Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

90 minutter

 

Vi har sett sinte menn på film før. Menn som ikke takler å spille mannsrollen sin i et samfunn som kanskje mangler en definert mannsrolle.

Regissør Eva Sørhaug, som før har laget den fine "Lønsj" (2008), forteller her tre separate mannehistorier, hhv fremstilt av Bjørn Floberg, Aksel Hennie og Mads Ousdal. Det vi vet om Bjørn Floberg sin "mann", er at han er alene og har tydeligvis økonomiske problemer. Floberg er en mester i skuespillerfaget, og desperasjonen og fortvilelsen ligger tjukt utenpå karakteren han spiller. Her kommer noe fryktelig til å skje, tenker vi. Aksel Hennie sin mann er voldtektsmann, junkie og psykopat. Med andre ord, en drømmerolle for Hennie. Og han spiller den godt. Mads Ousdal sin mann er i konflikt med ekskona. På barnslig måte konkurrerer de om barnas oppmerksomhet.

Disse tre historiene har ingen begynnelse, og dette krever dermed litt av seeren. Vi kommer inn på et stadie i karakterenes liv som er skjebnetungt. Mennene i filmen er destruktive, negative og konfronterende. De er patetiske. Her er intet håp om noen "happy ending", og det hadde og vært et tåpelig og billig valg av regissøren. Eva Sørhaug fremstiller karakterene på en grundig og profesjonell måte. De ekstreme mannekarakterene befinner seg i kjølige og upersonlige IKEA-omgivelser, og dette gjør at de blir enda mer ekstreme. Fraværet av kunstig stemningsmusikk er og med å fremheve realismen i situasjonene

Den karakteren jeg synes er for dårlig presentert er Mads Ousdal sin mann. Han spiller en "standard" fraskilt mann som har mistet både familie og hjem. Sånn sett skjønner du godt at han er sinna. Men klimakset kommer for brått, og en har dermed problemer med å tro på det.

 

Konklusjon: Om du og kjæresten vil kose deg med en film på lørdagskvelden, styr unna denne, for guds skyld! Om du derimot inviterer noen venner som er interessert i en god, norsk film, er "90 minutter" noe for deg. Husk å rydde plass til en kvasi-intellektuell diskusjon om mannerollen etterpå da.

Lenke til kommentar

Har nettopp sett Django. Opplevelsen var grei. De første 2 timene var meget bra, men så skled det ut i den ene tåpeligheten etter den andre etter "handshake" scenen.

 

Rap-soundtracket var også helt på jordet.

 

Svakeste Tarantino-filmen jeg har sett. 6/10

Lenke til kommentar

Silent Hill: Revelation

Som en stor fan av serien elsket jeg den første filmen, men siden jeg har hørt så mye negativt om den andre har jeg ventet i det lengste med å se den. Men nå har jeg endelig tatt motet til meg og så den, og guess what? Jeg ble faktisk svært positivt overrasket. Dette var jo bra! Vel, for så vidt. Filmen er løst basert på det tredje spillet, og det er veldig mye man kjenner igjen fra spillet her. Heather ser veldig lik ut, mange scener er veldig like, selv Robbie the Rabbit er med. Den største forskjellen er at slutten er annerledes enn i spillet, men det er kanskje like greit. :p Som fan av spillet vil jeg derfor glatt gi denne en sterk 8/10, men jeg skjønner også at folk som ikke har liten eller ingen kjennskap til serien fra før (og spesielt om man ikke har spilt spillet) kan man sitte og kjede seg i store deler av filmen og sitte igjen som et spørsmåltegn når den er over. Men samme det, jeg anmelder den basert på hva jeg synes, så at andre mener noe anner er meg totalt likegyldig.

Vurdering: 8/10

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817324

Hellraiser 4/6

 

Bisarr og kreativ film likevel ikke det helt store , forventet mer.......handler om en ond eske og hvis den åpnes er helvete i gang.

Lenke til kommentar

Les Misérables (2012)

Så denne med klassen i dag. Helt grei film, vil jeg si. Liker ikke musikaler, men denne var fortsatt ikke helt ræva. Kul rolleliste og mye bra skuespill, en del bra scener, men også mange teite. Flere deler ble også bare kleine og teite på grunn av synging som ikke passet inn i det hele tatt. Alt i alt en grei film, dog var den nokså kjedelig også.

Lenke til kommentar

(se Mamma Mia for eksempel på akkurat dét.

Tidenes absolutt dårligste musikal selv om jeg ikke har peiling på temaet)

 

Evt se "The Rocky Horror Picture Show (1975)" eller "Little Shop of Horrors (1986)" for det motsatte ?

Endret av Solaar
Lenke til kommentar

Mortal Kombat

 

Masse, masse fethet, og endel som ødelegger helhetsinntrykket. Spilte for noen dager igjennom siste Mortal Kombat-spillet og fikk dermed lyst på et gjennsyn med Mortal Kombat-filmen, og det er morsomt å kjenne igjen karakterene fra spillet (på en bedre måte nå enn da jeg var yngre), men noen av dem var helt forferdelige, som f.eks Raiden. Historien er typisk Mortal Kombat, man vet hva man får, men det funker som bare det. Utrolig mye cheesy scener, mye cheesy dialog og one-linere, ræva skuespill, fantastisk dårlig 90-talls CGI med mer. Sitter og ler og koser meg igjennom store deler av filmen, og selv om det nok ikke var det de tenkte på når de laget filmen er da ikke det et dårlig tegn? Noen ganger er det sinnsykt digg med en hjernedød film som gir deg akkurat det den lover.

 

6/10

Lenke til kommentar

Det er synd at Scorpion og Sub-Zero fremstår som noen veike fitter i filmen, for det ødelegge mye.

 

Sjekk ut disse godbitene, du:

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Mortal_Kombat:_Rebirth

http://en.wikipedia.org/wiki/Mortal_Kombat:_Legacy

 

Kevin Tancharoen, som står bak begge de der, jobber vel med en ny Mortal Kombat-film nå. Har jævlig troa, for å si det mildt. Kommer vel ikke før neste år, dog.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...