Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

The breakfast club, 1985.

 

Denne filmen syntes jeg var såå fin. En av de bedre high-school filmene jeg har sett på lenge. Handler om 5 elever, som av ulike grunner, må tilbringe en lørdag på skolen, som straff for noe de har gjort. Selv om den er fra 80- tallet, er den like relevant idag, med tema som vennskap, kjærlighet, fordommer og rebelsk oppførsel. Karakterene er så gjennomførte og karakteristiske, og man kjenner dem igjen så godt blant dagens unge: nerden, iderettidioten, den kriminelle, den poppulære og den alternative. Det som gjør filmen så herlig, er først og fremst dialogen, som varierer mellom å være morsom, satirisk og sårende. For ikke å snakke om det fantastiske soundtracket. Satt igjen med en sikkelig god følelse etter å ha sett denne filmen.

 

Absolutt til å anbefale!

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Kick-Ass 2

 

Dear Lord... det var nok akkurat dette jeg fryktet skulle skje. Den første filmen er meget bra, og holder seg ganske tro mot tegneserien den er basert på. Noe er selvsagt tonet ned, men alt i alt er det ganske bra. Men Kick-Ass 2? Jeez... etter at jeg leste tegneserien var det mye jeg lurte på hvordan de skulle klare å løse i filmen, og dessverre er det ikke akkurat noen bra løsning på akkurat det. En del ting er fjernet fra tegneserien (ganske logisk, med tanke på budsjett og (kanskje spesielt) aldersgrense). Noen ting har fått en alt for rask og lettvindt løsning, og noen ting gir ikke engang mening her.

 

For å ta noen av de verste synderne:

 

 

- I den første tegneserien blir Dave og Katie aldri sammen. Resultatet er at når Chris leter etter Kick-Ass i Kick-Ass 2 drar han til Katie først. Han spør tre småjenter på fortauet i hvilket hus hun bor i, før han skyter dem rett ned med pistol. Dette er logisk nok ikke tatt med i filmen.

 

- Verre er det at Night Bitch ikke har en stor rolle i verken tegneserien eller filmen. Men i tegneserien blir Katie brutalt banket opp og voldtatt av Chris og gjengen. I tegneserien har Kick-Ass sex med Night Bitch, kun så de Christ og gjengen kan voldta henne i stedet. Deretter har vi en trist scene på sykehuset med Dave og Night Bitch, før hun ikke dukker opp igjen før på slutten. Da er hun derimot tilbake i tegneserie-modus. Dvs voldtekten blir ikke engang nevnt, til tross for at hun står ansikt til ansikt med Chris.

 

- Colonel Stars and Stripes heter bare Colonel Stars i tegneserien. Ltd Stripes er broren hans, som ikke er med i filmen.

 

- Sluttklimakset i tegneserien foregår i Times Square, der Chris har plantet en hel drøss bomber. Dermed kommer alt av politi dit, før det slutter med en svær kamp mellom Justice Forever, politiet og Chris og gjengen. I filmen er det bare en liten slosskamp mellom helter og skurker.

 

- I tegneserien Hit-Girl: Prelude to Kick-Ass 2 tar Mindy hevn over mobberne med å henge lederen etter føttene fra taket på skolen, og truer med å drepe henne. I filmen bruker hun en gadget som får folk til å spy øyeblikkelig (og da mener jeg i samme sekund som de blir truffet). WTF? Hvor i helvete fikk hun den fra, og hvorfor bruker hun den aldri i kamp?

 

- Klar for det aller verste? I filmen kysser Hit-Girl Dave på slutten, så det er tydelig de er kjærester i neste film. Tegneserien? Hit-Girl sliter med å kysse Dave nå da hun sitter i fengsel... Ser ikke helt hvordan de løser det i neste film, om den lages.

 

- Med mindre det blir som med Katie og Dave. Hit-Girl var 11 år i den første filmen, og 15 år her. Altså har det gått fire år siden sist, så Dave og Katie har vært sammen i årevis. Hvorfor dropper hun da Dave og er ikke lengre med i filmen, fordi hun ser ham snakke med Hit-Girl? WTF?

 

 

Alt i alt en helt grei actionfilm, men mange mil unna tegneserien den er "basert" på, og definitivt langt unna den første filmen. Var forberedt på at dette kom til å bli skuffende, og hadde dessverre rett der. Sikkert grei nok om man ikke har lest tegneseriene, men jeg anbefaler at man heller gjør det. Den er langt, langt bedre enn dette mølet.

 

Vurdering:

 

Tegneserie: 8/10 Drar den helt ut, for å si det sånn. Akkurat sånn Kick-Ass skal være.

 

Film: 5/10 Lettvinte løsninger, en og annen vri som ikke engang gir mening og svært nedtonet vold. Skuffende.

Lenke til kommentar

 

For oss som ikke har lest tegneserien, vil det kanskje være en bedre opplevelse ? ELler ?
Elsket Kick-Ass ihvertfall, har ingen tro på at denne overgår den så det er sagt.

 

 

Dere som ikke har lest tegneserien burde gjøre noe med det akkurat nuh! Fantastiske greier.

 

Kick-Ass er helt sjef, men Kick-Ass 2 virker ültrastusselig, noe som ikke er overraskende med tanke på at Jeff Wadlow er regissør.

Lenke til kommentar

Tja, det blir som "Menn som hater kvinner". Folk som ikke har lest boken sitter nok igjen med en helt grei film, lykkelig utvidende om hvor ræva den er i forhold til boken. Les heller tegneserien. Den er ikke bare svært bra, men føles mye mer som den historien han ville lage. Filmen er mer historien han ble tvunget til å skrive, for at den skulle passe til så mange som mulig. Dvs kompromiss, kompromiss, kompromiss. Det er aldri en bra ting.

Lenke til kommentar

Monsters University


monsters-university-alternate-opening.jp

Før jeg snakker om "Monsters University" må jeg bare nevne "The Blue Umbrella", en animert kortfilm som ble sendt før visningen av "Monsters University". Historien var koselig den, men for en animasjon! Den var helt fotorealistisk. Jeg leste etterpå at Pixar har oppdatert systemene deres og kapabiliteten for rendringen nå som de lager animasjonsfilmer med global illumination. 3D komputergrafikk som tar også i bruk av lys som kan reflektere av andre objekter, istedenfor fra bare rene lyskilder. Det så man tydelig på "Monsters University" også.

Pixar hadde en gyllen rekke med filmer helt til Cars 2. Deretter kom Brave, som ikke var helt på topp heller. Men jeg gav sjansen til "Monsters University" og håpet på å bli overbevist igjen.

Med en gang den første traileren (ikke teaseren) kom ut i fjor gav den et flott og friskt inntrykk. Men som alle trailere, så viser den ikke hele bildet. Slik som at den hintet til at Mike flyttet inn med Sully med en eneste gang, noe som ikke stemte helt. Ellers var det likevel mange overraskelser for oss som har sett trailerene fra før av. Det var godt å se.

Filmen spiller selvsagt på klisjeene og tropene fra college-filmer. Men det greier de å utføre bra uansett, slik som "The Incredibles" spilte på superhelt-klisjeene og tropene, og likevel gi det en original touch på historien.

Call backs til orginalen er det mange av. Og det en prequel kan gjøre er enten å forsterke eller forverre effekten av dette. Star Wars-prequelene forverrer mye for det som allerede skjer i original.

I "Monsters University" får vi noen biroller som dukker opp og gir noen morsomme origin-historier. Den som mange så frem til etter at vi så vedkommende i traileren var vår antagonist fra den første filmen, Randall Boggs. Det var kult å høre Steve Buscemi tilbake i denne rollen og selv om det kanskje føltes litt som å skyve inn en karakter bare for å gjøre det, så gikk det faktisk greit. Det fungerte mye bedre enn det jeg trodde. Mange fans var skeptiske til Randall, for det virket som de skulle gi han en klassisk nerdete bakhistorie hvor mobbing blir involvert. Som om det skulle bli en unnskyldning for at han skulle bli som han skulle bli. Godt de ikke tok den veien og jeg likte hva de gjorde med han.

Noen ganger føltes et par ting som det ble kastet inn for referansens skyld, men det fungerte for min del. Jeg liker den første filmen veldig godt fra før av.

Morsom var den også. Den spiller som sagt på mange klisjeer og bruker gjenkjent stil på humoren. Det gir flott familieunderholdning som vi så i de tidligere Pixar-filmene. Det er sånne småting som kafeteria-scenen eller noen kommentarer her og der.

Musikken er av Randy Newman igjen, og det var veldig godt å høre tonene hans igjen. Jeg skjønner ikke på alle som klager på Newman og Pixar-samarbeidet, når Pixar har samarbeidet mye med andre komponister uansett. Michael Giacchino og Thomas Newman blant flere. Det som han gjorde i denne, som han har tidligere gjort med Toy Story-filmene, er noen leitmotifs. Temaer for ulike karakterer/situasjoner/steder osv. Her gjør han det, men overdriver ikke gjenbruken så mye som kanskje det ble gjort i "The Hobbit: An Unexpected Journey", selv om den filmen har noen flotte gjenbruk. Et godt eksempel er når dvergene kommer til Rivendell og temaet for dette stedet kommer i full bravør. Det blir også gjort i denne filmen på et liknende sted. Også i en annen dramatisk sekvens blir tracket "Boo is a cube" brukt, som knytter det fint. Stort sett er det meste originalt. Musikken hjelper her og selv om vi ikke har noen låter av Mike og/eller Sully, så hadde det ikke passet med den litt mer mørkere stemningen denne filmer gir.

Og stemning er det mye av. Man ser veldig tydelig hvor langt Pixar (og CGI-filmer i seg selv) har kommet på over ti år. Det er så mange detaljer som er tilstede. Bare se på lyssettingen og fargene som blir brukt i denne filmen. Det er helt utrolig. Her ser vi hvordan global illumination påvirker filmen positivt. Og teksturene, huden og hårene til alle monstrene er veldig flotte å se på. Det blir spilt på dette mange ganger, akkurat som "Monsters Inc." gjorde. Og noen av birollene som dukker opp gir en helt utrolig stemning. Bibliotekaren er veldig flott. Alle detaljene i hud og fremtreden gav en flott monsterfølelse og skapte stor kontrast mellom våre hovedkarakterer.

Det som man legger merke til med Pixar-filmer er at de er ganske små. Plottene er komprimerte og filmene er veldig lette. Et veldig lett fokus.

Og man ser veldig godt når man sammenligner "Monsters Inc." og "Monsters University" at "Monsters Inc." er en veldig mye mindre film. Færre karakterer og plottet drives framover hele tiden. Det er imponerende mye arbeid gjort for å skape et så bredt spekter av karakterer. Men er det litt for mye? Mange andre Pixar-filmer planter inn akkurat nok Chekhovs Guns og utfører alle sammen. Slik som i klimakset i "Toy Story" hvor de først høster fyrstikken fra Sid, deretter den blå bilen de holdte på å krasje i tidligere, så har du hjelmen til Buzz som brukes som et forstørrelsesglass, raketten og ikke minst replikken:

"You're flying, Buzz!"

"This isn't flying. This is falling with style!"

Dét er perfekt. Og når "Monsters University" sjonglerer med veldig mange baller, så havner ikke alle i kurven på like god måte. Likevel så bruker Mikes Chekhov's skill. Her ønsker jeg ikke å spolere så mye, men det er noe flott i begynnelsen av filmen som dukker opp igjen mot slutten. Synd at det ikke blir like stramt som i "Monsters Inc."

Men så er det prequel-problemet her. Mike Wazowskis store drøm i denne historien er å bli en skremmer, men vi vet at han ikke får den drømmen uansett. Det er Sully som blir skremmeren og han blir hans assistent. Det minker litt på historien. Det samme gjør det hele med skremming. Vi vet at det blir ineffektivt til slutt. Vi vet at latter produserer mye mer energi og hele avsløringen bak "Monsters Inc." og hva Waternoose drev med setter en skygge for denne filmen.

Det hindrer ikke så mye på historien om Mike Wazowski, som er hovedspilleren i denne filmen. Han har en god og emosjonell karakterutvikling, og selv om vi allerede vet hvordan alt ender opp mellom han og Sully til slutt, så er det godt å se deres dynamikk. Det trakk opp filmen veldig og viste så mye sjarm som jeg ikke har sett siden Toy Story 3. Veldig bra.

Aktmessig synes jeg filmen var uvanlig fra Pixar. Det kommer av at den føles veldig stor. Men det kan være bra det og? Jeg prøvde å gjette meg til hva filmen ville ende med og på et punkt (på slutten av akt to) overrasket filmen meg litt og satte meg i samme stol som Mike. Det baner i vei for en sekvens i siste akt som er utrolig lyssatt og virkelig er den beste delen i hele filmen. Den følelsen man hadde da lekene omringet Sid i "Toy Story" får man igjen i denne sekvensen.

Så, måler det opp med den første. Nei, dessverre. Men er det en solid film? Ja, definitivt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Har i den siste tiden gått lei av filmer, så etter 2 måneder uten en eneste film, bestemte jeg meg får å ta det opp igjen.

 

Iron-Man 3

 

Begynte med en blockbuster. De to første filmene var underholdende nok når jeg så dem, så da måtte jeg få med meg denne også. Likevel var jeg nokså skeptisk, etter å ha blitt skuffet over de meget middelmådige Marvel-filmene fra i fjor. Riktig nok ble jeg ikke nevneverdig imponert over Iron-Man 3 heller. Forutsigbart, klisjéfylt, og generelt bare kjedelig. Sitter og tenker at dette har jeg sett hundre ganger før. Det samme gjelder skurkene, som er tatt rett utifra klisjéboka. For å ikke virke alt for negativ, så kan jeg nevne at Robert Downey Jr. fortsatt klarer å komme med et par artige utsagn en gang i blant, men det også begynner å bli gammelt. Det var også noen twister jeg ikke så komme. For ikke å glemme at Gwyneth Paltrow har en forferdelig imponerende kropp.

For å oppsummere var det en overfladisk og kjedelig film, som ikke ga meg noe særlig motivasjon til å fortsette å se filmer.

 

Jagten

 

Dansk film med Mads Mikkelsen i hovedrollen. Handler om en førskolelærer fra en liten dansk bygd, som blir anklaget for seksuelle overgrep mot et av barna.

Det er egentlig vanskelig å beskrive hvor mye mer givende det var å se denne filmen, i motsetning til Iron-Man 3. Strålende skuespill av de fleste, og særlig Mads Mikkelsen. Umulig å ikke empatisere med ham. Dialogene er troverdige, og handlingen generelt, like så. Filmen tar opp et tema som er såpass skamfullt og tabubelagt, og den viser hvor mye en liten handling kan påvirke én person, og hele lokalsamfunnet. Den klarer også å vise synspunkter fra begge sider, og selv hvor mye du misliker handlinger til personer, så kan du likevel forstå dem. Filmen har en meget depressiv stemning, satt i mørke og kalde høstdager.

Denne filmen fikk meg til å virkelig sette pris på gode filmer igjen. Den minte meg på hvor ubetydelig det er med store budsjetter, store seertall, Hollywood-skuespillere, kule one-linere og latexkostymer.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Virker nesten som uansett hva som kommer ut, bare det er basert på en tegneserie, er knall bra. Det finnes et tegneserie forum her. Her diskuterer vi film. BANG! POW!

 

Både Kick-Ass og Kick-Ass 2 er en filmatisering av en tegneserie. Det vil si historien er den samme, karakterene de samme, og selv en del av dialogen er den samme. Da er det jo litt vanskelig å anmelde filmene uten å nevne tegneseriene i det hele tatt. ;) Vet det er et tegneserieforum her, men hva så? Bare fordi du ikke liker filmene, betyr det ikke at det ikke er lov å diskutere dem.

Lenke til kommentar

Jagten

 

Dansk film med Mads Mikkelsen i hovedrollen. Handler om en førskolelærer fra en liten dansk bygd, som blir anklaget for seksuelle overgrep mot et av barna.

Det er egentlig vanskelig å beskrive hvor mye mer givende det var å se denne filmen, i motsetning til Iron-Man 3. Strålende skuespill av de fleste, og særlig Mads Mikkelsen. Umulig å ikke empatisere med ham. Dialogene er troverdige, og handlingen generelt, like så. Filmen tar opp et tema som er såpass skamfullt og tabubelagt, og den viser hvor mye en liten handling kan påvirke én person, og hele lokalsamfunnet. Den klarer også å vise synspunkter fra begge sider, og selv hvor mye du misliker handlinger til personer, så kan du likevel forstå dem. Filmen har en meget depressiv stemning, satt i mørke og kalde høstdager.

Denne filmen fikk meg til å virkelig sette pris på gode filmer igjen. Den minte meg på hvor ubetydelig det er med store budsjetter, store seertall, Hollywood-skuespillere, kule one-linere og latexkostymer.

Filmen er faktisk inspirert av en norsk overgrepssak fra 90-tallet.

Lenke til kommentar

Sjekk ut denne herlige saken, som ligg på norske Netflix:

 

Parents

 

parents19893.jpg

 

Fy faen så bra. Lekkert og ambisiøst gjennomført med stemning og atmosfære av toppklasse. Herlig overdriven kvasifemtitalls, morbid og mørk i humoren. Også så ekte, i si beskriving av egoistiske og uforståelige foreldrefigurar, sett frå eit barns perspektiv. Briljant sjangerkonvensjon. Som om Eraserhead møtte Blue Velvet, på syre.

Endret av StrangeWorld
  • Liker 4
Lenke til kommentar

 

Både Kick-Ass og Kick-Ass 2 er en filmatisering av en tegneserie. Det vil si historien er den samme, karakterene de samme, og selv en del av dialogen er den samme. Da er det jo litt vanskelig å anmelde filmene uten å nevne tegneseriene i det hele tatt. ;) Vet det er et tegneserieforum her, men hva så? Bare fordi du ikke liker filmene, betyr det ikke at det ikke er lov å diskutere dem.

Sa ikke noe om jeg liker filmene eller ei. Ble litt satt på kanten, uten forklaring. Jeg likte bla.a. Sin City, kick ass, Watchmen uten å vite noe om tegneseriene. på samme måte går det an å ikke like en film, uten å ha sett noe tegneserie.

okey, litt dårlig av meg..

Lenke til kommentar

Amélie ( 2001)

 

For noe intetsigende gørrkjedelig akademisk piss. Fikk et hint om at dette var sager, pøh.

 

zzzz.. stort mer er ikke å si.

 

2/10

 

Edit: Sorry var sikkert litt for streng i farten (var påvirket). Den kan sikkert være bra for andre for all del.

Endret av Delvis
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...