Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Mr_Spock]

Frank.N.Steen skrev (10 minutter siden):

Likte den godt, og klart med et så tøft navn, Kurt Russell i form samt ei poster som jo bragte hyggelige minner om en eldre Charles Bronson film (Red Sun, med blant andre Toshiro Mifune), samt et meget spesielt og brutalt plot, og nei, en av de nyere western filmene i likhet med The Homesman (den med Hillary Swank og Tommy Lee Jones) som virkelig overrasket meg positivt, og begge lå oppom og vippa mellom 8/10 og 9/10. Ble 8,5/10 til begge, men mulig minst en av de vil stige et halvt hakk ved nytt besøk.

Ja, Homesman likte jeg - bra film.

[Frank.N.Steen]

Tommy Lee Jones har jo gjort et par gode western thrillere, men The Homesman var et par hakk over de man har vært borti tidligere. Både den og Bone Tomahawk var både veldig flotte, men også tidvis jævlige og meget brutale, kanskje noe av grunnen til at de falt i smak, og hang liksom litt igjen i ettertid, så, nei burde jo få sett mer av filmene til Craig S. Zahler, for virker som en der har en helt spesiell stil, og skiller seg positivt ut av nyere regissører.

[Mr_Spock]

Western og Tommy Lee Jones - blir lett at man tenker på Lonesome Dove - både han og Robert Duvall er fenomenale der.

Ikke så dumt å ta en trippel S. Craig Zahler en kveld med Bone, Brawl & Dragged? Noe å tenke på... ?

[Frank.N.Steen]

Mr_Spock skrev (Akkurat nå):

blir lett at man tenker på Lonesome Dove - både han og Robert Duvall er fenomenale der.

Den hadde jeg helt glemt, har jo begge DVDene i hylla, så får ta en helg å gå over dem, for veldig glad i begge de to herrene.

[Elgen.]

Spennende med såpass ulik filmsmak i tråden. 
Jeg så Flower (2017) En søt liten indie-film der altså 

Endret 2. juli 2020 av dengelgen

[Delvis]

Frank.N.Steen skrev (15 minutter siden):

Tommy Lee Jones har jo gjort et par gode western thrillere

Så The Missing (2003) en for lenge siden. Mener den var bra, også en som må ses igjen snart

[Mr_Spock]

Frank.N.Steen skrev (30 minutter siden):

Den hadde jeg helt glemt, har jo begge DVDene i hylla, så får ta en helg å gå over dem, for veldig glad i begge de to herrene.

Jeg har sett Lonesome Dove noen ganger, elsker denne 6 timers saken - men jeg har også handlet inn noen prequels og sequels til serien - Return to Lonesome Dove, Streets of Laredo, Dead Mens Walk og Comanche Moon.

Har ikke sett disse enda, får se om jeg kommer i western mode etterhvert og får sett de.

[Mr_Spock]

Robert Duvall har noen gode westerns han også - en fin trippel er Lonesome Dove, Open Range og Broken Trail.

[Delvis]

Geronimo og Joe Kidd sammen med Clintern. Men Colors (1988) er filmen jeg forbinder Duvall mest med. En favoritt det.

[Frank.N.Steen]

Delvis skrev (6 minutter siden):

Men Colors (1988) er filmen jeg forbinder Duvall mest med.

En av de ytterst sjeldne skuespillerne, jeg tror man aldri har sett levere ei dårlig eller svak rolle, uansett hvilken type film og kvalitet det enn måtte være. Bare de få scenene hans i Arnold Scwharzeneggers The 6th Day (2000), løfter jo nærmest automatisk filmen opp ett svært hakk i min bok. 

Har glemt navnet på filmen, men kan banne på at han spilte mot Robert De Niro i en krim-film på 80 eller tidlig 90-tallet, og kun sett noe av den, da fra tiden Showtime fortsatt var i drift på norsk tv.

Endret 2. juli 2020 av Frank.N.Steen

[Vaniman]

Lonesome Dove er utrolig bra. Tøft med disse eldre herrene som legger ut på eventyr. Noen av scenene er uforglemmelige, som når karakteren til Duvall blir jaktet på over prærien. Kanskje på tide med et gjensyn av denne serien i sommer. 

[Roger Gunvaldsen]

Frank.N.Steen skrev (4 timer siden):

En av de ytterst sjeldne skuespillerne, jeg tror man aldri har sett levere ei dårlig eller svak rolle, uansett hvilken type film og kvalitet det enn måtte være. Bare de få scenene hans i Arnold Scwharzeneggers The 6th Day (2000), løfter jo nærmest automatisk filmen opp ett svært hakk i min bok. 

Har glemt navnet på filmen, men kan banne på at han spilte mot Robert De Niro i en krim-film på 80 eller tidlig 90-tallet, og kun sett noe av den, da fra tiden Showtime fortsatt var i drift på norsk tv.

True confessions. Duvall har mye bra ja, the apostle er en stor favoritt her i gården. Jeg liker mange av hans tidlige 1970 talls filmer f.eks tomorrow fra 1972.

[Gouldfan]

Bytex skrev (18 timer siden):

Tja, med tanke på at den største gærningen i Hostel er en amerikansk businessmann som går agurk når han får på et forkle....

Jo, men han måtte jo oppsøke Øst-Europa for å få "lov". Hjemme i USA var han vel bare en kakse psycho på jobben...

 

Største gerningen var vel han europeeren som spiste middag....

Endret 3. juli 2020 av Gouldfan

[Hitherto]

Gouldfan skrev (1 time siden):

Største gerningen var vel han europeeren som spiste middag....

Han her?

Skrullingen ble spilt av Ruggero Deodato, regissør av Cannibal Holocaust.

[Gouldfan]

Hitherto skrev (16 minutter siden):

Han her?

Skrullingen ble spilt av Ruggero Deodato, regissør av Cannibal Holocaust.

Ja, levende middag er i min bok det sykeste i Hostel....

[UleDule]

Unfaithful (2002)

Denne erotiske trilleren om et lykkelig (?) gift New York-par spilt av Richard Gere og Diane Lane hadde et medrivende plott, men manglet skikkelig spenning. Konas elsker (spilt av Olivier Martinez) virker verken smart eller mystisk nok til at det vekker noe særlig følelse av usikkerhet og sjalusi (som et sånt plott skal gjøre), og hele det erotiske aspektet bygges ikke opp skikkelig. Det blir generelt litt for tamt. Samtidig er det alt for liten andel av filmen som har elementer av krim og frykt i seg. Når ting først begynner å gå for langt, glir det over i et middelmådig familiedrama heller.

Richard Gere presterer utvilsomt godt, og det er absolutt en god filmatisk opplevelse. Jeg skulle bare ønske det var noe ekstra der, slik jeg føler med filmer som Eyes Wide Shut og Bitter Moon.

7/10

 

Skjønnheten og Udyret (1991)

Det er ingen tvil om at «musikal»-filmene fra Disney-renessansen på 90-tallet hadde det lille ekstra. Etter å ha sett denne på nytt, riktignok på blu-ray med en ekstra scene som tidligere var klippet vekk, la jeg merke til mange detaljer som hadde gått meg hus forbi som barn/ungdom. Alt fra bygninger til karakterer har et skikkelig kreativt og gjennomgående design. Og komplementeres nydelig av de fargerike akvarellmalte bakgrunnene, med krokete trær, bekker og slott.

Humoren er genial. I det ene øyeblikket får pappaen til Belle en tømmerstokk i hodet – og alle barna ler. Mens i det andre øyeblikket er det seksuelle undertoner mellom lysestaken Lumiére og strutsefjæra Plumette (som selvfølgelig forvandles til en sexy stuepike som menneske) – ting som gjerne bare de voksne tenker over.

Så vidt jeg vet er dette en av kun tre animasjonsfilmer som var nominert til «Best Picture» for sitt respektive år. Vel fortjent.

8.5/10

 

The Passion of Joan of Arc (1928)

Den danske regissøren Carl Theodor Dreyers berømte «mesterverk», som er på nesten alle lister over filmer man må se før en dør. Den jeg så nå (for første gang) er visst premiæreutgaven som ble funnet på Gaustad i Oslo på 80-tallet, i 20FPS.

For de som ikke vet noe om filmen fra før – dette er altså en stumfilm om Jeanne D’arcs helt siste tid, idet hun blir dømt som heks og brent på bålet av kirken. Den er berømt for nærbildene av det gråtende ansiktet til René Maria Falconetti.

I frykt for å bli stemplet for blasfemi her, må jeg bare være ærlig og si at denne skuffet meg litt. Hele filmen er altså en filmatisering av en transkripsjon fra rettsaken som faktisk fant sted i 1431 (så vidt jeg har forstått). Konseptet å bruke stumfilm (hvor ingen prater) til å presentere en samtale virker veldig motstridene for meg her i dag. Alt som formidles blir altså presentert via tittelkort. Og filmen i seg selv veksler primært mellom nærbilder av Jeanne D’arc som reagerer på det som blir sagt med forskjellige varianter av gråting, tittelkort med noen veldig kristne (og ukristne) beskyldninger og påstander, og prester/biskoper med strenge blikk og reaksjoner tilbake.

Jeg forstår at Dreyer, her med sminkeløse ansikt i avslørende close-ups med Falconettis (veldig) overbevisende «method-acting», anses å ha revolusjonert hva film kan formidle på emosjonelt plan.

(Filmer på denne tiden lignet mye mer på teater enn det vi er vant med i dag)

Samtidig blir det litt tynt som ren filmopplevelse/underholdning, spesielt med tanke på at filmen varer nesten to timer.

Spoilerz: To av de mer unike bildene jeg husker er en ganske voldsom blodlating, som opplagt er utført på ordentlig. I tillegg får vi se et supernærbilde av en ammende mor med «full frontal» inkludert, for de som liker den slags…

En betydningsfull film ja, men dette ble for meg mest en opplevelse for kuriositetens skyld.

5/10

 

Coffy (1973)

Kanskje den mest berømte innen «blaxploitation»-sjangeren der ute? Likevel er filmen mye bedre enn det man forbinder med andre filmer av samme type.

Dette er filmen om «Coffy», spilt av Pam Grier, og hennes dobbeltliv som pliktoppfyllende sykepleier på dagtid, mens hun om natten driver blodig hevntokt mot narkolangerne som fikk søsteren hennes på kjøret.

Coffy er en skikkelig B-film. Ikke noe kinematografisk mesterverk med andre ord. Samtidig er den veldig uhøytidelig, drøy og eksepsjonelt underholdene. I like!

7/10

 

Punch-Drunk Love (2002)

Paul Thomas Anderson-film med Adam Sandler i hovedrollen? Uhm… men det funker overraskende bra! Filmen handler om Barry Egan (Adam Sandler). Barry er en... noe "annerledes" fyr, som jobber med eget firma innen salg/distribusjon. Han har syv litt kjipe søstre, og sliter med både selvtillit og sinneproblemer. Men omsider faller han for en av søstrenes venninner, Lena, som allerede har vært betatt lenge visstnok.

Ved første øyekast synes jeg filmen var litt «weird». Den hadde litt mange tilfeldigheter som ikke ga all verdens mening for plottet. F.eks. så skjer det iblant merkelige ting rundt Barry, uten at filmen gjør noe poeng ut av det. Som at han ser en brutal bilulykke helt i starten, før han bare trasker videre. Eller at en av søstrene snakker unaturlig fort og «kunstig». Absolutt ting som gjør filmen autentisk og mer interessant (les: uforutsigbar). Men det er på en måte ikke morsomt nok til at dette virker å være det eneste formålet?

Vel, etter å ha tenkt litt, har jeg min egen idé om hva som egentlig er greia her. Dette er verden sett direkte fra Barrys øyne. Når han hører søsteren snakke, så hører han «maseprat». Han føler at verden rundt ham faller fra hverandre og ikke gir mening. Hvis jeg ser filmen med det mindsettet, virker plutselig mye av det absurde veldig gjennomtenkt. Jeg føler meg rett og slett litt som en weirdo selv…

...genialt(?)

Uansett, kinematografi, fargebruk, og ikke minst skuespill (Adam Sandler, Emily Watson og Philip Seymour Hoffman) er top-notch! Kanskje ikke en film for alle, men anbefaler likevel å gi den en real sjanse!

7.5/10

Endret 4. juli 2020 av UleDule

[Frank.N.Steen]

UleDule skrev (3 timer siden):

Coffy (1973)

Kanskje den mest berømte innen «blaxploitation»-sjangeren der ute? Likevel er filmen mye bedre enn det man forbinder med andre filmer av samme type.

Dette er filmen om «Coffy», spilt av Pam Grier, og hennes dobbeltliv som pliktoppfyllende sykepleier på dagtid, mens hun om natten driver blodig hevntokt mot narkolangerne som fikk søsteren hennes på kjøret.

Coffy er en skikkelig B-film. Ikke noe kinematografisk mesterverk med andre ord. Samtidig er den veldig uhøytidelig, drøy og eksepsjonelt underholdene. I like!

7/10

En heftig, tøff og sexy action-krim film, der Grier er nådeløs, men klart, hun har jo med nådeløse mennesker å gjøre, så ingen grunn til å holde noe tilbake der nei.

Digger "cat-fight" scenen, hvor hun på forhånd stapper sylskarpe barberblader i håret, da hun vet at sine fiender vil gå etter hårmanken hennes, og de vil snart få seg en nasty surprise. Her daskes og klaskes det rikelig, så puppene spretter nærmest ut av kjolene.

Foxy Brown er også en solid film, kom vel ut knapt et år senere, men føler at Coffy har ei noe mer driv i handlingen og slår bedre, eller hardere fra seg, mens Foxy blir noe "komisk" til tider, men likefullt to stykk herlige blaxploitation utgivelser. 

Ga Coffy ei 7/10 i sin tid, vurderer å se den igjen, og sammen med Cleopatra Jones (den første) og Superfly (originalen) 3 av de store favorittene fra denne filmperioden, hvor svarte skuespillere og regissører fikk "tatt skikkelig igjen" på the man!

UleDule skrev (3 timer siden):

Skjønnheten og Udyret (1991)

Forblir nok den eneste Disney filmen jeg har sett og gitt ei 10/10, Løvenes Konge og Fantasia er nok ikke langt bak, men Skjønnheten og Udyret stikker litt dypere hos meg enn de fleste andre. 

Har også med årene blitt langt mer oppmerksom på detaljene, fargene og nei, en av de aller beste kinoopplevelsene jeg kan huske å ha sett, og gjorde et uslettelig inntrykk på en liten gutt. 

Endret 4. juli 2020 av Frank.N.Steen

[Frank.N.Steen]

Death Mask (1998) av Steve Latshaw

En eldre tivoli arbeider ved navn Wilbur (James Best) har grunnet et traumatisk møte med en av sin fars mange raserianfall, måtte tilbringe store deler av livet sitt da ved å forsøke å skjule et vansiret ansikt, og noe der i hop med hans konfliktsky og vennlige vesen, gjort ham til et enkelt bytte for all mulig slags stygge og fæle rykter. Men en dag slår han seg sammen med ei søt og vennlig danserinne (Linnea Quigley) og sammen tar de turen innom ei lokal sumpheks, som spår at dersom Wilbur er villig til å betale den rette prisen, vil han kunne få sitt aller dypeste ønske gått i oppfyllelse. Og alt Wilbur ønsker, da mer enn noen ting, er å kunne bli husket for å bidra med noe vakkert, for en gangs skyld. Minuset er at denne nye "gaven" kommer jo med ei dyr bar pris, og noe som vil ramme hardt de som har i årevis mobbet og snakke stygt om Wilbur.

Ei meget positivt og overraskende b-film, der kun ble sett fordi Linnea Quigley hadde hovedrollen i hop med James Best.

Den åpner med ei (av utallige) nakenscener og der Linnea smører seg godt inn i dusjen, og av erfaring (litt for mye) har man jo lært at dersom en film åpner med ei naken Linnea, som da smører inn sin flotte og veldreide kropp i en dusj, ja da kan en vente seg en skikkelig drittfilm i retur, som oftest. 

For greia er jo at det er liksom det beste filmen har å by på, etter det er det kun en vei, og det er nedover. 

Heldigvis, Death Mask var et sjeldent tilfelle som motbeviser dette, og føles litt som ei hyllest til eldre skrekk-thrillere fremfor å være noen typisk slasher/overnaturlig skrekkfilm.

Moro å se kjemien mellom Best og Quigley, og klart, alders forskjellen er jo nokså åpenbar, men ikke av typen til at det blir "creepy", og Linnea var vel oppunder 40 når denne ble spilt inn, så hun var jo akkurat noen "ungdom", men ei som definitivt holdt seg meget godt, og liker at hun her fikk by opp til en litt mer seriøs side, enn kun blond og deilig, selv dem klart spilles på det også.

James Best er selvfølgelig stjerna her, han gjør en sympatisk og fin innsats, som en meget trist og ensom fyr, der hele livet har blitt utsatt for stygge ting, og folk behandler ham som et udyr grunnet sitt ansikt. 

Enkelte scener blir kanskje litt vel "over-the-top", men andre er bare vonde å se på, og man føler så inderlig med Wilbur, og ønsker at svina skal få kjørt seg, og heldigvis, det får dem jo også, der denne helt spesielle "gaven" Wilbur får i retur fra sumpheksa, den blir virkeliggjort gjennom ei mystisk tre maske, der det hviler en nådeløs forbannelse over, og de som har ei stygg og ekkel personlighet, vel, de vil få en meget lite hyggelig overraskelse i vente, dersom det kaster et blikk i retning av Wilburs siste kreasjon til tivoliet.

Mulig jeg er litt vel snill i ratingen, men som sagt, denne tok meg med overraskelse, og var langt mer givende enn den horrible Jack-O (1995) fra samme regissør, og der også innehar Linnea Quigley, samt ei sleazy dusjscene, men Death Mask var reine mesterverket i forhold.

6/10

[Roger Gunvaldsen]

Mr_Spock skrev (På 2.7.2020 den 23.44):

Jeg har sett Lonesome Dove noen ganger, elsker denne 6 timers saken - men jeg har også handlet inn noen prequels og sequels til serien - Return to Lonesome Dove, Streets of Laredo, Dead Mens Walk og Comanche Moon.

Har ikke sett disse enda, får se om jeg kommer i western mode etterhvert og får sett de.

Må ha blitt dyrt hvis du kjøpte alle hver for seg? Selv kjøpte jeg samleboksen, men ikke til meg selv..julegave til min gamle mor. Må låne den en vakker dag.

[Mr_Spock]

Roger Gunvaldsen skrev (7 minutter siden):

Må ha blitt dyrt hvis du kjøpte alle hver for seg? Selv kjøpte jeg samleboksen, men ikke til meg selv..julegave til min gamle mor. Må låne den en vakker dag.

Var ganske grei pris på de individuelle utgavene. Jeg hadde dvd samlingsboksen - så oppgraderte jeg til blu ray utgaver. Ser ut som de er oop for tiden.