Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Yunalesca]

Gouldfan skrev (På 16.7.2020 den 9.20):

Så Double Jeopardy på Netflix.

Tror jeg har sett den før, men var gøy å se igjen. Spennende, fint filmet og litt gammel Hollywood stil...

Lurer på om Tommy Lee Jones er eneste som er aktiv fortsatt.

Action drama.

Så også den, og ble nesten litt sjokkert over hvor dårlig den var.

Kunne ikke huske den var så dårlig. Det var jo overhodet ikke noe flyt fra scene til scene, og noen merkelige krumpspring i tid og sted. Ble ikke noe god rating, den havnet noen hakk nedover ja.

[Delvis]

Begriper ikke hvordan det går an å synes Double Jeopardy er dårlig. Folk er tydeligvis forskjellige ja.
 

Så forresten en annen Bruce Beresford film her om dagen, Black Robe. Et gjensyn da, har sikkert sett den 5 -6 ganger før.
Handler om en Jesuitt som drar inn  i Canadas villmark for å kristne urfolkene. En av de beste filmene jeg vet, og en av de få jeg har 10/10 karakter.

Endret 21. juli 2020 av Delvis

[Leiferen]

Delvis skrev (18 minutter siden):

Begriper ikke hvordan det går an å synes Double Jeopardy er dårlig. Folk er tydeligvis forskjellige ja.
 

 

Spørs hvordan man definerer dårlig. Temmelig middelmådig, slik jeg husker det. Den har ellers 6,5 på IMDb, som tilsier at den er på «nedre halvdel».

[Gouldfan]

Winnowill skrev (50 minutter siden):

Så også den, og ble nesten litt sjokkert over hvor dårlig den var.

Kunne ikke huske den var så dårlig. Det var jo overhodet ikke noe flyt fra scene til scene, og noen merkelige krumpspring i tid og sted. Ble ikke noe god rating, den havnet noen hakk nedover ja.

Gode skuespillere og dame i nød, er bra story som fenger meg iallefall...

Jeg skjønner ikke hvorfor noen liker Bone Tomahawk, jeg kjøpte den dyrt for 200kr på Blu-ray og gav den bort til bruktbua. En bra skuespiller, story var dritt, og skriptet utrolig flaut....

På slutten er det exploitation... Scripet er C materiale, om ikke hovedrollen var stjerne så hadde det vært ren søppel.

En annen B-Film som er nyere er den med Aliens og brannøksa, noen som husker denne? Future elns vi lo godt da brannøksa ble tatt i bruk...

[Yunalesca]

Delvis skrev (2 timer siden):

10/10 karakter.

Hvis du gir den filmen 10/10 så lurer jeg på hva du gir virkelig gode filmer 

[Yunalesca]

 

Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga.

5/10.

Helt grei skuring på denne, Will Ferrell spiller som vanlig en litt skrudd type hvor eneste mål i livet er å komme til Eurovision med alt det innebærer, alt det islandske i denne filmen gjør den småmorsom. Ikke minst en islandsk Pierce Brosnan, og en ganske OK låt faktisk (Husavika - my hometown) som synges av islandske Molly Sanden (og Will Ferrell faktisk, det kunne de godt utelatt). Sjelden jeg ler av komedier nå for tiden, men syntes filmen var artig nok til å holde på oppmerksomheten.

Endret 21. juli 2020 av Winnowill

[Frank.N.Steen]

The Curse of the Werewolf (1961)

DVD utgaven fra i år, skryter uhemmet av denne britisk produserte skrekkfilmen, og der den blir omtalt fra å være alt av "Et gotisk mesterverk!" til "Tidenes beste varulv film" og slikt skapte jo ei viss type forventning. Men dessverre ble det nok en skuffende nedtur. Joda, det positive er at en ung Oliver Reed leverer ei imponerende innsats her, og som alltids skuffer jo ikke Hammer studios med tanke på det visuelle, der bruken av lokaler, sett, bygninger, kostymer, og ikke minst barmfagre "jomfruer", er jo alle med i å gjøre sitt til at det er et åpenbart Hammer produkt av sin tid.

Men så stopper ting litt opp, for første halvtimen er laaaang og meget seig. Ikke noe galt i å forsøke å skape ei god bakgrunnshistorie, men denne ble veldig knotete fortalt, og åpner lovende og mørkt, før det bare drøyer og drøyer på, og når endelig ting begynner å komme i gang, så stopper det opp nok en gang, og nei, stemning og det visuelle er ikke nok til å holde interessen i live, og sitter halvveis ut og bare venter på at det skal endelig ta slutt. 

Små bittert, da ei Hammer studios varulv film, virket meget spennende, men dette var helt klart veldig langt unna hva jeg hadde håpet på i retur.

Reeds skuespill og Hammers klassiske look, gjør at man ikke kan bli for streng, men ikke noe jeg gidder å beholde eller ta meg bryet med å se igjen.

5/10 

[SirJames™]

5 hours ago, Winnowill said:

 

Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga.

5/10.

Helt grei skuring på denne, Will Ferrell spiller som vanlig en litt skrudd type hvor eneste mål i livet er å komme til Eurovision med alt det innebærer, alt det islandske i denne filmen gjør den småmorsom. Ikke minst en islandsk Pierce Brosnan, og en ganske OK låt faktisk (Husavika - my hometown) som synges av islandske Molly Sanden (og Will Ferrell faktisk, det kunne de godt utelatt). Sjelden jeg ler av komedier nå for tiden, men syntes filmen var artig nok til å holde på oppmerksomheten.

Når man er litt ESC-ofil som jeg er, var filmen et hyggelig bekjentskap.

["""]

For meg som synes ESC er direkte flaut, så var Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga ålreit underholdning, og synes utrolig nok at de naila dritet rundt ESC veldig bra. Dessverre rundt 30-40 minutter for lang, men når den var morsom var den til gjengjeld veldig morsom. Scenene hvor han Islendingen forlanger at gruppa spiller Ja Ja Ding Dong var aller, aller best. Tidenes fyr og tidenes låt.

 

 

Endret 22. juli 2020 av """

[Mr_Spock]

Endelig kom UPS på døren og leverte en ny pære til projektoren ?

Imponert over Epson - service altså! Samtidig var det latterlig enkelt å bytte pæren - et stjerneskrujern og ca 1 minutt så var det fikset.

Den gamle pæren klarte 1049 timer før den gikk, håper den nye fikser flere.

Uansett - den nye pæren fikk The Invisible Man (2020) i 4k med Atmos - å bryne seg på første forsøk. En ganske brukbar Scifi thriller synes jeg - Elisabeth Moss er veldig god, flott filmet og med et skikkelig deilig soundtrack. 

Videre ble det The Transporter (2002) - denne har jeg sans for, kanskje Stathams beste film? Her skjer det mye rart, men det skapes situasjoner hvor Statham får utfolde seg. Samtidig er det Luc Bessson som styrer mye og det betyr mye som man ikke venter seg - veldig fransk til tider - og det har jeg sans for. En skikkelig klassiker dette. Flott filmet.

Ville ha litt mer Luc Besson - og satte på Nikita (1990) - stemning og atmosfære i denne er i særklasse synes jeg, reisen Nikita gjør som person er veldig gripende. En skikkelig god film! Moro å se Tcheky Karyo som "ung" - så han for ikke så lenge siden i den gode serien The Missing (2014) som Julien Baptiste - han er veldig god i begge. Godt kamera i denne også - som vel alle filmene til Luc Besson - det settes veldig pris på ?

[Frank.N.Steen]

The Swan Princess (1994)

Ofte en gjenganger på utallige Egmont VHS animerte/barnefilmer fra 90-tallet, men en jeg aldri har sett før. Stil og utseende minner jo veldig om samtlige Disney filmer, og kanskje ikke så rart, da visstnok regissøren jobben for dem i en årrekke før han brøt ut og begynte for seg selv. 

Dessverre kan likhetene bli noe "forstyrrende", animasjonen har jeg ikke noe i mot, men all syngingen blir etterhvert, vel, litt vel mye og det nærmeste de kommer å være spesielt "minneverdig", er vel når en av de tidligste sangene høres litt for lik ut i melodi som den overlegent bedre fra åpningen av Skjønnheten og Udyret (1991), som jeg vil tippe var kanskje Svane Prinsessens største inspirasjonskilde, både i handling (det med å se noen for mer enn kun utseende) og design/stilen som går igjen. Den små-klissete (og ganske så typisk for sin tid) balladen på tampen, høres også ut som ei der låner mye fra nettopp Disney ballader, men mangler storheten til de aller beste eller mest gjenkjennelige låtene som dominerte på første halvdel av 90-åra.

Handlingen tar for seg et arrangert bryllup, satt i fødsel av to litt vel overentusiastiske foreldre, og der deres barn er på langt vei like henrykte over nyhetene, men over årenes løp, så virker det som at romantikken gradvis begynner å "blomstre". Vel, helt til prinsen roter ting til, og plumper ut i det og sier at prinsessa er vakker, og tja dette blir ikke spesielt godt mottatt, for jenta ønsker å høre mer enn at hun kun er pen og vakker, og når prinsen ikke har mer å by på, ja da blir det bråk.

Inn kommer en slem og ond trollmann, han ønsker hevn over ei tidligere disputt med prinsessas far og kongerike, og forhekser datteren til kongen om til ei svane og enda mer trøbbel for prinsen og prinsessen.

Av alle skapningene som prinsessen kunne blitt omgjort til, (klart, filmen er vel basert på et kjent eventyr) så ble det altså ei majestetisk og vakker skapning,  og det ville jo ha vært langt mer interessant om hun ble omgjort til et gyselig beist, som måtte lære seg å skru ned forventningene om at hun er så spesiell og unik, og som "krever" at prinsen må erklære sin kjærlighet foran hele verden osv.

Likevel, ei viss nostalgi over det hele, og klart, hadde man sett den som guttunge kanskje man ville vært noe snillere med ratingen, men den er nå en av de bedre, eller mer okei gjennomførte Disney-klonene som ble til på 90-tallet. 

5,5/10

Endret 23. juli 2020 av Frank.N.Steen

[Mr_Spock]

Moro å se litt animert fra tid til annen - særlig i 3D. Av min samling på 400 3D blu ray filmer så er nok rundt halvparten animert ?

[Frank.N.Steen]

Mr_Spock skrev (21 minutter siden):

Moro å se litt animert fra tid til annen

Ja, animerte filmer og tv-serier er jo noe man aldri blir for "gammel" til, og klart, innser at ikke alt av nostalgiske barndoms perler har tålt tidens tann, men de som har gjort nettopp så, vel, de er helt spesielle for min del.

Hadde en periode hvor man forsøkte å bygge/samle seg opp ei fin bunke med animerte titler, og innså at man har måtte etterhvert begynne å luke ut mang ei Disney "klassiker", der jeg rett og slett har syntes vært alt fra forferdelige (eller bare så langt unna klassiker statusen de skryter på seg), å komme.

Viktigere å ha filmer man er glad i og vil se igjen/beholde, fremfor flere dårlige-under middels titler, som bare blir stående for å fylle opp hylleplass og støv. 

Kvitta meg med et drøss av slike Disney filmer siste årene, der enkelte var sjokkerende dårlige/svake, og nei, sånt har jeg ikke tid eller interesse av lengre. 

Ikke overraskende er det nettopp disse som virker å være stadige og irriterende gjengangere i utallige bruktsjapper, loppemarkeder osv fremfor de virkelige Disney klassikerne. 

[JUL]

Mr_Spock skrev (11 timer siden):

Endelig kom UPS på døren og leverte en ny pære til projektoren ?

Imponert over Epson - service altså! Samtidig var det latterlig enkelt å bytte pæren - et stjerneskrujern og ca 1 minutt så var det fikset.

Den gamle pæren klarte 1049 timer før den gikk, håper den nye fikser flere.

 

Merket du forskjell i lysstyrke/bilde når du byttet pære? Antar det var samme styrke som før, men har hørt at de kan fade litt over tid. Har selv en Epson med pære som har gått over 1500 timer, så lurte på om det har noen hensikt for bilde å bytte. Jeg har ikke merket noe forskjell, men brukstiden er over flere år, så da er det ikke lett å sammenligne slik som du fikk mulighet til nå.

[Mr_Spock]

JUL skrev (3 minutter siden):

Merket du forskjell i lysstyrke/bilde når du byttet pære? Antar det var samme styrke som før, men har hørt at de kan fade litt over tid. Har selv en Epson med pære som har gått over 1500 timer, så lurte på om det har noen hensikt for bilde å bytte. Jeg har ikke merket noe forskjell, men brukstiden er over flere år, så da er det ikke lett å sammenligne slik som du fikk mulighet til nå.

Jeg la ikke merke til noen stor forskjell i lysstyrke, tenkte ikke over det. Jeg ser også på projen med en del forskjellige lysstyrker - 3D, 4k (Digital Cinema) osv - alt etter hva jeg har som kilde. Så vanskelig å registrere.

Den gamle pæren var uansett lyssterk nok i massevis på slutten, ville nok vært annerledes hvis jeg hadde opplevd projen litt lyssvak, ville da satt pris på mer lysstyrke.

[Roger Gunvaldsen]

Noen westernfilmer:

Deadly companions  (1961)

Eneste Peckinpah western som var usett, så greit å få sett den selv om den ikke er blant hans beste filmer. Brian Keith og Maureen O'Hara i hovedrollene, hvor Keith ved et uhell dreper O'Hara's sønn og skal eskortere henne og den døde sønnen til hjembyen hennes for å begrave sønnen. Det blir en lang og farefull ferd.
Peckinpah er nesten like berømt for galskapen sin på filmsettene som filmene han laget..Legendarisk fyr!

3/5


Nevada Smith  (1966)

Steve McQueen i hovedrollen som grønnskollingen som setter av sted for å hevne drapet på foreldrene sine. Han treffer en mann på ferden som lærer han å bli en dyktig revolvermann. Karl Malden som sjefsskurk og Martin Landau som en av de andre skurkene, Pat Hingle og hovedrolleinnehaver i overnevnte film, Brian Keith i andre roller. Likte denne veldig godt.

3.5/5

The kentuckian  (1955)

Burt Lancaster med både hovedrolle og regi. Walter Matthau i sin debutrolle på det hvite lerret. Lancaster og sønnen er på vei til det ville vesten (Texas), men ferden stopper midlertidig opp når han kommer til et lite tettsted og finner kjærligheten..

3/5



 

[Elgen.]

Delvis skrev (På 16.7.2020 den 10.43):

Double Jeopardy er knallbra syns jeg, gav den 8/10. En film jeg lett ser igjen.

Ashley Judd var en favoritt hos meg. Søt dame men kanskje ikke den beste skuespilleren. "Ruby in paradise" (1993) er fin (drama)
Her er en scene fra Natural Born Killers som ikke ble med i kinoversjonen. Ashley Judd er ikke så fornøyd for å si det mildt:

 

[Frank.N.Steen]

dengelgen skrev (11 timer siden):

Ashley Judd var en favoritt hos meg. Søt dame men kanskje ikke den beste skuespilleren.

Har sansen for Ashley, spesielt på 90-tallet, men utover tidlig 00-tallet virket det som hun satte seg litt for ofte "fast" i tøff men noe "forvirret" pen dame som ble ledet i retning av en aller annen morderisk gærning av ei eldre afro-amerikansk mentor figur (Morgan Freeman, Samuel L. Jackson osv) og husker godt at Mad TV lagde et par artige sketsjer omkring Ashley og der alt fra Morgan, Samuel, Laurence Fishburne osv ville plutselig poppe opp og nærmest sloss seg i mellom om å være alt fra fortellerstemmen til mentor og farsfigur for stakkars forfjamsete Ashley. 

Synes hun kledde thriller og krim-genren godt. Hjalp jo også på der hun dukket opp i blant andre klassikere  som Heat (1995), da i en langt mindre rolle, men likevel et tegn på at hun i en periode virket å være blant de mer lovende yngre kvinnelige skuespillerne i bransjen. Dessverre har vel hennes privatliv og ikke fullt så "hyggelige" detaljer og historier fra det holdet, da med tanke på noen mektige Hollywood-navn, medført at det var kanskje ei grunn til at hun aldri helt klarte å følge opp suksessen fra 90-tallet og utover 00-tallet, det og kanskje en del uheldige/dårlige valg av filmroller.

[Frank.N.Steen]

Rambo: Last Blood (2019)

Fikk da omsider sett denne, og vel, det femte og til nå forhåpentligvis avsluttende kapitlet om John J. Rambo var jo slettes ikke så "fælt" som det man har hørt/lest om, men føltes nå likevel at de like greit kunne ha latt Rambo få hvile i fred etter den langt sterkere og imponerende John Rambo (2008). Men klart, er man fan av filmserien, 80-talls action og ikke minst Sly, så er jo et nytt gjensyn med denne ikoniske figuren alltids noe å se frem til.

Handlingen og til dels stemningen minnet i større perioder om ei "ordinær" vigilante-Taken aktig 2010-talls thriller, og ikke noe galt i det, samt at det er alltids en ren nytelse å se avskummet få kjørt seg rikelig, men den virkelig pay-offen skjer selvsagt siste 20-25 minuttene, hvor "helvete" bryter løs på skurkene, og hvor Rambo tar i bruk jungel-krigføring på hjemmebane, og her slaktet skurkene i hopetalls. 

Det er jo tøft og brutalt, og fansen får sitt til slutt. Men et eller annet føles nå likevel noe "forhastet", og som at noe "mangler", men det er likevel såvidt godkjent, men tvilsomt noe som kommer til å beholdes videre i samlingen og blir så med ei snill:

6/10 

The Chilling (1989)

Ei skrekk-sci-fi b-film om ei grådig og heller tvilsom bedrift der skryter på seg å kunne fryse ned de døde, for deretter å ha mulighetene til å en gang kunne gjenopplive dem igjen, da i en mye bedre fysisk utgave. Og når en riking som nylig har mistet både kona og sønnen sin forsøker dette banebrytende eksperimentet, blir det fart i sakene, dessverre også for et par uheldige nattevakter, som under et fryktelig tordenvær lærer at de udøde blir plutselig vekket til live igjen grunnet lynnedslag, og der ingen av dem virker å være spesielt "takknemmelige", tvært i mot, og før vaktene aner hva som har skjedd, blir hele lokalet oversvømt av slimete grønne zombier.

En tidvis latterlig dårlig film, man kun endte opp med å se, grunnet den alltids flotte Linda Blair, men her er hun knapt med, og virker å være mer opptatt av smiske seg innpå en langt eldre riking som uansett hvor han enn måtte befinne seg, så dukker det opp ei svær hvit limousin for å plukke ham opp, og satt nesten å forventet at dersom han plutselig fikk et trengende besøk på nærmeste do, så ville denne limoen også automatisk stå utenfor dassdøra klar for service. 

Det som er litt synd, er jo at filmen faktisk hadde "potensiale" om, vel, hvert fall noe litt mer underholdende enn hva en fikk i retur. Det er litt Return of the Living Dead (1985) møter Dead Heat (1988) her, men særlig lenger enn det kommer man ikke. 

Det blir etterhvert dørgende kjedelig og seigt, og skulle ønske fokuset var mer i retning nattevaktene da fremfor Linda Blair og hennes rike jappe-gubbe, men slik kan det gå.

Ender med en meget "snill" rating, da mest grunnet campy og cheesy scener og blir så med:

3/10

Terminator: Dark Fate (2019)

Den forrige Terminator filmen har nesten gått helt i "glemmeboka" (hos meg), og det er vel egentlig til det beste. Og ble meget nær ei total slakt, og hvor en endte til slutt opp med en rating av 3/10, og håpet at det ville bli det siste man fikk se av Arnold i sin legendariske karakter.

Men nyhetene om nok ei film, Cameron og Linda Hamilton osv, vel, slikt skapte ei ørliten håp om at det var mulig å rette opp noe av hva samtlige Terminator "oppfølgere" har rotet til de siste to tiårene, men så begynte stygge rykter å lekke ut på nettet og nei, det virket ikke spesielt lovende hva man hadde i vente, og denne filmen gikk kjapt fra å være en man nesten "gledet" seg til å se, til å bare bli en av disse man "ser når det skjer" og ikke noe særlig mer enn det.

Det som møtte meg i går var "heldigvis" noe bedre eller ikke fullt så forferdelig som hva man har blitt "fora" med gjennom utallige anmeldelser og utsagn fra fans og kritikere, men klart, tar man bort nostalgien og gleden over å se Linda og Arnie teame opp igjen sammen, vel, da sitter man ikke igjen med så altfor mye i retur. 

Åpningen 

Spoiler

hvor John Connor og alt Sarah kjempet så hardt for å holde i live gjennom de to første mesterverkene, blir så bare fullstendig "visket ut" fordi i 2042 så trenger vi ingen menn til å lede oss i fremtidens kamp mot maskinene", nei, den oppgaven blir gitt nå ei helt "random" ung kvinne, (glemt navnet på hennes karakter allerede) og ja, dette var noe av de mildt sagt lite håpefulle lekkasjene som ankom tidlig ut,

og så har man jo selvsagt de stadig kjipere og mer generiske actionbitene, der er stort sett bare ei eneste stor og påkostet "unnskyldning" til å hive innpå massive mengder av "kule" CGI effekter, som utrolig nok ser enda mer livløst og mangler fullstendig nerven og intensiteten de to første filmene hadde så masser av, det og langt viktigere, ei fantastisk historie som dessverre virker å drukne bort i nok ei unødvendig Terminator film.

De to nye sloss kjempene er slettes ikke horrible, og antageligvis noe av det "bedre" de siste 4 Terminator forsøkene har levert, men ikke noe der skiller seg noe nevneverdig ut av mengden i andre action-eventyr filmer med super-skapninger ala Marvel universet osv, med sine tåpelige og dølle "superhelt" bevegelser, slow-motion bruk for å fremheve hvor "tøffe" de er, og ikke minst den meget irriterende og overbrukte måten å ankomme/introduseres på ei slags "episk" super-landing.

Nei, grunnene til at filmen havner akkurat i midtsiktet, skyldes nok ene og alene nostalgi og ikke minst gjensynet med Linda og Arnie. Det er et par også ikke så gærne scener utover i filmen, der ikke fokuser på å stappe inn mest mulig tannløs action og kleine one-liners/humor forsøk, og likte faktisk Arnolds bidrag her, vel, da  hvert fall noe mer enn i forrige film, men det skulle ikke så altfor mye til å toppe.

Nok en skuffende og forglemmelig Terminator film, men da ikke så fæl som man først fryktet, og ender med:

5/10

Batman vs. Teenage Mutant Ninja Turtles (2019)

Er nesten litt  sint på meg selv for at man ikke startet opp lørdagskvelden med denne meget hyggelige godbiten av en underholdende og heftig nostalgisk reise tilbake til barndommen, og hvor Gotham by får besøk av Teenage Mutant Ninja Turtles, og der også deres nemesis Shredder har tatt veien for å ta ei nærmere kikk på hva Wayne Industries har å by på av moderne leketøy.

Der forrige helgs skuffende Gotham by Gaslight var nok en nedtur av nyere Batman animerte utgivelser, ble dette noe helt annet. Her fikk man servert en meget morsom, actionfylt og sjarmerende blanding av nostlagiske referanser og parodier, men der føles ut som er blitt gjort på rette måten, og av folk som virkelig bryr seg om de to populære seriene, og ikke noe vulgært og irriterende over produksjonen.

Masse herlig bruk av humor, og der Turtles gutta og Batman med følge, raskt finner tonen seg i mellom, og det byr på mye artige scener og øyeblikk, og likte godt den hvor stakkars Alfred viser sin avsky over middags planene til de nye gjestene, og der det går i hauger med pizza og junkfood.

Minuset er jo at Gothams kriminelle og New York bys skurker også finner tonen, og dette kan få fatale følger for våre helter.

Som sagt, denne var midt i blinken, og satt igjen med mye av denne samme gleden og underholdning som Lego filmen fra 2013) Lego Batman: The Movie - DC Super Heroes Unite, og nei, mer av dette, og helt klart høydepunktet fra fredag og lørdagens noe ujamne filmutvalg.

7,5/10

[Hitherto]

Frank.N.Steen skrev (9 timer siden):

Det er jo tøft og brutalt, og fansen får sitt til slutt. Men et eller annet føles nå likevel noe "forhastet", og som at noe "mangler"

Mitt inntrykk også. Jeg likte filmen godt, men den hadde en del åpenbare mangler. Den siste kampen føltes som om det var redigert inn på måfå.

Aller siste scene med Rambo på verandaen syntes jeg forresten var en sterk avslutning for karakteren (dersom de bestemmer seg for å sette strek her - Sly har hintet til enda flere filmer).

 

 

 

Doctor Sleep

Modig å adaptere en oppfølger til filmen som «alle liker», men som Stephen King ikke likte. Snakk om å ha oddsene i mot seg. Det var all grunn til at folk ville bli skuffet og forbanna, men det ser ut til at de fleste ble fornøyde. Jeg ble i alle fall det. Så fram til den hele tiden siden Mike Flanagan har vist seg å være en djevelsk dyktig regissør. Har likt nesten alt han har gjort de siste 5-6 årene; Oculus, Hush, The Haunting of Hill House, Gerald’s Game, Ouija: Origin of Evil, etc.

Jeg liker den, men jeg har aldri hatt det dype forholdet til The Shining selv om alle betrakter det som dette tidløse mesterverket (Kubrick was the only guy who really cared maaaaaaan!). Den har blitt stående som en halvoffisiell kandidat til «verdens beste grøsser» og slik hype kan ingen film leve opp til.

Jeg har verken lest The Shining eller Dr. Sleep, men ut ifra hva folk sier klarte denne filmen å inkorporere noen av de scenene fra The Shining som Kubrick aldri la opp til. Jeg fikk i alle fall følelsen av at Mike Flanagan tok en del kloke valg. Han er forsiktig med å ikke irritere fans av verken King eller Kubrick.

Jeg fikk et godt inntrykk allerede fra starten av hvor man trekkes tilbake til utgangspunktet ved Overlook hvor alt startet/sluttet. En teknisk og skuespillermessig utfordring man løste med glans, selv om det jo er åpenbart at det ikke er Shelley Duvall eller Scatman Crothers som er tilbake for å repetere rollene sine (ei heller Jack Nicholson senere i filmen). Fikk meg til å tenke på hvor godt de to første Underworld filmene (uten sammenlikning for øvrig) hang sammen. Dr. Sleep minner litt om dette - første del av føles avgjort som en forlenget avrunding av The Shining som roer ned tempoet etter den heseblesende avrundingen fra 1980. En annen ting som satt var den nostalgiske mimringen over fordums tid man aldri får tilbake - det føltes langt mer levende enn all den sjeleløse 80-talls nostalgien som svirrer rundt for tida. Særlig etter Stranger Things fikk folk til å gå fra konseptene («Duuuuude, se hvor qlt åttitallet var!»).

Fremfor å være en spøkelseshistorie er Dr. S. kanskje mest et karakterstudie i hvordan du kommer deg videre i livet etter sjelefortærende hendelser. Hva skjer når ondskapen du engang konfronterte kommer på avstand, samtidig som du sitte på slike krefter som Danny Torrance? I denne filmen er han en herjet og plaget mann som forsøker å stable livet sitt på bena igjen, samtidig som det er åpenbart at fortiden aldri helt gir slipp, både på godt og vondt. Demonene fra Overlook forfølger ham, endog i bokstavelig forstand. Samtidig viser man, i noen av de mer gripende scenene, at kreftene er tvetydige og like gjerne kan brukes til gode gjerninger - en tematikk Flanagan var innom i Haunting of Hill House TV-serien fra et par år tilbake. Alt forandrer seg idet han kommer i kontakt med en person som har samme type ESP i imponerende grad. «Redrum» indeed.

De snille og slemme får like mye tid på skjermen. Skurkegjengen til Rebecca Ferguson er en bande iskalde jævler som ikke har den åpenbart onde auraen man forventer idet de portretteres som et fredelig hippie-kollektiv. De er hyggelige og omgjengelige, bare ikke mot andre enn seg selv. Kommer du i veien for dem er du dead meat.

Dette er ingen utpreget voldelig film, men scenen hvor Jacob Tremblay blir tatt hånd om av The True Knot er ille nok til å gi enhver psykolog søvnproblemer - jevnfør hva jeg tidligere har sagt vedrørende tabuet med vold mot barn. Flere av skuespillerne skal visst ha vært på gråten under innspilling. Det verste er ikke engang at man torturerer barn til døde. Implikasjonene er enda mer hårreisende når man tenker over at karakterene er langt eldre enn de ser ut og at dette må ha holdt på i uminnelige tider. Grei måte å sementerer antipati mot svina - det gjør om ikke annet alle deres tilbakeslag verd å vente på. Og som understrekes i filmens siste del: De er kanskje en gjeng nådeløse barnemordere, men de er fortsatt bare barnemat i forhold til den galskapen som befinner seg på fjellet i Colorado.

Det visuelle sitter utmerket, hvilket jeg begynner å bli vant med når det kommer til Flanagan. Her har han i tillegg fått et brukbart budsjett å leke seg med og det er utnyttet til det fulle. Scenen hvor Rose the Hat forsøker seg på mind-espionage var visuelt storslagen, i tillegg til å være ekstremt tilfredsstillende når den onde planen hennes går skeis. Man må også ha satt store ressurser i sving på å gjengi Overlook-looken i filmens klimaks. Man skal flisespikke rimelig mye for å hevde visjonen ikke er tro mot forgjengeren. Klarte imidlertid ikke la være tenke på homagen til Spielberg fra Ready Player One, heh!

Dr. Sleep er kanskje ikke den metafysiske terroraksjonen som The Shining var, men den fungerer godt som karakterstudie av personer med utrolige krefter som kjemper mot ondskapen samtidig som han rives mellom fortid, nåtid og framtid.
 
Over to timer lang, men dette var en av filmene hvor tiden praktisk talt fløy avgårde. Kommer avgjort til å se etter den directors cut utgaven.

8/10