Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Simkin]

hvor u]X-men: Days of Future Past[/u][/b]

 

Har hatt denne i hylla en stund og bestemte meg endelig for å se den i går kveld. Har utsatt det en stund da jeg ikke likte X-men: First Class noe særlig. Ble derfor meget positivt overrasket over Days of Future Past. Likte egentlig alt ved den og de har i hvert fall prøvd å løse kontinuitetsproblemene serien har hatt siden First Class (og forsåvidt X-men Origins: Wolverine, men den ignorerer vi). Løser tidsreiseproblematikken på en kul måte. Knall film! Gleder meg til X-men: Apocalypse. Det kan bli glimrende. 

 

9/10

Det har nylig blitt sluppet en "Rogue Cut" av denne filmen, til informasjon. 17 minutter lenger enn orginalen.

[Delvis]

Bølgen (2015)

 

Wanna-be-hollywood amerikansk type film så det ryker etter egentlig. Alle triks og vendinger og clisjéer vi kjenner fra slike hollywood filmer blir tatt i bruk. For mye. Veldig forutsigbart.

 

Pluss at har klart å få til akkurat det ganske bra da. Vi fikk den samme nerven og publikumsreaksjoner som i amerikanske "moder" -versjoner. Det skal de ha. Men det ble for mye. Skulle gjerne sett at de kunne fått mer av en egen orginal vri på det. Burde ikke vært så vanskelig.

 

6/10

[Schreiber]

The Tribe

 

Så langt i år har vi hatt romvesener, superhelter, katastrofer og fuglene vet hva annet, så da passer det jo med... øh... en døveskole i Ukrana. Uten teksting. Knapt nok lyd. Konseptet kan nok høres rimelig sært ut, og det er det. Men gir man filmen en sjanse, vil man få en opplevelse man sent vil glemme. Plottet her er at en ny, døv student drar til en skole for døve. Dessverre for ham tar det ikke lang tid før han skjønner at dette ikke er en skole helt som alle andre. Noen få av guttene driver skolen som en slags mafia, og mange av jentene er mer eller mindre tvunget til prostitusjon.

 

Men nok om det. Plottet er ikke noe vi ikke har sett mange ganger før. Det som gjør denne så spesiell er som sagt at det ikke er dialog her, og knapt nok noe lyd. Alt foregår på tegnspråk. Men det geniale er at det faktisk funker. Det er sjelden et problem å skjønne hva som foregår, og de fleste skuespillerne gjør en bra jobb. Bildet og lyden er nok det som trekker mest ned, men mest fordi dette ikke er Hollywood-kvalitet. Det er knapt nok TV-kvalitet. Men samtidig gir det filmen en viss sjarm, og det passer faktisk med så dårlig bilde og lyd. Folkene her er jo døve, så hva skal de med lyd? At bildet ikke er helt på topp heller kunne fort ha gjort filmen rimelig slitsom å se på, men det gjør faktisk det stikk motsatte. Det gir filmen en mer "ekte" følelse. For å ta det sånn var de første Star Wars-filmene laget med praktiske effekter, dukker og alt det der. Prequel'ene er stort sett laget med CGI. Det gjør at prequel-filmene er langt bedre å se på, men det har dessverre den uønskede effekten at det er for bra. Det blir bare falskt og teit. Jeg tar mye heller dårligere effekter, hvis de passer bedre til filmen jeg ser. Kanskje det er derfor SW: Episode 7 vil bruke langt mindre CGI enn prequel'ene.

 

Uansett, dette er en Ukrainsk film uten teksting, og knapt nok lyd. Klarer du å lese den linjen og likevel gir filmen en sjanse, vil du få en opplevelse du ikke kommer til å angre på. Bare vær obs på at dette ikke er vakkert på noen måte. Filmen har knapt kommet i gang før vi snakker slosskamp og utpressing av penger, og da skjønner man hva man har i vente. Ikke vakkert, men en av årets beste og merkeligste filmer etter min mening. Etter det samme mølet i reprise måned etter måned, år etter år er det forfriskende når noen faktisk våger å ta en sjanse - og spesielt når de lykkes.

[Schreiber]

 

INSIDE OUT

 

Var skeptisk til denne ganske lenge av to grunner. For det første er det Pixar, og jeg har ikke akkurat vært imponert over Pixar-filmene de siste årene. Den forrige jeg synes var bra var The Incredibles, og den er faktisk fra 2004. Det er hele 11 år siden. Ser vi på listen over kommende filmer fra dem finner vi ting som Cars 3, Toy Story 4, The Incredibls 2 og Finding Dory (oppfølger til Finding Nemo). Ikke mye kreativitet der i gården lengre, med andre ord. Noen nye er det jo, men ikke mange.

 

Videre har vi jo hele konseptet med Inside Out: En liten jente må flytte til en annen by, hun klarer ikke helt å bli godtatt og passe inn, og foreldrene krangler ganske mye. Høres ikke ut som en spesielt bra komedie, med andre ord. På toppen av det hele er de fem hovedpersonene (i tillegg til jenta og foreldrene) fem følelser som lever i hodet hennes. De står foran et kontrollpanel og styrer følelsenene til denne jenta. Høres jo utrooooolig morsomt ut.

 

Men jeg gav den en sjanse likevel, og om en time eller to klarer jeg kanskje å slutte å glise som en idiot. Det er mye som ikke burde fungere her, men tvert imot lo jeg høyt bare noen minutter inn i filmen, og jeg lo høyt stort sett hele veien. Pixar har levert mye drit opp gjennom årene, men Inside Out er i aller høyeste grad et gullkort. Lion King, Toy Story og Shrek? Legg til Inside Out på den listen, først som sist.

 

Faktisk har de dratt den så langt at vi ikke engang har den vanlige dødtiden ca midt i filmen her. De fleste filmene av denne typen roer ting ned en halvtimes tid midt i filmen, for å bygge opp historien, gi oss (og heltene) en grunn til å tro at alt kan gå til helvete, og som regel er det bare noen få vitser her og der i denne perioden. Inside Out har ikke denne dødtiden. Selvsagt er det mye som står på spill, og imponerende nok klarte de faktisk å lage en scene der jeg satt med gråten i halsen. Det var noe av det tristeste jeg har sett på lenge, og selv om du er en råtøff mann bør du ta med en serviett for å tørke tårene med. Det var jo enda verre enn den døde mauren i "Honey, I shrunk the kids", og det sier sitt. Selv Toy Story 3 var ikke så trist. Men likevel, denne scenen var rimelig kort, og det tok ikke lang tid før alt gikk i høygir igjen, og jeg lo høyt.

 

Og selvsagt. Dette er en barnefilm, men det er mer enn nok av "voksenhumor" her. ("We gave up a Brazilion helicopter pilot for this?") ("I'll die for Riley! I'll die for Riley!" "Yeah, yeah, haircut. Time to prove it!")

 

Huff, dette skal jo være en mini-anmeldelse, men det er vanskelig å begrense seg. Det er så vanvittig mye bra å si om denne filmen at jeg kunne skrevet flere sider om den. Men for å ta det kort kommer jeg garantert til å kjøpe den på blue-ray etterhvert, og den vil bli sett mange ganger.

 

Og bare se på alle detaljene. Vi har to "forgetters" som jobber med å slette minner. En av dem heter Paula, og den andre Bobby. Paula spilles av Paula Poundstone, og Bobby av Bobby Moynihan. Hm...  I underbevisstheten møter vi to vakter kalt Dave og Frank. Dave spilles av Frank Oz og Dave Goelz spiller Frank.   Leter man finner man mange sånne små detaljer. Det trekker opp ganske mye. Se bare på avisen de leser i hovedkvarteret. Forsiden sier hele tiden hva som nettopp er skjedd i "virkeligheten", uten at det legges vekt på det. Bare et morsomt easter egg.

 

Vurdering: 10/10 STERKT ANBEFALT

 

Noen quotes for å runde av:

 

Anger: "Thank you, San Francisco, you've ruined pizza! First the Hawaiians, and now you!"

 

Disgust: "Okay, caution, there is a dangerous smell, people. Hold on, what is that? That is not brightly colored or shaped like a dinosaur, hold on guys... it's... broccoli!"

(får Riley til å tømme ut maten over faren.)

Disgust: "Well, I just saved our lives. Yeah, you're welcome."

 

Joy: "Heyy, look! The Golden Gate Bridge! Isn't that great? It's not made out of solid gold like we thought, which is kind of a disappointment, but still!"

Fear: "I sure am glad you told me earthquakes are a myth Joy, otherwise i'd be terrified right now."

Joy: "Uh... yeah..."

 

 

Endret 28. september 2015 av Schreiber

[MKej]

 

Stations of the Cross (2014) av Dietrich Brüggemann

 

“You alone are responsible for your souls and your neighbors.”

 

I den første av korsveiens fjorten "stasjoner" blir Jesus dømt til døden. Det samme gjelder for Maria, den unge hovedrolleinnhaveren spilt av Lea van Acken i denne tyske regissøren Dietrich Brüggemann sin møysommelig sammensatte film, Stations of the Cross. I den første av de 14 lange tagningene som utgjør filmen, blir Maria forelest i kunsten av å ofre seg for gud av den nidkjære presten Weber (Florian Stetter), og hun blir nesten determinert satt på sin lange sti mot endestasjonen.

 

Det er på den måten denne handlingen utspiller seg på skjermen, som skiller Stations of the Cross fra andre filmer med samme tematikk. Hver sekvens er omhyggelig koreografert, perfekt innrammet av statisk kamera og fremkaller essensen av en teaterforestilling på mange måter. Kan tenke meg et Brüggemann har hentet en del inspirasjon fra Roy Andersson her. Det er en bevisst kunstighet til hver scene.

 

Van Acken gir også en bemerkelsesverdig rolle som Maria. For all sin tekniske dyktighet, er Stations of the Cross den typen film som lever eller dør på kvaliteten av sine skuespillere, men et utmerket cast sikrer at det lykkes i å mane sympati, sinne og fortvilelse gjennom hele filmen.

 

Riktignok er det fint lite pusterom fra den ubønnhørlige ferden mot tragedie - den er uavbrutt dyster - men Stations of the Cross fortjener å bli sett. Kraftig og dyktig satt sammen, står den som en moderne fabel som sitter lenge etter at endestasjonen er nådd.

Endret 29. september 2015 av MKej

[Schreiber]

 

TREMORS 5: BLOODLINES

 

Den nesten mytiske femte filmen i Tremors-serien. TV-serien kom i 2003, og den fjerde filmen i 2004. En femte film har vært bekreftet og avkreftet regelmessig siden da, og det var vel ingen som trodde det noen gang skulle komme flere filmer. Men nå er den her, og igjen møter vi Michael Gross som Burt Gummer. Så var det verdt ventingen? Dessverre må jeg nok si nei.

 

Handlingen denne gangen er lagt til sør-Afrika, av alle steder. En og annen fjott blir drept av noe som kan ligne mye på ass blasters, så dermed blir Burt Gummer hentet inn fra Nevada for å ta seg av sakene. Med andre ord er det et nytt kontinent og nye folk, men ellers er det nok mest rutine. Det kjipe er at vi stort sett kun har ass blasters her. Shriekers er ikke å se noe sted, og selv om det er en og annen graboid, er det svært få av dem, og de er ikke spesielt farlige. Eller rettere sagt har vi som i de fleste monsterfilmer en svær "boss" på slutten, og denne er selvsagt større og farligere enn alt vi har sett før. Dessverre følte jeg aldri at folkene her var i noen særlig fare noengang.

 

Videre er en god del av filmen delt inn i to deler som foregår side om side, men ikke har noen særlig kobling til hverandre. Det er først mot slutten de to historiene møter hverandre, og selv da er det på et rimelig tynt grunnlag. Hadde helt klart foretrukket om de holdt seg til Burt Gummer hele veien, og gav blaffen i alt det andre tullet ingen bryr seg om.

 

En annen ting jeg mislikte sterkt var effektene. Den fjerde filmen og tv-serien kom for over et tiår siden, men begge to hadde langt bedre effekter enn denne filmen. Her har de dynget på med CGI, men av rimelig laber kvalitet. Ta en mini-graboid, for eksempel. Den beveger seg på overflaten nå, men det ser aldri ut som den har noen spesiel kontakt med bakken den liksom skal krype på. Det ser helt urealistisk ut, og ødelegger for innlevelsen. Selv den svære på slutten ser ganske teit ut. Den er større og prøver å se farligere ut enn de vi er vant med, men på grunn av effektene ser den bare teit ut. Fikk faktisk følelsen av at den er rimelig liten til tider. Kanskje mest pga kameravinkelen. Eller at den flyr gjennom luften som om gravitasjon er et fremmedord den ikke har lært seg ennå.

 

Huff, nei, dette var kjipe saker. Jeg liker de fire første filmene, og selv tv-serien var rimelig bra til tider. Hadde lenge gledet meg til en eventuell femte film, men dessverre var det ikke verdt ventingen.

 

Vurdering: 4/10

Endret 30. september 2015 av Schreiber

[MKej]

Schreiber; Vet ikke om du er klar over det, men de bildene du legger med i anmeldelsen vises ikke for andre. Anbefaler at du bruker egen bildetjeneste f.eks tinypic

[Schreiber]

Takk, det var jeg faktisk ikke klar over. Pleier å høyreklikke bildet, velge "Copy image-url" og sette det inn her via den bildeknappen. Det har fungert helt fint i f.eks SnowDog bildetråden, så ante ikke at det ikke fungerte her. Mulig det bare er fordi jeg brukte bilde fra imdb.com denne gangen.

[Skurupu]

The Martian

 

Her fikk jeg så og si akuratt det jeg forventet. Jeg satt store deler av filmen å forestilte meg hvordan det ville være å befinne meg i samme situasjon som Mark Watney. Godt gjort av Ridley Scott. Hans beste film på flere tiår.

 

Denne hadde fått full pott om ikke det var for et par litt overdrevne scener som var med kun for spenningens skyld.

 

9/10

Endret 30. september 2015 av Skurupu

[Bytex]

Og ikke et ORD om NORSKE AKSEL HENNIE i anmeldelsen? Han blir jo fremstilt som hovedrolleinnehaver og Oscar-kandidat i norske medier

[Kristoffer Solheim]

Oldboy (2003)

 

En koreansk thriller med spenning, drama, action og plot twists i bøttevis. En klassiker som må ses av alle som liker film. Den er rar, morsom, kvalmende, trist og kul på forskjellige tider og når den er over så tenker du "Hvorfor lager ikke flere så bra filmer?". Minner veldig mye om Fight Club, men jeg vil argumentere for at Oldboy har mer sjarm. Filmen er nokså "voksen" både fysisk og psykisk, så jeg ville satt en 16-18 års grense på den. 

 

Best å vite så lite som mulig om filmen før du ser den, så bare se den og takk meg senere

[Skurupu]

Jeg så Oldboy på kino i sin tid. Kun jeg og mine tre kompiser i hele salen. Folk gikk virkelig glipp av en godbit der, ja!

[Karl Skapeland]

Filmen "Alle årets dager (Tous les matins du monde)" fra 1991 er en usedvanlig flott film om der det sentrale temaet er musikk.  9/10

[Snikpellik]

Jeg må vel nevne The Martian.

 

En film jeg har gledet meg til veldig lenge. Det er noen ganger man vet hva man får, men likevel går strålende fornøyd ut av kinoen. 

 

Mange hadde gitt opp Ridley Scott, men nå har han gjort sin en av sine aller beste filmer noensinne. Det visuelle er gjennomgående fantastisk, og soundtracket som stort sett består av 70-talls discomusikk passer godt. Det mest overraskende med filmen var humorelementet, det fungerte godt og føltes hverken påtvunget eller cheesy.

 

Matt Damon spiller Mark Watney som er fanget alene på Mars på en briljant måte, og virker troverdig ut fra hva jeg tenker om en astronaut en gang skulle havne i en sånn situasjon. Det blir aldri for overdrevent eller pompøst på noen måte, og de har valgt å utelate hollywoodske historier om familien hans der hjemme som sipper og griner. Ganske befriende med en film som fokuserer på det vitenskapelige, og som får deg til å tenke på romfart og hvordan man selv hadde agert helt alene på Mars.

 

Men det aller mest befriende er at filmen ikke har noen antagonist. Her kunne man lett dratt Hollywood-kortet og gjort for eksempel NASA-sjefen (spilt av Jeff Daniels) til en slem og kald byråkrat, men hovedfokuset er på vitenskapen og redningsaksjonen. Jeg finner egentlig ikke så mye negativt, men skal jeg peke på noe er det at vi gjerne kunne sett Watney prøve og feile enda mer for å understreke ensomheten. Castingen er stor og god, men er det troverdig at en så ung dame som Jessica Chastain er "commander" på en ferd til Mars?

 

Og hvis jeg skal nevne Aksel Hennie så var rollen hans faktisk større enn jeg trodde, og i de scenene han er med gjør han jobben veldig godt.

 

9,5 / 10

Endret 6. oktober 2015 av Snikpellik

[Corey]

Trenger ikke skrive en til anmeldelse av The Martian, men et stort pluss for meg var jo at Sean Bean overlever en film for en gangs skyld

 

Terning 5,5 av 6.

[Gjest Slettet-D7I5Gr2]

Spoiler!

[Schreiber]

Har ikke sett The Martian ennå, men nå var vel Sean Bean aldri i noen fare? Hele poenget er vel at Matt Damon sitter fast på Mars, så eneste spoiler er vel om han overlever eller ikke?

[Bytex]

Nei hovedpoenget var vel at Sean Bean dør i nesten 100% av filmene og seriene har er med i

[Gjest Slettet-D7I5Gr2]

Han kunne jo død av sjokk? Påkjørt på vei hjem osv

[Schreiber]

Han kunne jo død av sjokk? Påkjørt på vei hjem osv

Og Matt Damon kunne endelig ha funnet en måte å komme hjem, men den romkapselen han sitter i ramlet i hodet på Sean Bean, og begge døde.