Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Roger Gunvaldsen]

Mr_Spock skrev (1 minutt siden):

Var ganske grei pris på de individuelle utgavene. Jeg hadde dvd samlingsboksen - så oppgraderte jeg til blu ray utgaver. Ser ut som de er oop for tiden.

Ok. Visste ikke at de fantes på blu-ray..

[Mr_Spock]

Her er de

[Roger Gunvaldsen]

Mr_Spock skrev (1 minutt siden):

Her er de

Nice! Selv har jeg lonesome dove og streets of laredo på dvd, men må låne den boksen og se alt etter hverandre. Neste sommer kanskje?

[Roger Gunvaldsen]

UleDule skrev (4 timer siden):

Unfaithful (2002)

Denne erotiske trilleren om et lykkelig (?) gift New York-par spilt av Richard Gere og Diane Lane hadde et medrivende plott, men manglet skikkelig spenning. Konas elsker (spilt av Olivier Martinez) virker verken smart eller mystisk nok til at det vekker noe særlig følelse av usikkerhet og sjalusi (som et sånt plott skal gjøre), og hele det erotiske aspektet bygges ikke opp skikkelig. Det blir generelt litt for tamt. Samtidig er det alt for liten andel av filmen som har elementer av krim og frykt i seg. Når ting først begynner å gå for langt, glir det over i et middelmådig familiedrama heller.

Richard Gere presterer utvilsomt godt, og det er absolutt en god filmatisk opplevelse. Jeg skulle bare ønske det var noe ekstra der, slik jeg føler med filmer som Eyes Wide Shut og Bitter Moon.

7/10

 

Skjønnheten og Udyret (1991)

Det er ingen tvil om at «musikal»-filmene fra Disney-renessansen på 90-tallet hadde det lille ekstra. Etter å ha sett denne på nytt, riktignok på blu-ray med en ekstra scene som tidligere var klippet vekk, la jeg merke til mange detaljer som hadde gått meg hus forbi som barn/ungdom. Alt fra bygninger til karakterer har et skikkelig kreativt og gjennomgående design. Og komplementeres nydelig av de fargerike akvarellmalte bakgrunnene, med krokete trær, bekker og slott.

Humoren er genial. I det ene øyeblikket får pappaen til Belle en tømmerstokk i hodet – og alle barna ler. Mens i det andre øyeblikket er det seksuelle undertoner mellom lysestaken Lumiére og strutsefjæra Plumette (som selvfølgelig forvandles til en sexy stuepike som menneske) – ting som gjerne bare de voksne tenker over.

Så vidt jeg vet er dette en av kun tre animasjonsfilmer som var nominert til «Best Picture» for sitt respektive år. Vel fortjent.

8.5/10

 

The Passion of Joan of Arc (1928)

Den danske regissøren Carl Theodor Dreyers berømte «mesterverk», som er på nesten alle lister over filmer man må se før en dør. Den jeg så nå (for første gang) er visst premiæreutgaven som ble funnet på Gaustad i Oslo på 80-tallet, i 20FPS.

For de som ikke vet noe om filmen fra før – dette er altså en stumfilm om Jeanne D’arcs helt siste tid, idet hun blir dømt som heks og brent på bålet av kirken. Den er berømt for nærbildene av det gråtende ansiktet til René Maria Falconetti.

I frykt for å bli stemplet for blasfemi her, må jeg bare være ærlig og si at denne skuffet meg litt. Hele filmen er altså en filmatisering av en transkripsjon fra rettsaken som faktisk fant sted i 1431 (så vidt jeg har forstått). Konseptet å bruke stumfilm (hvor ingen prater) til å presentere en samtale virker veldig motstridene for meg her i dag. Alt som formidles blir altså presentert via tittelkort. Og filmen i seg selv veksler primært mellom nærbilder av Jeanne D’arc som reagerer på det som blir sagt med forskjellige varianter av gråting, tittelkort med noen veldig kristne (og ukristne) beskyldninger og påstander, og prester/biskoper med strenge blikk og reaksjoner tilbake.

Jeg forstår at Dreyer, her med sminkeløse ansikt i avslørende close-ups med Falconettis (veldig) overbevisende «method-acting», anses å ha revolusjonert hva film kan formidle på emosjonelt plan.

(Filmer på denne tiden lignet mye mer på teater enn det vi er vant med i dag)

Samtidig blir det litt tynt som ren filmopplevelse/underholdning, spesielt med tanke på at filmen varer nesten to timer.

Spoilerz: To av de mer unike bildene jeg husker er en ganske voldsom blodlating, som opplagt er utført på ordentlig. I tillegg får vi se et supernærbilde av en ammende mor med «full frontal» inkludert, for de som liker den slags…

En betydningsfull film ja, men dette ble for meg mest en opplevelse for kuriositetens skyld.

5/10

 

Coffy (1973)

Kanskje den mest berømte innen «blaxploitation»-sjangeren der ute? Likevel er filmen mye bedre enn det man forbinder med andre filmer av samme type.

Dette er filmen om «Coffy», spilt av Pam Grier, og hennes dobbeltliv som pliktoppfyllende sykepleier på dagtid, mens hun om natten driver blodig hevntokt mot narkolangerne som fikk søsteren hennes på kjøret.

Coffy er en skikkelig B-film. Ikke noe kinematografisk mesterverk med andre ord. Samtidig er den veldig uhøytidelig, drøy og eksepsjonelt underholdene. I like!

7/10

 

Punch-Drunk Love (2002)

Paul Thomas Anderson-film med Adam Sandler i hovedrollen? Uhm… men det funker overraskende bra! Filmen handler om Barry Egan (Adam Sandler). Barry er en... noe "annerledes" fyr, som jobber med eget firma innen salg/distribusjon. Han har syv litt kjipe søstre, og sliter med både selvtillit og sinneproblemer. Men omsider faller han for en av søstrenes venninner, Lena, som allerede har vært betatt lenge visstnok.

Ved første øyekast synes jeg filmen var litt «weird». Den hadde litt mange tilfeldigheter som ikke ga all verdens mening for plottet. F.eks. så skjer det iblant merkelige ting rundt Barry, uten at filmen gjør noe poeng ut av det. Som at han ser en brutal bilulykke helt i starten, før han bare trasker videre. Eller at en av søstrene snakker unaturlig fort og «kunstig». Absolutt ting som gjør filmen autentisk og mer interessant (les: uforutsigbar). Men det er på en måte ikke morsomt nok til at dette virker å være det eneste formålet?

Vel, etter å ha tenkt litt, har jeg min egen idé om hva som egentlig er greia her. Dette er verden sett direkte fra Barrys øyne. Når han hører søsteren snakke, så hører han «maseprat». Han føler at verden rundt ham faller fra hverandre og ikke gir mening. Hvis jeg ser filmen med det mindsettet, virker plutselig mye av det absurde veldig gjennomtenkt. Jeg føler meg rett og slett litt som en weirdo selv…

...genialt(?)

Uansett, kinematografi, fargebruk, og ikke minst skuespill (Adam Sandler, Emily Watson og Philip Seymour Hoffman) er top-notch! Kanskje ikke en film for alle, men anbefaler likevel å gi den en real sjanse!

7.5/10

Finfin anmeldelse mr! Lurer på om Liv Ullman kunne gjort seg som gråtekvinne i the passion of Joan of arc? 

[MKej]

20 hours ago, UleDule said:

 

The Passion of Joan of Arc (1928)

 

Hvilken «score» hørte du på når du så filmen?

Føler det spiller en stor rolle for opplevelsen av filmen.

[Frank.N.Steen]

976-EVIL (1988)

Og der fikk man den første smellen fra siste tids impulskjøp, og tja, kan vel ikke si jeg er for skuffet, men håpet jo på en liten positiv overraskelse. Dette er vel kanskje ei film, da mest kjent som regissørdebuten til Robert Englund, der som så mange andre overnaturlige 80-talls skrekkfilmer, så spiller den opp til en utstøtt taper/nerd/outsider figur, der blir mobbet og til slutt ender opp med å forene krefter med ren ondskap, da i håp om en liten bit av hevn. Her har jo skrekkgenren vært innom alt fra datamaskiner, musikkalbum, tv-spill, radio-stasjoner, kjøretøy, hvitevarer, bøker, tegneserier, ja, alt mulig, og usikker på om Englunds film var den første til å ta i bruk et ondskapsfullt telefonnummer, men selve den biten var jo litt tøff, både som filmtittel og potensielt interessant historie.

Bare så synd utførelsen er så gjennomført elendig og irriterende levert, og der man jo for et par måneder tilbake var innom den dølle  976-EVIL II (1991) av Jim Wynorski, så greide altså den utrolig nok å fremstå som langt mer severdig, og klart, ei rekke barmfagre blondiner (klassisk Wynorski) hjalp jo godt på, men at originalen skulle være enda dårligere, det var jo ei kjip opplevelse å få i fanget.

Filmen man så i går, var gjennom ei tysk DVD utgave (visstnok ukuttet og forlenget versjon på oppunder 1 time og 42 minutter) og dæven, det føltes ut som tiden sto stille, hele veien ut. Jeg måtte bare til slutt gi opp, og spole fremover og fremover, som bare pokker, for denne møkkafilmen tok jo aldri slutt. "Beste" var jo når de plutselig begynte å snakke tysk, og ingen tekst eller noe, og nei, dårlig film og dårlig bildekvalitet, bare gjorde ting enda mer frustrerende.

Stephen Geoffreys var en likandes og interessant karakter, da som Evil-Ed i Fright Night (1985), men virket som en der ble raskt "fanget" i å gjøre lignende små-klønete og "sjarmerende" outsidere i de fleste av filmene man siden har vært borti, inkludert et par middels teen-sex komedier og andre skrekk og sci-fi utgivelser fra det tiåret. 

Her blir han for "nerdete", og da så gjennomført irriterende og slitsom at det er umulig å få noe som helst sympati eller medfølelse med ham, og slikt har mye å si, når en skal heie frem offeret i kampen mot mobberne, som stort sett består av noen patetiske drittsekker som plager folk på ei nasty skoledass eller utenfor et slitent kinolokale på kveldstid. 

Filmens anti-helt spilles av en usympatisk og selvgod kødd, som også dukket opp i oppfølgeren, og eneste scenen der var noenlunde brukandes skyldes ikke hans bidrag, men sin deilige dame, der viser frem sine små men fine "talenter" og dessverre blir skrevet ut for tidlig av filmen. 

Et par andre karakterer, den nesevise detektiven, den slemme moren osv dukker opp fra tid til annen, men plottet er rotete, tregt og meget dårlig utført og begynte å kjede meg allerede etter et par minuttet ut, så nei, dette var ikke mye å juble over, og regner med at regissør karrieren til Englund ikke akkurat tok helt av, etter å ha "smelt" til med ei slik "imponerende" debut.

Om noe, så skal filmen ha for et par kule enkelt scener, Sandy Dennis bidrag, bruk av make-up og at den jo innehar jo en viss tøff stemning/bruk av lokaler osv, men ser altså billigere og mer trashy ut enn oppfølgeren, og, nei, en som går rett i søpla med et eneste stort BRAK dagen derpå, og jeg er bare sint over at man kastet bort nesten hundre kroner på denne "kult-klassikeren". 

3/10

Endret 5. juli 2020 av Frank.N.Steen

[Delvis]

Bone Tomahawk (2015)

Likte denne. Syns de har vært flinke å skape en ekte og røff western-stemning.  Meget vellaget  uten overdrevet støy, bruk av musikk og sånt.
Og skuespill av høy klasse, som gjorde handlingen interessang hele tiden. 2 timer gikk fort her.
Var en del bedre enn jeg hadde forventet dette. Sterk syver.

7/10

 

Endret 5. juli 2020 av Delvis

[Roger Gunvaldsen]

Delvis skrev (1 time siden):

Bone Tomahawk (2015)

Likte denne. Syns de har vært flinke å skape en ekte og røff western-stemning.  Meget vellaget  uten overdrevet støy, bruk av musikk og sånt.
Og skuespill av høy klasse, som gjorde handlingen interessang hele tiden. 2 timer gikk fort her.
Var en del bedre enn jeg hadde forventet dette. Sterk syver.

7/10

 

Denne har jeg tenkt å se i årevis..Kanskje nå i sommer? Mange som skryter av denne. Lages jo ikke mange western/western aktige filmer lengre. En jeg likte godt var brimstone. Spennende og god western aktig film.

["""]

Roger Gunvaldsen skrev (20 minutter siden):

Lages jo ikke mange western/western aktige filmer lengre. En jeg likte godt var brimstone. Spennende og god western aktig film.

Lages jo litt, men ikke i nærheten av nok. Vil anta at de fleste har sett de største westernfilmene fra de siste ti årene (Django Unchained, The Hateful Eight, True Grit osv osv), men har det kommet en del mindre kjente westernfilmer de siste ti årene som er virkelig gode. Slow West, The Salvation, Das finstere Tal, In a Valley of Violence, The Ballad of Lefty Brown, The Ballad of Buster Scruggs. Og hvis du liker neo-westerns er jo filmer som Logan, Wind River, Hell or High Water, El Camino: A Breaking Bad Movie og Red Hill fantastiske.

 

Men jeg er generelt enig. Produseres ikke nok westerns.

[Delvis]

Takk for tipsene. Ble noen nye på watchlista der, enkelte var der fra før, men har falt bakover og blitt glemt.
Bumper stadig filmer på watchlista med rundt 2000 titler nå. Ang westerns, har jeg enda ikke sett The Quick and the Dead. På tide, har vel ikke trodd at film om en kvinnelig gunfighter kunne være noe særlig.

[Frank.N.Steen]

Delvis skrev (1 time siden):

har jeg enda ikke sett The Quick and the Dead. På tide, har vel ikke trodd at film om en kvinnelig gunfighter kunne være noe særlig.

Så gjennom denne tidligere i vinter, og tja, utifra min omtale av filmen den gang, så falt den jo greit i smak. Dugandes som søndagsfilm, og joda, en ganske så lettfordøyelig western, der i likhet med andre sen 80 og tidlig 90-talls filmer som Young Guns filmene, Bad Girls (1994) og et par andre fra samme periode (glemt navnet på dem), virket å være meget målrettet mot MTV generasjonen. Her man bys en opp til ei mer actionspekket handling, og der Sharon Stone i sin storhetstid gir oss full pupp, ved flere anledninger, men hennes smått patetiske forsøk på å spille morsk og røff, med det legendariske Clintern stare, vel, det er totalt helbom.

Ellers møter vi jo på en ung Leo Di Caprio som the Kid, samt Russell Crowe og hvor begge ikke var så altfor langt unna å virkelig slå gjennom i Hollywood, mens veteranen Gene Hackman virker å virkelig nyte å spille i moderne western filmer, og der han allerede hadde unnagjort Unforgiven (1992), Geronimo (1993) og Wyatt Earp (1994) i forkant

The Quick and the Dead er som sagt ingen stor film, men underholdende joda, og får jo servert en rekke kule scener, samt tonnevis av western-klisjeer underveis.

Lance Henriksen, Keith David og muskelmannen (Arnold kompis) Sven Ole Thorsen gjør også mindre roller her.

Ga filmen ei snill 6/10, og tja, sett og dett var dett. Men for fans av genren, spesielt da de fra 80 og 90-tallet, så er den jo absolutt verdt å sjekke ut, og mange dyktige folk, både foran og bak (Sam Raimi) kamera.

Edit:

Er mange år siden jeg så den, men Bandidas (2005) med Salma Hayek og Penelope Cruz var vel også ei som gjøv løs på dette med sexy og sterke kvinnelige Cowgirls, og om jeg ikke husker feil, så var det vel en norsk regissør som sto bakom. 

Endret 5. juli 2020 av Frank.N.Steen

[Frank.N.Steen]

Delvis skrev (6 timer siden):

Bumper stadig filmer på watchlista med rundt 2000 titler nå.

Det var jommen en god del film. Tror watchlista mi har stort sett alltid liggi oppom 100 pluss i årevis. Men problemet er jo at jeg alltid finner nye filmer man ønsker å se, og da hjelper det fint lite på "slankekuren", for sånn har det vært gående i snart ti år, og kommer tvilsomt under 100-tallet, så lenge det er stadig usette og interessante titler der ute.

[Delvis]

Frank.N.Steen skrev (37 minutter siden):

Det var jommen en god del film.

Ja, men en del av dem er filmer jeg har sett før også da, men må se på nytt

[Frank.N.Steen]

Zombieland: Double Tap (2019)

Vel, 10 år er meget lang tid i filmverden, og som regel, når det kommer til oppfølgere som går langt over "normal" ventetid med å få en fortsettelse, vel, det har de siste ti årene, sjeldent endt opp som noe særlig positivt, og dessverre blir også fortsettelsen til den artige og meget underholdende Zombieland (2009), ei heller skuffende og tidvis irriterende og lei opplevelse.

Tok vel "hintet" når man så den dølle traileren for knapt et år tilbake. Og, klart, det er jo lenge siden man så igjen førstefilmen, men humoren, volden, karakterene osv, allerede før oppfølgeren har kommet i gang, så føltes ett eller annet ikke helt som det pleier, og dessverre ble man kjapt påminnet at enkelte filmer burde forbli værende som en enkeltfilm og la det bli med nettopp det.

For de neste 40-45 minuttene er stort sett intet mindre enn et kaos av oppbrukte og lite morsomme popkultur-referanser, vulgær og trashy CGI effekter, samt nye "kule" måter å drepe enda flere kjipe zombier på, og nei, et stort knippe med fint lite nytt og originalt materiale av situasjoner/hendelser, og "toppen" nås når vi møter helt tilfeldig på to av de mest irriterende "karakterene" jeg kan huske å ha sett i en nyere skrekkfilm (eller hvilken som helst film), på mange, mange år, og selvsagt av typen som skal jo være mer overlevelses dyktig enn ei kakerlakk, og man bare vet vil komme til å henge med så lenge som mulig.

Heldigvis tar filmen seg noe opp oppover, halvveis ut, mye takket være den som alltids flotte Rosario Dawson, men også ei små-komisk (kan bli litt vel mye, men så skuffende humoren hadde vært i forkant, var det ikke så mye som skulle til for å løfte stemningen) "cameo" der to meget skremmende like karer av Eisenberg og Harrelsons karakterer plutselig dukker opp, og ting blir, "rare" men for en liten stund, så løftes som sagt stemningen et par hakk, men det blir liksom aldri det helt store.

Jeg satt store deler av tiden å tenkte at dette blir knapt ei: 4/10, kanskje 4,5/10 men var nok bestemt på sistnevnte, og under nok ei generisk zombie-massakre going total overdose på tampen, ga jeg opp, gikk på dass, kom tilbake, og hvem møtte meg? Jo, der var Bill Murray i god gang i sluttteksten, og jeg måtte se den scenen igjen, og når sluttteksten er kveldens "høydepunkt", ja, da vet jeg hvor denne filmen vil finne veien om ikke lenge, rett i søpla med deg!!!!! og tja, jeg er for snill og må bli mer brutal, men klarte ikke å gi den ei 4,5/10, og bare synet av Bill som dæljer løs på zombier var nok til å løfte denne forglemmelige og totalt unødvendige oppfølgeren opp et "stort" halvt hakk og blir så med ei:

5/10

Sprængfarlig Bombe (2006)

Dansk komedie, da om en noe ustabil familiefar (Ulrich Thomsen), der har grunnet sine tidligere eksplosive raserianfall må bare godta at han får knapt med tid til å se sine kjære barn, og når det endelig lar seg gjøre, har han planlagt at de skal kose seg med en god film, et skikkelig "mesterverk", og vel, de greier dessverre å rote seg bort i feil film, i de mørke kinosaler. For det som møter gjengen, er den siste kunstfilmen til den pompøse filmregissøren Claus Volter (Nikolaj Lie Kaas) der er i god gang med sin personlige "trilogi", og han har fint lite til overs for det hverdagslige publikum, eller som han så fint sier det:

"Jeg lager ikke film for publikums skyld, men for min egen!"

og ja, det som skulle bli ei hyggelig kinobesøk, ender så opp med noe helt annet, og der en rasende familiefar krever å få tilbake sine 471 kroner, etter å ha bevitnet det han omtaler som et vaskekte makkverk!

Vel, pengene kan han se langt etter, men han nekter å gi seg, og bestemmer seg for å oppsøke den godeste Claus Volter, og ja, ting går virkelig over-the-top deretter og ut.

Jeg likte mye av filmen, spesielt hvordan den latterliggjør disse allmighty og hovne "kunstnerne" der ser på filmene sine som noe der er så utrolig dypt og komplisert, men ingen tør si rett ut at filmene er stinkende søppel, for spesielt interesserte, og der er kun myntet på et ørlite knippe mennesker, men når disse "skaperne" får så beskjed om at ingen vil betale for å se filmene deres, da får pipa ei helt annen lyd,  

Kan banne på at vi hadde vel et par lignende og meget komiske situasjoner i norsk filmbransje også, da for en del år siden. Der en eller flere filmskapere, mest kjent for å lage alt annet enn type familie vennlig underholdning, som samlet et stort betalende publikum til kinosalene, og det ble visstnok satset store summer på regissørens siste utgivelse, og det resulterte i knapt mer enn underkant av 100 solgte billetter, og hvem fikk skylda? Jo, "dumme" nordmenn som ville ha enkel underholdning, og ikke skjønte seg på den finere kunst, og nei, Claus Volter var ei komisk og selvgod fyr som var lett å mislike, men også le godt av.

Sitter med en følelse av at filmen har noen veldreide "spark" i retning av Dogme genren, og dens mange regler for å lage film, og spesielt dette med håndholdt kamera vs. stativ blir jo bragt opp flere ganger, og nei, Sprængfarlig Bombe var i perioder veldig morsom, men skulle ønske den gikk litt hardere til verks, eller kanskje mørkere.

Dessuten mister den litt av piffen den siste 25-30 minuttene, og tja, likevel mer enn nok til at den ble det "beste" eller mest severdige i går, uten at konkurransen var særlig stor til å begynne med.

6/10

Forsøkte meg også på The Dead Don't Die (2019) i natt, men måtte gi opp halvveis ut, for makan til saktegående og "underholdende" nei, får se om det blir noe bedring når resten blir sett unna senere i dag, men ligger an til nok ei skuffende skrekk-"komedie" i vente der ja.

[Gouldfan]

Så Alita Battle Angle på Viasat streaming.

 

Digget filmen, Waltz i en rolle, skjønte det når jeg oppdaget at det er kameraten til Tarantino, Rodriguez som er regissør.

 

Veldig kul film, litt oppfølger feeling på slutten, men kunne sluttet sånn også.

[Mr_Spock]

Gouldfan skrev (40 minutter siden):

Så Alita Battle Angle på Viasat streaming.

 

Digget filmen, Waltz i en rolle, skjønte det når jeg oppdaget at det er kameraten til Tarantino, Rodriguez som er regissør.

 

Veldig kul film, litt oppfølger feeling på slutten, men kunne sluttet sånn også.

Sjefsfilm - heftig 3D å se også hvis man har mulighet.

[Vaniman]

"Snikende tiger, skjult drage" (2000). Kinesisk. 

Filmen mangler en hovedkarakter, noe jeg vanligvis ikke liker. Fant det også til tider vanskelig å holde styr på ulike karakterer; måtte virkelig konsentrere meg for å forstå intrige og handling. Likevel lot jeg meg rive med av historien. Dette fremstår som en original film, i hvertfall for oss i Vesten. Lys, fotografering, koreografi og landskap løfter filmen slik at den blir en opplevelse å se. Skuespillerne er dyktige, replikkene sitter godt. Kampscenene er underholdende. Men det som virkelig gjør filmen så god, er karakterene Jen og Jade-reven. De to skurkene. Jenta som drømmer om frihet, og heksa som ønsker hevn. 

Jeg gir denne 8/10. En sjelden opplevelse. 

[Mr_Spock]

I kveld ville jeg har et par skikkelig påkostede popcorn out of this world filmer - så da ble det et gjensyn med Mortal Engines og Alita: Battle Angel.

2 favoritter, fantastiske produksjoner - og ser veldig bra ut i 3D.

 

[Roger Gunvaldsen]

Lust for gold  (1949)

Endelig kom man igang med westernsommer. Alltid solide Glenn Ford og Ida Lupino i hovedrollene hvor jakten på en gullskatt er hovedessensen i denne solide westernfilmen.Edgar Buchanan i en liten rolle, kjenner du ikke navnet så kjenner du garantert igjen stemmen hans hvis du har sett en av hans filmer. Så faktisk to filmer i fjor sommer hvor Ford og Buchanan spilte sammen. (William Holden var også med i begge) Dette var forøvrig på den tiden Ida Lupino begynte å regissere filmer, hun laget flere bra filmer på 50 tallet.

3.5/5

[Frank.N.Steen]

The Dead Don't Die (2019)

Vel, fikk "endelig" tråla meg gjennom denne skuffende og irriterende dølle zombie-"komedien", der skryter uhemmet over å inneha:

"The Greatest Zombie Cast Ever Disassembled!"

Og når en ser alle kjentfolka som bidrar, så er det jo mulig at forventningene stiger noe unormalt høyt, men det stopper egentlig tidlig ut av seg selv. For hvem er egentlig de levende eller døde i denne filmen? Skuespillerne virker så gjennomført trøtte og lei, at selv zombiene fremstår jo langt mer fulle av liv og lyst enn mesteparten av menneskekarakterene. Klart, det kan jo tenkes (men tviler) at det var ment å være slik, men nei, når en får flere patetiske og lavmælte "spark" i retning av Trump og hans fanskare, da tenker jeg at så grundig har nok ikke filmskaperne vært her, for dette stinker ikke død og fordervelse, men ren latskap og elendig forsøk i å dekke det over, da med eks antall "kredible" og kule kjendiser.

Men dette var bare grusomt tregt og intetsigende opplegg, aldri et dugg grann "morsomt" og eneste som virker å gjøre noe ut av seg her, må vel være Tom Waits, som lusker og roter rundt i noen busker og skogholt gjennom filmen, der han snakker i vei og, nei, denne går definitivt i søpla med et gigantisk SMELL! 

Jeg som var så optimistisk over helgens større filmhandel, og trodde virkelig at kanskje en 7-8 av innkjøpene ville bli værende i samlingen. Vel, tro om igjen. 

6 filmer sett, 6 filmer rett ut. Klart, har jo en god del igjen, men i dette tempoet, så blir det knapt noe igjen, om ikke man snart får noen hyggelige filmopplevelser i retur, og ellers en brutal bekreftelse på at det å handle film (særlig nytt) kan bli ei dyr og meget kjip affære.

3/10

Endret 7. juli 2020 av Frank.N.Steen