Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
dengelgen skrev (På 2.11.2020 den 17.00):

Virker som ganske utmattende, ja! 
Jeg ser ikke så mye skrekkfilmer, men Carrie så jeg for noen år siden for første gang- likte den godt. Sissy Spacel er en skuespiller jeg liker. Badlands med henne kom vel 3 år tidligere. 

Sett coal miner's daughter? Anbefales hvis usett.

Lenke til kommentar
dengelgen skrev (15 timer siden):

Denne har jeg hatt på watchlisten en stund, har du denne på VHS eller noe?
Hvor kan jeg se denne?

Har den i to ulike DVD utgaver (vel, region 1 og region 2) hvor ene er faktisk nordisk, men har dessverre ikke funnet den på verken DVD/Blu-ray av nyere utgivelser siden midten av 00-tallet. Skulle gjerne hatt ei VHS versjon av den også, men antar at det beste er vel å prøve ut ei streaming side.

Vel, ser nå at Google Play Movies har den liggende ute

Lenke til kommentar
Frank.N.Steen skrev (På 6.11.2020 den 13.27):

Likevel, er man glad i Manhunters stil og stemning, og med tung bruk av synthesizere osv, så er jo disse filmene verdt å ta en nærmere kikk på. Kanskje ikke alle er helt innafor krim-thriller genren, men igjen, meget flotte og minneverdige titler som i mine øyne er absolutt verdt å sjekke ut om en liker "80-talls noir":

Thief (1981)

Blow Out (1981)

Cutter’s Way (1981)

Nighthawks (1981)

Road Games (1981)

Vice Squad (1982)

Fear City (1984)

Body Double (1984)

To Live and Die in L.A. (1985)

Best Seller (1987)

Takk for gode tips, Frank! Har sett de tre i fet skrift, alle sammen er knallgode filmer. Spesielt Thief, en av mine all-time favoritter, musikken er helt magisk i den filmen! To Live and Die in L.A har jeg faktisk i bestilling fra Arrow så håper den kommer før måneden er ferdig. Flere av titlene her jeg ikke hadde hørt om, Best Seller blant annet høres jo meget interessant ut. Den må jeg få sjekket ut snarest!

 

Gas station scene fra Evan-episoden er også svært flott ja! Så mye øyeblikk fra Miami Vice som er fantastiske!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Jonas2k skrev (34 minutter siden):

To Live and Die in L.A har jeg faktisk i bestilling fra Arrow så håper den kommer før måneden er ferdig.

Håper den faller i god smak, og tidspunktet (med tanke på November måned) er jo en ypperlig tid, siden filmen tidligere denne uka fylte 35 år. Sto med Arrow utgaven i ei Platekompaniet sjappe for et år (eller mer) tilbake, men de brutale importprisene deres sørget for at jeg valgte å la den ligge, og har jo filmen allerede i to ulike DVD utgaver fra tidligere av, men denne og Thief (1981) burde jeg nok få oppgradert til Blu-ray formatet, da har hørt kun positive ting om disse utgivelsene.

Jonas2k skrev (34 minutter siden):

Takk for gode tips, Frank! Har sett de tre i fet skrift, alle sammen er knallgode filmer. Spesielt Thief, en av mine all-time favoritter, musikken er helt magisk i den filmen!

Null problem, alltids hyggelig å diskutere god film og tv underholdning. 😎

Thief er solide saker ja, og utrolig nok ble vel Tangerine Dreams bidrag Razzie nominert i sin tid, men står nå i mine ører igjen som noe av det aller beste de gjorde på 80-tallet. Pulserende og meget drivende musikk, der går jo flott i hop med handling og karakterer. Elsker åpningsscenen (usikker på navnet på låta/themet) men der den nær 10 minutter lange introen er virkelig stor filmkunst, og bare drar deg rett inn i klassisk Michael Mann verden.

Jonas2k skrev (34 minutter siden):

Best Seller blant annet høres jo meget interessant ut.

Dennehy og Woods er gode motparter i filmen, begge klassiske alfa-hanner, men med to nokså ulik bakgrunn og fremgangsmåter, og er kanskje hovedgrunn til at den fungerer så bra. Men manuset (som jeg tror ble skrevet av Larry Cohen), og nei, mye god dialog og stemning som også drives frem her. 

Jonas2k skrev (34 minutter siden):

Så mye øyeblikk fra Miami Vice som er fantastiske!

Synd det er så lite gode og gjennomførte dokumentarer/bakom kamera klipp/videoer fra showet. For har jo sett et par kortere, der man får et ørlite innblikk i alt arbeidet som ble lagt ned i valg av lokaler, fargebruk (Michael Mann var visstnok besatt i det å aldri benytte de samme fargene mer enn en gang, og der valg av klær osv var nøye planlagt) og ikke minst musikken til Jan Hammer, som jeg tror måtte gjøre nærmere 40-50 minutter med nytt materiale i uka, og det var liten tid til å ta noen time-out, maskineriet var meget effektivt og kreativt i starten, men klart, å holde det gående slik i flere sesonger ble nok en stadig større og krevende påkjenning for alle parter, og så jo at etter sesong 3 begynte mange av showets faste bidragsytere å forlate, en etter en, og de ble vanskelige å erstatte. 

Tror også at Don Johnson faktisk var ment å bikke ut etter sesong 3, og en annen skuespiller ville hoppe inn og overta som Sonny Crockett, men den ideen innså skaperne at ville nok ikke gå særlig bra med fansen og tv-seerne.

Edit:

Tror faktisk det var selveste Mark Harmon, som var tiltenkt rollen som den "nye" Sonny, men som sagt, det ble aldri noe av, men Harmon fikk jo et solid comeback innen tv-bransjen et par tiår senere, da med NCIS serien på 00-tallet og utover.

Endret av Frank.N.Steen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Frank.N.Steen skrev (På 7.11.2020 den 16.16):

Håper den faller i god smak, og tidspunktet (med tanke på November måned) er jo en ypperlig tid, siden filmen tidligere denne uka fylte 35 år. Sto med Arrow utgaven i ei Platekompaniet sjappe for et år (eller mer) tilbake, men de brutale importprisene deres sørget for at jeg valgte å la den ligge, og har jo filmen allerede i to ulike DVD utgaver fra tidligere av, men denne og Thief (1981) burde jeg nok få oppgradert til Blu-ray formatet, da har hørt kun positive ting om disse utgivelsene.

Thief er solide saker ja, og utrolig nok ble vel Tangerine Dreams bidrag Razzie nominert i sin tid, men står nå i mine ører igjen som noe av det aller beste de gjorde på 80-tallet. Pulserende og meget drivende musikk, der går jo flott i hop med handling og karakterer. Elsker åpningsscenen (usikker på navnet på låta/themet) men der den nær 10 minutter lange introen er virkelig stor filmkunst, og bare drar deg rett inn i klassisk Michael Mann verden.

Dennehy og Woods er gode motparter i filmen, begge klassiske alfa-hanner, men med to nokså ulik bakgrunn og fremgangsmåter, og er kanskje hovedgrunn til at den fungerer så bra. Men manuset (som jeg tror ble skrevet av Larry Cohen), og nei, mye god dialog og stemning som også drives frem her. 

Tror faktisk det var selveste Mark Harmon, som var tiltenkt rollen som den "nye" Sonny, men som sagt, det ble aldri noe av, men Harmon fikk jo et solid comeback innen tv-bransjen et par tiår senere, da med NCIS serien på 00-tallet og utover.

Ser nå at Best Seller er å finne på blu-ray fra USA, litt dyr, så spørs om jeg faktisk venter til den dropper litt i pris. Virker som en film som passer i samlingen. 

Har Criterion sin blu-ray av Thief og den kan anbefales varmt. Er noen år siden jeg så den, men husker den som meget bra. At Razzie nominerte Tangerine Dreams er jo bare helt latterlig. Filmen hadde ikke vært det samme uten! Har du sett The Keep? Ser at Tangerine Dream står for soundtracket der også, har ikke sett den selv, men den står høyt på lista. 

Var da enda godt Mark Harmon ikke fikk rollen som Sonny, Sonny er og forblir Don Johnson!

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Jonas2k skrev (16 timer siden):

Har Criterion sin blu-ray av Thief og den kan anbefales varmt. Er noen år siden jeg så den, men husker den som meget bra. At Razzie nominerte Tangerine Dreams er jo bare helt latterlig. Filmen hadde ikke vært det samme uten!

Ja den Criterion versjonen ser snasen ut, og kom vel ut i 2014-15, men har jo sett andre Blu-ray utgaver, en under navn Diamond Edition eller noe slik, men av hva man har lest angående bilde, lyd og bonus materiale så er jeg nok mest hypp på førstnevnte.

Razzie prisene den gang virket jo å være ganske så "ustabile", og av samtlige arbeid innen film soundtrack, så er vel nettopp Thief blant de Tangerine Dream er best husket for, positivt sådan. 

Har to ulike Thief soundtrack i hylla, ene kom vel ut for ikke mange årene siden og har ei nydelig lyd og korrekt låtutvalg i motsetning til den tidligere utgitte CDen. 

Jonas2k skrev (16 timer siden):

Har du sett The Keep? Ser at Tangerine Dream står for soundtracket der også, har ikke sett den selv, men den står høyt på lista.

Nei, enda tilgode. Men blir nok før eller senere handlet inn, men er såpass mange av disse som har samlet seg opp gjennom årenes løp, at man får bare ta en dag av gangen og se an, for greit å ha noe å se frem mot.

Jonas2k skrev (16 timer siden):

Var da enda godt Mark Harmon ikke fikk rollen som Sonny, Sonny er og forblir Don Johnson!

Kan jo godt forstå at Don Jonhson vurderte å bikke ut, for han visste jo godt at han var showets store stjerne, men egoet hans fikk nok ei liten smell når han innså at det var ikke bare å gå direkte fra tv-stjerne, til filmstjerne over natta. Men han gjorde jo unna flere solide filmer, men hvor han forble stadig målt opp mot hans kjente tv-rolle. Likevel, jeg er no bare glad han virker å ha nytt godt av filmroller i de senere årene.

Angående Don og 80-tidlig 90-talls krim-noir type utgivelser, så må jeg jo nesten nevne den litt glemte perlen The Hot Spot (1990), der man bys opp til en meget dampende og het erotisk thriller, hvor Dennis Hopper har regi, John Lee Hooker og Miles Davis står for det stemningsfulle soundtracket og prikken over ien er jo to meget flotte skjønnheter i Virginia Madsen og Jennifer Connelly.

Et must for fans av den slags nattlige-thrillere og gjør seg ekstra godt i hop med en annen litt undervurdert 90-talls krim-noir film, China Moon (1994) med Ed Harris og Madeleine Stowe. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Et par cheesy (meget sådan) "left overs" fra forrige måneds skrekkfilm utfordring, og selv om man har vært innom begge fra tidligere av, fikk jeg lyst til å se dem igjen.

nsGlGHb.jpg

Uninvited (1987) av Greydon Clark

"A poisonous cat. Now how is that possible?" eller noe lignende, kommer det fra en av hovedkarakterene i b-film skaperen Greydon Clark latterlige monsterfilm, der en mutert katt med en kjip hemmelighet greier å rømme fra et høyteknologisk laboratorium, og ender opp om bord på yachten til et par aldrende kjeltringer, som i et forsøk på å lure myndighetene om at det ikke foregår noen skitten business, velger å dra med seg en gjeng festglade studenter med på reisen. Dessverre for de reisende, så vil snart den hårete blindpassasjeren skape trøbbel, da den har et visst talent med å poppe opp fra tid til annen, og bite godt fra seg.

Var jo innom en annen artig sci-fi/monster tittel fra samme regissør (Without Warning) og litt av samme opplegget går igjen her. En gruppe ungdommer må slå seg i hop med eldre gubber i kampen mot et slemt beist og hvor nevnte cheese-faktor er meget høy. Her gård det i "fantastiske" spesialeffekter, bestående av hånd dukker, noe som ser ut som en kosebamse, omgjort til et forstørret kattehode og ikke minst hovedrolleinnehaveren selv, en liten søt pus som mjauer godt fra seg.

Mest kjente navn er jo selvsagt den alltids likandes George Kennedy, som virkelig gir alt i rollen som mistenksom gangster, der eneste som betyr noe, er å komme seg til Cayman Islands, så han kan få penga sine. 

Nei, en komisk og selvsagt lite "skremmende" film, men er man glad i latterlige b-filmer og b-film monstre, over-the-top skuespill, så er det jo bare å dra frem popkorn skåla og pizzaen, og lene seg tilbake med 90 minutter av solid "hjerneføde".

6/10

mPCJUgn.jpg

The Brain (1988) av Ed Hunt

Og når man først er inne på hjerneføde, her kommer enda et sent 80-talls b-film monstereventyr, og der David Gale, kanskje mest kjent fra de klassiske kultfilmene, Re-Animator (1985) og Bride of Re-Animator (1989) har skumle hensikter, når han slipper løs et beist som mesker seg godt på hjernebølgene til tv-seere og publikum i Dr. Blakes (Gale) populære tv-show, og et som han snart planlegger å slippe løs på et større internasjonalt nivå.

Canadisk lavbudsjetts skrekk, der har en herlig stemning gående, liker spesielt bruken av forsteder og skole lokaler, samt det futuristiske high-tech bygningen til skurkene, og selv om handlingen virker å være lagt til Amerika, så er nok dette mest sannsynlig spilt inn i Toronto by. 

tumblr_n4tygdjUr81ts5n2oo1_400.gifv

Filmens absolutte "høydepunkt", er altså en kjempehjerne, der ser ut som noe der fint kunne ha vært med i en av Ed Wood Jr. mange "perler", og vanskelig å ikke flire av scenene hvor karakterene må forsøke å se livredde ut for dette komiske beistet. En annen figur som gjør seg stående, er den overvektige assistenten til Dr. Blake, en gærning i hvit frakk, der ser man han komme etter deg med ei svær sprøyte eller en øks, så er det bare å komme seg så fort unna man bare kan, hvis ikke vil hoder og kroppsdeler snart forsvinne.

Og angående kroppsdeler og hoder, joda, de som har sett Re-Animator vil nok sette pris på Gales hodeløse innsats, også denne gang.

Dessverre klarer ikke filmen å holde tempoet i gang hele veien, Gale fortjente bedre roller enn dette, og tross av å bli solgt som filmens stjerne, så er han ikke med i så altfor mange scener, og de andre karakterene er liksom ikke så altfor interessante men alt i alt, ei middels underholdende skrekkfilm, der beholdes videre grunnet stemningen og det komiske monsteret.

5/10  

Lenke til kommentar

Code 8 (2019)

Kul sci fi som gav litt assosiasjon til filmer som Limitless og 25 years som er blant mine favoritter.
Selv om det var en litt annen slags handling her. 
Var ikke klar over at det er en Canadisk film før et stykke uti, da jeg måtte sjekke hvilken by de var i. Kjente den ikke igjen, selv om jeg så det var en amerikansk type by. 
Kanskje derfor det ble opplevd som en litt light/B utgave av lignende USA filmer. Ingen markante skuespillere her, selv om jeg likte flere av dem. Har sett flere fine Canadiske filmer, men de har aldri helt samme spensten som de beste USA  (eller hollywood) filmene.
En ganske underholdende og fartsfylt film er det, men med en noe skuffende slutt.

6,7/10
 

 

Lenke til kommentar

Greenland (2020)

På én og samme tid akkurat som forventet - mens andre deler av filmen er ganske uventet.

Den er gritty og mer realistisk enn Deep Impact og spesielt Armageddon, men det er også utrolig mye klisjé familiedrama jeg ikke har sansen for.

Terningkast 3

 

Endret av Thorny
Lenke til kommentar

Underwater (2019)

Klaustrofobi og sjømonstre. Kristen Stewart har fremdeles bare ett ansiktsuttrykk. Fans av The Abyss (1989) og Sphere (1998) vil raskt kjenne seg igjen. Får litt Cloverfield-følelse også.

Overraskende bra sett og effekter dog.

Terningkast 3

Lenke til kommentar

John Wick 3 (2019)

En tynn suppe av voldsorgier og dårlig koreografi. Fiendene har ørten hundre sjanser på å knerte Wick de ikke benytter seg av fordi de venter på neste steg i koreografien og står ofte stille mens de venter på at Reeves skal foreta seg noe. Masse unødvendige slåssescener helt uten mening. Joa, skjønner at det er det som er poenget her. Men det er ikke lenger nok. Omtrent det eneste som er oppriktig underholdende er scener med komiske innslag.

Terningkast 2

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

The Blackout 2019
https://www.imdb.com/title/tt8664988/

Russisk "end of all life" sci-fi/action/thriller som ihvertfall for min del var overraskende bra, og jeg kommer til å se den flere ganger.

Plottet er ganske tynt, men med antallet som ihvertfall virker som faktiske statister (og ikke CGI personer) begynner å falle om under grovkalibret maskingeværild så gjør det visuelle mer enn opp for historien.

Av ukjente årsaker så har det meste av den kjente verden blitt mørklagt untatt en liten sirkel rundt Moskva.
Ingen vet hva som har skjedd og ingen får kontakt på noen som helst måte med omverdenen.

Det er litt romantikk med diverse referanser her og der, men kanskje ikke mer enn det er å forvente når man begynner å forstå at det kanskje ikke er så mange mennesker igjen å velge mellom...

Skuespillet er stedvis ikke helt overbevisende, men jeg gikk inn i filmen helt uten forventninger og ble gjentatte ganger overrasket over kvaliteten på sceneeffektene.

Jeg likte også bruken av referanser til flere konspirasjonsteorier.

Jeg så filmen med original Russiske tale og Engelsk tekst.
"The.Blackout.2019.720p.BluRay.x264-YOL0W[rarbg]"

Denne versjonen inneholder også Engelsk dubbing, men slikt skyr jeg verre enn ilden.

7/10

  • Liker 1
Lenke til kommentar

PTLf8lS.jpg

On Deadly Ground (1994) av Steven Seagal

"For 350,000 dollars I'd fuck anything once."

Etter å ha unnagjort ei rekke beinharde actioneventyr, satt til den urbane jungelen, og med stadig økende suksess i hjemlandet, så skulle Steven Seagal få sitt store internasjonale gjennombrudd som seriøs actionstjerne, da gjennom filmen Under Siege (1992). 

Denne bød opp til langt større budsjett og navn enn Seagals tidligere filmer, og vant over både publikum og kritikere, og blir vel av mange regnet som hans absolutte høydepunkt som actionstjerne. 2 år senere kom hans neste film, og her hadde jo åpenbart Warner Bros satset tungt på at Seagal var en bænkers vinner på actionområdet, og en som ville matche de svære og etablerte navnene som Sly, Arnie, Bruce Willis og hva var vel ikke bedre enn å like gjerne gi Steven Seagal full kontroll på filmsettet med sin kommende storfilm.

On Deadly Ground åpnes, med ikke 1, men 3 ganger Steven Seagal etter hverandre i rulleteksten, og egoet har definitivt ikke blitt noe mindre med årene. Og ikke før man har kommet seg gjennom de mange Seagal nevnte bidragene, blir det så kjapt zoomet inn i bakhue på en havørn, og deretter følger brautende patriotisk musikk, og en undrer på om man ser på en naturdokumentar fremfor ei actionfilm. 

Joda, ting tar seg så absolutt opp. Og det er jo masser av action og sloss kamper, samt latterlige one-liners og scener som finner sted utover i filmen. Men noe føles likevel "annerledes". Seagal er på sjelevandring, og har åpenbart funnet "seg selv", nok en gang, og da ikke som italiensk by purk, undercover topphemmelig FBI/CIA Vietnam veteran, svart mojo-prest, asiatisk munk eller russisk gangster, men nå er det naturen og eskimoene som er hovedtema, og det medfører at i stedet for å gi fansen ei vanlig dose med å lemleste, deformere, vansire og mishandle skurkene til det ugjenkjennelige, så får man plutselig scener hvor skurkene selv må gå dypt inn i seg selv, å lære hva det vil si å være en mann.

Det, og en godt lessa på porsjon med naturscener og moralske taler om big business og deres kyniske og onde virksomhet, var nok godt ment, men måten det blir levert på, er jo mer parodisk enn seriøst, og det hadde vært moro å vært flue på veggen, i det produsentene og pengesekkene i Warner Bros fikk se den endelige utgaven av On Deadly Ground for første gang.

Denne filmen er jo en del av Seagals natur og miljøvern "trilogi", der åpnet med On Deadly Ground, fortsatte så videre med Fire Down Below (1997), og ble avsluttet med The Patriot (1998). Men første kapitlet gjorde såpass stor skade på Seagals karriere, at selv ikke forsøk på å vinne tilbake fansen med Under Siege 2 (1995) eller nok ei urban action film i The Glimmer Man (1996), var nok til å rette opp, der On Deadly Ground slo feil.

I årevis lå jo filmen godt nedom bottom 100 lista til IMDb, og så dårlig er den selvsagt ikke. Jeg mener, av de utallige DTV utgivelsene som kom i perioden 1998 og fremover, så burde det jo være langt mer verdige kandidater å velge blant. 

Alt i alt, ei tidvis komisk og absolutt underholdende action-thriller, der Michael Caine stiller opp med nyfarget sort hår og spiller en herlig slesk drittsekk av en businessmann, og med seg har han et lite arsenal av kule bad guys skuespillere som John C. McGinley, R. Lee Ermey, Sven-Ole Thorsen, Billy Bob Thornton, Mike Starr, Michael Jai White samt flotte Joan Chen.

Ikke helt på høyde med hans beste stunder fra 1988 - 1992, men likevel en Seagal klassiker, og ender så med ei:

6,5/10

Endret av Frank.N.Steen
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Delvis skrev (10 minutter siden):

Regner Executive Decision også som en av de gode med han, men det er vel mer en Kurt Russel film enn en Seagal film egentlig.

Ja, Seagal er med i S.W.A.T. teamet (eller noe slik) i starten, men blir etter hvert "skrevet ut", og det har jo versert en del artige historier fra filmsettet, om hvordan Steven taklet den hendelsen. Men, ja. Alltid ansett den som mer en Kurt Russell action-thriller, med Seagal i en liten men "annerledes" rolle, litt som hva Michael Biehn fikk å jobbe med i The Rock (1996), men der sistnevnte er fullstendig overlegen i underholdning.

Fire Down Below er nok den jeg liker best av Seagals senere 90-talls filmer. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...