Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Tomeito]

Sin City: A Dame to Kill for (2014)

 

Det tok jaggu lang tid å få ut denne oppfølgeren. Hadde helt glemt at denne skulle komme da den kom i fjor, egentlig til litt lite oppmerksomhet. Eller det bare var jeg som ikke fulgte med.

 

Filmen fortsetter i samme spor som førstefilmen, men klarer ikke å nå nivået forrgjengeren hadde. Mickey Rourke er fortsatt rå som Marv, mens Jessica Alba igjen gjør (etter min mening) ikke en alt for god prestasjon som Nancy. Josh Brolin gjør en god innsats som Dwight, men Eva Green stjeler scenene hun er med i (og ikke bare fordi vi får se boobsa hennes.... eller, jo, ganske mye derfor). Historien til Gordon-Lewitts Johnny engasjerer derimot ikke, annet enn at Powers Boothe fungerer fett som senator.

 

Det grafiske er som forrige gang, men det oppleves ikke lengre som noe nytt og spennende.

 

22 Jump Street (2014)

 

Det var oppfølgernes kveld i går, og slik som med Sin City: A Dame to Kill For, klarer ikke 22 Jump Street helt å nå nivået forrgjengeren hadde. Det er mye moro her, en god del harselering med sin egen film og sjanger, men filmen er hverken like morsom eller like underholdende som 21 Jump Street. Synes helt ærlig at Jonah Hills figur er alt for slitsom - og i lengden ikke spesielt morsom. Men det er mye som er morsomt her, det er det. Særlig kanskje noen av de mindre rollene, som Ice Cube som cpt Dickson, Lucas brødrene som Yangbrødrene, Patton Oswald som professor og Ron Riggle som Mr Walters. Det er flere av disse småtingene som hever nivået.

 

Alt fungerer ikke. Det blir litt langdrygt noen steder, spesielt i bromance-problemene mellom Hill og Tatum. Men som underholdning dagen derpå, var det veldig greit.

[Benbjo]

Dallas Buyers Club

 

Veldig hypet denne filmen pga prestasjonene til Leto og McConaughey. Personlig har jeg ikke veldig mye til overs for sistnevnte, og førstnevnte har jeg egentlig ikke noe forhold til i det hele tatt. Etter ferdig sett film har jeg litt mer respekt for McConaughey, men ikke noe særlig med forhold til Leto.

 

Kort fortalt så er Dallas Buyers Club basert på historien til Ron Woodroof (spilt av McConaughey), som på 80-tallet fikk HIV/AIDS. På denne tiden visste man veldig lite om sykdommen og eksperimenterte med diverse medikamenter får å finne en kur. Medisinene som ble pushet av sykehusene viste seg å gjøre sykdommen verre. Woodroof finner da alternative medisiner, som ikke er godkjent av FDA, og starter en klubb der hensikten er å distribuere medisiner til andre HIV/AIDS-pasienter. Dette synes naturligvis myndighetene/FDA noe om og helvette bryter løs.

 

Personlig så synes jeg prestasjonene til Leto og McConaughey er litt oppskrytt. Jeg ser jo rent objektivt at filmen og prestasjonene er bra, men karaktere og handlingen engasjerer meg ikke. Derfor kan jeg ikke gi filmen en bedre score enn

 

6.5/10

["""]

Helt enig, og jeg synes det meste gikk på autopilot i gjennom filmen, og da spesielt McConaughey.Sistnevnte har jo gjort en av tidenes beste roller i True Detective, men i DBC var han veldig skuffende. Veldig standard. Ingen dårlig film for all del, bare ikke så jævlig bra heller. Helt på det jevne.

[Tomeito]

Den grønne sykkelen 2012

 

Filmopplevelsen ble dessverre ødelagt av to ting: Jeg var trøtt og den ble sett på skolekino. Som lærer burde jeg helt klart ha tatt mer tak i elevene, men lot den jobben gå til den andre læreren. Men makan til oppførsel.

 

Filmen i seg selv er fin den. Flott budskap og når man vet noe om bakgrunnen og konteksten, får filmen en ekstra dimensjon. Jeg var redd for at vi skulle få nok en film med en ung jente som går mot strømmen, gjør og mener som hun vil i et samfunn hvor dette ikke er greit. Og tidvis er det litt slik, men det som overrasker positivt er at den aldri går for langt i dette. I stede for er den egentlig ganske stillferdig og rolig. Skuespillet er også overraskende godt.

 

Det er synd at helheten blir ødelagt av faktoren utenfor filmens kontroll, men filmen kunne vel også vært litt mer engasjerende. Allikevel en fin film.

 

7/10

[Gjest Slettet+9817324]

"Selv når han og de overlevende havner på undergrunnsbanen i et lite tog er det ingen andre som bryr seg om ham. Vi snakker et vandrende lik som har vært død noen år, så man skulle tro han lukter litt rart?"

 

Det er jo byfolk som passer sine egne saker , pluss at dem tror Jason bare er en random uteligger

 

Vet ikke om de nye Gamera-filmene men de fra 60s syns jeg var gørrkjedelig.

[Tomeito]

The Interview. 2014

 

Stor ståhei for ganske lite. Jeg digger Rogen og Golbergs filmer, og likte svært godt This is the end her for leden. Men som med den, mister også denne litt futten etter hvert. Det er tidvis veldig morsomt i starten, men ikke i nærheten av like morsomt mot slutten.

 

Også er jeg noe usikker på om jeg faktisk liker Francos rollefigut (Skylar). Tidvis morsom, tidvis irriterende og jeg lurer på om det ikke hadde vært bedre med en annen skuespiller i rollen.

 

Også skuffende at de ikke klarte å få inn Danny McBride på en eller annen måte.

 

6,5/10

[Schreiber]

Jeg sa flere ganger alt den ble "forbudt" osv for å lage stor hype for en middelmådig film. Ser ut til at jeg fikk rett igjen.

[moby_duck]

Synes The Interview var latterlig dårlig, men jeg forventet ærlig talt ikke noe mer. Noen bra kommentarer her og der, og fikk meg en god latter et par ganger, men historien var bare tull.

 

 

Lone Survivor

 

Nettopp skaffet meg ny TV på soverommet, så det hjalp kanskje litt, men jeg ble positivt overrasket over denne filmen. Så for meg en veldig patriotisk, amerikansk action-thriller med amerikanske soldater i Afghanistan. Det var for så vidt mye av det jeg fikk, men det ble formidlet på en mye bedre måte enn de fleste filmene i den sjangeren de siste årene.

 

Filmen tar for seg en sann historie om en gruppe Navy Seals i Afghanistan, hvor kun én kom tilbake i live. Regissøren får fram emosjonelle aspekter uten å bli for klisjéaktig, og det er ikke unødvendig mange og store eksplosjoner. Kul film om man er en guttegjeng som vil se en actionfilm med øl og pizza

[Tomeito]

Alle historiene til Rogen og Golberg er stort sett tull fra ende til annen. Synes ikke The interview var noe særlig annerledes deres tidligere filmer sånn sett

 

Ang. Lone Survivor så synes jeg den var ganske kjedelig og alt for patriotisk. Men juling, det tålte de gutta!

Endret 9. februar 2015 av Tomeito

[Mala]

Kjedet meg i grunn ikke ett sekund under Lone Survivor.

[Tomeito]

Åh? Syntes den var så forutsigbar at jeg hele tiden ventet på at det som skjedde skulle skje, noe som gjorde ting kjedelig. Men altså, jeg synes ikke den er så dårlig som jeg ga inntrykk av kanskje, og ikke så dårlig som filmpolitiet mente den var

[Mala]

Ble underholdt av de helt ville skytescenene, forutsigbart eller ei så var då så godt gjennomført

[Schreiber]

Filmen heter Lone Survivor. Hva tror dere kommer til å skje?

[Slai]

Syntes schindlers list var forutsigbar og. God film, dog.

[Tomeito]

En forutsigbar film kan helt klart være bra. Veldig mange filmer er ganske forutsigbare. Men Lone Survivor syntes jeg ikke klarte å holde oppe interessen pga at det var forutsigbart.

[Bytex]

Jeg synes Titanic var forutsigbar.

 

Eller alle WW2 krigsfilmer er også forutsigbare.

[Spider]

Jeg synes Titanic var forutsigbar.

Jeg kjører samme taktikk hver gang jeg ser en Titanic-film: jeg legger alle karakterene for hat, bare for å oppleve gleden av å se de dø eller miste sine kjære på slutten. O' lykke!

[Bytex]

Det gikk 10 år før jeg orket å se en Dicaprio film igjen.

[Slai]

Så aldri Titanic. Veldig hipster shit to do, men jeg var vel tenåring når den kom.

[Dassen]

Birdman (2014)

 

Med fire gode filmer å vise til før Birdman og glimrende kritikker, hadde jeg store forventninger til regissøren Alejandro González Iñárritu siste film. Filmen framstår som en mørk satire om skuespillere, skuespill og ødeleggende kraft kjendisenes ego.

 

Michael Keaton spiller Riggan Thomson, en avdanket filmstjerne kjent for sin superheltrolle Birdman. Han sliter privat, separert fra sin kone som han fremdeles elsker og et problematisk forhold til datteren spilt av Emma Stone. Handlingen tar sted på Broadway i et teater der Riggan satser alt på å sette opp et kjent teaterstykke for å få den respekten og omdømme som han mener han fortjener som skuespiller og regissør.

 

Mens premieren nærmer seg dukker flere og flere problemer opp for Thomson. Både med teaterstykkets skuespillere, der Edward Norton er den mest fremtredende og gjør en fantastisk rolle og med indre demoner. Stykkets produsent spilt av Zach Galifianakis forsøker å holde det hele sammen, mens Thomson kjemper mot sine indre demoner som tar form av hans gamle karakter Birdman.

 

Filmen stikker seg ut med utstrakt bruk av steadycam og fremstår uten klipping, slik at den oppleves fra Thomsons synspunkt. Hvis du har sett Children of Men vet du hvor virkningsfull effekten kan være. Musikken som brukes i filmen er nesten utelukkende jazz-trommer, som oppleves friskt og veldig virkningsfullt.

 

Terningkast: 6

Endret 11. februar 2015 av Dassen