tankene. Var vel noe slik med Tarantino, for en evighet siden, men det ble jo aldri noe av. Eller Inglorious Basterds og The Expendables ble jo lagd, men kombinasjonen av de to, kunne ha vært legendarisk. Men tipper folk flest er fornøyd med å ha begge deler. 

["""]

For min del har S. Craig Zahler truffet enormt godt med alle sine tre filmer. Bone Tomahawk (10/10) > Dragged Across Concrete (9/10) > Brawl in Cell Block 99 (8/10), i tillegg til at han leverte et meget godt manus til Puppet Master: The Littlest Reich, som må sies å være en av de bedre filmene i hele serien. Mannen kan sine saker, for å si det sånn.

[Delvis]

Bone Tomahawk var vel den vi sammenlignet litt(handlingen) med The Missing (2003), som flere syns var hakket bedre.
Ser jeg har gitt 7/10 til begge.

[Gjest Slettet-D7I5Gr2]

Så Night Hunter på netflix i går. Blir litt lurt av casten. Ben Kinsley, Henry Cavill og Stanley Tucci er greie navn. Men det beste jeg kan si om filmen er at den er mikroskopisk bedre enn Snømannen. Bittelitt bedre, ellers så og si samme film. Huff

 

2/10

[Frank.N.Steen]

Red Rock West (1993) av John Dahl

En pengenøden fremmed (Nicolas Cage), ankommer ei mindre ørken landsby, i håp om å anskaffe seg en godt betalt jobb. Men når ansettelsen går skeis, havner han i en bar i lille Red Rock West, hvor han snart blir forvekslet med en profesjonell leiemorder (Dennis Hopper), og får et fristende tilbud, om å ta på seg jobben med å drepe kona (Lara Flynn Boyle) til bareieren (J.T. Walsh). 

Joda, en meget velspilt og spennende krim-thriller, der jeg faktisk aldri har sett i sin helhet, eller så man hvert fall husker det. Ble sendt mang en sen sommernatt, på nordiske Showtime på midten av 00-tallet, men det ble liksom til at en alltid havna midtveis ut, eller helt på tampen. Men lenge hatt lyst til å se/eie, og av en eller annen grunn, så har samtlige av DVDene vært mektig overprisa, eller bare knotete å få tak i. Kom nylig over ei ny tysk Blu-ray utgave, som så fristende ut, selv om artwork/coveret så rimelig generisk og uverdig ut, men pytt pytt, filmen er nå hvert fall endelig i samlingen. 

Dessverre, så ser bildekvaliteten i perioder ut som om noen har bare tatt en sliten DVD og "fiksa" den litt opp, ikke helt horribelt bilde, men forventet bedre, da det er mye grainy/snø som vibrerer, og kanskje en grei påminnelse om at det var like greit å skippe den tyske blu-ray utgaven av kult-klassikeren The Hitcher (1986), og heller se an hva britiske Second Sight kan få stelt i stand.

Uansett, Red Rock West, innehar mye herlige scener, intenst og drivende, selv om en satt med en rimelig grei følelse av hvor det kom til å bære hen, men slettes ingen minus. 

Ligger og bikker mellom en svak og sterk femmer, men vært lite å juble over i det siste, så tja, da ble man i overkant gavmild med ratingen:

8/10

Assault of the Party Nerds (1989) av Richard Gabai

En av utallige søppelfilm forsøk, i å melke den allerede overmelka rølpe/frat teen sex 80-talls genren, for det lille som må ha vært igjen, og nok en gang er det "krig" på college, mellom nerdene og sportsutøverne, eller jockeyene. Man vet jo hvordan dette vil gå, og sjeldent har bøllene fremstått mer stakkarslig og patetiske, og nesten, bare nesten, så man synes direkte synd på dem. For nerdene er jo mer bøller/douchebags, enn de som blir forsøkt solgt, som sistnevnte, og da mister filmen raskt "troverdighet". Men slikt var selvsagt aldri noe å forvente, i en film med en slik tittel/filmcover, og når en ser navn ala David DeCoteau inkludert, vet en hvor det bærer hen. 

Denne så jeg kun, ene og alene fordi jeg digger Linnea Quigley, og joda, her dukker også hennes favorittkollega Michelle Bauer opp, og sjokkerende nok, not, så mister begge to, klærne ut, men ingen overlange dusjscener å finne her, dessverre. 

Nei, noe må jo ha gått riktig for seg, da filmen utrolig nok fikk en oppfølger, flere år senere. Men mulig folk var så desperate etter litt pupp og rumpe, at slike filmer var fortsatt meget heite saker på videoleiemarkedet.

Filmen har likevel, en viss trashy "sjarm", og gjør at dette ikke blir like fælt som noen av de andre elendige teen sex forsøkene som Quigley og co, rota seg bort i, i samme periode, og der man gjorde den fæle tabben, ved handle inn ei Scream-Queen box, attpåtil omtalt som "The Best Of", i fjor høst, og særlig mer er det ikke si om den saken.

3/10

Witchboard (1986) av Kevin Tenney

En gruppe festglade venner, bestemmer seg for å piffe opp stemningen, da ved å dra frem et gammelt Ouija brett, for å holde en seanse og kunne kommunisere med de døde. Dessverre blir festen brått stanset, når en av de døde bestemmer seg for å ta ut sinnet sitt, på luksusbilen, til en av gjestene. Og verre blir det, når vertinnen blir avhengig av brettet, og snart begynner fæle ting å skje folk rundt henne.

En ganske forglemmelig overnaturlig skrekkfilm, der visstnok fikk flere oppfølgere, men ble sett, ene og alene, grunnet en av det tiårets heiteste eksosryper, Tawny Kitaen, som jo dessverre nylig gikk bort. Har kun sett henne (selvsagt i musikkvideoer) og den herlige rølpe-Tom Hanks filmen, The Bahcelor Party (1984) samt Gwendoline (1984).

Witchboard er slettes ikke gæren, men karakterene er i perioder såpass uspiselige og irriterende, at selv ikke den søte og fargerike Kathleen Wilhoit, kan bidra særlig til å bedre på stemningen.

Sett og dett var dett. Middelmådige saker, og tviler på at man vil besøke de senere filmene.

5/10

[Roger Gunvaldsen]

Red rock west er en gammel favoritt her i gården, vil tro det kommer en nordisk blu-ray utgivelse etterhvert, men da må billedkvaliteten opp tydeligvis! Kan ellers melde at platekompaniet har 17 % rabatt på en mengde dvd og blu-ray, men man må handle for over 1000 kr for å få rabatt..men da får man i det minste fri frakt.

[Frank.N.Steen]

Roger Gunvaldsen skrev (4 minutter siden):

vil tro det kommer en nordisk blu-ray utgivelse etterhvert, men da må billedkvaliteten opp tydeligvis!

En rask kikk på Platekompen, vitner om de "har" ei britisk Blu-ray utgave, men ingen slipp/release dato, eller ikke en gang et bilde av coveret, så nei, kanskje like greit å være litt tålmodig, og overleverer nok en stund til, på den tyske versjonen, som jo selvsagt kom med engelsk tale.

Tror jeg står over Platekompens 17 mai rabatt, men mulig andre vil benytte seg av det. Holdt på å slå til på den prog-rock kampanjen de hadde tidligere denne måneden, men må nok være litt sparsom fremover, og heller ta ting som det kommer.

[Frank.N.Steen]

Heat (1986) av Dick Richards

En barsk og aldrende "alt-mulig-mann" (Burt Reynolds) fastboende i Las Vegas, tar på seg all mulig slags tvilsomt arbeid, da i håpet om å en dag kunne anskaffe seg nok penger, til å leve livets glade dager, i Venezia, Italia. Men ferden dit, vil bli lang og uberegnelig, men dette er bare en helt vanlig dag på jobb, for tøffingen Nick Escalante. 

Nok ei film, der en ble plutselig anbefalt, i det man klikka seg inn på Youtube, i grunn av helt andre årsaker enn å lete opp gamle filmer, men likevel en grei påminnelse, om at en kanskje burde få sett litt mer av Reynolds sine filmer fra 80-tallet, og der innehar langt mindre komedie og mer i retning action og krim genren.

Har jo vært innom et par av de, ved tidligere anledninger. Da med heller noe ujamnt resultat, men vet at filmen Malone (1987) har vært en jeg ble anbefalt, for en del år tilbake, og skal nok få sett, før eller siden. Men nå falt altså valget på Heat, året før.

Vel, filmen starter lovende. En gritty og direkte nasty stemning og stil, og følte at her lå potensialet for en mulig liten krim-thriller perle i lufta, men så ble det et lengre midtparti, som tja, ikke var direkte fælt, men føltes ut som det dro ned tempoet, og før man aner ordet av det, så forsvinner mye av den deilige og sleazy 80-talls thriller vibbene, til fordel for blanding av mer feel-good buddy-cop/action preget handling, og så havner en midt i en typisk Cannon Pictures lignende action setting, som selvsagt ender opp i en gammel og sliten fabrikk/anlegg, og masse pang-pang, skurkene tømmer kuler og krutt, treffer selvsagt ingenting, masse skriking og, ja, en noe skuffende og tam måte å avslutte en film, der åpnet så lovende.

Bedre ble det ikke av, at de gjør en latterlig helomvending på Peter MacNicols heltemodige men fatale innsats, og vips, så er han mirakuløst i live, helt på tampen, selv etter å ha fått eks antall kuler, rett i brystkassa og virket død og begravet sist man så han, men neida, her er han frisk som en fisk, og nei. Minner litt om hvorfor To Live and Die in L.A. (1985) lyktes overlegent bedre, enn samtlige krim-action thrillere fra samme tid, fordi regissøren hadde baller til å stå i mot pengemennene, og si, nei, vi skal ikke ha noen happy ending, vi skal ha min ending! 

Men, visstnok så finnes det altså en ikke fullt så "happy" ending, av Heat, hvor da MacNicols karakter, ender opp, ikke smilende og glisende i ei sykehusseng, men mest sannsynligvis på et nærliggende likhus, i en svart pose.

Nå høres det kanskje litt vel negativt ut, og tja, tross av en noe utilfreds avslutning (synes jeg da), så leverer Reynolds og MacNicol flere fine scener i hop, det er bare så synd at regissøren aldri helt finner ut hva han ønsker å lage, en buddy-cop komedie, en gritty og nasty krim-thriller, eller en over the top action film.  

Vel, filmen var absolutt godkjent nattunderholdning, men får heller sette min lit, til at Malone slår bedre fra seg, for Reynolds hadde så absolutt potensialet for å gjøre disse tøffe og hardtslående rollene, men bare så synd filmene ofte var veldig varierende, men Heat er nå hvert fall en god del hakk, over for eksempel Rent-a-Cop (1987), hvor også hadde noe potensiale over seg, men antar at det føyk rett ut av vinduet, i det Liza Minelli ankom lerretet.

Alt i alt, en godkjent action-thriller. Men en som kunne ha steget noe, om enkelte ting hadde blitt omgjort/nedjustert litt på, og tja, ender så med en:

6/10

Gratulerer med dagen, forresten.

Endret 17. mai 2021 av Frank.N.Steen

[Frank.N.Steen]

Fikk med meg den siste halvtimen, av den elleville norske 80-talls komedie klassikeren Plastposen (1986), og tja, vil nok se den igjen, da i sin helhet, senere i sommer. Alltid vært en fin film å se på sene sommerkvelder, i hop noe god sjømat/reker og godt brød, med en annen 80-talls sommerlig komedie, med S.O.S. Selskapsreisen (1988).

Masse heftig over-the-top og tung bruk av 80-talls synth, der komponisten har gått helt amok, i perioder, mens andre ganger det soundtracket faktisk tidvis ganske så behagelig og koselig. Feel-good faktoren og mange artige innhopp av godt benyttede norske skuespillere, samt at det hele ender opp i Drøbaksundet, gjør at den forblir en liten favoritt, som jeg har handlet inn flere ganger på DVD. 

Uansett, veien videre gikk i retning av Arnold Schwarzenegger og hans:

Collateral Damage (2002) av Andrew Davis

Brannmannen Gordy Brewer (Schwarzenegger) havner midt opp i et mareritt, i det han mister sine to nærmeste, når en brutal terroraksjon, rammer en større bygning i midten av Los Angeles, og hvor de etterlatte får beskjed om at det er fint lite å få utrettet, ettersom den antatte gjerningsmannen, har gått under jorden. Men Brewer er fast bestemt, på at noen skal få betale, og velger selv å dra dypt inn i den ugjestmilde jungelen i Columbia, i søket etter den nådeløse terrorlederen El Lobo, og hans virksomhet. 

Denne ble vel forskjøvet, omklipt og utsatt, helt i siste liten. Da fra høst 2001, til sommer 2002. Og hvor de grusomme terrororangrepene i Amerika, gjorde nok sitt til at denne type lettbeinte og ofte benyttede politisk action-thrillere, spekket med heroiske og patriotiske enmannshæractionhelter, som banker slemme terrorister og redder dagen, de var kanskje ikke helt i "vinden" lenger, og hvor den slags Hollywood action underholdning, plutselig hadde kommet litt vel for nære på, og der virkelighetens brutalitet forandret på "spillereglene".

Har ofte lest og hørt om ulike rykter, som at Collateral Damage visstnok inneholdt flere lange og viktige dramatiske scener, der blant annet enn brutal flykapring, et større terrorangrep rettet mot militære bygninger/anlegg samt visstnok en større skyskraper som også var under angrep, og at det ble foretatt store inngrep, i hvordan filmen ble gjort mer om fra en utypisk Arnie actionfilm, til å safe det hele, med mer komiske karakterer og innhopp fra (John Leguizamo og John Turturro) og nei, vanskelig å se for seg hvor mye som ville ha vært gjort om, og om filmen ville vært noe bedre av den grunn, men likevel. En potensiell Directors Cut, kunne jo ha vært av interesse, selv om det tvilsomt blir en realitet med det første. 

Uansett, jeg så filmen på kino med pappa i 2002, og begge to gikk vel inn med lite å gå på, så aldri noen av trailerne, og det lille fra tv-klipp og bilder fra magasiner osv, fremsto jo som kun enda en typisk Arnie film, og tankene gikk jo raskt i retning av Commando (1985) og Predator (1987). Innså derimot tidlig ut, at det var nok litt for optimistisk.

Collateral Damage er slettes ingen dårlig film, men en rotete og veldig ujamn film, der i likhet med de fleste av filmene til Arnie, etter hans siste klassiker (mener jeg da) True Lies (1994), så har det være noe som har manglet, de føles ofte lette/forglemmelige. Som om noen har tatt bort den ekstra punchen, og hvor one-linerne, musikken, skurkene osv, alt føles bare veldig random, og det er ikke noe jeg forbinder med de bedre/best Arnie actioneventyrene. Likevel, han virket, for en periode å forsøke å gå litt i samme retning som sin tidligere actionrival, Sylvester Stallone også gjorde på andre halvdel av 90 og tidlig 00-tallet, i det å vise seg fra en mer menneskelig/sårbar side. Men Schwarzenegger hadde jo også gjennomgått en livstruende hjerteoperasjon i 1997, der kunne ha gått riktig så galt. Så det gjorde vel også noe med hans tanker om hvilken retning hans ønsket å gå, og kanskje roe litt ned, og ta på seg noen mer dramatiske roller, som han absolutt viste potensiale for, særlig i End of Days (1999), men hvor det dessverre også føltes ut som at noen bakom kamera, måtte bare ta en ganske så mørk og dyster film/rolle, og gjøre det om til en typisk Arnie over-the-top action film, og litt synd, for filmen åpnet meget lovende, men så ble det liksom "fordummet" til komiske one-liners og et par scener som, tja, virket å være kasta inn, helt i siste liten, kun for å tilfredsstille die hard action fansen, som ikke taklet å se at deres store helt få konstant med juling av Gabriel Byrne.

Vel, nok om det. I Colletaral Damage er det ikke mangel på action, og regissør Andrew Davis er jo ikke ukjent i å levere den slags (Code of Silence, Above the Law, The Package, Under Siege og The Fugitive) er jo alle herlige 80 og tidlig 90-talls action-thrillere, som byr på spennende og beinhard underholdning, men skulle ønske at Colletaral Damage minsket litt av actionbiten, og heller fokuserte på handling/karakterer, for potensiale lå nok der, men igjen, det er mulig at Davis måtte bare gi etter, og godta at hans endelige versjon ikke ville finne veien til kinosalene. 

Av de som føltes rimelig bortkasta her, var det kjipt å se Elias Koteas, som i perioder virket å ha en viktig og større rolle, bli til slutt redusert og bare skrevet ut, på "tilfeldig" vis. 

Skurkene er ikke direkte dårlige, men forglemmelige, vel hu berta (spilte også i Hannibal, et år tidligere) med de overdimensjonerte leppene, tja, virket litt utilpass, og hovedskurken var heller ikke noe å juble over. Likevel, Arnie leverer noen komiske og herlige over-the-top øyeblikk, hvor han tar en Mike Tyson, og biter øret av en skurk, og spytter det ut, kaster seg ned i en heissjakt, med hans uler og skriker ut: "UUYOOOAAAAAAAARRRGH" og husker at den scenen, fikk god respons av kinopublikummet, som brøt ut i latter, eller når Arnie lagde sine klassiske gryntelyder, samt bare måtte slenge inn en:

"GED DAAAAAAWN!"

Alt i alt, en middelmådig og små skuffende Arnie film, der man har sett nå, 3-4 ganger, og nei, en som aldri greier å bikke opp et ekstra hakk, og i likhet med et par andre av de svakere Arnold filmene, går jeg alltid i fella, da i å håpe på å bli motbevist, men slik gikk det heller ikke i går.

5,5/10