Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

["""]

Hitherto skrev (52 minutter siden):

 

Snatchers

Jente tilbringer en natt med klassens kjekkas og våkner høygravid dagen etter. Aliens på ferde?

Skrekk-komedie er verdens beste subsjanger på sitt beste, hvilket er nærmest ubegripelig med tanke på hvor store problemer jeg har med 99 % av all komedie. Skrekk-komedie spriter opp med det groteske, vemmelige og uholdbare, og når dette fornøyer fremfor å avskrekke treffer man ofte blink.

Snatchers har rimelig god timing på sine gags. De to hovedpersonenes likegyldige og nonchalante reaksjoner på den vanvittige situasjonen og de bloddryppende hendelsene er tidvis forfriskende. I tillegg er de smarte og resonerende i imponerende grad for en skrekkfilm. Allikevel kan jeg ikke la være å irritere meg over frekvensen på de lange pausene hvor alle står og måper tankeløst, som for å understreke for seeren hvor morsomt poenget er (OMG! This is funnay, eh? Eh? Eh? Eh?). Dette blir djevelsk kleint dersom punchline ikke sitter, eller dersom metoden repeteres ukritisk.

Som i de fleste slike filmer må man svelge noen slimmonstre, spesielt med tanke på ustabile redigeringsavgjørelser. Alvoret i Snatchers er der såfremt det er de «viktige» karakterene som rammes. Utover det er det bare å slakte i vei uten at noen bryr seg. En merker også at samme hvor dramatisk situasjonen er går alt på skinner etter behov. Primitivt, men nødvendig i en såpass dustete film.

Ikke at det er noe vi aldri har hørt før, men filmen holder styringen med sitt underliggende tenåringsdrama og konflikten mellom de to hovedpersonene (skrantende vennskap i den vanskelige perioden må vite...). Vi har i tillegg en brukbart imponerende shootout på et politihus og en del splatter. Den minner på sitt beste om James Gunn’s Slither.

Ikke så minneverdig, men slettes ikke blant de dårligste graviditets-grøss jeg har sett.

6/10

 

Denne synes jeg var helt fantastisk selv. Dritmorsom, herlig over the top og tidvis glimrende spesialeffekter. Elska Mean Girls møter Alien-viben.

 

 

[Delvis]

Ser ut som den er basert på en TV serie? Denne: https://www.imdb.com/title/tt6317030/?ref_=tt_sims_tt

[Hitherto]

Frank.N.Steen skrev (3 timer siden):

Masse artige quotes og draps scener, og liker godt stemningen, samt hyggelig å lene øya på ei ung Holly Marie Combs også.

Navnet hennes gav visse assosiasjoner, men jeg klarte aldri plassere henne siden jeg ikke fulgte med på verken Charmed eller Pretty Little Liars.

Tror avgjort Snatchers ville vært et bedre valg enn The Dead Don't Die. Har ikke sett den, men dersom traileren er representativ for det ferdige resultatet har jeg ikke hastverk heller.

Delvis skrev (2 timer siden):

Ser ut som den er basert på en TV serie? Denne: https://www.imdb.com/title/tt6317030/?ref_=tt_sims_tt

Ser slik ut. Rolleinnehaverne og karakterene er endog de samme som i filmen. På triviaseksjonen på IMDB stod det imidlertid at filmen var basert på en 6 minutter lang kortfilm. Hvem vet...

[UleDule]

Frank.N.Steen skrev (4 timer siden):

for det inntrykket man satt igjen (tilbake i 2012-13) var at Coffy var litt råere/seriøs i tonen og Foxy fremsto litt "lettere" og mer sexy i stil og handling

Jeg likte Foxy Brown som film hakket bedre faktisk. Det kan selvfølgelig ha å gjøre moduset jeg var i. Jeg følte f.eks. et mer etablert forhold til Michael (politikjæresten) FØR ting gikk galt, mens i Coffy kom junkie-søsteren inn senere og var egentlig veldig lite med. Dette, kombinert med at Foxy også gjennomgår mer fysisk i form av neddoping/voldtatt mm. gjorde at selve hevnaspektet fikk mer "slagkraft".

Jeg digger konfrontasjonen med Katherine mot slutten, der Foxy overrasker ved å IKKE drepe men heller overrekker et glass med kjærestens duhvethva før hun sier:

"Death is too easy for you, bitch. I want you to suffah"

Den hadde mange sånne perler...

Frank.N.Steen skrev (4 timer siden):

Ja, dette med musikk/sanger i Disney filmene, og spesielt de som kom ut etter Lille Havfruen, Skjønnheten og Udyret, Aladdin og Løvenes Konge, vel, det måtte jo nesten bli ei liten "nedtur" her og der, da standarden hadde blitt satt såpass høyt i forkant, og der jeg sliter litt med å huske noen særlig minneverdige sanger fra verken Pocahonta eller flere av de som kom ut i tiden etter den sterke perioden mellom 1989-1994.

Ja, det blir fort litt sånn når standarden er satt der den er. Det at "Løvenes Konge"-musikalen bruker musikk fra tegnefilmen, og samtidig er verdens mest sette musikal - det sier jo litt. Pocahontas har for øvrig "Colors of the Wind" som er blant de bedre/mer kjente (41 mill views på YouTube). Notre Dame har ingenting som tilsvarer det nivået av popularitet i allefall.

Frank.N.Steen skrev (4 timer siden):

Jeg tror mange ønsket såpass sterkt at Quasimodo skulle finne lykken med ei dame, at Disney til slutt endte med å lage ei "oppfølger", eller en av deres utallige DTV animerte videofilmene deres på tidlig 00-tallet.

Det var jo det som var greia for meg. Jeg irriterte meg litt over at han ridderklysa fikk dama til slutt, og at Quasimodo bare godkjente det. Men det høres egentlig ut som de ødela toern betydelig mer (visste ikke at den fantes engang, så har ikke sett).

 

[Frank.N.Steen]

Hitherto skrev (1 time siden):

Navnet hennes gav visse assosiasjoner, men jeg klarte aldri plassere henne siden jeg ikke fulgte med på verken Charmed eller Pretty Little Liars.

Ja, Charmed ble jo ei meget populær (eller virket nå slik) sci-fi/fantasy tv-serie, og falt vel godt i smak blant fans av lignende serier ala Buffy og Angel. Klart, hjalp nok godt på med trioen Holly, Shannon Doherety og Alyssa Milano i hovedrollene.

Hitherto skrev (1 time siden):

Tror avgjort Snatchers ville vært et bedre valg enn The Dead Don't Die. Har ikke sett den, men dersom traileren er representativ for det ferdige resultatet har jeg ikke hastverk heller.

The Dead Don't Die var nok en som jeg ønsket at skulle falle i smak, spesielt med tanke på ei såpass imponerende rolleliste. Men det ble mer total nedtur for min del, dessverre.

Snatchers så meget lovende ut når jeg sto med coveret i klypa, men endte så med at en endte opp med ei slik 3 for 2 filmdeal og Zombieland og Jim Jarmusch skrekkfilm var to som fanget interessen min i fjor høst, så da ble det til at Snatchers ble utelukket for denne gang.

[Frank.N.Steen]

UleDule skrev (19 minutter siden):

Jeg likte Foxy Brown som film hakket bedre faktisk. Det kan selvfølgelig ha å gjøre moduset jeg var i. Jeg følte f.eks. et mer etablert forhold til Michael (politikjæresten) FØR ting gikk galt, mens i Coffy kom junkie-søsteren inn senere og var egentlig veldig lite med. Dette, kombinert med at Foxy også gjennomgår mer fysisk i form av neddoping/voldtatt mm. gjorde at selve hevnaspektet fikk mer "slagkraft".

Når du beskriver filmen slik, undrer jeg på om hvor mye jeg selv faktisk husker, for det høres langt råere ut enn det jeg trodde, så nei, var vel i en sånn periode hvor man så utallige filmer over ei kort tid, og enkelte "druknet" muligens litt i hop med andre. 

Vel, trøsten får jo være at samtlige av 70-talls filmene til Grier er stadig i samlingen, og har sansen for denne type action-exploitation, hvert fall de som virkelig greide å kombinere sex, sleaze, action, spenning og masse flott og tøff filmmusikk.

UleDule skrev (22 minutter siden):

Det var jo det som var greia for meg. Jeg irriterte meg litt over at han ridderklysa fikk dama til slutt, og at Quasimodo bare godkjente det. Men det høres egentlig ut som de ødela toern betydelig mer (visste ikke at den fantes engang, så har ikke sett).

Ja, du var nok ikke alene der, og klart, det var nok ikke bare at ensomme og snille Quasimodo skulle få seg ei dame at Disney klinket til med ei fortsettelse, men også for å melke i vei, som de virket å gjøre med så og si, vel, altfor mange av sine animerte filmer.

Enkelte har jo faktisk ikke vært helt pyton, men de fleste ser og høres utrolig forhastet og billige ut, og kunne godt taklet litt av og på animasjon, og gjerne helst mye mindre synging osv, men når historiene og karakterene blir så til de grader kjørt nedenom og hjem, ja da blir man ganske så frustrert og sint.

Når jeg tenker meg om, så tror jeg faktisk en av statue vennene til Quasi også endte opp med å finne tonen med noen i den videofilmen, kan det ha vært geita til Esmerelda, for den virket jo som ei "fristerinne" eller så man husker det. 

[Mr_Spock]

Everest (2015) - 3D og Atmos. En brutal opplevelse. 3Den er nesten perfekt, nok av tilfeller hvor du får samme suget i magen som i en berg-og-dalbane. Lydsporet kjører sub og romperistere så det skrangler i det meste som ikke er skrudd fast i stua. Sjelden opplevelse.

Måtte ha mer 3D etter dette - på med Life of Pi (2012) - ikke samme sterke 3D som Everest, men god nok - utrolig vakker film, surreleastisk og fin. Litt over halvveis - så kommer det et lite "poff" og bildet blir borte - null liv i projektoren..... ?

 

[Gouldfan]

Så Double Jeopardy på Netflix.

Tror jeg har sett den før, men var gøy å se igjen. Spennende, fint filmet og litt gammel Hollywood stil...

Lurer på om Tommy Lee Jones er eneste som er aktiv fortsatt.

Action drama.

Endret 16. juli 2020 av Gouldfan

[Delvis]

Double Jeopardy er knallbra syns jeg, gav den 8/10. En film jeg lett ser igjen.

[Mr_Spock]

Blir et lite opphold på noen dager for filmtitting her ☹️ Men en telefon til Epson resulterte i at de sender en projpære til meg - kostnadsfritt - det var servicen sin det ?

Første gang uten proj på over 20 år, blir noen tøffe dager, får ta det som en mann!

[Frank.N.Steen]

Little Caesar (1931) av Mervyn LeRoy

"You didn't quit. Nobody ever quit me. You're still in my gang. You got that? I don't care how many fancy skirts you have hanging on to you. That Jane's made a softy out of you."

Klassisk krim-gangster eventyr om ei brutal og ganske så usympatisk fyr, der jo tar den "korte" veien fra å være ei lokal små-kjeltring med store ambisjoner, til å gjøre noen "snarveier" i forsøket om å nå toppen av den kriminelle underverden. Men livet på "toppen" viser seg snart å være ganske så ensomt og alt annet enn kun eleganse og velferd, noe den nye gangstersjefen blir gang på gang påminnet, spesielt da av ei hardbarka og besluttsom politimann, som har gjort det til sin hovedoppgave å kvitte seg med byens nye nummer 1!

Klassiske gangster filmer er noe jeg virkelig burde få sett langt mer av, og har vel kun Scarface (1932) i samlingen fra tidligere, hvert fall de som ble til på tidlig 30-tallet. Klart, nå gikk man jo nylig til innkjøp av både denne filmen og The Public Enemy (1931), og inntrykket av de to første, er jo at disse filmene var virkelig fartsfylte, intense og meget velspilte produkter, og klart, spilletiden her, bikker inn på knappe 75 minutter, men det går unna i svingene og dialogen, stemningen og nei, denne likte jeg mer enn Scarface, og noe av grunnen er kanskje de "små" detaljene der stadig dukker opp:

I en av de tidligste scenene hvor Enrico (Little Caesar) får delta i et større møte med de dominerende mafia bossene, så blir han grunnet sitt korte temperament "kastet" ut på gangen, og i det bossene forlater møtet, forsøker han å gjøre et visst inntrykk, samt ta mål av sine "idoler", og kamera zoomer så raskt inn på hvor blikket hans er festet, og det er ikke ansiktet til sine kolleger, men juvelene, ringene og smykkene disse gangster veteranene har på seg, og det gir vel et greit inntrykk av at Enrico har ingen planer om å bli godt likt eller ha noe lengre "forhold" med disse eldre gubbene, men helst gjerne overta deres jaktmarker, og ikke minst deres penger og livsstil.

En annen, som jo også greit oppsummerer hvordan hovedkarakterens "venner" føler for sin nye sjef, er gjennom et større selskap, for å feire deres siste triumf, og sjefen får ei flott gullklokke av gjengen sin, og virker stolt og kry over øyeblikket. Men gleden varer ikke særlig lenge, for plutselig dukker den irske hardhausen Flaherty opp på døra med to svære politimenn, og avbryter moroa. Han informerer med ei sarkastisk tone, at ei lokal smykkeforhandler ble utsatt for et nylig innbrudd, hvor ei flott gullklokke ble stjålet. Når politigutta har forlatt festen, snur Little Caesar seg mot sine såkalte "nærmeste", som jo sitter igjen ganske så slukøra, og sjefen innser at de ikke engang gadd å spandere på ei gave til ham, de måtte stjele den i siste liten, og ei fin liten påminnelse om at han er langt unna den "elegante" og "respekterte" rollen han har bygd seg opp inni sin egen lille verden.

Dette blir jo kanskje enda mer opplagt, når han senere ut i filmen tar et besøk innom luksusvillaen til den største fisken i dammen, og forsøker å gjøre et greit inntrykk da ved å skryte av div eiendeler og kunst som henger rundt om på veggene, og får i retur noe om at det ene maleriet kostet nærmere 15,000 dollar, og igjen blir han hintet om hvor langt unna han egentlig er toppen.

Kjemien og samspillet til de to hovedrolleinnehaverne, Edward G. Robinson og Douglas Fairbanks Jr. er jo på topp, og spesielt hvordan sistnevnte (i rollen som kompisen Joe Massara) forsøker å starte opp et nytt liv, uten kriminalitet og vold, men innser fort at å forlate gjengen, vel, den slags blir ikke godtatt, uansett hvor vakre kvinner eller fancy arbeidssteder enn måtte forsøke å flykte til, så vil alltid gatas overfylte rennestein være på utkikk etter et nytt offer å sluke.

Nei, likte denne filmen veldig godt. Det gikk jo kjapt unna, men fikk klart mersmak for denne type underholdning, og overraskende hvor godt gjort denne var, og om det var den tidligste gangster filmen eller ei, så ser en jo at mye av de samme karakterene, hendelsene osv er av hva man har funnet igjen i utallige gangster og krim filmer der har blitt lagd i ettertid, og er nå spent på hva en kan få i retur av The Public Enemy med James Cagney.

8/10

Endret 17. juli 2020 av Frank.N.Steen

[Roger Gunvaldsen]

Edward.G.Robinson hadde en rolle som nordmann engang..

Når man snakker om ringeren i notredame så burde vel 1923 versjonen med Lon Chaney og 1939 versjonen med Charles Laughton sees. Likeledes den franske filmen fra 1946 som jeg har glemt tittelen på..beauty and the beast filmen.

[Delvis]

Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga ( 2020)

Denne filmen klarte jeg rett og slett ikke, det var en lidelse for meg å komme gjennom.
Ja hver sin smak selvsagt, men forsto ikke helt vitsen med dette. Ikke bare at det var enda mer
fjolsete enn selve grand prix pleier være, men det virket nesten som en latterliggjørng og komisk
framstilling av Islandske folk og kultur. Glad det ikke var Norge de trakk fram, det var mye samme
slags latterliggjøring som av Norge i Lillyhammer, der man fikk det til at alle nordmenn går i
lusekofter og strikkelue og bor i gameldagse tømmerhytter.
 

3/10

[Theo343]

Cosmos (2019)

Handler om 3 menn som er lidenskapelig opptatt av verdensrommet og dets mysterier.
Den smører litt tykt på og blir litt cringeworthy i klisjeene noen steder men likevel synes jeg det var en ålreight filmoppplevelse og 2 timer ble ikke noen lidelse.

Jeg forstår hvorfor den ligger rundt 5/10 på IMDB men personlig synes jeg enkelte seksjoner i filmen veier opp for svakhetene og atmosfæren er god.

Endret 18. juli 2020 av Theo343

[Frank.N.Steen]

Caveman (1981) av Carl Gottlieb

Virket som at steinalder-huleboer genren hadde ei skikkelig oppsving på første halvdel av 80-tallet, og der titler som The Missing Link (1980), Quest for Fire (1981), Fire and Ice (1983),  Iceman (1984), Cavegirl (1985) og The Clan of the Cave Bear (1986) var bare noen av filmene som kom ut, og der bød opp på nokså forskjellig  type underholdning. 

Caveman med Beatles trommisen Ringo Starr i hovedrollen, forteller historien om ei nokså overkåt huleboer, der lyster etter dama til flokkens alfa-hann leder, og grunnet sine mange klønete og mislykkede forsøk i å vinne sin utkåredes oppmerksomhet, må den stakkarslige Atouk til slutt forlate sitt hjem i skam. Men det går ikke lange tiden før han finner trygghet og trøst i at han ikke er alene å være utstøtt, og slår seg sammen med et mindre følge av outsidere, der snart på alle slags utrolige vis skal oppdage blant annet hvordan man lager ild, musikk, ulike matretter og attpåtil få ei stor fordel i moderne krigføring. 

Tja, den mer enkle og kortere versjonen er jo at dette er ei ganske så enkel slapstick-rølpe komedie, hvor den kåte nerden forsøker å stikke av med bimbo-kjæresten til skolens bølle, og vel, 80-talls teen-sex film satt til steinalderen, og det fungerer faktisk i perioder ganske så bra. Mye latterlig (så idiotisk at det faktisk fungerer) type scener og øyeblikk, samt at Barbara Bach må jo være en av de aller heiteste huleboer bertene, og bruken av dinosaur spesialeffekter bidrar også til mye god humor. 

Liker også at de har sitt eget "tulle-språk" gående, og der jo er ganske greit å forstå seg på, tidlig ut, og nei, kanskje ingen komdie klassiker, men helt klart verdt å se om man liker litt crazy-komedie og ikke minst de som er med her. 

Filmens kanskje beste stund skjer jo når Atouk og følget, ved ei tilfeldighet oppdager ildens fødsel, og de slår seg raskt til rette rundt et leirbål og setter så i gang med en heftig musikalsk jam.

 6/10

Vampires (1998) av John Carpenter

Mulig denne ble satt litt i skyggen av den mer kjente og suksessfulle Blade med Wesley Snipes, og som jo også kombinerte action, skrekk og fantasi på meget godt vis, kanskje hakket mer enn da Carpenters noe ujamne vampyr-western. Uansett, James Woods er total bad ass i rollen som sjefs vampyr-jeger, sendt ut på ei tøff oppgave av den katolske kirke, da i å oppsøke og slakte, helst utrydde så mange vampyrer som mulig. Dessverre kommer de over feil gruppe med udøde, der er ledet av en brutal og tilsynelatende ustoppelig mester (Thomas Ian Griffith), som nærmest slakter store deler av jegernes team, og de overlevende må flykte i panikk og forsøke å starte opp på ny. 

Lite hjelper det å vite at denne fryktelige mesteren er meget nære i å finne et notorisk svart kors, der kan sørge for å gi vampyrene en mulighet til å overleve i dagslys, og dette må selvsagt aldri skje.

Carpenter og 90-tallet var ei meget, tja, humpete ferd, da med tanke på hans utgivelser og der få var vel direkte dårlige, men heller middelmådige og lettglemte, mens andre som In The Mouth of Madness var meget positive. Dessverre faller Vampires litt midt i mellom. Den ser og høres meget bra ut, samt Woods i hovedrollen, men noe stopper litt opp og en kan jo undre på hvordan ting ville sett ut viss John hadde gjort denne på tampen av 80-tallet. 

Uansett, jeg gir den godkjent, en del tøffe scener, spesielt scenen der Thomas Ian Griffith slakter i vei teamet til Woods inne på et sleazy motell, men oppunder 2 timer blir for lenge, og kunne godt ha vært nedjustert en 15-20 minutter.

6/10

Batman: Gotham by Gastlight (2018)

Enda en nyere og meget skuffende Batman Warner Bros animated utgivelse, og der jeg faktisk så litt frem til da man fikk nyss om den i 2017, men ikke sett før i går kveld. 

Batman satt tilbake til sen 1800-tallet og med ei blodtørstig Jack the Ripper lignende scenario, vel, det virket jo meget interessant og håpet på noe langt bedre eller mer givende enn de heller tafatte og direkte vulgære og gyselige forsøkene man har støtt på av andre nyere Batman animerte titler. Dessverre er dette ei ny nedtur, hvor det blir tidlig ut avslørt hvor "lista" ligger, og der animasjonen, stemmene, musikken osv er så gjennomført fraværende og tamt og livløst, og man ender stort sett med at Batman sloss flere ganger, litt små-flørting og annet pjatt, her og der, men stemningen og mysterium delene som var de en håpet skulle være dominerende her, vel, de blir aldri utnyttet slik man jo ønsket seg, og mulig tegneserien denne filmen er basert på kan være en bedre reise tilbake i 1800-tallets Gotham by. 

Filmen skal ha for ei interessant tvist som skjer et stykke ut, men aldri nok til å løfte ratingen opp til at det jevner seg ut, for skaden ble gjort altfor tidlig ut, og det var ingen vei tilbake. 

Ser jo også at regissøren er samme fyr bakom den liten imponerende Batman and Harley Quinn fra 2017, så nei, det blir en stund til neste gang jeg gidder å ta meg bryet med nyere Warner animated Batman titler.

4,5/10

Fast Money (1996)

Typisk DTV-video film med et par halvkjent fjes/navn, der Matt McCoy (Politiskolen 5 og 6) spiller en ryddig businessmann, og Yancy Butler (Hard Target og Drop Zone) er den sexy kvinnelige kjeltringen på rømmen, og de to slår hodene i hop når de plutselig kommer over en haug med penger og får trøbbel med politi, skyteglade gangstere og mer til. 

Rett og slett ei road-trip screwball action film, der stort sett bare går fra A til B og lite nytt å se her. John Ashton og en australsk drittsekk spiller drapsmennene som forfølger det nyforelskede og meget ulike paret, og nei, ei tam og tidvis klønete b-film som aldri helt tar av, men for fans av de nevnte skuespillerne er vel det kanskje noe å hente her. 

4/10

Endret 20. juli 2020 av Frank.N.Steen

[Atib Azzad]

On 7/17/2020 at 6:38 PM, Roger Gunvaldsen said:

Når man snakker om ringeren i notredame så burde vel 1923 versjonen med Lon Chaney og 1939 versjonen med Charles Laughton sees. Likeledes den franske filmen fra 1946 som jeg har glemt tittelen på..beauty and the beast filmen.

Jeg har hørt det finnes en Ringeren av Notre Dame, som er mer horror-rettet, noe med blod fra klokkene...
Kan du peke meg i riktig retning?

[Roger Gunvaldsen]

Atib Azzad skrev (2 timer siden):

Jeg har hørt det finnes en Ringeren av Notre Dame, som er mer horror-rettet, noe med blod fra klokkene...
Kan du peke meg i riktig retning?

Kan ikke si at det ringer noen bjelle. (Beklager min dårlige humor) Det er jo laget mange versjoner, så ikke umulig at den finnes. Nå er det jo noen skrekkfilmfrelste her inne så kanskje en av de vet? Det er en tv film fra 1982 som har mange interessante skuespillere, den kunne jeg tenkt å sett.

["""]

Frank.N.Steen skrev (3 timer siden):

Batman: Gotham by Gastlight (2018)

Enda en nyere og meget skuffende Batman Warner Bros animated utgivelse, og der jeg faktisk så litt frem til da man fikk nyss om den i 2017, men ikke sett før i går kveld. 

Batman satt tilbake til sen 1800-tallet og med ei blodtørstig Jack the Ripper lignende scenario, vel, det virket jo meget interessant og håpet på noe langt bedre eller mer givende enn de heller tafatte og direkte vulgære og gyselige forsøkene man har støtt på av andre nyere Batman animerte titler. Dessverre er dette ei ny nedtur, hvor det blir tidlig ut avslørt hvor "lista" ligger, og der animasjonen, stemmene, musikken osv er så gjennomført fraværende og tamt og livløst, og man ender stort sett med at Batman sloss flere ganger, litt små-flørting og annet pjatt, her og der, men stemningen og mysterium delene som var de en håpet skulle være dominerende her, vel, de blir aldri utnyttet slik man jo ønsket seg, og mulig tegneserien denne filmen er basert på kan være en bedre reise tilbake i 1800-tallets Gotham by. 

Filmen skal ha for ei interessant tvist som skjer et stykke ut, men aldri nok til å løfte ratingen opp til at det jevner seg ut, for skaden ble gjort altfor tidlig ut, og det var ingen vei tilbake. 

Ser jo også at regissøren er samme fyr bakom den liten imponerende Batman and Harley Quinn fra 2017, så nei, det blir en stund til neste gang jeg gidder å ta meg bryet med nyere Warner animated Batman titler.

4,5/10

 

Interessant anmeldelse, og jeg er på helt andre siden her. Lett en av de aller feteste animerte filmene jeg har sett, og måten den blander Batman med et klassisk 60-talls whodunit og stemningsfull horror er intet annet enn imponerende i mitt hode. Og filmen er ekstremt mye bedre enn tegneserien IMO.

 

Synes også Warner har nailet den ene Batmanfilmen etter den andre.Batman: Gotham by Gaslight, og ikke minst Batman Ninja, er de to beste Batmanfilmene som finnes for min del, i tillegg synes jeg Batman: Year One, Batman: The Dark Knight Returns, Part 1 & 2, Batman: Assault on Arkham, Batman vs. Robin, The Batman vs. Dracula og Batman: Under the Red Hood er ekstremt imponerende.  Digga også Son of Batman og Superman/Batman: Public Enemies.

 

Synes generelt at Warner har noe vilt bra på gang med både DC Universe Animated Original Movies og DC Animated Universe, og for min del er dette kremeksemplet på hvordan superheltfilmer burde være. De har tråkke i salaten en håndfull ganger, men for det meste er kvaliteten ekstremt høy.

[Frank.N.Steen]

""" skrev (51 minutter siden):

Synes også Warner har nailet den ene Batmanfilmen etter den andre.Batman: Gotham by Gaslight, og ikke minst Batman Ninja, er de to beste Batmanfilmene som finnes for min del, i tillegg synes jeg Batman: Year One, Batman: The Dark Knight Returns, Part 1 & 2, Batman: Assault on Arkham, Batman vs. Robin, The Batman vs. Dracula og Batman: Under the Red Hood er ekstremt imponerende.  Digga også Son of Batman og Superman/Batman: Public Enemies.

Godt vi er alle forskjellige, for de to er nok dessverre milevis bakom hva jeg anser som de beste animerte Batman filmene man har sett til nå, og klart, har jo ikke vært innom absolutt alt av animerte Batman utgivelser, og mulig en har glemt et par, her og der, men slenger de jeg kommer på og har ratet/rangert fra topp til bunn, i spoileren under:

Spoiler

Batman: Mask of the Phantasm (1993) - 9/10

Batman: Beyond the Joker (2000) - 8,5/10

Batman: The Dark Knight Returns, Part 1 (2012) - 8/10

Batman: Under the Red Hood (2010) - 7,5/10

Lego Batman: The Movie – DC Super Heroes Unite (2013) - 7,5/10

Batman: The Dark Knight Returns, Part 2 (2013) - 7,5/10

Batman & Mr. Freeze: SubZero (1998) - 7/10

Batman: Gotham Knight (2008) - 6,5/10

Batman: Year One (2011) - 6/10

Batman: Ninja (2018) - 6/10

Batman: Mystery of the Batwoman (2003) - 6/10

The Batman Superman Movie: World’s Finest (1997) - 6/10

Lego DC Comics Super Heroes: Justice League Attack of the Legion of Doom! (2015) - 6/10

LEGO DC Comics Super Heroes: Justice League vs. Bizarro League (2015) - 6/10

LEGO DC Comics Super Heroes: Justice League – Gotham City Breakout (2016) - 5/10

Batman: The Killing Joke (2016) - 5/10

Batman: Gotham by Gaslight (2018) - 4,5/10

Batman Unlimited: Monster Mayhem (2015) - 4/10

Batman Unlimited: Animal Instincts (2015) - 4/10

Batman and Harley Quinn (2017) - 4/10

Batman: Hush (2019) - 3,5/10

The Lego Batman Movie (2017) - 2/10

Er vel i grunn ytterst få av disse jeg har hatt særlig interesse av å beholde videre i samlingen, men de som har fått innpass, er nå attpåtil av type kvalitet og underholdning som jeg føler er helt på høyde med noen av de aller beste Batman filmene (live action) som har blitt laget, og der Mask of the Phantasm er helt klart favoritten av de animerte.

Endret 20. juli 2020 av Frank.N.Steen

[Roger Gunvaldsen]

Noen westernfilmer er sett i det siste:

The hunting party  (1971)

Gene Hackman og noen venner skal på jakt, men før de kommer så langt får han beskjed om at kona er kidnappet. Det blir dermed en lang og blodig menneskejakt istedenfor dyrejakt på herrene, veldig blodig jakt..Candice Bergen som kidnappet kone og Oliver Reed som sjefsbanditt.

3.5/5

To western musikaler:

Calamity Jane  (1953)

Doris Day spiller den berømte damen og Howard Keel den ikke mindre berømte Wild Bill Hickok. Likte denne godt, mye takket være Doris Day som er både søt og sjarmerende.

3.5/5

Annie Oakley  (1950)

Betty Hutton i hovedrollen som den berømte skarpskytteren Annie Oakley. En rolle som Judy Garland egentlig skulle hatt, men måtte melde pass tidlig i filmingen på grunn av utmattelse. (For mye piller og alkohol kanskje?) Uansett så er Betty et lykkelig valg syntes jeg. Howard Keel med mannlige hovedrolle i denne også. Likte denne også veldig godt.

3.5/5

Heller in pink tights  (1960)

Anthony Quinn og Sophia Loren i hovedrollene i denne western komedien. Her følger vi en omreisende teater tropp som opplever mye rart..Margaret O'Brien har en lite rolle her, en av tidenes beste barneskuespillere etter min mening, men her er hun blitt voksen..I calamity Jane er man i Deadwood. En av byene man besøker i denne er ikke så mye mindre berømt, nemlig Bonanza.

3/5