Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Theo343]

Noen som har sett filmer fra siste 5 år?

[Mr_Spock]

Ja!

Så blant annet Replicas (2018) med Keanu Reeves i går, men den var litt tvilsom. Flott filmet og greie skuespillere - men var litt vel mye "billig tv-serie" over en del av filmen - kanskje ikke selve produksjonen, men måten man løste ting på. Lurte på å slå av filmen en stund underveis, men holdt ut og ble på en måte belønnet med en grei slutt. Anbefales for Keanu/Scifi fans og den kvelden du har veldig, veldig stor toleranse.

["""]

Theo343 skrev (20 minutter siden):

Noen som har sett filmer fra siste 5 år?

 

Nei. Produseres det fremdeles filmer altså? Trodde de slutta med det for godt over ti år siden. ?

[Elgen.]

Har sett en del film i det siste.
Forsøkte meg på "Min pappa Toni Erdmann" men måtte gi opp -humøret steg ikke akkurat i taket av denne merkelige og uforståelige filmen. Skal se den ferdig men vet ikke helt hvorfor.
De som jeg har sett:
White Heat (1949) 
En klassiker med James Cagney dette her, har ikke sett mange Cagney-filmer men ble imponert av skuespillet men ikke av høyden hans (han ruvet 165 cm over bakken)  Sluttscenen er legendarisk dog. 
Gir filmen en snill 8/10
Tamara Drewe (2010) 
Gemma Arterton spiller Tamara som en stygg andunge (yeah right!) som returnerer til barndomsbygda i England. 
Litt farseaktig film dette men likte tonen og mange av karakterene. Det skader ikke at vi får se Gemmas stump også (!)
En veldig søt liten film som jeg gir 8/10 (mest på grunn av Gemma)
Legend (2015)
Tom Hardy spiller her begge tvillingene Kray som herjet i East End på 60-tallet. Litt ujevn og ikke så engasjerende film som jeg forventet. Hardy spiller jo godt som vanlig men historien hangler litt og tidslinjen er for lang. Kanskje et kjapt gjensyn hadde gjort seg.
En foreløpig karakter blir 7/10

[Vaniman]

""" skrev (2 timer siden):

 

Nei. Produseres det fremdeles filmer altså? Trodde de slutta med det for godt over ti år siden. ?

Filmene produseres, det er bare ingen som går og ser dem lenger. 

["""]

Vaniman skrev (8 minutter siden):

Filmene produseres, det er bare ingen som går og ser dem lenger. 

 

Er det ikke? 99% av alle menneskene jeg møter (filmnerds og ikke nerds) ser utelukkende på nyere filmer (aller helst skal de være produsert etter 2010). Er faktisk helt absurd kjipt. Jeg sier ja til både nye og gamle filmer, men synes det er helt naturlig at folk ser mye eldre filmer da det tross alt har blitt produsert latterlig mye god film i 120+ år.

[Hitherto]

Look Away

Det er flere skrekkfilmer/thrillere som tar utgangspunkt i mobbeofre som slår tilbake. Carrie er den mest kjente vil jeg tro. Filmene skaper visse forventninger til hvordan historien «løser» problemet med mobbing: Når knekker offeret, og hva blir konsekvensene? Munner det ut i selvdestruktiv misantropi eller brutal vigilante-action? Og dersom det blir sistnevnte; snakker vi om ESP, «back from the dead» revenge eller slasher-logikk?

Look Away forholder seg rimelig tvetydig til hva India Eiselys karakter egentlig gjør. Hun sliter sosialt på alle tenkelige vis. Men det er ikke hun selv som tar affære, men speilbildet hennes som lever sitt eget liv. Det er langt mer selvsikkert og aggressivt, og kritiserer støtt og stadig avgjørelsene til den «ekte» personen før linjen mellom hvem som er hva gradvis viskes ut og vi ikke lengre vet hva vi skal tro. Er det en dødfødt tvilling som kommuniserer fra det hinsidige, splittet personlighet, eller et tegn på psykose? En av filmens mange mysterier, og jeg likte at man aldri egentlig besvarte det.

Har holdt øye med India Eisley siden undervurderte Underworld: Awakening. Akkurat som med Jodelle Ferland (Alessa i Silent Hill) synes hun å være evig tilknyttet rollen som «creepy girl», enten det er torturert offer, sadistisk demon eller begge deler slik som her. Det er nesten alltid en grufull sannhet bakom det yndige ytre.

Kinematografien har den iskalde og nesten sterile looken som jeg liker i A24 sine produksjoner. Bare ut ifra det rent visuelle vet du at dette blir en skikkelig «downer». En annen ting jeg synes filmen gjorde godt var å ikke romantisere metodene som Eisley bruker til å slå tilbake. Det hadde vært lett å gjort dette om til en «stygg og upopulært mobbeoffer tar hevn og gir svina som fortjent» type historie, men filmen stiller spørsmål ved hvor langt det er moralsk forsvarlig å gå, samt at konsekvensene ikke nødvendigvis blir tilfredsstillende for noen som helst.

På slutten dras teppet under oss ender opp som en av disse mind-bender filmene som er vanskelig å gjøre seg klok på.

7/10

 

Most Likely to Die

Yikes! Det er slike filmer som gir moderne slasherfilm dårlig rykte. Du forsøker å finne et påskudd for å samle en gjeng karakterer (reunion partay) og la en gal morder gå amok mens du spekulerer hva motivet er. Ingen dum ide, men her har man neglisjert hvordan bitene skal passe sammen i puslespillet. Når du har sett tilstrekkelig mange slike filmer blir det i tillegg vanskelig å holde konsentrasjonen når det ligger så mange skjær i sjøen. Jeg la merke til følgende underveis:

Panikk er ikke hva det engang var. Karakterer tar lange og beherskede diskusjoner om situasjonen hver gang en av deres døde kamerater oppdages. Folk reagerer riktignok svært ulikt på ekstreme situasjoner. Problemet er at disse folka knapt nok reagerer. De bare ender opp som apatiske og likegyldige. Noen burde lage en film om hvor følelseskalde dagens ungdom er, slik som River’s Edge og Deadgirl.

Alle er i utgangspunktet mistenkte, så la oss alle høvle hverandre ned. Dette er jo også en kjent slager i filmer hvor man lurer på hvem som er skyldige. Synd at det bare fører alle ned i en moralsk avgrunn. Man gjør ingen god jobb med å skape sympatiske karakterer her.

Are we being punk’d? Utrolig hvilke konspirasjoner som må etterprøves når alle beviser i verden tyder på det motsatte. Klart at man tenker sitt når situasjonen er såpass ute av kontroll, men faen heller. Ett sted må grensa gå.

Spille inn avskjedsvideo når morderen er løs i tilfelle du ikke overlever filmen? Vel, bedre føre var… Egentlig ikke så dumt, men timingen var direkte komisk.

Kjærlighetshistorie midt i mordmysteriet? Det kan funke, men bare hvis minst en av dem dør. Ingen happy ending for meg takk. At hele smørja ble stående som en avledning fra det lille filmen hadde for seg gjør alt bare sørgeligere.

Man forsøker å lage en ikonisk slasher-kostyme med graduate cap som kan brukes som gigantisk ninja-stjerne! Poeng for kreativitet.

2/10

 

Belzebuth

Diskusjonen om hva som er akseptabelt/uakseptabelt på film har fått meg til å tenke på et av de siste gjenværende tabuer som synes å være vold mot barn. Det brukes kun om filmen skal understreke hvor alvorlig situasjonen er, eller motsatt; i beksvart komedie (sjekk Treevenge av Jason Eisner for et ekstremt eksempel). Belsebuth hører utvilsomt til i første kategori - filmen åpner med et massedrap på spedbarn. Og det stopper ikke der, men følges opp med gjentatte massakrer som koster mange titalls liv. Grimt!

Belsebuth bruker en del tid på å etterforske hvorfor disse tragediene skjer rundt i Mexico. Noe som er vanskelig siden det ikke foreligger noen form for motiv bak all galskapen. Så snart Tobin Bell dukker opp som religiøs eksentriker med skjulte motiver glir historien imidlertid over i en modus med sterke religiøse overtoner. Såpass at det er mulig å se dette som en slektning til religiøs demon-horror som The Exorcist og denslags. Hva som ligger til bunns for all djevelskapen skal jeg ikke si så mye om, annet enn at filmen etterhvert minner slemt om den sentrale konflikten i The Omen III. Gud og Djevelen har åpenbart en masse uoppgjort.

Ikke så verst, men jeg synes denne var på sitt mest intense og slagkraftige når man etterforsket det grusomme mysteriet i filmens første halvdel. Så lenge historien befinner seg i tåkeland har filmen en kraftig nerve fordi de implikasjonene vi selv skaper oss nesten alltid er verre enn hva historien forsøker å skremme oss med. Andre halvdel har vi sett veldig mange filmer om, og på sitt svakeste føles det som en avsporing av en mer potent historie.

5/10

 

Underwater

I forhold til ryktet som amerikansk januar-horror har på seg var jeg faktisk imponert. Dette er ingen klassiker, men klaustrofobisk og ekkel, med en scene på slutten som virkelig løftet filmen.

Åpenbart sci-fi: Vi starter med en super-tilt ned en gigantisk borerigg som går hele veien ned mot bunnen av Marianergropen utenfor Filippinene. Det burde være en stund til vi ser slike undreverk. Uansett - riggen går dukken allerede i åpningsscenen og Kirsten Stewart og en stadig mindre gruppe overlevende må forsøke å komme seg opp til overflaten, hvilket er krevende siden livbåtene er spredt over et stort areal, riggen står i fare for å kollapse uten forvarsel, og alle famler i blinde over hva som har hendt. I tillegg begynner det å dukke opp menneskefiendtlige livsformer. Huff!

Mange vil være kritiske siden Underwater har smått med historie, minimalt med interaksjon og minner en del om Alien og andre filmer med isolerte settings, men dette er presis hva jeg likte. Filmen gav meg flashbacks til et par solide mangaer - 6000 og Dragon Head - som viser hvor kaotisk og gruoppvekkende en situasjon som dette er dersom den faktisk oppstod. Det er ingen som kan forklare deg hva som har hendt midt under katastrofen fordi det er umulig å ha noen form for oversikt når du befinner deg 11.000 meter under havet. Selve beliggenheten er et stort pluss i min bok for havbunnen er verdens skumleste sted. Selv en film som The Abyss er creepy som Satan til tross for at det ikke er en skrekkfilm.

Filmen stagnerer litt i andre halvdel da man begynner å trekke ut survivalismen til Stewart og gir for mange åpenbare varsler om hvem som skal overleve og hvem som skal ofres. Det virker som om manusforfatter går tom for ideer og er tilfreds med at filmen munner ut på mest mulig forutsigbart vis. Det er ingenting med denne historien kan beskyldes for å gjøre noe helt nytt. Jeg var uansett fornøyd fordi flere avgjørelser satt så godt: den undersjøiske klaustrofobien med evig mørke, det evige spørsmålet om hva som har hendt, og så…

DEN scenen… Rigg-kollapsen er et mysterium hele spilletiden, men det hintes til at det må være noe virkelig monstrøst dersom en megakonstruksjon på flere kilometer ramponeres. Så kommer forklaringen og den scenen er nok til at filmen glir rett inn i kosmisk horror.

Det er nemlig ingen hvem som helst man traff der nede!

6.5/10

 

Becky

Spedbygde 14 år gamle Lulu Wilson versus en gjeng hardbarkede nynazister. De har ikke nubbesjangs!

Virker som en del kritikk retter seg mot at det er Kevin James som spiller den ondskapsfulle lederen av nazi-pakket. Sikkert mange som avviser filmen bare pga det. Fyren er kanskje ingen stor skuespiller, men han er uansett langt mer underholdende som voldelig skinhead enn som den karikerte dusten i de grufulle Paul Blart filmene.

Mer interessant er det at Becky har den stadig aktuelle problematikken vedrørende barns forhold til foreldrenes valg. Som i den personlige favoritten The Lodge er det her en situasjon hvor hovedpersonens mor er tragisk fraværende og farens valg av ny livsledsager faller i dårlig jord og bare fører med seg harme og tenåringsangst. Forskjellen er at Beckys tittelkarakter kanaliserer faenskapen på en mer konstruktiv måte - ved å gå amok med super-soaker-flammekaster, båtmotor, gressklipper, linjaler og blyanter mot nazistene som lager kvalme.

Det hintes gjentatte ganger til at jenta ikke bare er sint og asosial, men sliter med direkte sosiopatiske tendenser. Ingen utbredt sympatisk protagonist med andre ord, men det er noe sjarmerende over Wilsons raseri. Merkelig hvor mange filmer som har yngre jenter med slik en uutgrunnelig trang til ekstremvold.

6/10

[Theo343]

3 hours ago, """ said:

 

Er det ikke? 99% av alle menneskene jeg møter (filmnerds og ikke nerds) ser utelukkende på nyere filmer (aller helst skal de være produsert etter 2010). Er faktisk helt absurd kjipt. Jeg sier ja til både nye og gamle filmer, men synes det er helt naturlig at folk ser mye eldre filmer da det tross alt har blitt produsert latterlig mye god film i 120+ år.

Jeg har sett på film i over 40 år. Årsaken til mitt spørsmål er at tråden har endret karakter kraftig siste 3-4 måneder.

Det er laget mye bra siste 5-10 år og jeg forsøker selv å finne de gode jeg evt. har gått glipp av.

Endret 1. juli 2020 av Theo343

[Mr_Spock]

Underwater ser ut som noe jeg kan like, gleder meg til å se den.

Selv avsluttet jeg kvelden med et gjensyn med Pacific Rim: Uprising (2018) i 3D - veldig stilig!

Er bare deilig å se gigantene dælje løs på hverandre i 3D med Atmos lydspor når jeg har et par kraftige rumperistere montert i sofaen ? uendelig fett...

 

[Elgen.]

Theo343 skrev (1 time siden):

Årsaken til mitt spørsmål er at tråden har endret karakter kraftig siste 3-4 måneder.

Kanskje kan dette skylden nye brukere i tråden?
Jeg har en "watchlist" som stadig vokser -den inneholder vel 280 filmer nå og mesteparten er fra 2010 og nyere. Men veldig mye dårlig og eller remakes som kommer ut for tiden. Så det blir ikke mange filmperler å skrive om. 

[Roger Gunvaldsen]

Theo343 skrev (2 timer siden):

Jeg har sett på film i over 40 år. Årsaken til mitt spørsmål er at tråden har endret karakter kraftig siste 3-4 måneder.

Det er laget mye bra siste 5-10 år og jeg forsøker selv å finne de gode jeg evt. har gått glipp av.

Paterson
Manchester by the sea
Mustang
Carol
Brooklyn
En håndfull veldig gode fra de 5 siste årene, men du har vel sett de?

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Martyrs - 18+ 

En tragisk historie om Lucie, en ung jente som rømmer fra et nedlagt slakteri, hvor hun har blitt holdt fanget og torturert i over et år. Etter å ha rømt blir hun plassert på et barnehjem hvor hun møter Anna. Anna er den eneste som faktisk klarer å få kontakt med Lucie da hun er svært traumatisert av det hun har opplevd. 

Femten år senere finner Lucie ute hvem som kidnappet og torturerte henne. Hun ringer til Anna og forteller at hun har funnet dem, og at hun vil konfrontere dem. 

Lucie er forfulgt av et demonisk monster som skader henne. Hun prøver å flykte men klarer det ikke. 

Filmen er i kategorien New French Extremity, et begrep skapt av James Quandt om franske filmer som overgår visse grenser innenfor vold og moralske betingelser. Med andre ord ganske brutale saker. 

Jeg likte Martyrs svært godt, men det er å betrakte som tortur porno, og derfor er det en film jeg ikke vil anbefale til andre enn folk som faktisk liker gore. Om du liker Hostle og den typen filmer liker du nok denne og. 

Gir den  7 / 10

Endret 2. juli 2020 av Slettet-x7D6du0Hjb

[Mr_Spock]

Martyrs er fantastisk, men fæl.

[Frank.N.Steen]

Theo343 skrev (11 timer siden):

Det er laget mye bra siste 5-10 år og jeg forsøker selv å finne de gode jeg evt. har gått glipp av.

Føler at jeg alltid ligger en 5-10 år bakom det som kommer ut i dag, og nei, det er rett og slett for mye eldre film, fra andre tiår man heller ønsker å se og har gått glipp av, og der lysten og interessen til å se nyere film, vel, den er nærmest død og begravet for min del.

Men vært slik nå, i mange år, og tviler på at det vil bli noen stor forandring med det nærmeste. 

Det bittelille av nye og halv-interessante filmer som har kommer ut siste årene, har uansett veldig sjelden gitt meg noe særlig glede eller positivt tilbake, og kan vel telle på ei hånd, hvor mange som har blitt beholdt i samlingen, eller der er blitt sett mer enn en gang.

dengelgen skrev (10 timer siden):

Jeg har en "watchlist" som stadig vokser -den inneholder vel 280 filmer nå og mesteparten er fra 2010 og nyere. Men veldig mye dårlig og eller remakes som kommer ut for tiden. Så det blir ikke mange filmperler å skrive om.

Watchlista mi har gradvis blitt noe "smalere" siste tiden, men ser jo at det er ytterst få der inne fra 2000 og utover. Men ja, de få nyere filmene en har vært borti, har vært av typen jeg kjenner null interesse eller vilje om å skrive noe om, ikke elendige, bare oftest middelmådige og veldig forglemmelig "underholdning".

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Mr_Spock skrev (1 time siden):

Martyrs er fantastisk, men fæl.

Det er ikke en film for alle nei. Derfor jeg overhode ikke anbefaler den for andre enn oss som vet hva vi får. Å gå blind inn i en slik film og ikke har forståelsen for at det er gore vil nok være et sjokk. Spesielt slutten er helt utav sidestykket hva angår gore. Er dog glad for måten slutten var kuttet på, om de viste prosessen de fremhevet tror jeg det hadde vært enda mer brutalt. 

Endret 2. juli 2020 av Slettet-x7D6du0Hjb

["""]

Martyrs er et mesterverk. Helt latterlig grim og knusende film som gjør at en sitter igjen helt tom etterpå. Sammenligninga med Hostel derimot skjønner jeg lite av, da jeg alltid har følt at Hostel heller mer mot en lettbeint, fjasete horror, mens Martyrs er tung, dyster og ekstremt grim. Men liker Hostel godt også.

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

""" skrev (8 minutter siden):

Martyrs er et mesterverk. Helt latterlig grim og knusende film som gjør at en sitter igjen helt tom etterpå. Sammenligninga med Hostel derimot skjønner jeg lite av, da jeg alltid har følt at Hostel heller mer mot en lettbeint, fjasete horror, mens Martyrs er tung, dyster og ekstremt grim. Men liker Hostel godt også.

Grunnen er nok innholdet i filmene. Selv om Hostel "antyder" mye, og viser lite så er det fremdeles en veldig grov film, og kanskje mye grovere enn den faktisk er fordi den fikk deg til å tenke litt ekstra kanskje? Den får deg jo til å fantasere om hva som faktisk ikke blir vist i filmen, noe som er mer effektivt enn å faktisk vise gore, på et sett og vis. 

Det jeg reagerte en del på var hvor mye hun blir banket.. Et normalt menneske hadde jo vært døden nær, om ikke vært død med de slagene hun får i slutten av filmen. 

Endret 2. juli 2020 av Slettet-x7D6du0Hjb

["""]

Omnia vincit amor skrev (9 minutter siden):

Grunnen er nok innholdet i filmene. Selv om Hostel "antyder" mye, og viser lite så er det fremdeles en veldig grov film, og kanskje mye grovere enn den faktisk er fordi den fikk deg til å tenke litt ekstra kanskje? Den får deg jo til å fantasere om hva som faktisk ikke blir vist i filmen, noe som er mer effektivt enn å faktisk vise gore, på et sett og vis. 

Nei, ikke for min del. Hostel er ikke en film som får meg til å tenke. Som sagt anser jeg den som lettbeint underholdning. Martys er litt som Rambo: First Blood (en film med dybde), hvor jeg sitter igjen med noen tanker når filmen er ferdig og tar en kjapp pause før jeg kjører på med neste film. Mens Hostel er litt som Rambo III (relativt hjernedød underholdning). Ekstremt underholdende der og da, men når filmen er ferdig så er den ferdig, og jeg hopper rett over på neste film, blid og fornøyd. Men det er nå bare meg, da. Er en enkel sjel.

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

""" skrev (27 minutter siden):

Nei, ikke for min del. Hostel er ikke en film som får meg til å tenke. Som sagt anser jeg den som lettbeint underholdning. Martys er litt som Rambo: First Blood (en film med dybde), hvor jeg sitter igjen med noen tanker når filmen er ferdig og tar en kjapp pause før jeg kjører på med neste film. Mens Hostel er litt som Rambo III (relativt hjernedød underholdning). Ekstremt underholdende der og da, men når filmen er ferdig så er den ferdig, og jeg hopper rett over på neste film, blid og fornøyd. Men det er nå bare meg, da. Er en enkel sjel.

Vi er forskjellig og det er jo bra det og. ?

[Woff]

Vet ikke om denne er postet før?
https://tv.nrk.no/serie/das-boot/sesong/2