Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Bytex]

det heter mini-anmeldelse tråden, ikke helsides-wannabe-film-anmelder-i-Aftenposten-tråden, da

[MKej]

Nei, men det finnes da vel en mellomting..

En minimum må være å si hva som er bra/dårlig med filmen

Endret 20. oktober 2014 av MKej

[Delvis]

man behøver da ikke skrive langt, poenget er vel bare at det bør være hva man mener om filmen.

[Slai]

Automata:

 

Kult konsept, low budget, ikke en film som maskerer CGI action med scifi, men en mer old school scifi-film som har en histore med et godt budskap eller tanke som bare presenteres i scifi, type bladerunner.

Ikke helt enormt bra, men verdt en titt.

[Gjest Slettet+9817324]

man behøver da ikke skrive langt, poenget er vel bare at det bør være hva man mener om filmen.

Jeg gidder ikke skrive hel A4 side bare for å skrive , dessuten sier terningkastet hva jeg syns om filmen (4/6 = bra gjennomsnitts-film)

[Delvis]

Hercules (2014)

 

Spesielt første delen var så badet i Hollywood-klisjéer at man nesten måtte snu seg vekk med et sukk av og til.

"Fattigmanns" Gladiator,Troya, Conan.. på nytt, mye likt som med filmen Pompeii.

Men etterhvert kom det seg. Det var gjort en grundig jobb med det man hadde, og filmen drog seg opp etter håret sånn sett. Kampscenene var nokså forseggjorte og litt artige.

 

Det var et banalt enkelt plot dette her. Egentlig ikke spesielt minus for min del, men mange vil gjerne ha det litt infløkt. Da er ikke denne filmen noe for dem. Her var det en rett fram oppskriftsmessig (forholdsvis forutsigbar) historie, lik ørtenvis vi har sett før.
Pluss for grundig arbeid og vilje til å få det beste ut av det man evnet. Den var hvertfall bedre enn Pompeii syns jeg.

6,6/10

[Tomeito]

Nå skal det ikke så mye til for å være bedre enn Pompeii... Jo mer jeg tenker på den, jo værre fremstår dens om.

 

 

That Guy... Who was in that thing 2012

 

Dokumentar om en del skuespillere mange nok drar kjensel på fra en og annen film og/eller tv-serie, for eksempel politimannen fra CSI, som forteller om livet som skuespiller i Hollywood for de skuespillerne som ikke får stjernestatus. Egentlig et interessant utgangspunkt for en dokumentar og det er mange interessante historier som fortelles, men dette er i stor grad en "talking heads"-dokumentar. Man skifter fort mellom alle skuespillerne - og det er det mange av. Dette gjør at man sjeldent dveler noe særlig med noen av dem. Dette gir forsåvidt dokumentaren en god fremdrift og et bra tempo, men det gjør også at man aldri kommer dypt nok inn i de forskjellige personenes liv og karriere. For min del kunne de godt ha fjernet en del av skuespillerne de intervjuer og heller fokusere mer på noen av dem. Dette tror jeg kunne ha gitt dokumentaren en langt større emosjonell slagkraft. Slik den er, får man ikke alltid helt de største følelsene for noen av dem. Ved å ha færre tror jeg også at dokumentaren hadde blitt mer fokusert.

 

Det er egentlig synd, for konseptet for denne dokumentaren er faktisk veldig bra. Det er interessant å høre mer om skuespillere som faktisk sliter fra måned til måned med å få inn nok penger til å overleve, og man får et innblikk i de mindre glamorøse sidene ved Hollywood. Men slik dokumentaren behandler disse historien, mister de mye av sin slagkraft, noe som gjør dokumentaren tidvis ganske kjedelig. Kjipt.

 

6,5/10

Endret 25. oktober 2014 av Tomeito

[Onyx]

 

Moon, 2009 (IMDB).

IMDB-score: 8,0

 

 

Handlingen foregår på månen i fremtiden. Mennesket har klart å utnytte en ressurs på månen som klarer å dekke mesteparten av energibehovet på jorden. Hovedpersonen sitter helt alene på månen. Han har en kontrakt som går ut etter 3 år. Han har ikke radiokontakt med jorden på grunn av en ødelagt satellitt. Mot slutten av kontrakten begynner merkelige ting og skje.

 

Der vil jeg egentlig slutte handlingsreferatet. Filmen illustrerer ensomhet og hvordan sinnet fungerer på en veldig god måte. Den utfordrer til dels seeren til å måtte velge om han vil stole på hovedpersonen eller ikke. Når det etterhvert går opp for seeren hva som foregår, så får man medfølelse. Hele veien så vil seeren tenke over hva det er han egentlig ser. Filmer som klarer dette, vil for min del score høyt. Som en prikk over i'en, så er musikken veldig god og egnet.

 

Filmen får en sterk femmer av meg. Det jeg mislikte var at jeg ville ha mer. Det hang et par løse tråder i luften som jeg ønsket å få vite mer om.

 

Hadde ei god opplevelse første gang jeg så filmen og har hatt mange gode stunder med soundtracket. Eier filmen og soundtracket, så jeg er vel tilhenger. Et gjensyn må til snart.

[KinderLinda Returns]

Zero Dark Thirty - loved it! <3

[dysfunctional]

Moderatormelding

Off topic og persondiskusjon er fjernet fra tråden

[HootsmanOfUnst]

Var på skrekkfilmfestivalen Ramaskrik her om dagen. Så en haug med filmer. Den beste av dem het Housebound. En New Zealandsk horrorkomedie.

 

Den balanserte skrekk og humor perfekt. Den ble aldri for teit og vi slapp også unna de håpløst oppbrukte og forutsigbare jump scaresa som nyere skrekkfilmer bruker å være fullstappa med. Anbefales!

 

Andre nevneverdige filmer som jeg likte: The Quiet Ones, Radio Silence, American Burger, NTNU-filmen Utburd, Among The Living, Starry Eyes..

 

..og den briljante kortfilmen The Gunfighter:

 

[Schreiber]

 

ZOMBEAVERS (2014)

 

Damn beavers... Samuel L. Jackson sa en gang at han høre tittelen "Snakes on a plane", og bestemte seg for å lage en film basert på den tittelen. Dette er mye av det samme. Zombie? Beaver? Zombeaver! Plottet er det helt vanlige, med noen tenåringer på tur i en liten hytte, en tønne med en grønn gift eller noe sånt (som overhodet ikke blir forklart), og dermed en drøss zombie-bevere. Trenger man si mer?

 

Selvsagt er det ikke mulig å få noe sånt til å bli nifst, så det har de da heller ikke prøvd på. Men det er ikke en ren komedie heller, så de kjører på med en blanding av begge deler. Det gir oss en lettbent skrekkfilm med mye humor, blod og gørr, og selvsagt en naken pupp her og der. Som sagt, trenger man si mer?

 

Greit, litt til. Det er en del tabber og feil her, og tydelig lavt budsjett. I en scene er det en brennende planke på en bil, og i neste er planken borte. I en scene hopper en dame inn i en bil i undertøyet, og i neste har hun jakke på. Det er mye sånt her, men det gjør strengt tatt ikke så mye. Det er tross alt ikke en Hollywood blockbuster vi snakker om. Men filmen underholder, det skal den ha. Bare vær litt obs på at humoren er litt... rar. Mikrospoiler: Ikke bli for knyttet til hunden.

 

Vurdering: 8/10

[Gjest Slettet+9817324]

Mission terminate 2/6

 

"Krigsfilm" med Richard Norton & Bruce Le......noe med en gullskatt gjemt under Vietnam-krigen og Dick Wei spiller den onde brorn til Le. Syns denne var blodfattig , en masse skyting men null genuin spenning.

[HootsmanOfUnst]

Zombeavers: Enkel moro, konge konsept, tits. 7/10

 

Sharknado: Det skjer så mye latterlig i denne filmen at noen kanskje ville irritert seg over det. Selv lo jeg godt. Herlig! 8/10

[Choekaas]

Tvillingenes dagbok

På slutten av 2. Verdenskrig lar en middelklassemor sine to tvillinggutter bo med deres bestemor på gården hennes. Vi befinner oss i en liten landsby nær den ungarske grensa, hvor tvillingene må arbeide for den grufulle bestemoren som de, og resten av landsbyen, kaller for heksa. Før deres far reiste vekk, gav han dem en dagbok som de skulle skrive ned alt de kom til å oppleve.

Side etter side noterer de ned hvordan de skal jobbe seg opp til å tåle alt i denne skrekkelige tiden. Ved å piske hverandre, sultestreike, trene i blindhet og til og med å blokkere vekk følelsene de får av brevene moren sender, så skal de herdes for å komme seg gjennom alt.

Regissør Jánosz Szász setter oss opp til en ubehagelig skildring av et sted som det egentlig ikke skjer noe som helst på, men som får smake på krigens harde kår.

Slik som kanskje den mest populære ungarske regissøren som finnes, Bela Tarr, er også Jánosz Szász svært opptatt av de grimme og fengslende bildekomposisjonene. Livet på gården er realistisk, guffent og akkurat slik vi kunne forestille oss. Kampen om overlevelse blir skildret sakte, med et rolig lydbilde, som til ny og ned blir avbrutt av overraskende og skrekkelige bombeangrep. Til tross for et noe pussig soundtrack, er så mye av filmens elementer på plass. De velspilte karakterene har noe simple, men fargerike sider. Situasjonen i Ungarn under krigen blir ikke helt forklart eller dekket her. Filmen antar nok at man vet det, men en bredere forståelse hadde ikke skadet. Jeg er redd den vil få mange grublende publikummere over hvorfor ting var som de var.

 

Tvillingenes dagbok er et dystert drama som foregår i en dyster tid. Det er ingen fornøyelig opplevelse, men den er tankevekkende og foruroligende. Den får frem alt det den vil få frem, men når ikke helt det potensialet den kan ha. Det er likevel en guffen og alvorsfull tvillingdrama som illustrerer de fattiges liv mot slutten av krigen, noe som gjør den virkelig verdt å sees. Er det tiårets Kom og se (1985)? Ikke helt, men nesten.


(Resten av anmeldesen: http://jump-cut.no/tvillingenes-dagbok/)

[Jonas2k]

Blade Runner (1982)

 

"I've seen things you people wouldn't believe. Attack ships on fire off the shoulder of Orion. I watched C-beams glitter in the dark near the Tannhauser gate. All those moments will be lost in time... like tears in rain... Time to die."

 

 

Tok et gjensyn med min ubestridte favorittfilm, Blade Runner. Fra før av hadde jeg bare sett filmen en gang, da føltes filmen som en slags umiddelbar forelskelse som med tiden bare har vokst og vokst. Derfor var jeg jævla redd da jeg i går satt meg ned i kinosalen på cinemateket for å se Blade Runner - Director's cut for The Final Cut er eneste versjon jeg har beskuet. Er generelt redd for gjensyn av filmer jeg liker da jeg er livredd for at filmene ikke skal være like fantastiske som ved første syn. Har gått på et par reale smeller her før, tv-serien om Sinbad fra 90-tallet som kanskje tidenes skuffelse. Men nok om det. Da filmen først starter ser jeg til min store skuffelse at rullen virker i temmelig dårlig forfatning og jeg angrer allerede på at jeg dro. Dette blir heldigvis fort glemt og resten av filmen nytes på det store lerretet til tross for at rullen ser ut til å mangle noen frames her og der. Eller jeg håper i alle fall det, for tidvis virket klippingen uten rytme eller følelse.

 

 

Året er 2019 og The Tyrell Corporation lager roboter som er tilnærmet identiske med mennesker, disse robotene blir kalt replikanter. Den nyeste generasjonen av replikanter, Nexus 6, er overlegne mennesker i styrke og minst like intelligente som sine skapere. Replikantene blir brukt som slaver på andre planeter til alle drittjobbene som hører med når en ny planet skal koloniseres og utforskes. Men etter et blodig mytteri utført av en gjeng replikanter på en koloni på en annen planet blir replikantene erklært for lovløse på jorden. Spesialtrente politi-enheter kalt Blade Runner får ordre om å drepe alle replikanter som oppholder seg på jorden. Det er også verdt å nevne at alle replikanter kun har fire års levetid for å unngå at replikantene skal ta over jorden. Vi følger Blade Runneren, Deckard, som får i oppdrag å drepe fire replikanter som har kommet til jorden for å utvide sin levetid.

 

 

Blade Runner er på ingen måte en actionfilm, tech noir sjangeren derimot er der Blade Runner skal plasseres. En sjanger som blander sammen det beste fra film noir og science fiction. Jeg elsker film noir, og science fiction er heller ikke noe jeg forakter. Så det er ikke helt uten grunn at Blade Runner er den filmen jeg verdsetter høyest av alle. Scott ser ut til å sett sine dose noir da filmen er stappfull av scener druknet i røyk og tåke, lys- og skyggebruken i filmen er også helt der oppe blant kremen av noir. Vangelis står bak filmens ikoniske og forførende soundtrack som gir filmen den berømte prikken over i-en. Sluttscenen i regnet med Rutger Hauer der sitatet ovenfor er hentet fra, er intet mindre enn hinsides bra, mulig tidenes avslutning. Det underliggende filosofiske temaet om hva det egentlig betyr å være et menneske gir filmen tyngde nok til at filmen dveler i ens bakhode lenge etter man har gått ut av kinosalen. Selv om filmen fortsatt er helt magisk sitter jeg med en følelse av at Final cut'en flyter bedre og er enda et hakk mer magisk.

 

 

Final Cut 10/10

Director's Cut 9/10

["""]

Latterlig bra film.

[Jonas2k]

Indeed. Har sittet og hørt på soundtracket i hele kveld. Hadde det ikke vært for at det bor små barn i etasjen over hadde jeg kastet final cut versjonen i spilleren i kveld for lengst, men Vangelis sitt OST fortjener bedre enn stusselige tv-høyttalere.

[edge]

Interstellar(2014)

Wow. Et vanvittig stykke film fra Christopher Nolan, med et konsept som stiller Inception litt i skyggen. Casting er en genistrek for seg selv, men over alt: musikken. Fy faen for en opplevelse å se dette på det store lerretet, med den store subwooferen!

Denne vil du se - på kino!

10/10

[Delvis]

Cast Away (2000)

 

Bra film om å overleve på en øde øy.

 

 

Et fly styrter i stillehavet under storm, og bare en (Tom Hanks) overlever og blir skylt i land på en øde øy.
Han klarer seg på kokosnøtter og et par skøyter han finner i en av pakkene. Etter 1500 dager blir han snappet

opp av et skip. Alle tror han var omkommet så han er blitt begravet hjemme. Kona har fått ny ektemann

og det blir litt sånn situasjoner rundt det.

 

 

Fine scener fra øya og alt det som foregår der.

 

7/10