Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Delvis]

Søndagsengler (1996)

Så endelig fikk jeg også sett denne, som bare huskes vagt ved navn og omtale fra tiden den var ny.

 

Igjen severdig fin Norsk film, og igjen med religjøst tema. En ung tenåring jente med streng prest som far, og vi får en rekke konfliktscener spesielt ved middagsbordet.

Smart film med godt spill. Ja den var sågar Oscar nomineret i sin tid, men ganske glemt i dag.

I likehet med foregående er den tilgjengelig på Filmarkivet.

Sundqvist er med i overkant mange filmer, men her i en av sine beste roller kanskje.

 

7,7/10

 

[Debutanten]

12 Years A Slave

 

En historie om en multitalentfull, snill og respektabel familiemann som blir frastjålet sin frihet og dømt til et liv så brutalt at det den dag i dag kunne virket som ren fiksjon.

 

Jeg sitter her og hører på den emosjonelt virkelighetsnære musikken ifra filmen, perfekt komponert av Hans Zimmer. Musikk som har gravlagt mine fordommer og baktanker for i dag, og igjen sitter jeg her nå som kjøtt og blod og med et sinn så åpent at jeg knapt klarer å holde på én tanke før en ny en overlapper den forrige. Jeg føler meg mer human nå enn jeg har følt meg på veldig lenge, og da vi alle sammen - publikummet - gikk ifra kinosalen føltes det hele som det var avslutningen på en eller annen delt minneseremoni. Aldri før - aldri - har jeg opplevd dette! Vi var ikke lenger de samme fordomsfulle, naive og selvopptatte nordmennene vi var i går og blir igjen i morgen. Vi var alle en og den samme, og alle hadde den dypeste medfølelse. Dette er akkurat det film bør handle om! Denne filmen er det film bør handle om! Håp, kjærlighet og en reise så intens at den kan forandre små deler i folk til det bedre.

 

For et vakkert øyeblikk... for en vakker film... og fy faen for noen modige sjeler som kjempet seg igjennom den tiden der. Om de kunne hørt meg i dag, ville det vært lyden av tårer og respekt!

 

Denne filmen var magisk! Jeg gir den 10/10, og min dypeste takknemlighet! Takk!

 

PS. Ikke hør soundtracket før du har sett filmen. Det vil ødelegge filmens tematiske og musikalske utvikling. Musikken former seg etter tiden som går. Opplev den!

Endret 2. mars 2014 av Debutanten

[Schreiber]

 

RAMBO: FIRST BLOOD

 

En ekte klassiker, men kanskje ikke av grunnen folk flest tenker på. Ja, Rambo og politiet er i krig med hverandre, og ja, byen blir litt ødelagt på slutten. Men tenker man bare på denne som actionfilm har man nok misforstått hva den egentlig handler om. Faktisk vil jeg påstå det er en bra dramafilm, bare med litt mer action enn vanlig.

 

Stallone spiller som kjent John Rambo, en veteran fra Vietnam-krigen som er kommet hjem igjen. Problemet er bare at alle han kjente fra krigen er døde, og han har gått fra å være en krigshelt til å bli en uteligger ingen vil ha noe med å gjøre. I krigen var han den beste av de beste, og jobben hans besto utelukkende i å drepe så effektivt som mulig. Dette var han svært flink til, for å si det mildt. Men problemet er hva som skjer når han kommer hjem. Hvem har bruk for en som han nå? Men verre er det at selv om krigen for lengst er over for alle sivile, er den ikke over for ham. Hver eneste dag gjenopplever han ting fra krigen, noe som gjør det vanskelig å skille mellom virkelighet og minner til tider. Noe så uskyldig som å se ut et vindu med gitter foran får ham til å minnes hvordan det var å sitte som krigsfange i Vietnam, og bli torturert ganske brutalt.

 

Dette igjen kan få oss til å tenke litt. Hvem er egentlig de slemme i denne filmen? Politiet, som bare prøver å bli kvitt uteliggeren for å unngå bråk? Eller Rambo selv, som bare ønsker å være i fred, og bare angriper i selvforsvar? Verre er det jo at Rambo selv er oppdiktet, men situasjonen hans er alt for virkelig. Det kalles post-traumatisk stress-syndrom, for de av dere som ikke kjenner til det. Det er nok mest kjent blandt soldater som kommer hjem fra krig, men det kan skje hvem som helst som opplever en grusom periode i livet. Ta de som overlevde Utøya, for eksempel. Det ville ikke overrasket meg om noen av dem opplever mye av det samme, og stadig tenker på hvor jævlig det var der.

 

Som sagt er det nok actionbiten som er vanligst å tenke på når man tenker Rambo, og ikke minst pga de to neste oppfølgerne. Jeg vil derimot gå så langt som å si at de har misforstått hele poenget med denne filmen, uten at de er dårlige filmer av den grunn. Men der Rambo i de to neste oppfølgerne lett dreper en hel hær med pil og bue, dreper han knapt en eneste person i denne filmen. Faktisk går han rimelig langt for å unngå å drepe noen, til tross for at de gjør det de kan for å drepe ham. Naturligvis fører det til at han ramler over kanten, for å si det sånn, og mot slutten lever han nok langt mer i Vietnam enn i nåtiden. Sånt blir det jo en del action av, men det fører også til en slutt der jeg faktisk satt med tårer i øyene.

 

Vurdering: 10/10 En ekte klassiker, men ikke pga action.

[Bytex]

Jepp, Rambo First Blood er mere om karakteren John Rambo og helvetet han har opplevd siden han kom hjem fra Vietnam. Hvor vanskelig det var å komme inn på jobbmarkedet for veteraner, post-traumatisk stress (før det engang var allemannseie), at folk avskydde veteranene som hadde slitt livet av seg "for landet sitt" fordi kampanjer mot vietnam-krigen i USA hadde polarisert folk veldig.

 

Vi ser noe av det i Hamburger Hill også, der "doc" forteller om når han kom hjem som høyt dekorert "krigshelt", og opplevde at en barføtt dopa hippie hadde tatt over kona hans, og ingen brydde seg noe som helst om det han hadde gjort i 'nam, og folk paraderte rundt med anti-Vietnam-krig paroler og peace-symboler på klærne. Så han søkte seg tilbake til krigen igjen en sesong til.

Som tilsvar til de karene som satt og dagdrømte om å reise hjem som helter og paradere inn på lokalpubben i marsjstøvler og være "konger på haugen."

 

Man kan forstå de som lengtet tilbake til jungelen igjen etter å ha vært der i 1-2 år, der de var badasses fremdeles.

 

I oppfølgerne er det mere rah rah rah krig er tøft rah rah..likevel liker jeg 2 og 3 bedre enn den første, nettopp fordi de er mere tullete oneliner-actionfilmer ikke så seriøse som den første. Han ble mere en superhelt i de andre filmene.

Endret 4. mars 2014 av Bytex

[Corey]

12 Years A Slave

 

Jeg sitter her og hører på den emosjonelt virkelighetsnære musikken ifra filmen, perfekt komponert av Hans Zimmer.

 

PS. Ikke hør soundtracket før du har sett filmen. Det vil ødelegge filmens tematiske og musikalske utvikling. Musikken former seg etter tiden som går. Opplev den!

Apropos musikken i filmen, er vel den samme som er i denne youtube-filmen:

 

http://youtu.be/JXh3Ob_zDhs

 

Sitter på jobb-pc så får ikke lagt den inn skikkelig.

 

Edit: ser nå at sangen heter Hans Zimmer - Solomon. Dog synes jeg sangene har en viss likhet

Endret 4. mars 2014 av Corey

[Delvis]

 

Stallone spiller som kjent John Rambo, en veteran fra Vietnam-krigen som er kommet hjem igjen. Problemet er bare at alle han kjente fra krigen er døde, og han har gått fra å være en krigshelt til å bli en uteligger ingen vil ha noe med å gjøre.

 

Dette igjen kan få oss til å tenke litt. Hvem er egentlig de slemme i denne filmen? Politiet, som bare prøver å bli kvitt uteliggeren for å unngå bråk?

 

 

Har sett FB mange ganger, og har aldri engang tenkt tanken at Rambo var uteligger. Ingenting som jeg kan huske tydet særlig på det. Han var heller ikke spesielt shabby på noen måte som vitnet om det.

 

Han kom for å besøke en kollega fra vietnam krigen som var gått bort. Deretter gikk han inn mot sentrum for å finne et sted å spise. Så han har nok hatt noen penger.

 

Han traff på den typiske amerikanske drittsekk sheriffen, som var en sånn type som er skeptisk til alle med litt langt hår. Rambo selv irriterte ham unøvendig opp med å ikke svare skikkelig og se sur og hatefull ut istedet for å hilse og smile og prate litt ordentlig når han ble snakket til. Han kunne enkelt ha ungått blitt herset med om han oppførte seg litt greiere.

Endret 4. mars 2014 av Delvis

[ClarkGable]

Drifter kanskje mer korrekt? I retrospekt er han jo en som reiser rundt. Havner hos noen munker etterhvert.

[Delvis]

Ja det var det han ble kalt i filmen også. "We don't like your kind around here, drifters".

[Gjest Slettet+9817324]

Som en moderne Clint mao , "the man with no name"

[Schreiber]

Vi ser noe av det i Hamburger Hill også, der "doc" forteller om når han kom hjem som høyt dekorert "krigshelt", og opplevde at en barføtt dopa hippie hadde tatt over kona hans, og ingen brydde seg noe som helst om det han hadde gjort i 'nam, og folk paraderte rundt med anti-Vietnam-krig paroler og peace-symboler på klærne. Så han søkte seg tilbake til krigen igjen en sesong til.

Husker spesielt en episode fra M*A*S*H* som tok opp samme tema. Det er strengt tatt en komiserie, og denne episoden startet med mye av det samme som før. De fikk en bråkjekk ny lege alle likte, og som var ekspert på faget og alt det der. Men etter en stund kom en rekke sårede, og som vanlig var han nye eksperten alle så opp til - helt til han uten forvarsel bare spaserte rett ut av operasjonssalen og ble borte. Da de fant han igjen satt han og så tomt foran seg og på hendene sine, mens han maste om at det bare kom flere og flere pasienter. Straks en var ferdig kom neste, og uansett hvor mange ganger han vasket hendene ble blodet aldri borte (selv om vi andre så hendene hans var helt rene). Det var en rimelig kjip scene, for å si det mildt.

 

 

 

Stallone spiller som kjent John Rambo, en veteran fra Vietnam-krigen som er kommet hjem igjen. Problemet er bare at alle han kjente fra krigen er døde, og han har gått fra å være en krigshelt til å bli en uteligger ingen vil ha noe med å gjøre.

 

Dette igjen kan få oss til å tenke litt. Hvem er egentlig de slemme i denne filmen? Politiet, som bare prøver å bli kvitt uteliggeren for å unngå bråk?

 

 

Har sett FB mange ganger, og har aldri engang tenkt tanken at Rambo var uteligger. Ingenting som jeg kan huske tydet særlig på det. Han var heller ikke spesielt shabby på noen måte som vitnet om det.

 

Han kom for å besøke en kollega fra vietnam krigen som var gått bort. Deretter gikk han inn mot sentrum for å finne et sted å spise. Så han har nok hatt noen penger.

 

Han traff på den typiske amerikanske drittsekk sheriffen, som var en sånn type som er skeptisk til alle med litt langt hår. Rambo selv irriterte ham unøvendig opp med å ikke svare skikkelig og se sur og hatefull ut istedet for å hilse og smile og prate litt ordentlig når han ble snakket til. Han kunne enkelt ha ungått blitt herset med om han oppførte seg litt greiere.

 

Sorry, ble kanskje litt dårlig ordlagt. Rambo var som nevnt en "drifter", og jeg regner dem som hjemløse. Men prøv å se det fra politiet sin side. Rambo er en helt ukjent fyr, og siden han vandrer rundt er klærne hans litt skitne, og han lukter ikke akkurat pent (dermed fikk vi dusj-scenen.) Vi vet han er en krigsveteran, men politiet visste ikke det på dette tidspunktet. Man kan fint være en uteligger uten å gå i fillete klær.

 

Og ja, Rambo spaserte tilbake mot byen etter å ha fått skyss av sheriffen, men hva så? Han sa ikke stort og oppførte seg kanskje ikke helt eksemplarisk, men han hadde nettopp fått vite at den eneste personen han har igjen som kan kalles venn har vært død i månedsvis. Han sliter også med posttraumatisk stress og alt det der, så det er nok en grunn til hvorfor han ikke er helt som alle andre. Men husk også at han lot seg arrestere frivillig (han kunne lett ha overmannet sheriffen og stukket av om han ville), og han godtok å bli spylt ned. Det var først da de prøvde å barbere ham at minnene fikk det til å klikke for ham, og selv da oppførte han seg ganske bra. Etter å ha stukket av, så klart, men likevel. Og selv når han er på rømmen sa han gjentatte ganger at han var uskyldig, og selv om han angrep og kunne ha drept seks politifolk lot ham dem leve. At nyhetene vridde det til at han prøvde å drepe dem er en annen sak. Det viser jo bare hvor ille ting faktisk var.

 

Den eneste gangen Rambo faktisk gjorde noe aktivt for å skade andre var på slutten, men selv da var han relativt uskyldig. Jeg tenker mest på at han ødela en bensinstasjon for å skape en avledningsmanøver, ødela lys for å skjule seg, og sprengte en våpenbutikk i stedet for et våpenlager. Så på den måten kan det lett ses som om Rambo gjorde alt han kunne for å unngå å skade noen som helst, selv om politiet gjorde det de kunne for å vri på ting, og få det til å se ut som om han var en gal drapsmaskin. Så for meg virket det mer som om Rambo er et offer.

 

Når det gjelder politiet ville de bare bli kvitt ham. De jaktet ikke aktivt på ham før han ene politifyren ble drept, men det var, som Rambo sa, et uhell. Men hva ville du gjort om du var sheriffen nå? Vi kjente fyren bare som en drittsekk, men sheriffen har kjent fyren i minst to, tre tiår, og han ser Rambo kun som en uteligger. Klart han vil ha hevn. Hvem ville ikke det?

Endret 4. mars 2014 av Schreiber

[Bytex]

Han var vel en slags uteligger, han hadde ikke noe sted å bo, bare driftet fra småby til småby. Og i den siste byen var det en sheriff som på ingen måte ville ha sluskete langhåra "tiggere" hengende i gatene uten jobb og bosted, av redneck-typen "we don't take kindly to youuur kind in these parts"

Endret 4. mars 2014 av Bytex

[Delvis]

Han var vel en slags uteligger, han hadde ikke noe sted å bo, bare driftet fra småby til småby.

 

Ok. Det gikk ikke fram etter det jeg husker, at han egentlig ikke hadde et hjem. Slik jeg oppfattet det, hadde han reist til det stedet for å oppsøke han som han fikk vite var død.

[Schreiber]

For å avslutte denne diskusjonen en gang for alle: Alt vi fikk vite om bakgrunnen hans var at han hadde kommet hjem fra Vietnam, men bare to stik (pluss offiseren deres) overlevde krigen. Offiseren skulle være i en militærbase, men har flyttet rundt omkring og fått en skrivebordsjobb ett eller annet sted. Han var den første Rambo prøvde å få tak i, men fordi offiseren flyttet på seg var det ikke mulig. Dermed dro Rambo til neste på listen, og det er her filmen starter. Rambo besøker familien til han siste fyren, men får vite at han døde sommeren før.

 

Dette betyr at Rambo må ha vært i USA i lengre tid, men vi aner ikke hvor han kommer fra. Vi vet heller ikke om han har et sted å bo, men etter min oppfatning bodde ham på militærbasen. Teorien min om dette er at han er pensjonert fra militæret etter krigen, dermed kan han ikke bo der lengre. (om det er frivillig pensjonering eller ikke kan diskuteres, men med tanke på tilstanden hans vil jeg tippe det ikke akkurat var frivillig.) Uansett, vi får aldri vite sikkert hvor han kom fra eller om han har noe hjem, så om han er en "ekte" hjemløs er bare spekulasjoner. Derimot vet vi at han spaserte inn i byen, så han har ikke en bil. Han gjør heller ingen tegn til å motbevise at han bare er en drifter, og protesterer aldri når noen kaller ham det.

 

Med andre ord vet vi ikke om han er en "ekte" hjemløs, men vi vet han streifer rundt omkring. Offiseren sa jo for øvrig at sheriffen skulle la ham være i fred. Da ville Rambo dra avgårde på egenhånd, så han ville nok ta seg en tilfeldig jobb ett eller annet sted. De nevnte et bilvaskeri i Seattle, men jeg tok det ikke akkurat som om det er hjembyen hans. Det er vel mer en tilfeldig destinasjon.

 

Uansett, om Rambo har et hjem eller ikke er uinteressant i denne filmen. Det som betyr noe er at han er en omstreifer, så politiet behandlet ham som nettopp det. Men når de fant ut at han faktisk er en krigshelt oppførte de seg helt annerledes, og viste faktisk respekt for ham. De fleste, i alle fall. Det kan jo få en til å tenke. Hadde Rambo sagt han var en krigshelt helt fra starten, ville politiet ha behandlet ham bedre? Sannsynligvis. De kunne kanskje til og med latt ham bli værende i byen.

[Bytex]

Jeg har hvertfall hørt at boka filmen er basert på forteller historien milevis mere detaljert enn filmen, så man kan vel lese den hvis man vil ha alle detaljer. Diskusjon slutt.

[Delvis]

Jada. Det var egentlig bare begrepet "uteligger" jeg reagerte litt på, for en "uteligger" er litt andre slags typer enn han slik jeg ser det.

 

Og den akten der det ble nevnt at "antagelig ville dukke opp et annet sted som bilvasker eller noe", må jo ses i lys av at han da forlengst var en ettersøkt, og kunne naturligvis ikke bare da dukke opp der han eventuelt hørte hjemme. Bare for å få avklare det.

 

Da kan vi gjerne avslutte

[Schreiber]

Gingerdead Man vs Evil Bong

 

And now to something completely different. Lyst til å se en bra film? En film med intelligent dialog, bra historie, Oscar-nominerte skuespillere, bra soundtrack og topp effekter? Da bør du ikke se denne. Navnet i seg selv sier vel det meste. Vi tar en morderisk pepperkake og en morderisk bongpipe, og lar dem denge løs på hverandre. Ikke at den bongpipe faktisk kan gjøre noe (det er jo tross alt en pipe), og hvem fanken er redd en pepperkakemann? Dette er så ræva som det høres ut, men i stedet for å gi karakter kan jeg heller gi dere traileren. Det er ille nok.

 

[Skurupu]

Gravity

 

Den skal ha for lyd, og at den ikke var mer enn 91 minutter lang. Resten var forferdelig.

 

 

Jeg skjønte rimelig fort at dette var den typen hollywoodfilm hvor hovedpersonen kom til å overleve uansett hva, så spenningen var overhodet ikke tilstedet. Jeg klarte ikke leve meg inn i den i det hele tatt, noe som er et must i slike rom-thrillere. Den var så usannsynlig at det var mer en ufrivillig komedie, enn en spenningsfilm. Både logikkens- og de fysiske lovene ble ignorert til fordel for "spenning" og eyecandy.

 

 

Og hva faen har skjedd med trynet til Sandra Bullock? Hun har nesten ikke mimikk igjen i ansiktet nå, pga alle de plastiske operasjonene. Det ser helt jævlig ut.

Endret 5. mars 2014 av Skurupu

[Uderzo]

Helt enig.

Jeg synes filmen preges helt klart av "Avatar effekten", bra lyd og visuelt design + 3D og en banal historie/manus.

Det var mer en komedie enn en spenningsfilm, spesielt grunnet tegnefilm fysikk og helt todimensjonale karakterer.

For å ikke å snakke om "Clooney in space" karakteren, det må være den mest laidback og fryktløse personen i menneskes historie. Selv en topptrent astronaut ville blitt litt anstrengt i stemmen hvis en slik situasjon skulle oppstå.

[Jonas2k]

Digget Clooney sin rolle jeg. Filmen skulle hatt mer Clooney og mindre Bullock. Ellers er jeg enig med det som har blitt skrevet ovenfor for filmen er virkelig flott når den bare tar seg god tid og svever rundt i rommet.

["""]

Filmen skulle hatt mindre action og dramatikk, og heller sved mer rundt i rommet med nydelig musikk til. Gravity var en OK kinoopplevelse, men er film jeg mest sannsynelig aldri kommer til å se igjen.