Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Mr_Spock]

Gouldfan skrev (3 timer siden):

Haha den filmen har jeg selvfølgelig..

Du var heldig å handlet, den korte tiden nordisk utgave var tilgjengelig da kanskje?

 

[Gouldfan]

Mr_Spock skrev (9 timer siden):

Du var heldig å handlet, den korte tiden nordisk utgave var tilgjengelig da kanskje?

 

Nei tror jeg kjøpte blurayen enten brukt på showtime eller i fysisk spesialbutikk. Husker ikke, synd playcom stengte, kjøpte mye spesielt der.

[Frank.N.Steen]

Tucker and Dale vs. Evil (2010) av Eli Craig

"Oh hidy-ho officer, we've had a doozy of a day."

Husker denne viste seg å bli ei skikkelig sjarmbombe av de helt sjeldne, og at man plukket den opp tilbake i høst 2011 på DVD, og selv om en aldri hadde hørt om filmen før, så falt man jo pladask for den herlige og meget likandes duoen der er Tucker (Alan Tudyk) og Dale (Tyler Labine). 

Filmen tar for seg de vanligvis i hjel brukte bonde tamp klisjeene/figurene fra filmverdenen, der særlig horror (og slasher) genren har i flere tiår benyttet seg tungt av. Men her får man i stedet ei tidvis hysterisk skrekk-komedie, der greier noe så sjeldent som å snur litt om på dette med oppbrukte stereotyper og at en ikke skal være så kvikk i å bedømme andre, kun ut ifra utseende eller forskjellige bakgrunner.

Suksessen er jo først og fremst i hvor sympatiske og herlige typer Tucker og Dale virkelig er, og er jo to helt vanlige livsglade karer som skal pusse opp ei nesten helt "ny" hytte langt uti skogen, men ender i stedet opp med å få helgen sin spolert, når en gjeng studenter fra storbyen bare sånn plutselig helt uten videre begynner å begå kollektivt "selvmord" inne på tomta deres, og bedre blir det ikke når den lokale Sheriffen ankommer, og de frustrerte gutta får et greit forklaringproblem å hanskes med.

Det å lage ei suksessfull og meget morsom skrekk komedie, da med et såpass stort bankende hjerte for genren og ikke minst de varme og sjarmerende karakterene, samt bruken av herlig timet komedie, og likevel fosse på med ekstreme doser av gørr og blod, det er svært få som har lykkes like godt. For de fleste havner ofte i kun den vulgære delen, og der karakterene og humoren dessverre faller raskt gjennom, men Eli Craig har ei fanden-meg-god gjeng av skuespillere her, og man skal være ei kald faen om typer som Dale og Tucker ikke får en til å smile litt, hvert fall i løpet av de 90 minuttene filmen varer.

Igjen, humoren og sjarmen er fantastisk og har jo sett filmen flere ganger opp gjennom årene, men ler alltid godt av den vanvittig morsomme oppbygningen foran de mer blodige og nasty scenene, og der stakkars Tucker og Dale blir stående og måpe og undre på hvor kommer alle disse gærningene fra, og hvorfor vil noen kaste seg med hodet først inn ei flishugger, eller spidde seg selv til døde på ei skarp gjenstand?

Og ikke minst, hvordan skal de forklare seg ut av denne ny oppståtte krisen for den lokale Sheriffen?

Mulig en er litt vel snill i ratingen, men jeg elsker virkelig denne type underholdning, og sjeldent morsom skrekk-komedie der jeg fikk nesten lyst til å se igjen enda en gang i går, og igjen dette med "re-watchability" evnen er meget sjelden kost, men når de så dukker opp ei gang i blant, så blir man nok tatt litt på senga, slik jeg selv ble i høst 2011, og nei, digger filmen og hovedkarakterene og blir med det ei meget fortjent:

9/10

Hell Comes To Frogtown (1988) av R.J. Kizer og Donald G. Jackson

"Hey, you try making love to a complete stranger in a hostile, mutant environment, see how you like it."

Som et resultat av det siste "smellet", så har moder jord endt opp i at store deler av den mannlige befolkningen ikke lenger er i stand  til å videreføre sine "frø", og dette er jo selvsagt dårlig nytt for menneskerasen og dens overlevelse, det og at ei gjeng fint lite hyggelige mutanter har kidnappet en mindre gruppe fruktbare jomfruer, og som et resultat blir en av de få fruktbare mennene i området, Sam Hell (Roddy Piper) satt til det noe spesielle oppdraget i å dra ut i felten, eller rettere sagt den radioaktive ødemarka, for å nedlegge så mange fruktbare "jomfruer" han bare kan, før de havner i Frogtowns fangenskap.

Ei tidvis morsom, sexy og faktisk ganske så kreativ/original liten post-apokalyptisk b-film, der innehar wrestler-stjerna Roddy Piper i sin (første eller andre) store filmrolle og for et år der både denne og kult-klassikeren They Live ble utgitt, og hvor Piper virkelig imponerer i såpass to vidt forskjellige type filmer/roller, og alltid undret på hvorfor han ikke ble et større navn i filmverdenen, da han bød opp på ei imponerende tilstedeværelse og ikke bare som typisk action-helt for sin tid, men det å bringe inn i sjarm og talent for det med å ha komisk-timing osv, noe de nevnte filmer har masser av.

Uansett, i Hell Comes To Frogtown har den godeste Piper havna litt i ei knipe, og det som først virket som en sex-fantasi, blir raskt snudd om til et lite mareritt, særlig når et større selskap har beslaglagt familiejuvelene dine, og satt på et nasty elektrisk kyskhetsbelte, som vil eksplodere,  dersom bæreren kommer for langt unna sine fangevoktere (deilige damer som Sandahl Bergman og Cec Verrell).

Nei, denne likte jeg godt, og ser at det har kommet flere filmer i denne serien, men usikker på om de er noe å kaste bort tiden på, men første er nå hvert fall både underholdende og tidvis morsom, og en av de bedre 80-talls post-apokalyptiske action-komediene og passet ypperlig å avslutte kvelden med den type underholdning.

6,5/10

Endret 31. mai 2020 av Frank.N.Steen

[Mr_Spock]

I går så jeg Soldier (1998) - en skikkelig flopp, Kurt Russel fikk vel $ 20 mill for sin rolle og den dro aldri inn så mye penger. Men filmen er helt ok, ganske bra, synes Kurt Russel er veldig god her. Samme writer som for Blade Runner og filmen foregår i samme univers.

[Frank.N.Steen]

Mr_Spock skrev (12 minutter siden):

Soldier (1998) - en skikkelig flopp, Kurt Russel fikk vel $ 20 mill for sin rolle og den dro aldri inn så mye penger. Men filmen er helt ok, ganske bra, synes Kurt Russel er veldig god her. Samme writer som for Blade Runner og filmen foregår i samme univers.

Synes Russell gjør en meget god innsats, synd filmen gikk såpass i minus, særlig når en ser hvilke talenter som sto bakom, men huskes best for den tøffe og brutale siste akten, der helten tyr til god gammeldags krigføring i det å overmanne en overlegen motstander, og har alltid vært svak for denne type sci-fi/action film. 

Faktisk en av de første DVD filmene jeg kjøpte inn, tror tilbake i 2001, til og med før man hadde gått til innkjøp av DVD-spiller, så den var jeg jo "heldig" med, og fy for noen priser de opererte med i starten, tror noen lå oppom 400 kroner, for ei stykk film. Men, skal jo ikke lenger en til hva en ny film koster på DVD i dag, ofte 20-30 kronere dyrere enn samme film utgitt på Blu-ray.

Er det en scene som oppsummerer filmens anti-klimaks, så er det den hvor Russells karakterer "grynter" inn i mikrofonen/walkie-talkien til sine fiender, og ler alltid godt av den, men dæven Russell (som avdanka soldat) var tøff i denne filmen, og Jason Lee var ei verdig bad guy, som da den nye toppmoderne elitesoldaten, men av og til skal en være forsiktig med å skrote ting, kun fordi de har "gått ut på dato", da det kan komme tilbake å bite deg hardt i baken.

Ellers mye fete sloss og action scener, særlig den i åpningen hvor det gamle skal ryddes av veien for det nye, og Russell blir ikke lengre funnet god nok, etter ei nasty fight-scene:

 

[Mr_Spock]

Jeg har også en veldig tidlig utgave av Soldier på dvd - men denne gangen sprettet jeg plasten på blu ray utgaven, som var bra.

Leser på imdb at filmen egentlig skulle filmes rundt på locations, men el ninjo herjet og man måtte filme alt i studio i stedet. Veldig synd. Filmen kunne blitt noe helt annet.

Men jeg har bestandig likt filmen.

 

[Frank.N.Steen]

Mr_Spock skrev (12 minutter siden):

Leser på imdb at filmen egentlig skulle filmes rundt på locations, men el ninjo herjet og man måtte filme alt i studio i stedet. Veldig synd. Filmen kunne blitt noe helt annet.

Var ikke klar over dette, for inntrykket filmen gir tidlig ut er jo meget positiv, brutal og rå sci-fi action, men et eller annet sted ut mister den mye av piffen, og det blir en helt annen type underholdning, ikke nødvendigvis ei dårlig sådan, men skulle ønske det var mer om kampen mellom det nye og det gamle, fremfor tja, en god del midt i mellom. 

Men, det gir nå Kurt Russells karakterer ei mulighet i å føle på noe mer enn ordre og krig, og var nok også meningen bakom filmen. 

Virker som ei av disse meget utskjelte titlene som har i etterkant fått ei større og trofast følgere med fans, men filmens box-office fiasko betydde vel også slutten på Russells tid som leading man, selv om han jo knapt et år i forkant hadde gjort ei annen tøff og noe undervurdert action-thriller, da gjennom Breakdown (1997). 

[Mr_Spock]

Du kan har rett i det - at Kurt Russel aldri ble den helt store leading man - vet ikke om han noen gang senere oppnådde $ 20 mill for en rolle. Men liker mye av det han har gjort.

Min favoritt vil nok bestandig være som McReady i The Thing.

[Gouldfan]

Mr_Spock skrev (1 time siden):

I går så jeg Soldier (1998) - en skikkelig flopp, Kurt Russel fikk vel $ 20 mill for sin rolle og den dro aldri inn så mye penger. Men filmen er helt ok, ganske bra, synes Kurt Russel er veldig god her. Samme writer som for Blade Runner og filmen foregår i samme univers.

Samme univers viste jeg ikke. Synes Soldier har en komisk undertone som Blade Runner ikke har.

[Frank.N.Steen]

Mr_Spock skrev (17 minutter siden):

Men liker mye av det han har gjort.

Min favoritt vil nok bestandig være som McReady i The Thing.

Vil nok aldri gå lei hans legendariske samarbeider med John Carpenter på 80-tallet, og der trioen Escape From New York (1981), The Thing (1982) og Big Trouble in Little China (1986) er, virkelig noe for seg selv, og alle er klare 10/10 i min bok.

Så nylig igjen komedien Overboard (1987) med Goldie Hawn, og må sies at Russell var også ei meget talentfull kar med tanke på det å blande barske roller med mer komiske sådan, og synd han ikke fikk ei større suksess som leading man, men dæven så mye god film han var med i på 80 og 90-tallet, så kan jo ikke klage for mye over det. 

Endret 31. mai 2020 av Frank.N.Steen

[Mr_Spock]

Frank.N.Steen skrev (5 minutter siden):

Vil nok aldri gå lei hans legendariske samarbeider med John Carpenter på 80-tallet, og der trioen Escape From New York (1981), The Thing (1982) og Big Trouble in Little China (1986) er, virkelig noe for seg selv, og alle er klare 10/10 i min bok.

Så nylig igjen komedien Overboard (1987) med Goldie Hawn, og må sies at Russell var også ei meget talentfull kar med tanke på det å blande barske roller med mer komiske sådan, og synd han ikke fikk ei større suksess som leading man, men dæven så mye god film han var med i på 80 og 90-tallet, så kan jo ikke klage for mye over det. 

Enig med deg - de tre med Carpenter er veldig bra. Carpenter er ellers en stor favoritt med The Fog, Christine, Halloween osv - mye også på grunn av hans egenkomponerte soundtrack, har flere album med han.

[Roger Gunvaldsen]

Var det ikke Michael Caine som sa om en av filmene han spilte i: Det var en møkkafilm, men den betalte huset mitt..Silkwood var en fin Russel film synes jeg, men det er drama film.

[Hitherto]

Roger Gunvaldsen skrev (10 minutter siden):

Var det ikke Michael Caine som sa om en av filmene han spilte i: Det var en møkkafilm, men den betalte huset mitt..

Jaws 4

Sitatet lød; "I have never seen it, but by all accounts it is terrible. However, I have seen the house that it built, and it is terrific."

[Frank.N.Steen]

Mr_Spock skrev (2 timer siden):

Carpenter er ellers en stor favoritt med The Fog, Christine, Halloween osv - mye også på grunn av hans egenkomponerte soundtrack, har flere album med han.

Ja, han var ei dyktig og stabil fyr med tanke på skikkelig kvalitetsfilm, selv et stykke opp til og med midten av 90-tallet (alltid vært svak for remaken av Village of the Damned, samt den langt bedre In the Mouth of Madness året før). 

Musikken hans er også en viktig grunn til mye av det, særlig samarbeidene med Alan Howart på Halloween III: Season of the Witch (1982), har mye tøff og guffen bruk av minimalistisk og kjølige synther i full sving. 

 

Endret 31. mai 2020 av Frank.N.Steen

[Kjøleskap]

The Fog er ikke akkurat det jeg ville nevnt først. Noe av det døllere jeg har sett fra den karen.

[Roger Gunvaldsen]

Hitherto skrev (1 time siden):

Jaws 4

Sitatet lød; "I have never seen it, but by all accounts it is terrible. However, I have seen the house that it built, and it is terrific."

Sånn var det ja! Har bare sett de 2 første hai filmene og det blir kanskje ikke noen flere? Men uansett, noen ganger må man bare ta en rolle når filmstudioet kaster hundrevis av millioner etter deg..

[Roger Gunvaldsen]

The stepford wives  (1975)

Min andre Paula Prentiss film på ca en uke. Hun og Katharine Ross drar lasset i denne litt spesielle filmen. Oppdaget ikke at Mary Stuart Masterson spilte en av ungene før jeg så rulleteksten..Hennes virkelige far spiller faren hennes i filmen.

 

[Frank.N.Steen]

Roger Gunvaldsen skrev (3 minutter siden):

Har bare sett de 2 første hai filmene og det blir kanskje ikke noen flere? Men uansett, noen ganger må man bare ta en rolle når filmstudioet kaster hundrevis av millioner etter deg..

Den første er jo fantastisk (Jaws) mens 2ern er, vel ikke så gæren egentlig, aldri i nærheten av originalen men fortsatt ei severdig fortsettelse. Men de to siste var vel mer b-filmer å regne, men alltid vært veldig glad i begge, og særlig den i 3-D utgaven (der blant andre Amityville 3 og Friday the 13th 3 virket også å henge seg på samme trend). 

Michael Caine er jo et lite kapittel for seg selv, ene året vanker det ros og Oscar priser, neste året er det totalt motsatte, men nå var han jo i god gang med å spille skrekk og thrillere på 80-tallet, der særlig The Island og Dressed To Kill begge ble til i 1980, og sistnevnte er ei større favoritt i samlingen.

[Roger Gunvaldsen]

Frank.N.Steen skrev (4 minutter siden):

Den første er jo fantastisk (Jaws) mens 2ern er, vel ikke så gæren egentlig, aldri i nærheten av originalen men fortsatt ei severdig fortsettelse. Men de to siste var vel mer b-filmer å regne, men alltid vært veldig glad i begge, og særlig den i 3-D utgaven (der blant andre Amityville 3 og Friday the 13th 3 virket også å henge seg på samme trend). 

Michael Caine er jo et lite kapittel for seg selv, ene året vanker det ros og Oscar priser, neste året er det totalt motsatte, men nå var han jo i god gang med å spille skrekk og thrillere på 80-tallet, der særlig The Island og Dressed To Kill begge ble til i 1980, og sistnevnte er ei større favoritt i samlingen.

Dukker en av hai filmene opp på en av kanalene så kan jeg jo alltid se den. En litt mindre kjent Caine film jeg likte godt var educating Rita.

[Mr_Spock]

Kjøleskap skrev (2 timer siden):

The Fog er ikke akkurat det jeg ville nevnt først. Noe av det døllere jeg har sett fra den karen.

Faktisk en stor favoritt her, som jeg ser med jevne mellomrom. Men smaken er jo baken ?