Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Gjest Bruker-292501]

The Departed

 

Jeg har hørt mye godt om denne filmen så når den skulle bli vist på tv i stad så var jeg spent Filmen gjør en veldig god jobb med å utvikle historien til karakterene. Fantastisk utført skuespillerprestasjon av blant annet Martin Sheen, Jack Nicholson, Mat Damon og Leonardo DiCaprio. Dette er en tidløs klassiker som vil glede mange film seere i årevis framover

 

Filmen får en 10/10 av meg. Jeg har ingenting å uttsette på filmen

[Spider]

It follows

 

Jeg dro totalt uforberedt til denne filmen. Jeg forstod fort at dette var en skrekkfilm og jeg ble drittredd. Først og fremst ble jeg redd for at det lå en klisje og lurte rundt hvert ett hjørne, men så forstod jeg, etter hvert, at dette var noe ganske annet. Noe nytt. For meg.

 

Jeg er ikke særlig begeistret for skrekkfilmer. Jeg liker dem ikke. Jeg liker en god historie. Men denne har en god historie. Den er ikke preget av fordummende eksposisjon. Den prøver ikke å validere ulogiske valg foretatt av filmens karakterer. Snarere er rollene troverdig spilt av unge mennesker. De handler ikke ulogisk. De handler av frykt. De handler av klare behov. Behov for å forstå og av behov for å kunne leve videre. Og det fungerer (i mine øyne).

 

Videre er filmen flott komponert, både ved hjelp av bilder og lyd. Spesielt lyd. Og bilder. Stemingen er topp og karakterene gjenspeiler flott sinnet til dem som portretteres. De tviler, så akseprerer de, så tviler de igjen. Og det er ikke slik at de er dumme selv om de er unge. De er skeptikere. Jeg føler med dem. Jeg minnes min egen tid som ung. Angsten for å være annerledes. Angsten for å gjøre noe galt. Og denne balansen syns jeg filmer fanger.

 

Jeg er meget imponert. Den skremte livskiten ut av meg uten å ty til jumpscares og et overdefinert plot. Den byr på noe nytt, og jeg unner andre en lignene opplevelse.

 

Se den, og døm selv.

Endret 3. mai 2015 av Mason Savoy

["""]

Så den her om dagen og ble relativt imponert og fornøyd. Et par-tre dritstusselige og totalt malplasserte jumpscares som med fordel burde vært droppet, men bortsett fra de var den fet. Og soundtracket var dødskult.

 

Er ikke i nærheten av like entusiastisk som "alle andre", dog. 8/10

[Schreiber]

Making Off

 

Dagens idiotfilm. Vi snakker en fransk tulling som vil lage "den beste skrekkfilmen noensinne", men a) han er komplett amatør, b) han har null budsjett, og c) alle skuespillerne er vennene hans. Selvsagt blir resultatet rimelig dårlige saker. Så hva gjør man da? Enkelt. Man skifter i all hemmelighet fokus og lager en Making Of-dokumentar i stedet. Problemet er jo bare at skuespillerne tror de spiller i en ekte film, men det eneste ekte her er at de dør i virkeligheten.

 

Plottet er logisk nok litt tynt, men ikke direkte dårlig. Hovedpersonen selv kan virke som en gærning, men han er også irriterende sympatisk og snill. Jeg fikk i alle fall følelsen av at han kunne vært en riktig så hyggelig fyr, om han ikke hadde vært litt for opptatt av filmen sin. Det virker rett og slett ikke som om han forstår at det han gjør er galt. Ta for eksempel det at filmen krever at han oppfører seg likt gjennom hele flimen. Han hadde sex med den første dama han drepte (etter at han drepte henne), så da kreves det at han har sex med alle andre han dreper - inkludert katten. Da kan man jo tenke seg resten. Drapene blir mer og mer bestialske, men sex med likene skal han fortsatt ha. Syk, syk mann.

 

Making Off er en flim jeg slettes ikke har lyst til å like, og jeg prøver å si til meg selv at den er for lang, for ensforming, for idiotisk, for brutal, for amatørmessig laget osv. Men dessverre endte jeg opp med å faktisk like dette makkverket. Det er ikke en film jeg kommer til å se igjen, men den er så syk at det var vanskelig å la være å se med et smil. Hallo, vi snakker en fyr som først dreper katten, og så har sex med katteliket.

 

Vurdering: 7/10

[Gjest medlem-1432]

It Follows var herlig. Skulle ønske jeg kunne se den for første gang om igjen.

[Schreiber]

It Follows

 

Prøvde å ta en spoilerfri anmeldelse, men det går heller dårlig. Kort sagt synes jeg den var gørrkjedelig, unntatt på selve klimakset på slutten. Da lo både jeg og dama høyt, fordi klimakset er noe av det mest idiotiske, absurde makkverket noen av oss har sett på veldig, veldig lenge. Hadde "it" som følger etter vært en teletubby hadde det faktisk gjort filmen bedre. Det sier vel sitt. Nå er jo teletubbies skremmende nok i seg selv, men dere skjønner hva jeg mener. Men jeg kan jo ta noen spoilerfree punkter her:

 

1. Etter at filmen var over vet jeg navnet på én person, og hun var ikke hovedpersonen engang. Jeg vet navnet hennes fordi det sto på navneskiltet på skjorten hennes i en scene.

 

2. En fyr var broren hennes. Jeg tror hovedpersonen har en søster, men hvem han andre fyren var aner jeg ikke.

 

3. Spillereglene endres hele tiden. Dette utdypes i spoileren nedenfor, men kort sagt endes reglene etter som det passer filmen.

 

4. Musikken er ræva, for å si det mildt. Men hvorfor starter den "nifse" musikken lenge før ting skjer? Det ødelegger jo hele moroa?

 

5. Jump scares = instant fail.

 

6. Alt for mange og lange scener som ikke fører noe sted, og er bare med for å trekke ut lengden på filmen. Dette burde helt klart ha vært en episode av Master of Horror, Hunger, Twilight Zone og sånne serier. Men da ville jo ingen ha brydd seg. Faktisk har jeg sett mange episdoer av sånne serier som er langt bedre enn dette makkverket. Ta Jenifer, fra Masters of Horror som et eksempel. Jeg skulle mer enn gjerne ha sett den som en lengre film, og fått mye mer karakterbygging og bakgrunnsinformasjon om henne. Det er absolutt null karakterbygging i It Follows, vi får null bakgrunnsinformasjon om det som skjer, og hele plottet er svært, svært tynt.  En episode av Masters of Horror varer i ca 45 minuter, og selv det hadde vært i lengste laget for denne flausen.

 

Legger resten av anmeldelsen i en spoiler:

 

 

Geezes, hvor skal man egentlig begynne? "It" er usynlig, og kun den som har fobannelsen kan se den. Men den er likevel fysisk? Det gir absolutt null mening med tanke på hva den gjør tidligere i filmen, og den blir ikke fysisk før den river i håret på hovedpersonen og blir slått med en stol av en annen person. Den kan også skytes, men å skyte den i hodet hjalp ikke. Men siden den har en fysisk form, hvorfor kan de ikke utnytte det for å gjøre den synlig? Kan de ikke kaste en bøtte maling på den? Skyte den med et paintballgevær? Kaste vann og mel på den? Vannet vil få melet til å klistre seg fast, så den vil være synlig. Men neida.

 

Hva med slutten i svømmebassenget? Jeg lo svært høyt da It begynte å kaste alle radioene osv ned i svømmebassenget. Det hadde de jo ikke tenkt på. Hvorfor dyttet den ingen andre ned i svømmebassenget? Jeg vet den kun går etter den som har forbannelsen (selv om alle som har hatt den tidligere kan se den greia?), men hva så? De prøvde jo å stoppe den, så burde den ikke ha sloss tilbake i selvforsvar, i det minste?

 

Hvorfor hadde den sex med en død fyr? Hva var vitsen? Hva er egentlig målet dens? Hva ønsker den å oppnå? Tror ikke de som rablet ned plottet på en serviett på McDonalds vet det engang.

 

De som ser "Everthing wrong with" på youtube har hørt uttrykket "the power of boners". Dvs en fyr vet han gjør noe galt, men så lenge grunnen er en pen dame går det fint. Det brukes i EWW som en gjengående vits. Men i denne filmen tar de den helt ut. Bokstavelig talt. Fyren vet han vil bli jaget av den greia hvis han har sex med hovedpersonen, men det er ikke nøye. Bare han får ha sex, er det ikke nøye om han blir dømt til evig pinsle i Helvete. The power of boners, indeed.

 

Kjerringa og folka gjemmer seg i et lite hus, med "it" utenfor... sammen med den ene kameraten hennes. Han forsvinner, og hun tror han er død. Ergo vet hun/tror hun at "it" kan drepe andre. To sekunder etter... 

 

"It's right there! Behind you! *tar bilen og stikker av fra vennene* :D :D Her snakker vi ekte vennskap, folkens. :D

 

 

Uff, nei, dette er et klassisk eksempel på at hype er alt. Maken tilm møkkafilm skal man lete lenge etter, men fordi "alle" liker den er det vel få som tør innrømme det. Hadde den vært en episode av Master of Horror, Twilight Zone osv hadde den vært helt grei, men som en hel film er den alt for lang, alt for forutsigbar, gørrkjedelig, har null karakterbygging, har svært tynt plott og spilleregler som endres som det passer filmen. Og ikke engang nevn den elendige prestasjonen fra "skuespillerne"...

 

Edit: En annen ting. "It" har fysisk form, og klarte å knuse et vindu. Men å åpne dører er for vanskelig? Hvordan kommer den seg da inn i hus? Skjønner dere hva jeg mener med å endre spillereglene?

 

Vurdering: 1/10 - Ett poeng for å få meg til å le høyt.

Endret 6. mai 2015 av Schreiber

[ClarkGable]

True Grit 1969. (True Grit,2010)

En av Rollene til John Wayne jeg har likt best. Har ikke sett alle. Robert Duvall og Dennis Hopper i biroller.

Coens film fra 2010, M/ Jeff Bridges, Matt Damon, Josh Brolin er også god. Filmene er så og si identiske, scene for scene. Så lett og stille skuespillere opp mot hverandre.

Matt Damon og Hailee Steinfeld gjør en bedre jobb en motstykkene fra 1969. John Wayne konker ut Jeff Bridges.

I tillegg til Drama og Western, kan begge plasseres i Komedie sjangeren.( som en tilleggs sjanger)

Endret 7. mai 2015 av ClarkGable

[ilpostino]

Jeg slenger meg på overstående. Skal dere diskutere dette mer kan dere ta det i en egen tråd eller på PM. Jeg kan godt ta ut overnevnte krangel i en egen tråd også så kan dere fortsette der. Vennligst ikke skriv i tråden med mindre det er relevant til trådens tema. Les gjerne retningslinjene §1.

Reaksjoner på dette skal som vanlig ikke kommenteres i tråden men kan gjerne tas på https://www.diskusjon.no/index.php?s=b5770b344f75925a57cf672f34bd93db&&app=members&module=messaging&section=send&do=form&preview=1&_from=quickPM&fromMemberID=1713”'>Personlig Melding. Tilbakemelding av generell karakter kan gjøres i Tilbakemeldinger om forumet.

[MKej]

 

Landscape in the Mist (1988) av Theodoros Angelopoulos

 

"Angelopoulos is a great master. A powerfull film with startling imagery." ~ Martin Scorsese

 

Valgte denne som den andre filmen jeg ser av Angelopoulos, slik som med Eternity and a Day måtte også denne filmen ligge litt i bakhodet å fordøye seg. 

 

Kanskje er dette en mer politisk film enn Eternity and a Day, det kommer selvfølgelig an på hvordan man tolker filmen. Landscape in the Mist er en av de filmene som samtidig er en coming-of-age fortelling men også et bredt sosialt allegori for et land som helhet. 

 

Her kommer noen milde spoilere! Jeg ser barna i denne filmen som den greske nasjonen. De føler at de mangler halvparten av sin identitet, eller enda mer. De har aldri sett sin far og sin mor er veldig fraværende. De gir seg ut på en reise til Tyskland for å finne sin far som ikke eksisterer. Denne reisen avslører mye om den greske nasjonen, både gode og dårlige ting. Det er spesielt en scene jeg ønsker å fokusere på; den guddommelige hånden. Hva betyr det? Betyr det tapt fortid, mistet beskyttelse eller er det en påminnelse om at Gud fortsatt er med oss, dømme og beskytte oss? Kanskje alt sammen? Eller er det et bilde på makt? Hvem vet. Alt jeg vet er at det var en fantastisk scene. Og en av fingrene er knust, så hvis dette er Gud da er han kanskje ikke hva han pleide å være..

 

Som de fleste gode filmer med et slikt premiss, er det reisen som teller langt mer enn målet og Angelopoulos fanger sin reise i flere vidunderlige, trollbindende lange tagninger av fengslende skjønnhet. De to barneskuespillerne i filmen spiller helt fantastisk. Også denne filmen har nydelig musikk av Eleni Karaindrou.

[Kea]

Vurdering: 1/10 - Ett poeng for å få meg til å le høyt.

Nå liker ikke jeg skrekkfilmer av prinsipp, og synes alt er skummelt fordi jeg er lettskremt, men bortsett fra det, kunne jeg ikke vært mer enig. Så den på kino og for å si det sånn, er jeg glad jeg ikke betalte for billetten. Hatet soundtracket, dårlig historie, dårlig skuespill.

[GrinderX9]

Mad Max fury road

 

Jeg satt på kanten av sete under hele filmen, pulsen var som en middels joggetur når den endelig var ferdig, totalt utslitt. Filmen starter i full fart og mister aldri tempoet. post apokalyptiske Australia (men ikke filmet der) har aldri sett bedre ut. Filmens lyd og bilde er en orgasmisk opplevelse. Attpåtil er skuespillet fra alle involverte svært bra.

 

Men denne filmen er ikke så mye en film, som det er en opplevelse. Plottet står greit på egne ben, men det er ikke en helt vanlig film i tradisjonel stil. Den har egentlig ingen start eller midtparti, men er en eneste lang avsluttende action sekvens. Når jeg gikk ut av kinoen følte jeg at jeg hadde sett en fantastisk action film, men jeg endte opp med å føle at filmen som helhet var 8/10. Men har brukt hele dagen i dag på å gå rundt å tenke på filmen, hvor bra den var, hvor fantastisk opplevelse det var. Det er noe man bare ikke gjør etter en 8/10 film. Så på stående fot tror jeg filmen fortjener 9/10. Tror også filmen tåler MANGE gjensyn  

[Raspeball]

Kickstartet det som kommer til å bli et Miyazaki/Ghibli/asiatisk animasjon-maraton over sommmeren med Chihiro og Heksene på onsdag (original tale, norsk tekst). Og det atpåtil på kino! (Jada, jeg er veldig seint ute.)

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, annet at det kanskje er den beste animasjonsfilmen jeg noen gang har sett, og definitivt en av de beste filmene jeg har sett overall. Animasjonen er ekstremt ansiktspen, og filmen står ikke tilbake for noe forøvrig. Også musikken da! Fantastisk opplevelse!

 

Synes alltid det er vanskelig å gi filmer full score (uten at jeg på noen som helst måte pleier å vurdere filmer som et fritidssyssel), men i dette tilfellet er jeg nesten fristet til det. Dog, 9/10 foreløpig, i påvente av hva resten at maratonet kan by på.

[MKej]

 

The Red Shoes (1948) av Michael Powell & Emeric Pressburger

 

Dette er en av de filmene som har ligget på "watchlisten" i lang tid, og som man kan spørre seg selv etter å ha sett den; Hvorfor har jeg ikke sett denne før?

 

The Red Shoes handler om den talentfulle danserinnen Vicky Page og hennes forhold til ballettkompaniets impresario Boris Lermontov og til komponisten Julian Craster, samt hennes forhold til dansen i seg selv.

 

Det første man tenker er at; filmen ser helt nydelig ut! Jeg så den restaurerte utgaven som er utgitt av The Criterion Collection. Det gjør at man lengter tilbake til den tiden når man filmet på celluloid og technicolor. Det som også slo meg hva andre filmer som har kommet etter skylder denne. Black Swan selvsagt, men jeg kan også se ekko av det i Moulin Rouge. Går man andre veien, f.eks den sentrale og fantastiske dansesekvens av The Red Shoes så ser man små glimt av tysk ekspresjonisme.

 

Det er noen ganger vanskelig å sette pris på filmen på sine egne meritter. Det er så mange. Det merkes at de sentrale skuespillerne også er ballettdansere. Moira Shearer spesielt er utrolig, og det er en fint å se en dansesekvens som ikke er avhengig av lange takninger og ekstreme nærbilder til å formidle illusjonen om at skuespilleren danser. Man blir fort minnet på at det ikke ballett man ser på men film. Jump cuts og bruken av dans til å formidle Shearer dilemma. Til å velge mellom sin karriere og hennes kjærlighet til komponisten.

Avslutningen er vakker, tragisk og tvetydig. 

Endret 23. mai 2015 av MKej

[Benbjo]

Lovelace

 

Kjente åpenbart til historien fra før, men har ikke sett Depp Throat. Epstein og Friedman har klart å lage en film om en pornostjerne, om enn så kort hun var i bransjen, uten noen gang å bli for vulgær eller drøy. Filmen kunne lett sklidd over i mykporno, men gjør aldri det. Jeg likte grepet med å vise historien fra to synspunkt, det de utenforstående så og det Lovelace selv opplevde "bak sceneteppet". 

 

Lovelace var i grunn en film helt på det jevne, Amanda Seyfried som spiller Linda Lovelace, gjør en veldig god jobb. Det gjør også det øvrige castet. 90 minutter blir litt kort, da flere en karakterene forblir endimensjonale og de kunne ha gjort mer ut av livet til Lovelace før Deep Throat. Det er noe, men det virker som at filmen har dårlig tid med å komme seg til Deep Throat-scenen.   

 

7/10

 

Captain America - The First Avenger

 

Lenge siden jeg har sett noe fra Marveluniverset nå og bestemte meg for å starte fra starten. Fant en MCU view order på nett og bestemte meg for å følge den. Captain America var en av Marvelfilmene jeg ikke hadde sett, så det var greit. 

 

Hadde ikke noe forhold til Cap fra før, ei eller kjente til bakgrunnshistorien annet at den uspilte seg i andre verdenskrig. Nå er ikke jeg noen kjempefan av krigsfilmer, så The First Avenger klarte aldri å gripe meg. Ei heller er jeg noen fan av Chris Evans. Dette tilsammen bør jo tilsi at jeg mislikte filmen. Jeg gjorde ikke akkurat det, men ble aldri særlig begeistret heller. Kanskje jeg har blitt for gammel for superheltfilmer?

 

5/10

["""]

Det er ikke lenge siden jeg så Captain America: The First Avenger selv, men jeg ble derimot imponert. Av de syv MCU-filmene jeg har sett er Captain America utvilsomt den filmen som har falt best i smak her i huset. Veldig kul film, og jeg ser veldig frem til å se The Winter Soldier. Har trua.

[Jakoozie]

Den første Captain America er kjip etter min mening. Kapteinen selv har ikke helt funnet stilen enda, og fremstår som irriterende patriotisk og en typisk teit soldat som følger ordre blindt. Skurken var også for teit for meg, greit at det er basert på tegneserier men det er grenser for hvor dorky disse filmene bør være.

 

Winter Soldier er derimot fantastisk, etter min mening deler den førsteplassen i Marvel-universet med Guardians of the Galaxy.

Endret 25. mai 2015 av Jakoozie

[Mala]

Enig, Winter Soldier var førsteklasses underholdning. Om mulig bedre enn hva jeg forventet av en Marvel film.

[Schreiber]

Den første Captain America er kjip etter min mening. Kapteinen selv har ikke helt funnet stilen enda, og fremstår som irriterende patriotisk og en typisk teit soldat som følger ordre blindt.

Captain America er for patriotisk? /facepalm... 

[Jakoozie]

 

Den første Captain America er kjip etter min mening. Kapteinen selv har ikke helt funnet stilen enda, og fremstår som irriterende patriotisk og en typisk teit soldat som følger ordre blindt.

Captain America er for patriotisk? /facepalm... 

 

I den første filmen synes jeg han var det ja. Men noe av det jeg likte i film to er at han i større grad stiller spørsmål ved USA/Shields måte å operere på, og blir mer kritisk til autoritetsfigurer.

 

Forstår jo at litt av konseptet med Captain America er at han skal være patriotisk. Men det betyr ikke at jeg trenger å like det. Jeg har ikke lest tegneseriene, og har ikke tenkt å gjøre det heller.

Endret 25. mai 2015 av Jakoozie

[Bytex]

Han heter jo ikke Captain Earth/World. Captain UN hadde vært kjedeligere.

Endret 25. mai 2015 av Bytex