Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Bytex]

Atkinson er best når han prater. Standup eller Black Adder

[Gjest Bruker-292501]

Atkinson er best når han prater. Standup eller Black Adder

Men ingenting slår mr bean filmen fra 1997 Ler like mye av den den dag i dag

Endret 21. april 2015 av Bruker-292501

[Schreiber]

Nja, vil nå si han er en dyktig komiker og har gjort mye bra, og både Mr. Bean og Black Adder er legendariske. Stand-up greiene hans er også som regel bra. Selv Johnny English-filmene har definitivt sine stunder. Problemet med Mr. Bean-filmene er mest at formatet ikke passer som en hel film. Vi ser det samme med f.eks South Park og Simpsons. Begge er/var bra tv-serier, men å dra det ut i en hel film blir for mye av det gode.

[Gjest Bruker-292501]

Jeg er enig i det med simpsons og south park men akkurat mr bean filmen fra 1997 ler jeg like mye av hver eneste gang jeg ser den Jeg liker den faktisk bedre enn hele mr bean serien Til og med den 2007 filmen ler jeg litt av nå i ettertid

[Schreiber]

Problemet med den originale Mr. Bean-filmen er jo at det stort sett bare er sketcher fra tv-serien satt sammen til en film, og mange er så malplasserte at det bare blir pinlig. Mange kunne glatt ha vært hoppet over hvis Bean kunne snakke så tidlig i filmen, men det gjør det jo bare enda verre. Den fra 2007 er bedre på det området, da det gir mening at han ikke sier stort. Men originalen er uansett mange mil foran den fra 2007, og mange mil bak tv-serien.

[Gjest Bruker-292501]

Sketchet fra tv serien? Heh? Snakker vi om samme film? Jeg mener den hvor han drar til california og møter david spilt av peter macnicol

 

Edit: Leste på wiki og skjønner hva du mente nå Men jeg har aldri lagt merke til at scenene i filmen virker som sketcher o.O  Den er ihvertfall en av mine favoritt filmer gjennom tidene

Endret 21. april 2015 av Bruker-292501

[Gjest Slettet+9817324]

Nja, vil nå si han er en dyktig komiker og har gjort mye bra, og både Mr. Bean og Black Adder er legendariske. Stand-up greiene hans er også som regel bra. Selv Johnny English-filmene har definitivt sine stunder. Problemet md Mr. Bean-filmene er mest at formatet ikke passer som en hel film. Vi ser det samme med f.eks South Park og Simpsons. Begge er/var bra tv-serier, men å dra det ut i en hel film blir for mye av det gode.

Akkurat som batman 66 filmen.........som en episode dratt ut over ca 2 hr.

[Schreiber]

Sketchet fra tv serien? Heh? Snakker vi om samme film? Jeg mener den hvor han drar til california og møter david spilt av peter macnicol

 

Edit: Leste på wiki og skjønner hva du mente nå Men jeg har aldri lagt merke til at scenene i filmen virker som sketcher o.O  Den er ihvertfall en av mine favoritt filmer gjennom tidene

Er jo ikke en direkte kopi, men ja, det er mye av det samme som fra tv-serien, bare flyttet over i andre omgivelser. 

 

 

Akkurat som batman 66 filmen.........som en episode dratt ut over ca 2 hr.

Jepp. Men nå sier jeg jo ikke at alle tv-serier til film blir dårlige. Bare de fleste.

[MKej]

 

Lifeboat (1944) av Alfred Hitchcock

 

Før Rope (1948), Rear Window (1954) og Dial M for Murder (1954), ga "The master of suspense" oss denne ambisiøse filmen som i likhet med de nevnte filmene finner sted på et "single location"

Synes filmen har tålt tidens tann og er flott å se på i dag. Effekten holder seg relativt godt, selv om man vet at det er spilt inn i et studio med fake backdrop. Men dette er jo noe Hitchcock aldri har brydd seg om i sin karriere, og som han jo så fint sa; "For me, the cinema is not a slice of life, but a piece of cake."

 

En slik film står og faller på karakterene og skuespiller presentasjonene og i denne bærer de filmen godt, og Hitchcock bruker kameraet til sitt fulle potensial. De ulike kameravinkler og bevegelse holde ting interessant, og alle tenkelige bevegelser og tracking shots utnyttes til det fulle på denne livbåten.Filmen ble også nominert til Oscar for; Best Cinematography, Black-and-White 

 

Mitt eneste problem med filmen er hvordan det føles som en stor metafor for anti-tyskland. Laget mitt i andre verdenskrig er kanskje ikke det så sjokkerende, men jeg følte det bare demoniserer Tyskland og ikke utelukkende nazismen. Men det går egentlig ikke noe særlig ut over opplevelsen for min del, filmen er veldig engasjerende takket være strålende skuespill og Hitchcockian karakterer. Og ja, Hitchcock klarer på et morsomt vis å snike inn en cameo i denne filmen også

Endret 22. april 2015 av MKej

[Schreiber]

Insectula (2015)

 

 

God, gammeldags monsterfilm, direkte inspirert av filmene fra 50- og 60-tallet. Vi snakker ræva effekter, sært plott og stereotype karakterer, men det er da også meningen. For å ta effektene først er de svært inspirerte av de gamle effektene, men er forbedret til dagens standard. Se traileren for å se hva jeg mener. Det minner mye om stop-motion, men har en jevn flyt. Plottet er like tynt som vanlig (er noe med et monster fra en annen planet, en sprø doktor osv). Som en moderne film funker det selvsagt ikke, men som en hyllest til monsterfilmene fra 50- og 60-tallet funker det nesten bra.

 

Jeg sier nesten, fordi første halvdel er meget bra, og har til og med med en narrator i starten av filmen, for å sette stemningen. Dessverre faller filmen sterkt i kvalitet i siste halvdel, så mot slutten var jeg ganske lei hele greia. Synd, da det startet sterkt. Med litt kutting her og der, litt bedre historie og litt mer innsats kunne denne nok ha blitt svært bra, men som den er havner den dessverre bare midt på treet. Folk over 20 kan like greit styre unna, med mindre man er fan av gamle monsterfilmer. Fans av monsterfilmene fra 50- og 60-tallet bør i alle fall gi denne en sjanse.

 

Vurdering: 6/10

[Delvis]

Call Girl of Cthulhu (2014)

 

Ikke ofte jeg ser sånne filmer, men denne hadde faktisk en viss klasse.

Her var gørr og kliss for de som ikke liker det. Der er elementer av Fatso pluss mye som minner om Troma filmer jeg har sett.
Ganske vilt og absurd, men humoren var bra og handlingen ok. Der var en spesiell dunkel stemning og sånn var musikken og.

 

6/10

Endret 25. april 2015 av Delvis

[Schreiber]

 

AVENGERS: AGE OF ULTRON

 

Den andre filmen om Avengers. En ting er å ha en rekke superhelter til disposisjon når verden er i fare, men Tony Stark mener det ikke er nok. Derfor prøver han i stedet å lage en kunstig intelligens som kan hjelpe til der det trengs, og Ultron er skapt. Ultron er rimelig badass helt fra start, og siden det er en robot kan den forbedre seg selv og bare bli sterkere og sterkere. Tanken var jo god, men så var det dette med teori og praksis. Ultron var laget for å skape fred, og han gjør så godt han kan. Men hva gjør man når han bestemmer seg for at fred kun kan finne sted hvis Avengers er utslettet? Ooops...

 

Den forrige Avengers-filmen fungerte stort sett som en bakgrunnshistorie, der hele målet med filmen var å få flere superhelter samlet i en film. Cap America, Thor, Iron Man, Hulk, Black Widow og Hawkeye fikk alle leke helter, men dessverre manglet filmen en bra bad guy de kunne sloss mot. Joda, Loke var morsom han, men han føltes aldri helt som en verdig motstander for hele Avengers samlet. Og jada, vi fikk den invasjonen på slutten, men det var jo nettopp det. Hele slutten. Klimakset i filmen.

 

I Avengers: Age of Ultron har de heldigvis forbedret alt det der. Faktisk starter det rett på med mye action og hele Avengers (inkludert Hulk) i en lang actionscene som fint kunne ha vært klimakset i en "vanlig" film. Selv nykommerne Scarlet Witch og Quicksilver får mye screentime her. Interessant nok kunne dette som sagt ha vært klimakset i en vanlig film, men i stedet for å roe ting ned etterpå, kjører de på med enda mer action. Noen sløve "snakkescener" er det jo så klart, og også disse er veldig bra og underholdende nok. Skal en film av denne typen fungere må man kunne identifisere seg med heltene og føle med deg, og virkelig bry seg om dem. Det gjør denne filmen rmielig bra - til en viss grad. Eneste er at stakkars Quicksilver stort sett er med som "broren til Scarlet Witch", så de var "nødt" til å ta ham med. Men når det er sagt får han nok å gjøre, han også.

 

En annen ting jeg ikke likte helt med den første filmen var at det var lite action med Hulk og Hawkeye. Dette er rettet opp i en stor grad i Age of Ultron. Hulk er med helt fra starten, så vi får nesten like mye Hulk som Bruce Banner. Hawkeye på sin side er ikke bare med i acitonscenene, men vi får også en god del bakgrunnsstoff fra ham, komplett med en del sivilt liv. Jeg liker sånt. Det gjør det mye enklere å like ham, og bry seg om han lever eller dør.

 

Men alt er ikke helt bra, dessverre. Scarlet Witch er med denne gangen, og Elisabeth Olson gjør en rimelig bra jobb i rollen. Problemet er bare at dette er en svak Scarlet Witch i forhold til det vi kjenner fra tegneseriene. I tegneseriene var Scarlet Witch så kraftig at da hun fikk et sammenbrudd skapte hun en ny virkelighet, bokstavelig talt. Dette kunne selvsagt ikke vare, så da hun fikk et sammenbrudd igjen sa hun de tre ordene: "No more mutants....", og vips var det bare noen hundre mutanter igjen i hele verden. Jeg savner dette i Age of Ultron. Her er hun ikke akkurat en svak mut... øh... "miracle", men hun driver nok mest med å kødde med hjernen til folk i starten. (hun blir selvsagt sterkere mot slutten, men er langt unna maks potensiale.)

 

Og så var det jo Ultron selv, så klart. Holy mother of god... Første gang han dukker opp er han rimelig svak, og klarer bare så vidt å stå oppreist. Men selv da har han en autoritet og personlighet som gav meg frysninger nedover ryggen. Her snakker vi en villain som ikke bare kan banke hele Avengers på en gang, men han vet han kan det. Han er egentlig ikke arrogant engang. Han vet han kan gjøre det han truer med. Dermed blir å utslette Avengers ikke en direkte trussel, men heller et løfte. Om det gir mening. Det føles mer som et "Jeg kommer til å drepe alle sammen, og det er ingenting dere kan gjøre med det." Og både Ultron og Avengers vet det. I starten er han som sagt rimelig svak, men hvordan stopper man egentlig en robot som kan bygge seg en ny og sterkere kropp hver gang han blir ødelagt? Det blir noe i stil med Doomsday fra DC. Doomsday kan fint dø, han. Problemet er bare at hver gang han dør, våkner han til live og er immun mot det som drepte ham. Resultatet er "The Death of Superman". Ultron er ikke langt unna. Å stoppe ham én gang er lett nok. Men neste gang er han sterkere... og sterkere... og sterkere. Så hele Avengers mot Ultron? De kunne trengt flere Avengers. Resultatet er at alle i Avengers får rimelig mye screentime, vi får svært mye action gjennom hele filmen, og, ikke minst, vi har endelig en villain i en Marvel-flim som kan stå imot heltene. Det er noe jeg har savnet svært. Whiplash, Winter Soldier, Loke, han fjotten i Iron Man 3 osv er morsomme de, men ikke noe jeg føler Avengers vil slite med. Ultron, derimot... Oh, yes.

 

Ellers sliter filmen litt med det vanlige superhelt-univers dilemmaet: Hvor pokker er Ant-Man? Dr. Strange? Black Panther? Daredevil? Men selv det har de klart å løse på en fin måte, siden noen gjester dukker opp på slutten, uten å si mer enn det.

 

VURDERING: 9/10 Absolutt en verdig oppfølger til Avengers.

[Gjest Slettet-D7I5Gr2]

 

AVENGERS: AGE OF ULTRON

 

 

Men alt er ikke helt bra, dessverre. Scarlet Witch er med denne gangen, og Elisabeth Olson gjør en rimelig bra jobb i rollen. Problemet er bare at dette er en svak Scarlet Witch i forhold til det vi kjenner fra tegneseriene. I tegneseriene var Scarlet Witch så kraftig at da hun fikk et sammenbrudd skapte hun en ny virkelighet, bokstavelig talt. Dette kunne selvsagt ikke vare, så da hun fikk et sammenbrudd igjen sa hun de tre ordene: "No more mutants....", og vips var det bare noen hundre mutanter igjen i hele verden. Jeg savner dette i Age of Ultron. Her er hun ikke akkurat en svak mut... øh... "miracle", men hun driver nok mest med å kødde med hjernen til folk i starten. (hun blir selvsagt sterkere mot slutten, men er langt unna maks potensiale.)

 

Og så var det jo Ultron selv, så klart. Holy mother of god... Første gang han dukker opp er han rimelig svak, og klarer bare så vidt å stå oppreist. Men selv da har han en autoritet og personlighet som gav meg frysninger nedover ryggen. Her snakker vi en villain som ikke bare kan banke hele Avengers på en gang, men han vet han kan det. Han er egentlig ikke arrogant engang. Han vet han kan gjøre det han truer med. Dermed blir å utslette Avengers ikke en direkte trussel, men heller et løfte. Om det gir mening. Det føles mer som et "Jeg kommer til å drepe alle sammen, og det er ingenting dere kan gjøre med det." Og både Ultron og Avengers vet det. I starten er han som sagt rimelig svak, men hvordan stopper man egentlig en robot som kan bygge seg en ny og sterkere kropp hver gang han blir ødelagt? Det blir noe i stil med Doomsday fra DC. Doomsday kan fint dø, han. Problemet er bare at hver gang han dør, våkner han til live og er immun mot det som drepte ham. Resultatet er "The Death of Superman". Ultron er ikke langt unna. Å stoppe ham én gang er lett nok. Men neste gang er han sterkere... og sterkere... og sterkere. Så hele Avengers mot Ultron? De kunne trengt flere Avengers. Resultatet er at alle i Avengers får rimelig mye screentime, vi får svært mye action gjennom hele filmen, og, ikke minst, vi har endelig en villain i en Marvel-flim som kan stå imot heltene. Det er noe jeg har savnet svært. Whiplash, Winter Soldier, Loke, han fjotten i Iron Man 3 osv er morsomme de, men ikke noe jeg føler Avengers vil slite med. Ultron, derimot... Oh, yes.

 

Ellers sliter filmen litt med det vanlige superhelt-univers dilemmaet: Hvor pokker er Ant-Man? Dr. Strange? Black Panther? Daredevil? Men selv det har de klart å løse på en fin måte, siden noen gjester dukker opp på slutten, uten å si mer enn det.

 

VURDERING: 9/10 Absolutt en verdig oppfølger til Avengers.

 

 

1. Litt urettferdig da Scarlet Witch enda er ung i dette universet. Hun var ikke så powerfull enn langt  ut i serien,.SW blir ikke crazy før lenge opp i alderen. Og hun har flere episoder før

''no more humans''(ikke at mutanter finns i MCU akkurat). Dark Scarlet for eksempel. Og vi får et lite innblikk av hennes raseri i filmen.

Da hun får vite om brorens død for eksmpel. Veldig mye rage.

Ikke vanlig protokoll å rive ut et hjerte.

 

Så det kan fort komme.

 

2. Syns WInter Soilder var ganske badass skurk jeg. Pushet Captain America too the limit.

 

3. PUssig at du ønsker enda flere helter. Var ganske packed fra før. Ant Man kommer i egen film i Juli. Som er starten av karakteren så han kunne ikke vært der. Samme med Dr. Strange. Angånde Black Panther så hadde jeg forventet en cameo da de var innom Wakanda, men vi fikk heller se på erkeskurken til Black Panther istede, not a bad trade off.

 

Denne gangen var ikke klimaxet i New York, så Daredevil hadde ingenting der å gjøre. Han er mer street hero, enn big evnt hero.

 

Ellers enig, bra film. James Spader var badass!

 

[MKej]

 

Eternity and a Day (1998) av Theodoros Angelopoulos

 

"My only regret, Anna - but is it only one? - is to not have finished anything. I left all as a draft, shattered words here and there."

 

Så denne for ca en måned siden men måtte ha et gjensyn denne uka, bare pga det er så mye å ta inn over seg. Dette er helt fantastisk film som minnet meg mye om Bergmans Wild Strawberries i sin lignende portretering en eldre mann som reflekterer over sitt liv nå som han nærmer seg døden. Angelopoulos sin film er absolutt på høyde med Bergmans film på alle måter. Protagonisten i denne filmen, Alexander (spilte strålende av Bruno Ganz) må også her innse sin egen dødelighet, men han gjør det også med sterke angrer om hvordan han har levd sitt liv.

 

Det at dette er en Angelopoulos film, så er det også fokus på situasjonen rundt Alexander med nyere gresk historie som avgjørende for å forstå det samfunnet som han snart skal legge bak seg.

Det at i en av sine siste dager tilbringes med en ung albansk ulovlig innvandrer sier mye om Alexander og de få menneskene han har rundt seg på slutten av sitt liv. Det er gjennom å lese hans avdøde kones brev (leses nydelig via voice-over gjennom hele filmen) at det bekreftes hans frykt for at han har distansert seg fra sin familie og alle andre. Med dette i bakhodet, prøver han å gjøre en forskjell med den unge albanske gutten og dermed har noe form for selvfølelse ved å være i stand til å gjøre en uselvisk gjerning.

 

Dette er en personlig film, med vakre bilder filmet i lange, flytende tagninger og en hypnotiserende filmmusikk. Måten minner og virkelighet flyter sammen gjennom hele filmer er gjort til perfeksjon. Dette er stor kunst!

 

Ser frem til å utforske resten av Angelopoulos sin filmografi. Noen som kan anbefale hva jeg bør sjekke ut nå?

[Gjest Bruker-292501]

The Amazing Spider-Man 2 (2014)

 

Etter at jeg så eneren for en ukes tid siden så har jeg vært spent på å se toeren og hadde gode forhåpninger trass i at den fikk dårlig kritikk. Jeg syns dette var en verdig oppfølger og Jamie Foxx gjør en utmerket jobb som Max Dillon/Electro. Og vi får endelig sett Harry Osborne som blir forvandlet til den kjente Green Goblin men desverre så var det ikke mye vi fikk se til han. Jeg syns fortsatt at Harry og Norman osborne pluss Green Goblin var mye bedre i den originale Spider-Man trilogien men fortsatt en utmerket jobb Det som skjedde på slutten var derimot ganske trist og det ødela den perfekte slutten jeg hadde sett for meg /: Jeg anbefaler uansett alle som er en fan av Spider-Man å sjekke ut denne filmen og om dere ikke har sett eneren så anbefaler jeg dere sterkt å se den

 

Filmen får en 7/10 av meg. Den var bra men den var ikke perfekt, den kunne vært bedre. Jeg er spent på hvordan neste reboot av Spider-Man blir

[Corey]

The Gambler

 

Denne filmen har et stort problem, og det er at jeg ikke tror på den. Jeg tror ikke på hovedrolleinnehaveren (Mark Walhberg) og jeg tror ikke på historien. Jeg tror ikke at hovedkarakteren kan være så selvdestruktiv med sine forutsetninger og jeg tror ikke at folk "ukritisk" kan låne/gi han så mye penger.

 

Filmen begynner bra, den har en slags Drive-feeling over seg noe jeg liker veldig godt. Men det er helt feil film og helt feil historie.

Trenger nesten ikke utdype særlig fra handlingen en gang, alle vet hva det dreier seg om. Har du sett Rain Man og heller snur det med at Rain Man taper en shitload med penger og at Dustin Hoffman er en smart jævel, så har du omtrent denne filmen.

 

Jeg digger Mark Wahlberg, han er episk i Pain & Gain og The Fighter... Men dette passet ikke helt for min del.

 

 

2 av 6

[Gjest medlem-105082]

Jaws (1975)

 

 

And the idea was, the shark comes to the nearest man and that man, he'd start poundin' and hollerin' and screamin' and sometimes the shark would go away. Sometimes he wouldn't go away. Sometimes that shark, he looks right into you. Right into your eyes. You know the thing about a shark, he's got... lifeless eyes, black eyes, like a doll's eye. When he comes at ya, doesn't seem to be livin'. Until he bites ya and those black eyes roll over white. And then, then you hear that terrible high pitch screamin' and the ocean turns red and spite of all the poundin' and the hollerin' they all come in and rip you to pieces.

 

Mesterverk, Robert Shaw er toppen av kransekaka.

 

10/10

[Delvis]

Ja den er fin. Har lurt litt på hvordan The Deep er. Noe lignende greier med Robert Shaw ogNick Nolte.
Aldri sett den tror jeg.

[Gjest Slettet-D7I5Gr2]

Boken er bedre

[Schreiber]

Ikke lest boken selv, men prøvde meg på boken til den andre filmen. Den var ikke direkte dårlig, men synes helt klart filme var mye bedre. Eller rettere sagt filmen. Den første er en klassiker. De andre... not so much.