Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Mr_Spock]

Underwater (2020)  Synes den var ganske brukbar, masse skumle lyder fra alle kanter og passe klaus stemning. Kunne gjerne vært litt lenger. Spennende dypvann Scifi. Kristen Stewart er god.

[Elgen.]

Kansas City Confidential (1952)

John Payne, Coleen Gray, Preston Foster, Neville Brand, Lee Van Cleef og Jack Elam bl.a i rollene Regi: Phil Karlson

Det er ikke så vanskelig å se at Quentin Tarantino ble veldig inspirert av denne filmen når han skrev Reservoroir Dogs. Dette er en gangsterfilm med mye action og veldig mye sitatvennlig dialog. John Payne spiller veldig overbevisende her. Ser den ligger i flere versjoner på youtube, jeg så den på SVT - der den dukket opp som matine i sommer. Jeg gir denne en sterk 

8/10

Endret 30. august 2020 av dengelgen

[Frank.N.Steen]

Batman Forever (1995) og Batman & Robin (1997) av Joel Schumacher

Fikk sett unna de to Batman "klassikerne" til Joel Schumacher i helgen, og tja, har i grunn alltid vært litt svak for begge, klart nostalgi og det at de var de to første Batman filmene man fikk se på det store lerretet, den slags har jo sitt og si. Men ikke minst også det at såpass mange likandes skuespillere deltok på reisen, det hjalp nok også med å bikke begge såvidt over i pluss delen, da med tanke på ratingen.

Begynner å bli lenge siden man så igjen Batman filmene til Burton, men kjente at lysten til å gyve løs på Schumacher sine var tilstede og Forever er jo en bedre film, og det ryktes jo om at ei 170 minutter forlenget Directors Cut utgave skal eksistere, og kanskje også bli utgitt. En der skal være langt "mørkere" enn originalen, og klart med nesten 30-40 minutter ekstra usett materiale, så vil det nok skape en del interesse og kanskje også gi fansen en nokså annerledes versjon av Schumachers første Batman film.

Tror faktisk mye av klippene har ligget ute i en stund på Youtube, så for de den hardere kjernen av fansen, så er vel ikke alt helt nytt, men skulle likt å sett mer scener der utelukker action og romantikken og heller gyver løs på dramaet omkring Bruce Wayne, der stadig blir hjemsøkt av fortiden og ikke desto mindre når hans nye allierte og fremtidige unge partner og venn Dick Grayson opplever ei smertefull og meget lik skjebne som den Wayne selve fikk i fanget som guttunge. Dette medfører til at Gothams mørke beskytter vurderer å legge fra seg kappen og låse igjen Batman hula, en gang for alle. 

Dessverre så blir det litt for tydelig, tidlig ut at fokuset skal omhandle de litt vel klovnete og over-the-top skurkene Harvey "Two-Face" Dent (Tommy Lee Jones) og Edward "The Riddler" Nygma) Jim Carrey), der jo er et meget langt steg unna Tim Burtons groteske, tragiske og nasty skurker fra forrige eventyr, Returns (1992). Her føles mer ut som noe der henger litt igjen etter Jokeren (Jack Nicholson) fra Batman (1989), da bare skrudd opp litt vel mange hakk i sirkus og show-delen, og hvor Lee Jones fremstår som en blanding av Keith Richards og Jokeren, men antar at de gikk den retning for at han skulle kunne holde følge med sin langt yngre og mer eksentriske "sidekick" Jim Carrey, som jo var på den tiden, meget sannsynlig en av klodens aller største filmstjerner, og han tar greit med plass i filmen, ingen tvil om det.

Michael Keaton var vel i grunn på plass for å gjøre ei tredje film, men når pengegutta fikk stadig mer bekymrede meldinger fra samarbeidspartnere, sponsorer, opprørte foreldre osv, der uttrykte bekymring over hvor voldelig og lite barnevennlig den forrige Batman filmen hadde blitt, så ble altså Burton henvist til å være produsent og Schumacher kom inn som regissør. Keaton forsvant og Val Kilmer ankom som den nye Batman, og synes i grunn det valget var slettes ikke dumt, for han var jo på topp i karrieren og virket i en tid å bli en av de store mannlige hovedrolleinnehaverne i årene som kom, men slik gikk det dessverre (for Kilmers del) ikke. 

En annen som også imponerte var jo Chris O'Donnell som Robin, der også var en av datidens mest lovende unge mannlige skuespillere, men som grunnet en mindre "time-out" ble snart innhentet av andre unge og talentfulle navn i bransjen, eller som han selv sa: "Telefonene sluttet en dag plutselig å ringe" og rollene som var opprinnelig tiltenkt O'Donnell, havnet nå i fanget til karer som Matt Damon, Ben Affleck, Leonardo Di Caprio osv. 

Men i 1995 var han absolutt en av de som virket å ha en stor fremtid i bransjen, og likte spesielt kjemien han og Michael Gough (Alfred) hadde tidlig ut, og det er så synd at disse små men fine scenene blir gang på gang "forhastet" bort, til fordel for action og den kleine og tidvis latterlige "romantikken", der vakre Nicole Kidman kunne ha fremstått som ei mystisk femme fatale, men ender i stedet opp med å nærmest tørrjukke beinet til Batman i hver bidige scene, og får fint lite å jobbe med, annet enn å se lengtende og forførerisk ut, og null kjemi mellom henne og Val Kilmer.

Selv om visstnok Tommy Lee Jones og Jim Carrey ikke akkurat var "bestiser" under filmingen (tror ekteskapet til Carrey var i ferd med å gå under på denne tiden) og Lee Jones var visstnok ikke så begeistret for sin yngre kollega, men de to er likevel et fyrverkeri i hop, selv om jeg da skulle helst sett litt mindre av den slags, og fått mer ut av dramaet rundt Bruce som vurderer å gi seg som byens mystiske beskytter, og heller fokusere på sitt privatliv.

I mindre roller finner man de flotte Debi Mazar og Drew Barrymore, og foruten Michael Gough som Alfred har vi også Pat Hingle (Politisjef Gordon) fra Tim Burton filmene der gjentar sine roller, men sistnevnte ender helt klart opp dårligst ut, og en kan undre på hvordan i huleste denne mannen greide å skaffe seg 4 svære stjerner på skjorta si, der et åpenbart forfalsket "selvmord" og et latterlig brev er nok til å overbevise Gordon om at dette "MÅTTE være selvmord" og case closed, ikke noe mer spørsmål eller vits i å snuse rundt i alt det mistenkelige bakom dødsfallet til Nygmas sjef Fred Stickley (Ed Begley Jr.).

Stilen, utseende og fargebruken i filmen er åpenbart et annet stort steg vekk fra Burton sine gotiske og dystre filmer, der Gotham by ser mer ut som ei rave-klubb, med neonlys og joysticks i full sving. 

Musikken og flere av de yngre skuespillerne gir vel også et greit utslag i at 80-talls jappe-noir møter gotisk og kald minimalisme er blitt byttet ut til mer tidsriktig generasjon x og alternative rock/grunge osv, som hadde en langt større innflytelse på hvordan filmene til Schumacher skulle se ut, og joda, vi får både Bat-nipples, bat-rumpeskinker og ganske så mange enorme statuer og figurer av halvnakne menn, samt at dialogen og fokuset på humor er skrudd opp, flere hakk enn tidligere.

Knapt kommet i gang, og Batman har på meget "dramatisk" vis gjort seg klar for en ny nattevakt, og Alfred påminner ham om at uten mat og drikke, så duger helten ikke. Men Batman han tar seg heller en tur innom Mac Donalds eller Burger King på returen, så ingen vits for Alfred å lage i stand noen større kveldsmat.

Av spesial effekter og action, så er åpningen ganske så tøff, og "huskes" greit, da man hadde i timene før kinobesøker i sommer 1995, proppa i seg tonnevis med iskrem, pizza, brus og annet, og hadde knapt fått satt meg ned i kinosetet, så begynte magen å romle, og innså at det var ingen vei tilbake. 

Men lyden var imponerende, og mens man satt å trøkka i vei for harde livet, så hørte man store deler av introen, og vel, hyggelig å få muligheten til å både høre og se den i sin helhet, med bilder og alt, nesten 25 år senere.

En del av data animasjonen derimot, var ikke like tøff som i 1995. Enkelte scener har helt klart tap seg, men heldigvis så er de  relativt korte og raske, men likevel nok til å innse at Burton sine filmer var (i mine øyne) totalt overlegne med tanke på hans visjon om hvordan Gotham by skulle se ut på det store lerretet.

I Batman & Robin er humoren skrudd opp enda mer, det er campy og over-the-top som gjelder, og en del hint (vil jeg tro) til de gamle og klassiske tv-serien fra 60-tallet, men også at her skulle det melkes i vei på nye kjøretøy, skurker, drakter og karakterer som bare popper opp, nærmest "random" og i et såpass stort tempo at filmen ble vel omtalt som mer en overlang tv-reklame, enn ei Batman film.

Likevel, jeg er meget svak for Uma Thurman og Alicia Silverstone, og disse flotte damene drar filmen nærmest automatisk opp et stort hakk, og klart, med Arnie som Dr. Freeze så klarer jeg ikke å være for streng.

Val Kilmer valgte å gjøre The Saint (1997) og rollen som Batman gikk til George Clooney, som fremstår mer som en James Bond light versjon enn Bruce Wayne i store deler av filmen, men en annen grunn til at man er litt ekstra glad i Batman & Robin er jo at her får Michael Gough litt mer tid på skjermen, og det er bare så synd at også her virker det som de mer "dramatiske" stundene blir kjapt avviklet med intense action og løping ned i batman hula, for ei ny runde med å vise frem sine nye leketøy som skal selge til småbarn.

Som med Forever, så er det mye fin musikk her, og jaggu meg har ikke hip-hopperen Coolio fått ei liten rollen, knapt med i et par sekunder, men han var jo ei stor stjerne i musikkverdenen på den tiden, og leste et sted om at han var tiltenkt en større rolle i en mulig tredje Schumacher Batman film, men det ble altså aldri noe av, og kanskje like greit.

Alt i alt, to absolutt severdige Batman filmer og nostalgien løfter dem nok opp litt ekstra, så da blir det en snill rating på begge:

6/10

Fikk også sett igjen Scary Movie (2000) for første gang siden kinobesøket for nesten 20 år siden, og etter å ha gått gjennom de smått overraskende mange oppfølgerne (som har vært mest svake til nær elendige) i kvalitet, så ble det faktisk et ganske så artig gjensyn, og latteren satt løst flere steder ut. 

Husker godt at karakteren Betjent Doofy var en som publikum virket å reagere positivt på, for hver gang denne fyren dukket opp eller sa noe på skjermen, så brøt folk i et stort latterbrøl, men så morsom var han ikke 20 år senere. Han driter i buksa og sikler og ja, der ligger liksom "lista" for humor, men enkelte scener er så gjennomført idiotiske og lavpanna at de fungerer, og sammenlignet med enkelte av oppfølgerne er jo humoren og parodiene meget godt skrevet og utført, og klart, det hjelpes på at man husker godt samtlige av filmene, tv-seriene og karakterene som blir latterliggjort så til de grader her.

Et morsomt men kanskje ikke "hysterisk" hele veien ut, gjensyn og er nok i hop med Not Another Teen Movie (2001) av de beste parodi-slapstick komediene på tidlig 00-tallet, og ender med nok ei snill:

6/10

[Gjest Slettet-D7I5Gr2]

Soundtracken til Batman forever må fremheves. U2, Seal, Nick cave, offspring og brandy blant annet. Rza som produsent er chill ^

[Frank.N.Steen]

Ja, filmene fikk vel kjørt seg hardt, men musikken ble jo derimot godt mottatt, og tror Smashing Pumpkins stakk av med ei Grammy for deres bidrag til Batman & Robin.

[Lakrisen]

Mr_Spock skrev (På 22.8.2020 den 0.16):

Der goldene handschuh (2019)

Vel, ikke så lett å beskrive denne filmen, litt av en opplevelse. En reise inn i en verden man ikke trodde fantes. Ganske fantastisk 70 talls tysk setting, med alt på plass, musikken osv. Seasons in the Sun på tysk som avslutningsmelodi imponerer.

Bygget på en sann historie.

 

Denne filmen er høyst undervurdert. Vanvittig bra skuespill hos alle parter og man kunne virkelig kjenne på hvor skitten og jævlig tilværelsen var i Hamburg på denne tiden. Så den på Ramaskrik festivalen i fjor og det var festivalens høydepunkt for meg.  Folk i salen hadde også blandede følelser, noen lo ofte mens andre ble mer og mer dystre, meg selv inkludert. Jeg tror ikke jeg flira en eneste gang. Filmen er på mange måter dyster med et touch av humoristiske element, som jeg personlig ikke klarte bite på. Jeg tenkte på filmen i mange dager etterpå, absolutt en av de beste filmene jeg har sett. 

Siste filmen jeg så var Unhinged. Russel Crowe skuffer aldri, underholdende film. Han kler å spille sinna og farlig mann. 

Endret 30. august 2020 av Lakrisen

[Mr_Spock]

Lakrisen skrev (39 minutter siden):

Denne filmen er høyst undervurdert. Vanvittig bra skuespill hos alle parter og man kunne virkelig kjenne på hvor skitten og jævlig tilværelsen var i Hamburg på denne tiden. Så den på Ramaskrik festivalen i fjor og det var festivalens høydepunkt for meg.  Folk i salen hadde også blandede følelser, noen lo ofte mens andre ble mer og mer dystre, meg selv inkludert. Jeg tror ikke jeg flira en eneste gang. Filmen er på mange måter dyster med et touch av humoristiske element, som jeg personlig ikke klarte bite på. Jeg tenkte på filmen i mange dager etterpå, absolutt en av de beste filmene jeg har sett. 
 

Ja, denne filmen sitter hos en lenge etterpå. Veldig mørke saker. 

[Roger Gunvaldsen]

dengelgen skrev (9 timer siden):

Kansas City Confidential (1952)

John Payne, Coleen Gray, Preston Foster, Neville Brand, Lee Van Cleef og Jack Elam bl.a i rollene Regi: Phil Karlson

Det er ikke så vanskelig å se at Quentin Tarantino ble veldig inspirert av denne filmen når han skrev Reservoroir Dogs. Dette er en gangsterfilm med mye action og veldig mye sitatvennlig dialog. John Payne spiller veldig overbevisende her. Ser den ligger i flere versjoner på youtube, jeg så den på SVT - der den dukket opp som matine i sommer. Jeg gir denne en sterk 

8/10

Så også denne på samme kanal, riktignok drøyt 2 år siden, men de sender jo disse matine filmene i reprise med jevne mellomrom. Likte den veldig godt og ga den karakteren 4/5, blir vel omtrent samme karakter det.

[Gouldfan]

Så ferdig Suspiria på Amazon...

Jeg er fan av originalen av Argento. Har den på DVD samling og blurayboks.

Den nye som jeg må gi kudos for Tilda Swinton som passer så kult til sigarett heks.

Dette sigarettheks er er veldig likt originalen, jeg synes den nye var way mye creepiere og dyster.....

Original var mer spektakulær og hadde vel happy ending....

Feelingen var temmelig vi lik. Jeg likte begge, nye var mer disturbing og symbolisk.

 

[SirJames™]

Incident in a Ghostland (2018)

Her blir man ufrivillig sugd inn i karakterenes mareritt, well done!

8/10

Endret 30. august 2020 av SirOwen

[Frank.N.Steen]

Mars Attacks! (1996) av Tim Burton

Huskes godt, da den var en av få VHS filmer vi alltid hadde med oss under de tidvis ulidelig lange campingturene til Sverige, og hvor broren min og jeg forsøkte så godt vi kunne, å slå ihjel tiden med å lese tegneserier, lytte til musikk og se film, for særlig annet var det ikke å gjøre på de overfylte campingplassene, da med knapt nok med plass til å bevege seg mellom vognene og alle bilene.

Mars Attacks! var en man tidlig ut trodde var først og fremst ei parodi av den svære sci-fi-action sommersuksessen det året, Independence Day, men visstnok så var det ikke helt korrekt, men tror faktisk Burtons film måtte flyttes på, for å ikke skape "forvirring" eller noe slik, så Mars Attacks ble utsatt til helt på tampen av året, og ble vel aldri noen stor suksess, men dæven for et imponerende galleri av kjentfolk den har å by opp til. 

Dessverre betyr ikke det nødvendigvis at man får ei øyeblikkelig suksess i retur, for med så mange kjendiser i en og samme film, og hvor mye av fokuset er på å vise til større mengder av spesial effekter, blir det raskt små-rotete og noe irriterende, der enkelte av kjendisene ikke har noe annet å gjøre enn bare å dukke opp i et par sekunder, forsvinne eller bli "skrevet ut", og så er det rett over i et dusin andre kjentfolk som skal showe i vei.

Likevel, Jack Nicholson i to forskjellige roller, Rod Steiger som krigs hissig general, Pierce Brosnan som tilbakelent professor, Pam Grier som hardtarbeidende husmor/busssjåfør og Jim Brown som eks-bokser nå jobbende som "statue" i Las Vegas er blant karakterene som gis litt mer tid og "dybde" i alt kaoset, men skulle så gjerne sett at de fikk langt mer tid på skjermen enn så mange andre irriterende og alt annet enn "morsomme" figurer. 

Nostalgi er igjen en billig unnskyldning til å løfte filmen fra midt på treet og opp til ei snill firer, og er vel Burtons svakeste film, hvert fall fra 80-tallet og frem til Planet of the Apes remaken i 2001, men fortsatt en som kan fint sees en gang i blant.

6/10

Endret 31. august 2020 av Frank.N.Steen

[Elgen.]

Frank.N.Steen skrev (3 timer siden):

å slå ihjel tiden med å lese tegneserier, lytte til musikk og se film, for særlig annet var det ikke å gjøre på de overfylte campingplassene, da med knapt nok med plass til å bevege seg mellom vognene og alle bilene.

Hallo i luken, Frank! Om du og broren din satt og sturet i vognen er det ikke rart dere kjedet dere. Hva med fotball? Eller se etter søte svenske jenter?
Vel vel nok om det. Jeg synes denne filmen er en kultklassiker og kan se nye ting når jeg ser den igjen. Jeg "koste" meg med Jack Black (Hollywoods Tommy Steine) sin skjebne og Jack som president passet veldig godt. Jeg har gitt filmen 8/10

[Theo343]

On 8/30/2020 at 1:01 AM, Mr_Spock said:

Underwater (2020)  Synes den var ganske brukbar, masse skumle lyder fra alle kanter og passe klaus stemning. Kunne gjerne vært litt lenger. Spennende dypvann Scifi. Kristen Stewart er god.

Er det bare meg eller virker det som Norge/skandinavia nå masseproduserer og kopierer litt bølgen vi har sett fra hollywood med katastrofefilmer og thrillere. Bølgen, Tunellen, Torden, Skjelvet, Hulen etc.

Endret 31. august 2020 av Theo343

[Frank.N.Steen]

dengelgen skrev (5 minutter siden):

Om du og broren din satt og sturet i vognen er det ikke rart dere kjedet dere. Hva med fotball? Eller se etter søte svenske jenter?

4 uker med campingliv i hop med små stressa foreldre som jo var nokså kreative i det å stadig komme på nye arbeidsoppgaver, som vi ungene kunne "kose" oss med, bidro vel til at kjedsomheten ble "glemt". Men fotball var det bare å glemme, knapt med plass, biler og vogner over alt, og da vi forsøkte oss med litt fotballspilling, endte det raskt med at et par bil speil gikk sønder og det ble fort slutt på alt med ballspill. 

Særlig barnevennlig var vel heller ikke mange av disse campingstedene, og mye sure og gretne folk der åpenbart likte å høre sin egen fyllestemme utpå de sene kvelder, gjerne sammen med grusom musikk, men barnestemmer og lek, moro osv, det var forbudt. 

Søte svenske jenter var det mangel på, hvert fall i campingområdene, og de norske jentene virket å sverme etter de eldre lokale mopedgutta som fartet rundt og viste seg frem, og tja, det var et godt stykke å gå eller løpe til fots for å komme noen sted utenom bondegårder og jorder, så under slike "festlige" forhold så ble tven en kjekk venn å ha.

Tja, alt i alt så var det nok ikke så fælt, på de fire ukene ble massive mengder med godteri, snop, junk-food og brus dytta inn i spjeldet, og følte at man hadde gått opp et par tonn i det man skulle returnere til fotballtrening og gjøre seg klar mot Norway Cup, men det svenske snopet smakte ofte ikke like godt som det norske, selv om de så nærmest identiske ut, og særlig krokodillene og de svære firkanta karamellene/fudgen var veldig av og på, noen gang var det suksess, men ofte motsatt.

dengelgen skrev (28 minutter siden):

Jeg synes denne filmen er en kultklassiker og kan se nye ting når jeg ser den igjen. Jeg "koste" meg med Jack Black (Hollywoods Tommy Steine) sin skjebne og Jack som president passet veldig godt.

Ja, glemte nesten at Black medvirket her (såpass lenge siden man så den) og hans karakter fikk jo ei ganske så utrivelig avskjed, særlig for foreldra hans som så det hele live, mens dama hans (skulle så gjerne sett litt mer av Christina Applegate i de syltrange jeansa) fant jo raskt tonen med en annen mann etter typens død. 

Mulig filmen kom som ei naturlig fortsettelse på Burtons fascinasjon/hyllest av b-filmer og sci-fi-monster underholdning fra 50-tallet etter sin forrige film Ed Wood (1994), som for min del er en jeg anser som kanskje en av hans aller beste stunder, men Mars Attacks! ble dessverre litt for ujamn i lengden, men moro å se den igjen, og særlig hun romvesen baben med den ekstreme hair-doen (Lisa Marie) som gikk på ei helt spesiell måte, nærmest iglet seg fremover i det Hvite Hus etter at horkarlen Martin Short har vært på damejakt, som skal bli hans siste.

 

[Yunalesca]

Project Power.

6/10.

Dugelig action, men manglet litt på innhold.

This is England.

5/10.

Helt OK film, skal se miniseriene som spinner videre på filmen.

September of Shiraz.

7/10.

Den iranske revolusjonen, god film som engasjerte. Fy for et regime, for en omveltning. Når det smeller, så smeller det (som Rwanda).

[Frank.N.Steen]

Excess Baggage (1997) av Marco Brambilla

Visstnok en av de første filmene som kom ut av den gigantiske filmdealen mellom tenårings stjerneskuddet Alicia Silverstone og Columbia Pictures, men det var fint lite positivt som kom ut av Excess Baggage, der ble nok ei populær skyteskive for kritikerne da den jo fulgte opp hennes andre mindre suksessfulle film den sommeren, Batman & Robin. 

Her spiller Alicia ei bortskjemt pappajente, der i et impulsivt forsøk i å skaffe seg sin fars oppmerksomhet (og litt ekstra lommepenger) ender med å fake ei kidnapping, men alt går helt dundass når en små-kjeltring (Benicio del Toro) rapper bilen hun har benyttet som "skjulested" og det blir plutselig litt mer dramatisk for de begge, som får både gangstere, politi og annet å se seg etter under deres lille roudtrip utpå landet.

Første som slår meg er at denne har man faktisk sett, eller deler av den, for evigheter siden. Mulig det var på ei fest eller bursdagsfeiring men husker at det var noe med en bil, penger og bagasjerom, samt en masse kjefting og krangling og at Christopher Walken også dukket opp, som han jo selvsagt gjør. 

Dessverre blir det nokså åpenbart at Silverstone og del Toro har null og niks kjemi gående, og var i grunn kun Walken som kunne gå med hevet hodet ut av denne skuffende og lite morsomme filmen. 

Alicia var visstnok produsent her og sto for castingen av blant andre del Toro og et par andre, men burde kanskje ha fokusert mest på å finne ei annen til å spille hovedrollen, for hun kom dessverre meget dårlig ut her.

Om disse to floppene medvirket til å "avlive" hennes tid som tenåringsstjerne er jeg vel litt i tvil om, for hun slo jo tilbake med et par mer vellykkede filmer senere, men tiden som hovedrolleinnehaver var nok forbi, og sitter med en følelse av at for mye "makt" og feider med produsenter og pengemenn bakom kulissene gjorde nok sitt til å forkorte Silverstones karriere, og når man var i med å bikke over i 00-tallet hadde jo andre unge og talentfulle skuespillere som Reese Witherspoon, Maggie Gyllenhaal, Keri Russell, Neve Campbell, Liv Tyler, Sarah Michelle Gellar, Jennifer Love Hewitt, Drew Barrymore osv, på sett og vis "fylt" igjen tomrommet etter Silverstones tid som teen-star, og flere av de nevnte var nok også langt bedre skuespillere til å begynne med, og hjalp nok godt på.

Regissør Marco Brambilla gjorde jo Sly Stallone hiten Demolition Man (1993), men foruten den så kan jeg ikke huske å ha sett hans navn stå bakom noen andre store eller underholdende 90-talls filmer, så muligens ei one-hit-wonder.

Uansett, Excess Baggage er ikke direkte fæl, men en lite morsom og ganske så tam romantisk-komedie der jeg kan hvert fall krysse av å ha sett enda en Christopher Walken film, og ikke særlig mer enn det.

4/10

The Stickup (2002) av Rowdy Herrington

Ny nedtur, denne gang av ei regissør man har hvert fall vært bortom et par ganger tidligere, og da langt mer givende og hyggelige sådan med Road House (1989) og Striking Distance (1993). The Stickup derimot var ikke mye å juble over, der James Spader spiller ei "mystisk" fremmed  som straks hopper til sengs med ei deilig blondine (hans fremtidige kone Leslie Stefanson) og midt opp i alt har et brutalt ran funnet sted, sjalu eks-menn og annet lusker rundt og gjør livet surt for Spaders karakter.

Ei forglemmelig krim-thriller, der aldri tar av, men hvor David Keith hvert fall forsøker å holde ting i gang som lokal drittsekk og politimann.

4/10

Endret 1. september 2020 av Frank.N.Steen

[Roger Gunvaldsen]

Winnowill skrev (22 timer siden):

Project Power.

6/10.

Dugelig action, men manglet litt på innhold.

This is England.

5/10.

Helt OK film, skal se miniseriene som spinner videre på filmen.

September of Shiraz.

7/10.

Den iranske revolusjonen, god film som engasjerte. Fy for et regime, for en omveltning. Når det smeller, så smeller det (som Rwanda).

Det var da en veldig lav karakter på this is england..miniseriene er veldig bra, men spørs om du jubler like mye for de som jeg gjorde. Min karakter på de:

1986- 4/5
1988- 4.5/5
1990- 4.5/5

[Yunalesca]

Roger Gunvaldsen skrev (12 minutter siden):

Det var da en veldig lav karakter på this is england..miniseriene er veldig bra, men spørs om du jubler like mye for de som jeg gjorde. Min karakter på de:

1986- 4/5
1988- 4.5/5
1990- 4.5/5

Ja, jeg håper miniseriene faller i smak. Jeg ser jo at filmen har fått gode anmeldelser, men for meg fremstod filmen utrolig lite troverdig, bortsett fra Combo da.

Men f.eks 

Spoiler

at 18årige Smell skal fatte interesse for 12 årige Shaun virker jo helt borti natta usannsynlig, at den gjengen med skinheads skal omfavne 12åringen og gjøre han endel av gjengen og at moren skal bare slippe han avgårde til en brokete gjeng med pøbler og det er liksom greit. Nei, jeg vet ikke - det hele virket bare ikke sannsynlig for fem øre. Bortsett fra delen med Combo som tar Shaun "under sin vinge" for å forme han slik han ønsker. 

Men ellers var filmen helt grei å se på.

Endret 1. september 2020 av Winnowill

[Roger Gunvaldsen]

Winnowill skrev (31 minutter siden):

Ja, jeg håper miniseriene faller i smak. Jeg ser jo at filmen har fått gode anmeldelser, men for meg fremstod filmen utrolig lite troverdig, bortsett fra Combo da.

Men f.eks 

  Vis skjult innhold

at 18årige Smell skal fatte interesse for 12 årige Shaun virker jo helt borti natta usannsynlig, at den gjengen med skinheads skal omfavne 12åringen og gjøre han endel av gjengen og at moren skal bare slippe han avgårde til en brokete gjeng med pøbler og det er liksom greit. Nei, jeg vet ikke - det hele virket bare ikke sannsynlig for fem øre. Bortsett fra delen med Combo som tar Shaun "under sin vinge" for å forme han slik han ønsker. 

Men ellers var filmen helt grei å se på.

Skriv noen ord etter du har sett de. De anbefales til alle som har sett filmen og liker kvalitetsminiserier.

[Mr_Spock]

Hancock (2008) - liker denne, litt annerledes superhelt film. Uryddig kameraføring ødelegger en del. Bra skuespillere.

Endret 2. september 2020 av Mr_Spock