Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Frank.N.Steen]

Den har jeg faktisk hatt mulighet en rekke ganger å handle inn, ofte da til nesten "gratis" pris, men ble liksom aldri noe av.

Du får holde oss oppdatert dersom du finner på å se den en dag, og legger jo kjapt merke til at dama som har hovedrollen er samme som spilte den smågærne berta med et åpenbart pappa kompleks fra Boardwalk Empire. 

[Frank.N.Steen]

Dæven, jeg kan virkelig kunsten i å plukke ut den ene "klassikeren" etter den andre, siste tia.

Vel, som nevnt tidligere, "they can't be all winners" og jeg fikk nå hvert fall rett i det, etter gårsdagens filmkikking.

Jungle Warriors aka Jungle Fever (1984) by Ernst R. von Theumer senior

Vel, jeg er en ganske enkel kar, når man søker eller leter opp filmen via Youtube, forsøker man jo å sile ut de uinteressante kontra de mer interessante, da gjennom titler eller filmpostere osv. For skulle en sittet å lett i timevis, etter ei enkelt "vinner", ville man nok blitt værende der for en lang stund, og noen ganger må en jo bare hoppe ut i det, og heller se an om det man ender opp med kan forhåpentligvis returnere i oppunder 85-90 minutter med artig b-film underholdning.

Uansett, jeg "snublet" over Jungle Warriors, og mye grunnet dens heftige filmposter, samt navn som Sybil Danning, Ava Cadell, Woody Strode, John Vernon og Dana Elcar og gikk med det inn med en viss grad av "forventning" om noe underholdningsverdi.

Selvsagt ikke noe "fantastisk", men da av typen der kunne være moro og cheesy.

Dessverre, det man i stedet fikk slengt i fleisen var oppunder 100 minutter med total kjedsomhet og der var så gjennomført elendig utført i absolutt alle ledd, og der denne "rape & revenge" tittelen, da satt i den tropiske jungelen, er bare reint søppel!!!

Her møter vi på en gruppe vakre modeller, som er på ferie i et eksotisk land, og på jakt etter potensielle foto lokaler, men ender i stedet opp med å bli sex-slaver for en gjeng svette, feite og kåte jævler.

Disse type jungle-rape eller women in prison titlene har ofte vært blant de absolutt verste, av det verste en har kommet borti, av de mange mini-genrene innen hele exploitation-shock filmene fra 70 og tidlig 80-tallet, og Jungle Warriors står så absolutt "høyt" som noe av det aller mest elendige man har kastet bort tiden på.

"Skuespillet og "handlingen" er forferdelig, men den verste delen er jo at det blir fullstendig gørrkjedelig, meget tidlig ut, så jeg har kun meg selv og mitt elendige "talent" for å plukke ut slikt søppel, og kan ikke klandre andre enn en selv for dette.

Hadde jeg vært litt smart, hadde man jo selvsagt skrudd av skiten etter et par minutter ut, og så spart seg for videre tortur. 

Men, som den håpefulle og naive filmseeren jeg er, satt man jo og håpet at kanskje det ville ende opp noe i samme stil som Andy Sidaris b-film underholdning, spekket med vakre babes med store "talenter" og enda større våpen, der slår hardt tilbake mot skurkene, og selv om man jo får noe av dette helt på tampen, så er det dessverre kun too little, far too late til å redde dagen. 

Ikke en gang gudinnen Sybil Danning kan gjøre særlig forskjell her, dessverre. Men både henne og Ava Cadell skulle jo senere dukke opp i et par av Sidaris egne "klassikere", og der de i det minste var både artige, sexy og tidvis underholdende å se på. Jungle Warriors derimot var alt annet enn nettopp det.

1/10

Deep Space (1988) by Fred Olen Ray

"They created a monster over lunch. Now it’s back for DINNER…"

Å ja, enda ei "klassiker" fra den alltids stabile kunstneren Fred Olen Ray, men sammenlignet med den bedritne Jungle Warriors, er denne campy og tidvis latterlige sci-fi horror b-filmen nærmest en positiv overraskelse å regne, i motsetning til makkverket nevnt ovenfor.

I denne, har vi Charles Napier som er ute på litt god gammeldags romvesen jakt, sammen med ei snerten frøken, og hvor de snart finner kjapt ut at de slettes ikke er aleine i dette universet, når et sultent rom-beist med en enorm appetitt gjør sin inntreden.

Deep Space byr opp til flere hysteriske og komiske øyeblikk, og der favoritten må helt klart være det hvor Napier har kledd seg opp i Skottlands nasjonaldrakt, med kilt og det hele, alt for å sjarmere sin kvinnelige venn med litt sekkepipemusikk, og dæven det viser seg å slå godt an, da klærne til dama bare "forsvinner" på rappen.

Så da har man kanskje lært noe nytt, og skulle man få damebesøk på kvelden, er det frem med kilt og sekkepipe, å deretter se an om det slår positivt ut eller ei.

Filmen er jo åpenbart en av altfor mange "rip-offs" av Alien (1979), der man har det Alien "aktige" beistet, ansiktshøggerne, til og med Alien eggene, osv. 

Men det er vel også det "nærmeste" den kommer i å "matche" mesterverket nevnt ovenfor.

For monsteret er jo latterlig, og høres mer ut som en overkåt grizzly bjørn under parringstiden, enn et ondskapsfullt vesen fra en annen planet. Ansiktshøggerne (selv om de jo så faktisk ganske så kule ut, til å være fra en film med såpass lavt budsjett) var en liten tøff sak, og bydde opp til et par herlige komiske scener, der Charles Napier slår en "home run" med et balltre når en av disse beista forsøker å gi ham en klem.

En annen favoritt, skjer når Napier og hans kvinnelige kollega er under angrep fra høggerne, og han river en av dem bort fra ansiktet til en doktor inne i ei laboratorium, og automatisk (uten å se hvor han kaster svineriet) slenger han så utingen rett i fleisen på dama si, og svarer så med: "OH SHIT!"

Alt i alt, slike ting er så gjennomført latterlig deilig b-film cheese, at det helt klart medvirker til en mulig litt vel i overkant snill rating av:

4/10

[Frank.N.Steen]

Enemy Territory (1987) av Peter Manoogian

I det aller siste sekundet, blir en selger (Gary Frank) sendt for å avslutte en forsikringskontrakt før helgen starter, og det ender så opp med at han må ta turen innom et beryktet og livsfarlig nabolag. Dessverre ender han i stedet opp med å bli fanget på innsiden av en svær blokkbygning, sammen med en større gjeng blodtørstige tenåringer som har bestemt seg for at den hvite "inntrengeren" skal tas av dage, koste hva det koste vil.

Vel, sånn kan det altså gå. Sist man lette litt "random" gjennom nettet etter ei potensiell b-film perle, fikk man så slengt illeluktende søppel rett i fanget, men den filmen man plukket ut i går, var helt klart mye mer etter min smak. 

Ikke ulikt som med Summer Camp Nightmare (1987) der man kikket på for et par døgn siden, så forventet jeg vel mest ei typisk cheesy 80-talls b-film, men det en fikk i retur var helt klart noe annet enn ei "random" action b-film, hvert fall om en kun gikk inn med filmens poster i tankene.

For dette var jo langt bedre og mye mer spennende enn den slags, og føles litt som ei The Warriors (1979) satt til innsiden av ei enorm og meget sliten boligkonstruksjon, hvor en mindre gruppe mennesker må slå seg sammen for å overleve en desperat kamp mot klokka, og ikke minst da ei mindre hær av hevnlystne gjengmedlemmer, væpnet til tenna.

Dette er vel mer nærliggende vigilante/overlevelses thriller genren, enn action, og jeg likte veldig godt dens intense og fartsfylte handling, og det er mulig den ser rimelig "billig" ut, men jeg synes det kler denne type film, da større budsjett eller navn ville muligens visket ut mye av den gritty stemningen.

Selvsagt er det jo ikke helt fullstendig "ukjente" navn der dukker opp heller, der man har Ray Parker Jr og Gary Frank i hovedrollene, samt den alltids skumle Tony Todd i rollen som hovedskurken, der på brutalt vis styrer en lokal gjeng under navn The Vampires (igjen, veldig The Warriors aktige vibber) og han er gjennomført nasty og tar absolutt ingen fanger. 

På den andre siden, var det jo en hyggelig overraskelse som man aldri så komme, når Jan-Michael Vincent plutselig dukker opp, et stykke ut, da som en tidligere Vietnam veteran, der har barrikert seg selv inne i sin egen leilighet, sammen med all mulig slags våpen, og virker å se frem mot tredje verdenskrig, og skal vise seg å gjøre mye nytte av seg i kampen mot nabolagets kriminelle.

I starten blir det greit hintet om at en hvit selger er nærmest fritt vilt blant The Vampires, men utover kommer det klart og tydelig frem at rase og hvilken farge eller religion du enn måtte inneha, betyr fint lite for The Vampires. For har du først vært så uheldig å fange opp deres oppmerksomhet, så ligger du meget tynt an, og jeg liker hvordan filmen viser til at ingen er trygge, og gir med det en ekstra dose av spenning og uberegnelighet.

Nei, denne likte jeg. Og som med Summer Camp Nightmare, skammelig trist at ei slik liten godbit ikke har blitt utgitt på verken DVD eller Blu-ray, og sjansene for at noe slikt skjer, er vel dessverre liten. 

Hm, ser faktisk først nå at Amazon.uk har den oppført via en nederlandsk DVD utgave, visstnok kun snakk om ei VHS transfer, med elendig bilde/lyd i følge noen sinte kunder, og til ukens "kupp" også da, av 50 pund eller var det euro? Uansett, da er det nok like greit å sjekke ut de flere gratisversjonene som ligger ute.

Denne lå å bikka mellom en sterk firer og ei svak femmer, men tror den trengs kanskje ei runde til, før eventuelt den går litt høyere opp, og blir så med en likevel meget hyggelig score av:

6,5/10 

[elguaje]

Captain Fantastic

Ben (Viggo Mortensen) bor i skogen (Pacific Northwest, USA) sammen med sine seks barn hvor han oppdrar dem i et strengt regime i form av utdanning og fysisk trening. Flere av barna kan f.eks. snakke flere språk, og deres IQ langt over snittet for sin alder. 

Men etter at Leslie (kona/moren) dør, må de inn til sivilisasjonen, noe barna har lite/ingen erfaring med. Så hva hjelper det med å kunne flere språk, hvis du ikke klarer å snakke med noen andre personer? 

Det er et av mange temaer Matt Ross (manus og regi) tar for seg gjennom filmen. Og jeg synes at han klarer å balansere begge sider ekstremt bra her gjennom hele filmen, med en fin arc for Ben. 

 

Dialogen er morsomt skrevet, men også tankevekkende.  

 

Selv etter et gjensyn forstår jeg fortsatt ikke helt bruken av Sweet Child o' Mine (dere som har sett den vet hva jeg sikter til), og føler at den føles veldig malplassert. Er det noe jeg ikke har fått med meg?

 

Uansett, en strålende film og Viggo Mortensen leverer som alltid. 

 

4,5/5

Shame

 

Er vel tredje gangen jeg ser den nå, og har likt den mer og mer for hver gang jeg har sett den. 

 

Brandon(Michael Fassbender) og Sissy(Carrie Mulligan) er søskenparet med to helt forskjellige mentale problemer. Brandon er sexavhengig, er en "ensom ulv" som hater forhold og er generelt en veldig kald person. Men en womanizer med stor W. 
Så har man Sissy som er den strake motsetningen. Hun sliter med å være alene og må være i et forhold. Hvordan går det når Sissy uanmeldt flytter inn til Brandon, og deres allerede svake forhold blir satt på prøve?

 

Digger måten Steve McQueen og Sean Bobbitt (DoP) kjører sine kameraganger på. De langene tagningene med minimal bevegelse som gjør at skuespillerne virkelig kan vise frem sitt skuespill er deilig å se på. Man har lange onetakes, som daten mellom Brandon og Marianne, eller så har man scenen hvor Sissy synger New York, New York. I to minutter ligger bilde kun tett på Sissy, før det så ligger et minutt kun på Brandon, før det igjen ligger et minutt på Sissy. 

 

En strålende film, og en av Fassbenders beste prestasjoner. 
 

4,5/5

[Frank.N.Steen]

elguaje skrev (31 minutter siden):

Captain Fantastic

Uansett, en strålende film og Viggo Mortensen leverer som alltid. 

Hyggelig å se flere av VGD-gjengen her inne ?, og  enig i din beskrivelse av Captain Fantastic, og husker at Mortensen gjorde ei meget solid innsats, som jo ikke er uvanlig, men at jeg muligens trenger ei re-watch før den bikker oppi 8,5/9/10 ratingen.

Ikke ment som noe "kritikk", mer et tips, og dersom du kopierer over anmeldelser fra andre forum (VGD) og over hit, så vil det automatisk dukke opp ei liten beskjed/melding nederst, i om at "du har limt inn tekst med formatering.

Og velger du å trykke på den andre, som heter:

"Lim inn uten formatering i stedet" 

Så vil innlegget/anmeldelsen din gå greit inn med trådens skrifttype/stil. 

[Sir Ale]

Ford v Ferrari

Fartsfylt film. Damon imponerte meg mer enn Bale, skuespillet til førstnevnte føltes mer naturlig. Kred til Bale for å ha slanket seg så mye, men litt overspilling til tider, synes jeg. Fin film å slappe av med i helgen. Flott kinematografi og lyd.

7/10

[Mr_Spock]

Jeg så Le Mans '66 og siste Star Wars - Rise of skywalker - samme kveld. Ble veldig imponert over Le Mans'66 - nesten en perfekt laget film - elsket skuespilleriet, historien (som jeg kjente til fra før) og cinematografien - utrolig lekkert å se på stort lerret.

Rise of Skywalker - halvveis tenkte jeg at dette må da være en perfekt oppskrift på hvordan man ikke skal lage en film.

Ikveld så jeg en kinesisk krigsfilm - Hong hai xing dong (Operation Red Sea) (2018) - likte filmen, flott produsert med god ly og godt bilde - litt mye shaky cam for min smak - men en tilfredsstillende opplevelse. 

Etterpå ble det en Jason Statham film - er fan av Statham og i kveld ble det Parker (2013) - herlig film, synes også Jennifer Lpez fungerte bra her. 

[Frank.N.Steen]

Jade (1995) av William Friedkin

Når det groteske funnet av en tidligere høytstående politiker blir funnet, settes en assisterende statsadvokat (David Caruso) på saken, men det skal snart vise seg å bli ei langt mer "personlig" etterforskning enn hva han helst hadde sett at det ble til, særlig når en av de mistenkte er blant hans aller nærmeste venner.

En av to større filmer fra 1995, der det ble satset tungt på at David Caruso skulle bli ei potensiell "leading man", og, vel, slik gikk det ikke. Kiss of Death så man i fjor, og selv om den ikke var direkte "fæl", og Nicolas Cage leverte en enorm innsats som skurk, kom det ble litt for tydelig frem at Caruso ikke maktet å takle jobben med å være the "main man", og drukna i nesten hver bidige scene, særlig når Cage ankom scenen, og slikt er sjeldent god pr, om en ønsker å bli tatt seriøst som en av "tungvekterne" i filmbransjen.

Ikke at det er noe å skamme seg over, da Cage ville jo året etter gå all-in i rollen som leading man i flere svære og meget suksessfulle filmer, men dette var jo ikke tilfellet i 1995, hvert fall da i Kiss of Death.

Tilbake til Caruso, han leverte jo selv noen meget intense og fargerike bi-roller i filmer som King of New York (1990) og Mad Dog and Glory (1993), der han i sistnevnte var såpass god, at han i perioder satte selv De Niro i bakgrunn, og virket som mye av hans skuespill der gikk videre til hans tid i NYPD Blue, men det var jo knapt ei sesong, så ble muligens egoet litt for høyt, og han ble nok satt litt på "plass" da med 2 svære flopper på kort tid, og karrieren virket å lide av dette, hvert fall håpet om flere store hovedroller.

Men, nok om det. William Friedkin har samlet i hop et dyktig galleri av navn her, deriblant Linda Fiorentino, Chazz Palminteri, Michael Biehn, og Richard Crenna i de medvirkende rollene, og filmen huskes godt (selv før man hadde sett den) grunnet at den dampende filmposteren hang godt oppe i ei lokal filmsjappe på 90-tallet, og gikk vel inn med en viss tro av at det skulle bli nok ei sleazy erotisk thriller, og kanskje ikke så rart når en ser navnet til Joe Eszterhas i åpningen, og han sto jo bakom flere av datidens sleske og over-the-top erotiske thrillere, ala Basict Instinct (1992), Sliver (1993) og Showgirls (1995), men Jade har i grunn mer til felles med typisk politi-thriller genren å gjøre, fremfor å bare gå rett ut i den ihjel brukte erotiske thriller formelen.

Joa, det dynkes på litt ekstra sleaze og sex utover, men aldri i nærheten av de nevnte filmene ovenfor, og mulig det var dette samt posteren som bidro i at mange gikk inn uten annet enn å tro at de ville få nok ei forrykende erotisk b-thriller i retur, og, vel, ikke at dette er noe enorm film, men synes den er på lang vei unna å være noe "makkverk" heller.

Caruso gjør faktisk en mye bedre innsats her, enn i Kiss of Death, og klart, det hjelpes på at han ikke nå blir fullstendig spilt i senk av Nicolas Cage, men er mer på samme bølgelengde som sine kolleger.

Ikke så rart at flotte Linda Fiorentino ble en såpass godt benyttet femme fatale på midten av nittitallet, med sin dype sensuelle røst, og flotte utseende, var hun perfekt som fristerinne, og Michael Biehn viser igjen at han var en av disse meget dyktige karakterskuespillerne, der sjeldent skuffer.

Ikke uvanlig for en Friedkin produksjon, så innehar også denne ei heftig og meget tøff biljakt, der kanskje ikke helt matcher den fra To Live and Die in L.A. (1985), men står likevel igjen som ei hyggelig overraskelse.

Alt i alt, ei helt grei gjennomført krim-thriller, der sikkert kunne ha vært mye bedre, og føler den ikke har noe å gjøre på lister over 90-tallets "verste" filmer å gjøre, for så fæl var den absolutt ikke.

6/10

Endret 23. mai 2020 av Frank.N.Steen

[Frank.N.Steen]

Mr_Spock skrev (7 timer siden):

Etterpå ble det en Jason Statham film - er fan av Statham og i kveld ble det Parker (2013) - herlig film, synes også Jennifer Lpez fungerte bra her. 

Kjenner at av samtlige "nyere"action-stjerner fra 00-tallet og utover, så er nok Statham blant de få jeg liker, og mye kommer nok av at han har et talent for dette med å takle humor, over-the-top action-skuespill, være total bad ass men også vise at han kan makte å gjøre litt andre type, kanskje mer seriøse roller også.

Parker (2013) og særlig Safe (2012) er vel blant de som man har hatt mye glede av, samt at (tror det er Crank eller den andre filmserien hans, glemt navnet) også bød opp til mye heftig og vill action-underholdning.

[Mr_Spock]

Hehe, Crank var litt vel mye, usikker på hvor mye jeg likte den - men har nummer 2 i hylla - som jeg får se når det passer. Safe var bra, likte også Hummingbird og Homefront. Jeg har også oppgradert noen av Transporter filmene fra dvd til bluray - som jeg ikke har sett ennå på blu ray.

[elguaje]

Frank.N.Steen skrev (23 timer siden):

kke ment som noe "kritikk", mer et tips, og dersom du kopierer over anmeldelser fra andre forum (VGD) og over hit, så vil det automatisk dukke opp ei liten beskjed/melding nederst, i om at "du har limt inn tekst med formatering.

Og velger du å trykke på den andre, som heter:

"Lim inn uten formatering i stedet" 

Så vil innlegget/anmeldelsen din gå greit inn med trådens skrifttype/stil. 

Takk for tips!

[Frank.N.Steen]

Har enda tilgode å få sett Fast & Furious Presents: Hobbs & Shaw, og selv om en ikke akkurat er noen stor "fan" av den filmserien, er det kanskje litt "annerledes" type underholdning man får se gjennom Hobbs & Shaw? Håper nå hvert fall så, da nettopp disse to er å foretrekke som action-skuespillere enn Vin Diesel, som jeg i utgangspunktet aldri har greid å "mykne" opp til noe særlig. Og etter at Paul Walker gikk bort, så jeg vel liten vits i å fortsette ferden videre. Men det kommer vel ørten filmer til, de neste årene. 

Ser at den godeste Statham har jo et kommende prosjekt i gang, da sammen med Guy Ritchie ved navn Cash Truck, så kan jo være av interesse når den tid kommer.

Endret 23. mai 2020 av Frank.N.Steen

[Frank.N.Steen]

elguaje skrev (1 minutt siden):

Takk for tips!

Bare hyggelig. ?

[elguaje]

Frank.N.Steen skrev (1 minutt siden):

Ser at den godeste Statham har jo et kommende prosjekt i gang, da sammen med Guy Ritchie ved navn Cash Truck, så kan jo være av interesse når den tid kommer.

Spennende å se om de klarer å gjenskape noe lignende som Lock, Stock and Two Smoking Barrels som er en herlig film. 

[Psykake]

1917

Oscarvinner? Hva?

Startet lovende. Men etter scenen på gården ble det bare komisk hvordan historien utfoldet seg. Makan til pretensiøs ræl av en film. Skuffet! 

[Mr_Spock]

Jeg likte Hobbs & Shaw, har den i 3D og det ga et løft - liker nok bedre "solo" filmene til Statham. Har ikke fulgt med på Fast & Furious filmene, har bare sett den første før det.

Har veldig sans for The Rock også - Dwayne.

Liker Lock, Stock - men sliter med å få tak i noe med bra bildekvalitet.

Endret 23. mai 2020 av Mr_Spock

[Frank.N.Steen]

elguaje skrev (13 minutter siden):

Lock, Stock and Two Smoking Barrels som er en herlig film.

Både den og Snatch var ypperlig underholdning, men har dessverre vært litt for mye av og på (for min del) med tanke på et par av de senere Ritcie filmene, vet liksom helt hvorfor, men de ga meg aldri det helt store. Men følger jo alltid med, eller prøver da, når han har noe nytt på gang.

Mr_Spock skrev (6 minutter siden):

Har veldig sans for The Rock også - Dwayne.

Ja, han er langt mer likandes, om en kan si det slik, enn for eksempel Vin Diesel, og husker han hadde ei fra midten 00-tallet, der jeg tror var en remake av ei 70-talls action film, han spilte sheriff og måtte hanskes med en mindre hær av bad guys. Ikke noe "mesterverk", men likevel ei hyggelig overraskelse, og masse kul action og stunts. 

[Mr_Spock]

Jeg liker Vin Diesel i Pitch Black filmene. 

[Frank.N.Steen]

Av de han har vært med i, og som har falt best i smak, må jeg nok si at Guardians Of Galaxy filmene var helt klart mer i min type underholdning, og syntes Vin Diesel passet godt inn der.

Endret 23. mai 2020 av Frank.N.Steen

[Sir Ale]

Naked (1993)

Relativt depressiv film. David Thewlis med en fantastisk skuespillerprestasjon. Manuset er skarpt som bare det, og musikkbruken er haunting. En film man ikke glemmer med det første. Alle valg man tar får konsekvenser.

9/10