Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Schreiber]

 

RAMBO_ FIRST BLOOD PART 2

 

Skuffende greier. For all del, vil man ha ren action er dette rimelig bra saker. Rambo kan sakene sine, han. Men likevel, denne skuffer stort i forhold til den første filmen. I den forrige var Rambo tilbake i USA etter Vietnamkrigen, og han bare surret rundt uten mål og mening, fordi ingen ville ha ham. I krigen var han den beste av de beste, men når han kom hjem ble han anklaget for det meste fra barnemord til det meste annet, og fikk ikke engang en jobb med å parkere biler. Dermed fikk han til slutt nok, og slo tilbake mot systemet. Dette ser vi spesielt i boken, der det blir forklart tydelig at Rambo har blitt kastet ut av den ene småbyen etter den andre, så til slutt fikk han nok. Han hadde jo ikke gjort noe galt engang, så han hadde retten på sin side. Men (ifølge boken, i alle fall) sheriffen i byen var en veteran fra Korea-krigen, og nektet å godta at Rambo gjorde som han ville. Han (sheriffen) måtte bevise for alle at de kunne være trygge på jobben, dermed ble det en konfrontasjon mellom ham og Rambo.

 

Boken den første filmen er blodige saker, men filmen er på mange måter mye bedre. En viktig detalj i filmen er at Rambo starter en liten krig mot småbyen, men han ønsker ikke bråk. Faktisk går han så langt at han uskadeliggjør en drøss politifolk uten å skade dem, og han prøver gang på gang å si de må la ham være i fred. Hvis ikke... vel, det endte ikke bra. Men i filmen drepte Rambo ikke én eneste person. Det er gasnske viktig å huske når man ser den andre filmen.

 

I Rambo: First Blood Part 2 møter vi Rambo i fengsel. Her jobber han med å hakke stein i et lite steinbrudd, før han blir tilbudt en midlertidlig reinsettelse i hæren og blir sendt ut på et siste oppdrag. Klarer han å fullføre det, vil han få en benåding av presidenten selv. Alt Rambo trenger å gjøre er å dra tilbake til Vietnam, infiltrere en liten utpost og ta bilder av krigsfanger de har der. Straks hæren har beviser for at det faktisk er krigsfanger der vil de sende inn forsterkninger. Enkelt og greit? Vel... hva tror du? Rambo finner selvsagt litt mer enn han tror, og dermed er full krig i gang. Bare finn frem popcornet og nyt Terminator... øh.... Rambo mot resten. Som sagt, vil man bare ha action er dette rimelig bra saker.

 

Problemet er hvis man vil ha mer av Rambo 1. Det får vi dessverre ikke her. Starten går på turbofart, så Rambo er ute av fengselet i løpet av noen få minutter, og deretter tar det forstyrrende kort tid før han er tilbake i Vietnam som om ingenting har skjedd. I dnen første hadde han flashback etter flashback, og ikke på en bra måte. Så hvorfor har han ingenting av dette nå, til tross for at han er tilbake der han ble holdt fange og torturert? Videre er det ingen kjære mor her. Det er Rambo mot resten, og han plaffer ned alt som rører seg, og vel så det. Det gjør han nok til en stor actionhelt, men det gjør også filmen rimelig hjernedød og gørrkjedelig. Det som gjorde den første så bra var alle følelsene Rambo viste, og man visste aldri helt om Rambo var helten eller slemmingen i filmen. Han var nok litt av begge deler. Han angrep byen, ja, men det var også en film der jeg satt med tårer i øynene på slutten. Det gjør jeg ikke her, for å si det mildt.

 

Det jeg anbefaler for fans av den første filmen er å heller lese boken basert på filmen. Den første boken skulle aldri ha fått en oppfølger, og da Stallone og gjengen fikk rettighetene til å lage en film, satte David Morrell inn en liten klausul i kontrakten som gjorde at kun han fikk skrive flere bøker om Rambo. Men selskapet ville absolutt ha en bok basert på den andre filmen, så til slutt gikk Morrell med på det - på visse betingelser. Kort sagt endte han opp med en bok som er ca 1/3 basert på manuset til filmen, 1/3 basert på manuset til James Cameron (jepp, han Cameron) og ca 1/3 fri diktning. Det gjør at boken følger filmen helt greit, men den utdyper også veldig mye, og gjør selve historien og karakteren Rambo mye mer interessant. Ta den buen, for eksempel. I filmen tar Rambo med seg en bue inn i helikopteret, men alt vi får vite er at den er lydløs. I boken får vi en lengre forklaring, med at Rambo er halvt indianer, og har trent med bue siden han var barn. At han leker med kniven før oppdraget starter får vi heller ikke forklart, men i boken forklares det meste. Kort sagt har han førstehjelpsutstyr, nål og tråd for å sy sammen sår, kniven har hakker på skafet for å passe til å lage et spyd, og så videre. Selv Rambo blir utdypet mye mer, så vi vet mer hva han føler, hva han tenker og så videre. Faktisk ville han ikke forlate fengselet i starten, fordi han føler han må ta straffen sin, og i fengselet vet han i det minste hva han går til. Å denge løs på stein hele dagen gir ham en indre ro.

 

Anyway, jeg kunne nok ha fortsatt lenge, så det er kanskje ikke så vanskelig å se at jeg elsker selve karakteren, og både den første filmen og boken. Men David Morrell hadde nok rett. Vi hadde aldri trengt å få en oppfølger. Denne filmen er nok dessverre laget for pengenes skyld, og har lite med Rambo å gjøre. Vil man ha en "ekte" oppfølger til den første filmen bør man heller se den fjerde filmen. Den har nok ikke så mye action som denne og den tredje filmen, men den er mye mer Rambo enn denne.

 

Vurdering: 5/10 Bra action, lite Rambo

[Bytex]

Og jeg synes det var for MYE drama og sipping i første filmen og elsker 2 og 3. Så forskjellige kan vi være.

 

For meg er R2 og R3 selve symbolet på 80-talls actionfilmer. Overmuskuløse helter, synthmusikk, teite onelinere, russiske badguys, klokketro på USA som verdenspoliti.

Hadde Dolph vært med som russisk slemming hadde det vært perfekt.

Endret 18. mars 2015 av Bytex

[Potetflak er godt.]

Jeg liker Rambo2.....synes den var bra i 1985 fordi den var helt annerledes enn den første.
Synes også den siste filmen var skuffende pga de aller fleste skyte scenene med blod er laget på en datamaskin og det er gjort ganske så dårlig.
Ikke mye realistisk.....men det er jo ikke filmene heller da

Kjøpte også nylig Rambo Trilogy på blu-ray på tilbud (99,-)

[Delvis]

Syns også 2 er hvertfall omtrent like bra som 1. Den "sippingen" var bare i en scene på slutten da, men enig at den trakk ned. De andre rett etter husker jeg lite og ingenting av.
Men hva med den nyeste Rambo? Har bare sett den en gang og kan ikke si så mye.

[Schreiber]

For meg er R2 og R3 selve symbolet på 80-talls actionfilmer.

Enig der, men da glemmer du at den første Rambo-filmen ikke er en actionfilm. Ikke en vanlig actionfilm, i alle fall. Jeg liker Rambo 2 som ren actionfilm, men samtidig mener jeg man bør basere en anmeldelse og karakter basert på hva man forventet med tanke på den første. Den første filmen var noe helt annerledes. Det var mer en dramafilm. Det nærmeste jeg vil sammenligne den med er nok Deer Hunter. DH har også en del action her og der, men store deler av den er "bare" en dramafilm som fokuserer på alt mulig annet. Selvsagt er det en del action i den første Rambo-filmen, men det er bare en naturlig konsekvens av hva og hvem Rambo er. Det er ikke det filmen handler om.

 

Og som jeg nevnte drepte Rambo faktisk ikke én eneste person i den første filmen. En viktig del av den er at Rambo er ferdig med krigen for lengst, men krigen er ikke ferdig med ham. Alt han vil er å finne seg et sted å slå seg til ro og leve i fred, men han får aldri lov. Han jaget av mareritt om natten og samfunnet om dagen. Dette gjør spesielt slutten svært sterk og rørende.

 

I Rambo 2 er det mer: "Vi trenger deg igjen, Rambo." "Null problem, jeg slakter alt som rører seg." Hvor ble det av følelsene? Marerittene? Samvittigheten? Alt det der er borte i Rambo 2. I den første klikket han fordi de prøver å barbere ham, og han får flashbacks fra torturen under krigen. Men når han nå er tilbake i Vietnam gir han fullstendig blaffen i alt som skjedde da. Det gir ikke mening.

 

Så igjen, Rambo 2 er bra som ren hjernedød action, men det har ingenting med den første filmen å gjøre. Det er ikke engang samme karakter nå. Navnet og skuespilleren er den samme, men alt annet er kastet ut vinduet og byttet ut med hjernedød action.

Endret 18. mars 2015 av Schreiber

[MKej]

 

Mommy (2014) av Xavier Dolan

 

Wow! Er det man sier når man har sett en ny favorittfilm.«Mommy" er en film som skildrer en plaget tenåring med noen voldelige atferdsproblemer og hans nære forhold til sin mor. I hovedsak er det "Vi må snakke om Kevin", bortsett fra at han er mer misforstått enn noe annen.

 

Steve har blitt utvist fra skolen, og har ikke annet valg enn å leve sammen med sin mor som er enke, selv om dette synes å være mer en byrde for henne enn for ham. Etter hans ankomst, holder Steve sin voldelige atferd på å gå ute av kontroll, det vil si inntil deres nye mystiske nabo Kyla kommer og bidrar til å roe Steve. Nesten med en gang blir Steve litt forelsket i henne, og hun blir etter hvert hans hjemmelærer. Hun viser seg å være motstandsdyktige mot Steve's utbrudd og påfunn, og er fast bestemt på å bryte Steve ut av hans voldelige vaner.

 

Filmen som helhet er bare strålende, og historien hadde meg hektet fra begynnelse til slutt, og det er umulig å ikke felle en tåre under filmen. Filmen er laget med en sånn klokskap at man har vanskeligheter for å tror at dette er laget av en 25-åring. Skuespillerprestasjonene er fantastiske og regien er mesterlig, og som vanlig med Dolan strålende bruk av musikk. Ludovico Einaudi, Oasis, Lana Del Rey bare for å nevne noe.

 

Filmen er skutt inn en 1:1-ratio (som noen kaller for instagram formatet), noe som gir inntrykk av at filmen er inne i en bilderamme. Denne ratioen gir også en klaustrofobisk stemning til filmen, man føler at karakterene er "fanget". Det finnes også noen få scener der Dolan gjør noe med bilderammen, uten at jeg skal si noe mer, men det er helt fantastisk!

 

Hjerteskjærende, overbevisende, kunstnerisk, «Mommy «er Xavier Dolan’s andre mesterverk og kanskje den mest tilgjengelige i hans allerede imponerende filmografi.

Endret 19. mars 2015 av MKej

[Bytex]

 

For meg er R2 og R3 selve symbolet på 80-talls actionfilmer.

Enig der, men da glemmer du at den første Rambo-filmen ikke er en actionfilm. Ikke en vanlig actionfilm, i alle fall. Jeg liker Rambo 2 som ren actionfilm, men samtidig mener jeg man bør basere en anmeldelse og karakter basert på hva man forventet med tanke på den første. Den første filmen var noe helt annerledes. Det var mer en dramafilm. Det nærmeste jeg vil sammenligne den med er nok Deer Hunter. DH har også en del action her og der, men store deler av den er "bare" en dramafilm som fokuserer på alt mulig annet. Selvsagt er det en del action i den første Rambo-filmen, men det er bare en naturlig konsekvens av hva og hvem Rambo er. Det er ikke det filmen handler om.

 

Og som jeg nevnte drepte Rambo faktisk ikke én eneste person i den første filmen. En viktig del av den er at Rambo er ferdig med krigen for lengst, men krigen er ikke ferdig med ham. Alt han vil er å finne seg et sted å slå seg til ro og leve i fred, men han får aldri lov. Han jaget av mareritt om natten og samfunnet om dagen. Dette gjør spesielt slutten svært sterk og rørende.

 

I Rambo 2 er det mer: "Vi trenger deg igjen, Rambo." "Null problem, jeg slakter alt som rører seg." Hvor ble det av følelsene? Marerittene? Samvittigheten? Alt det der er borte i Rambo 2. I den første klikket han fordi de prøver å barbere ham, og han får flashbacks fra torturen under krigen. Men når han nå er tilbake i Vietnam gir han fullstendig blaffen i alt som skjedde da. Det gir ikke mening.

 

Så igjen, Rambo 2 er bra som ren hjernedød action, men det har ingenting med den første filmen å gjøre. Det er ikke engang samme karakter nå. Navnet og skuespilleren er den samme, men alt annet er kastet ut vinduet og byttet ut med hjernedød action.

 

 

Pressure? Let me just say that Rambo is the best combat vet I've ever seen. A pure fighting machine with only a desire - to win a war that someone else lost. And if winning means he has to die - he'll die. No fear, no regrets. And one more thing, what you choose to call hell, he calls home.

 

Poesi.

[Schreiber]

Trautman: You did everything to make this private war happen. You've done enough damage. This mission is over, Rambo. Do you understand me? This mission is over! Look at them out there! Look at them! If you won't end this now, they will kill you. Is that what you want? It's over Johnny. It's over!

 

Rambo: Nothing is over! Nothing! You just don't turn it off! It wasn't my war! You asked me, I didn't ask you! And I did what I had to do to win! But somebody wouldn't let us win! And I come back to the world and I see all those maggots at the airport, protesting me, spitting. Calling me baby killer and all kinds of vile crap! Who are they to protest me? Who are they? Unless they've been me and been there and know what the hell they're yelling about!

 

Trautman: It was a bad time for everyone, Rambo. It's all in the past now.

 

Rambo: For *you*! For me civilian life is nothing! In the field we had a code of honor, you watch my back, I watch yours. Back here there's nothing!

 

Trautman: You're the last of an elite group, don't end it like this.

 

Rambo: Back there I could fly a gunship, I could drive a tank, I was in charge of million dollar equipment, back here I can't even hold a job *parking cars*!

[Bytex]

som sagt, tøffe-Rambo er mye bedre enn sutre-rambo

[Delvis]

Skal man ha tøffe er Clintern og Seagal de beste.

[FrankZito]

Skal man ha tøffe er Clintern og Seagal de beste.

Tror nok den godeste Arnold Schwarzenegger og Charles Bronson vil ha et ord med i laget her.

 

Angående beintøffe 80-talls action og over-the-top macho filmquotes er Commando (1985) i en klasse for seg selv:

John Matrix: Keep an eye out, they'll be coming. You're downwind, the air currents might tip them off

Jackson: Downwind? You think I could smell them coming?

John Matrix: I did.

 

Major General Franklin Kirby: Keep on the airwaves and let me know if you hear anything unusual.

Soldier: I'll keep at it. What are you expecting?

Major General Franklin Kirby: World War Three.

 

Cooke: You scared, motherfucker? Well, you should be, because this Green Beret is going to kick your big ass!

John Matrix: I eat Green Berets for breakfast. And right now, I'm very hungry!

 

Cooke: Fuck you, asshole!

John Matrix: Fuck YOU asshole!

 

John Matrix: Don't break radio silence until they see me.

Cindy: How will I know?

John Matrix: Because all fucking hell is going to break loose.

 

Bennett: John, I feel good. Just like old times. What's it feel like to be a dying man? You're a dead man, John!

John Matrix: Bullshit!

Bennett: John, I'm not going to shoot you between the eyes. I'm going to shoot you between the balls.

[Delvis]

Enig i det. Liker både Arnold og Bronson.

[Schreiber]

som sagt, tøffe-Rambo er mye bedre enn sutre-rambo

Sutre-Rambo var hele poenget med den første filmen og boken. Man kan like gjerne lage en oppfølger til Terminator der han ikke dreper noen, og bruker store deler av tiden til å være reserve-pappa til John Connor. Øh, vent...

[Delvis]

Geronimo: An American Legend (1993)

Bedre enn ventet film om jakten på Geronimo. Virket brukbart tro mot historiske facts, bra western som har det meste og mye fin natur scener. Har typisk 90 tall forteller som kan virke litt bleiete, men berget seg inn med realistisk handling og lite tull.

 

7/10

[Dragonlove]

Selv så jeg alle Rambo filmene omtrent da de kom ut og synes de 3 første var ganske bra egentlig, om de har tålt tidens tann, aner jeg ikke.

 

No4 synes jeg ikke lever opp til de andre.

 

Grunnen til at Rambo ikke har flashbacks og mareritt i 2'ern er jo at han føler seg normal i denne settingen (Krig) Og slik er vikeligheten for mange som har vært i krig også, når de kommer tilbake til samfunnet så fungerer de ikke.

["""]

Digger alle fire Rambo-filmene. Jævlig fete, med First Blood som den desidert beste. Men det sier seg jo selv.

[Schreiber]

Nja, selv First Blood er noe møl i forhold til boken. Filmen er alt for ensidig og fokuserer nesten utelukkende på Rambo. Boken fokuserer mye mer på både Rambo og sheriffen, og gjør det mye klarere at ingen av dem er helten her. Begge to har retten på sin side, men begge to gjør mye feil også. I filmen er sheriffen helt klart den slemme, og Rambo er helten. Typisk amerikansk action, med andre ord.

[Delvis]

Så Rambo II på nytt nå, en stund siden sist. Like bra som første, gir den 8/10 likt som første. Er bedre enn jeg

husket at den var.
Men der er en sånn sutregreie på slutten der også. Mye kortere og uten grining rett nok.

[Schreiber]

Vi får vel se Rambo på samme måte som med Alien. Aliens er bokstavelig talt en krigsfilm (ifølge Behind the scenes-dokumentaren på Alien Quadrilogy, i alle fall), så den har fint lite med den første å gjøre. Men den er likevel en klassiker på sin egen måte. Rambo 2 er slettes ikke dårlig, men jeg synes den er en typisk, ganske standard one-man-army actionfilm (selv for den tiden.) Rambo 1 er mye mer unik.

 

Glem heller ikke at Rambo 2 kom året etter Terminator, og er i hovedsak laget av Stallone. Han og Schwarzenegger var ikke akkurat gode venner på den tiden, så Rambo 2 kan være Stallones "svar" til Terminator. Arnold plaffet ned alt og alle i Terminator, så Stallone tok det ett hakk videre.

Endret 23. mars 2015 av Schreiber

[Klatt3n]

Insurgent: Grei film med grei underholdning og et par ganske stilige scener med gode spesialeffekter. Ingen oscar-materiale, men ok som enkel underholdning på en ellers kjedelig søndagskveld. Anbefales til folk som syntes Divergent var ok og ikke dritt.

 

PS: ^ Ekte minianmeldelse.

Endret 23. mars 2015 av Klatt3n