Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Mala]

Fortell oss hvordan det går. Vært nysjerrig på John Carter men hakke giddi å bestille BD av den enda fordi den har fått så elendig kritikk.

 

Akkurat sett den ferdig. Kan ikke si jeg hadde store forventninger etter så mye varierende omtale, men jeg kan med hånden på hjertet ikke helt skjønne hvorfor denne ble totalslaktet mange steder? Var dette en film folk i utgangspunktet hadde store forventinger til? Jeg har vel aldri hørt om John Carter før denne filmen, men den leverte ett salig sci-fi eventyr ihvertfall. Bra effekter, litt humor her og der og bra action. 2 timer + med bra underholdning rett og slett.

[Danek]

Høres ut som et godt referat.

Må innrømme at jeg ikke hadde helt de store forventningene, men ble jo litt nyskjerrig etterhvert da jeg først hørte om filmen. Ut i fra dette, og det du nå sier så virker jo det hele ganske så lovende.

[Lykketrolling]

At det finnes en hel drøss av bøker i en serie er langt ifra et sikkert tegn på at historien holder høyt nivå, bare se på diverse husmorsporno-serier. Filmen var forøvrig helt grei.

Tja, du må se den på grunnlag av når den først ble skrevet. Kort sagt er det mange som har blitt inspirert av den, inkludert (blandt annet) Arthur C. Clarke, Ray Bradbury og Robert Heinlen, Alle disse er kjente sci-fi forfattere, men tar vi med folk i andre yrker har vi jo for eksempel James Cameron og George Lucas. Kort sagt: Null John Carter, null Star Wars.

[MKej]

 

Hunger (2008) av Steve McQueen

 

Wow!

Dette er en film man kjenner langt inni magen. Ikke så mye dialog i starten av filmen, men det gjør ingenting. Atmosfæren i fengslet kjenner man bare ved hjelp av bilde og lyd. Michael Fassbender er helt skremmende bra i rollen som Bobby Sands, sitter nesten bare å gaper de siste 30min.

Steve McQueen er virkelig en regissør man må følge med på fremover

Hunger er en meget bra film, men vet ikke om jeg klarer å se den flere ganger.

 

9/10

Endret 13. mai 2013 av MKej

[Delvis]

Heh.. begynte lure når det sto Steve McQueen og 2008.

[Bytex]

Isåfall ble Steve McQueen gjenfødt som neger etter at han døde i 1980.

[Delvis]

Isåfall ble Steve McQueen gjenfødt som neger etter at han døde i 1980.

 

Det er nok umulig, for de har levd 11 år samtidig.

[Danek]

Mener å ha sett en lignende film med Daniel-Day Lewis. Kan det være at begge disse filmene er basert på samme historie?

[StrangeWorld]

Hunger er bra. Shame enda litt betre.

[Danek]

Jeg synes fassbender er en rimelig ålreit skuespiller. Synes han gav et rimelig vakkert portrett av håpløshet i den filmen han spilte før Prometheus. I promotheus gjorde han det også bra, men jeg synes ikke selve rollemodellen gav nok rom til å få frem hele bredden denne karen eier av talent.

[Saftis]

Han var bra i Fish Tank også, nailet balansen mellom jovial og creepy, og helt konge med Carey Muligan som motspiller i Shame.

Edit: damn, sjekk rollelista på en av hans neste filmer: http://www.imdb.com/title/tt2062700/

-Ryan Gosling

-Christian Bale

-Rooney Mara

-Natalie Portman

-Michael Fassbender

-Cate Blanchett

-Val Kilmer

-Holly Hunter

-Benicio Del Toro

 

 

 

Star Trek: Into Darkness (3D)

Slitsomt oppjaget, stereotype karakterer, tåpelig karikerte aksenter, melodramatisk dialog, platt vitsing, søkte plotthull. Selv om jeg synes forrige film var en forfriskende fornyelse av sjangeren, var denne oppfølgeren som de fleste andre J.J. Abrams lager - spennende konsept, men oppskriftsmessig og slitsomt i lengden.

Et par-tre poeng for en visuelt pen film og gode roller fra Zachary Quinto og til dels Benedict Cumberbatch.

 

3/10.

Endret 13. mai 2013 av Saftis

[brodbakeren]

Ole Brumm og jakten på Kristoffer Robin

Sommeren er over, og Kristoffer Robin skal begynne på skolen, Ole Brumm og vennene hans misforstår beskjeden Kristoffer Robin legger igjen, og tror at han trenger hjelp. De drar ut for å finne han og møter på store farer og utfordringer. Underveis i eventyret lærer de at de er "modigere enn de tror, sterkere enn de synest og smartere enn de tror." Filmen handler om utfordringer, selvbilde og evig vennskap. Koselig film, men var litt kjedeligere enn jeg husket den fra da jeg var liten. Liker bedre bøkene.

Endret 13. mai 2013 av brodbakeren

[Kammizez]

Hunger er bra. Shame enda litt betre.

Satser på at hans neste film følger rekken da.

-Michael Fassbender

-Benedict Cumberbatch

-Brad Pitt

-Paul Dano

 

Ser meget lovende ut.

Endret 13. mai 2013 av Kammizez

[Anonym259235]

School of Life (2005)

Så denne på skolen i dag. I starten klarte jeg nesten ikke vite om det var en seriøs film eller en komedie, selv om jeg senere fant ut at det faktisk var en komedie. Og herregud, så mye random det skulle være. Masse rare dialoger og scener. Ganske tynt plott også, og mye tørr humor. Og ikke minst masse forutsigbare klisjéer. Men til tross for dette så var det egentlig grei underholdning, sånn totalt sett. Spesielt i forhold til å ha noe fag. Den fortjener seg en 6/10.

 

Noen andre som har sett den? Er litt nysgjerrig på hva dere synes om den.

Endret 13. mai 2013 av Banksy

[Coffey]

Sist jeg så den likte jeg den. Men det var nok en god 6 år siden.

[Danek]

Høres spennende ut

[omnomnomnivore]

Texas Chainsaw 3D (2013)

 

Why??? Whyyy? Jeg lot meg overtale til å se denne. Etterpå angret vi begge. Filmen har null poeng og er full av det man må kunne kalle plotthull. En del av dialogen er direkte kalkun og den eneste underholdningen ligger i hvor ufattelig dårlig den er.

 

1/10

[StrangeWorld]

 

 

Ang Lee gjev oss ein stor dose vakre bilete gjennom god utnytting av CGI effektar, i Life of Pi. Ein film som skapar ein veldig behagelig rytme gjennom kjølig kameraarbeid og rytmisk klipp. Dei visuelle effektane blir filmens store drivkraft, først og fremst til dens fordel. Lee teiknar eit interessant skilje mellom menneske og dyr i Life of Pi. Tigeren kan temmast, men er ikkje i stand til å føle i same grad som menneske. I den klassiske hollywoodfilmen ville forholdet mellom guten og tigeren blitt overdrivi lada med kjensler og tigeren ville blitt urealistisk påført menneskelege kjensler. Dyret ville blitt ein kosetiger, den ville antageligvis vandra rundt i hagen til hovudpersonen på slutten. Dei ville sett på kvarandre og smilt. Dei hadde blitt venner, på ein sukkersøtt måte. Men dette unngår Lee.

 

Sett bort i frå dette, kjenst midtpartiet i filmen ein smule utdratt. Eller, om utdratt kanskje blir feil å seie, så i alle fall ganske tomt. Eg ynskjer meg fleire utdjupingar og utforskingar frå Lee, ettersom han tar seg såpass god tid. Det blir for utydelig korleis det å drepe ein levande skapning går inn på ein buddhist.

 

Eg liker korleis Lee rundar av. Han har laga ein veldig optimistisk film, som ser positive sider ved både religion og vitskap. På slutten handlar det i grunn om man ville velje å tru på det sannsynlege eller opne seg for det utrulege.

 

 

Silver Linings Playbook var veldig fin. Den konstruerer realistiske og truverdige karakterar utan å overdrive i nokon retning. Og karakteranes problem blir fort tydelige. Enten er dei alt for opne eller alt for lukka. Enten er dei alt for opptatt av å søke lukka eller så er dei alt for sikre på at dei alt er lukkelige. Dette kjem fram i både hovudpersonane og bikarakterane.

 

Bodskapet er for så vidt ein klisjé, i si beskriving av menneske som er alt for opptekne av å bevisst søke det dei trur er lukka når den eigentlege lukka er rett framfor nasa deira. At man blir alt for besett av å sjå bakover når man heller burde rette blikket framover. Men det er ikkje det som er så fint med Silver Linings Playbook.

Nei, det er heller korleis den nøytralt og avslappa skildrar forelsking og sjalusi. Korleis den aldri overdriver kjenslene hos hovudpersonane, men at publikum fort forstår at Jennifer Lawrences karakter er forelska i Pat. Det er så herlig at filmen ikkje ein gong seier dette. Men like vel forstår me det. Fordi det er menneskelig. Fordi man kan kjenne seg igjen i situasjonane filmen malar fram.

 

 

Og derfor er det litt skuffande når den forhasta slutten kjem. Når Russell plutselig fekk hastverk, bestemte seg for å la det heile ende klassisk og lukkeleg og kaste det elles uttørka bodskapet i fjeset på sjåaren. Greitt nok at det ender godt, sjølv om det stadig vekk irriterer meg med slike slutter, kan eg leve med det. Problemet er avrundinga. Den kunne vert gjort så mykje roligare. Sånn som resten av filmen.

[Bytex]

Ikke røp slutten i filmer når du anmelder dem er du snill. Det er flere som kommer til å se filmene selv om du har sett dem.

[Jonas2k]

They Live (1988) | John Carpenter

 

"I have come here to chew bubblegum and kick ass... and I'm all out of bubblegum."

 

 

Herrefred for en fet film! En mann kommer over en kasse med noen høyst spesielle solbriller som gjør at han kan se at romvesener mer eller mindre har tatt over all makt på jorden. Selvom filmen på ingen måter er seriøs retter den et samfunskritisk blikk mot kapitalismen. Man skulle kanskje ikke tro at det passer til en slik useriøs film, men den festlige gjennomføringen av dette gjør at det trekker filmen opp enda et hakk. I tillegg til samfunnskritikk er filmen spekket med hysteriske one-linere, fantastiske effekter, et typisk og meget kult soundtrack av Carpenter selv og sist, men ikke minst en episk slosskamp på hele 5 minutter og 20 sekunder mellom filmens protagonist og hans medhjelper. Legg også merke til Carpenter lille stikk mot Siskel & Ebert helt mot slutten. Fantastisk liten detalj! Som storfan av både Carpenter og cheesy 80-tallsfilmer var dette en meget fornøyelig affære.

 

To tomler opp!