Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Django Unchained

 

Ventet ikke allverden, men hvertfall litt bedre enn dette her. Begynte brukbart først halvtime( i likhet med "Inglourious Basterds") men derfra bare kjedelig rett og slett.

 

Dårlig skuespill, veikt amatørmessig opplegg( bortsett fra kanskje noen filmeffekter) ingen nerve, ingenting å få noe forholdt til eller engang bli underholdt av. Bare utspekulert iscenesatte handlinger på nivå med reklamefilmer, som får lettlurte folk til å innbille seg at det er bra.

 

Kort og godt: bortkastet tid.

 

3/10

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Django Unchained

 

Ventet ikke allverden, men hvertfall litt bedre enn dette her. Begynte brukbart først halvtime( i likhet med "Inglourious Basterds") men derfra bare kjedelig rett og slett.

 

Dårlig skuespill, veikt amatørmessig opplegg( bortsett fra kanskje noen filmeffekter) ingen nerve, ingenting å få noe forholdt til eller engang bli underholdt av. Bare utspekulert iscenesatte handlinger på nivå med reklamefilmer, som får lettlurte folk til å innbille seg at det er bra.

 

Kort og godt: bortkastet tid.

 

3/10

 

Filmen fortjener ikke noe topkarakter, men 3/10? Du kan bare slutte å se film (Y)

  • Liker 8
Lenke til kommentar

Django Unchained var en nytelse av de sjeldne. Trist at det går så altfor lang tid mellom slike suverene filmskapelser. Jeg ønsket i grunn at den aldri skulle ta slutt og tiden gikk altfor fort. Bare introen ga en følelse av lykke og man satt seg ekstra godt til rette i godstolen.

 

Musikken, rulleteksten, fargesettingen, atmosfæren og karakterene... en real film orgasme. (ingen homoerotiske hentydninger i den kommentaren).

 

Yes! Yes... yes! We want more!

Endret av Theo343
  • Liker 6
Lenke til kommentar

Altså...For å få det ut av verden. Jeg har aldri sagt at filmen var spesielt god. Det er, på tross av at den følger originalen ganske nøye, en svak remake av en mesterlig film.

 

Nekter du for at filmen prøver å sette selvmordsritualet til samuraiene i dårlig lys? Hele filmen handler jo om det.

Det rituelle selvmordet er en del av kodeksen. Så nei, jeg gjør ikke det. Men det er kun en liten del av det.

 

Hovedpersonen vil egentlig leve. Men det skal ikke mye til for å overtale han. Til tross for at han har en kone og barn som venter på han. Filmen prøver å fortelle oss hvorfor det er verdt å leve, men klarer det allikevel ikke. Selvmord ender opp med å bli eneste utvei. Dette er et paradoksalt problem.

Igjen -- Du har misforstått. Han ville leve. Men da han det viste seg at klanen ville gjennomføre hans (i utgangspunktet falske) ønske om selvmord, så han seg nødt til å gjennomføre det. Noe annet ville vært et brudd på kodeksen og tap av ære, noe som var utenkelig for en god samurai som denne mannen -- På tross av å ha kone og barn hjemme.

 

Også faren taper slaget ved å ofre seg selv, når han ser at oddsene er for store mot han. Altså en film som handler om hevn, men ikke klarer å leverer en hevn allikevel.

Han taper ikke. Han viser at på tross alt snakket om kodekser og ære, har denne klanen ikke noe av det. De har kun et tomt skall. Han viser at disse to foraktede roninene har langt mer ære enn samuraiene tilknyttet klanen.

 

Den handler ikke om å bevise at æreskodeksen eksisterer. Den handler om oppgjøret mot det.

Ikke oppgjøret (Selv om filmen i seg selvsagt er et oppgjør med kodeksen). Heller hvordan den blir brukt og misbrukt (spesielt til å rettferdiggjøre onde handlinger), samt hvordan den påvirker livet til enkeltpersoner som faller utenfor systemet.

 

Det er også et av problemene til filmen, at den prøver å være action og drama samtidig.

En mer actionorientert film hadde nok passet Miike bedre, men jeg har problemer med å skjønne hvordan dette skal være en actionfilm i det hele tatt.

Lenke til kommentar

American Mary

Dafuq did I just see? :p Vanligvis oppsummerer jeg kort historien, men denne gangen sliter jeg. Så vidt jeg skjønte var det en kirurgstudent som fikk jobb på siden av studiene ved å modifisere kroppsdeler på folk, før hun klikket fullstendig. Eller noe sånt. Har sant og si ikke peiling. Historien hoppet fremover så langt at jeg nesten tror mange scener er utelatt av en eller annen grunn, og de to som skrev manus kan neppe ha samarbeidet noe særlig, De må ha skrevet en og annen scene helt tilfeldig alene, spilt dem inn helt tilfeldig, slengt resultatet sammen i en smørje og gitt den ut før den ble ferdig. Antar jeg. Vet da faen. Rareste filmen jeg har sett på lenge, og jeg har sett en kortfilm der en fyr runket i badekaret og fikk en unge med det. No shit.

Vurdering: 1/10

Lenke til kommentar
Han ville leve. Men da han det viste seg at klanen ville gjennomføre hans (i utgangspunktet falske) ønske om selvmord, så han seg nødt til å gjennomføre det.

 

Sa ikke jeg at han ville leve? Svakheten er at han kanskje ikke var så glad i livet som han burde vært, fordi han satt sin egen ære høyest. Det er jo dette som filmen markerer, han innser at han må beholde æren og dø.

 

Da gjør han praktisk talt det samme som samuraier alltid har gjort. Mens denne filmen egentlig bygget opp en historie om en samurai som verdsatte livet mer enn ære. Det er en av hovedsvakhetene med denne filmen. Den bygger opp en historie og gir den et momentum som leder mot et klimaks som aldri skjer.

 

For en liten stund siden ga jeg Django Unchained terningkast 6. Tarantino kan hevn. Og skal du lage en film om hevn, så inngår du en avtale med publikum at hevnen vil bli servert. Helten vil få det til. Spørsmålet er bare hvordan. Mens i denne filmen, som også er en hevn, blir ikke hevnen servert. Verken i den fysiske kampen eller den mer viktige moralske hevnen mot seppuku.

Lenke til kommentar

Sa ikke jeg at han ville leve? Svakheten er at han kanskje ikke var så glad i livet som han burde vært, fordi han satt sin egen ære høyest. Det er jo dette som filmen markerer, han innser at han må beholde æren og dø.

Du skrev at han var 'lett å overtale', noe som antyder at han endret mening, noe jeg vil si er feil.

 

Han hadde unngått å gå dit fordi det var galt. Da han til slutt gjorde det, var det i desperasjon. Noe som betydde at han også var berett til å ta den "straffen" det kunne føre med seg. På samme måte ville han ikke ta livet sitt med et bambussverd, men gjorde det likevel fordi noe annet, slik situasjonen ble, ville vært et brudd kodeksen de var styrt av.

 

Og æren hans reflekteres på hans nærmeste. Det er ikke kun hans ære det er snakk om.

 

Da gjør han praktisk talt det samme som samuraier alltid har gjort. Mens denne filmen egentlig bygget opp en historie om en samurai som verdsatte livet mer enn ære. Det er en av hovedsvakhetene med denne filmen. Den bygger opp en historie og gir den et momentum som leder mot et klimaks som aldri skjer.

Faren og stesønnen er de to "beste" samuraiene i filmen -- dvs. de som følger kodeksen best (på tross av at de er ronins). Deres hele fattigslige eksistens er et produkt av det. Han gjør 'det samme som samuraier alltid har gjor' fordi det er nettopp det han er -- En samurai.

 

For en liten stund siden ga jeg Django Unchained terningkast 6. Tarantino kan hevn. Og skal du lage en film om hevn, så inngår du en avtale med publikum at hevnen vil bli servert. Helten vil få det til. Spørsmålet er bare hvordan. Mens i denne filmen, som også er en hevn, blir ikke hevnen servert. Verken i den fysiske kampen eller den mer viktige moralske hevnen mot seppuku.

På samme måte som en "kjærlighetsfilm" alltid må ende opp med at paret lever lykkelig sammen...hva? Stakkars Shakespeare -- Han skjønte aldri det der.

 

Tarantino kan stil. Det er det han kan. Django Unchained faller ellers gjennom på mange plan. Harakiri er derimot (Selv om Miikes versjon er relativt svak) langt mer interessant film med mange lag.

 

Igjen -- Han fikk sin hevn. Hvis du ønsket et blodig oppgjør i stil med Tarantino, skjønner jeg at du blir skuffet, men den hevnen ville være like hul som æreskodeksen til denne klanen. En 'moralske hevn mot seppuku' var heller ikke noe han søkte. Som jeg har sagt, så fulgte han kodeksen...

 

...og i den sammenheng utførte han også seppuku helt til slutt

 

Lenke til kommentar

Jeg tror nok du leser mye mer i denne filmen enn det som fremkommer, fordi du muligens liker orginalen veldig godt selv, og kanskje er litt svak for samuraier. Det sier jeg fordi du høres fascinert ut av samurai-ordenen. Du mener det er et godt poeng at hovedkarakteren fulgte æreskodeksen. Jeg mener det er en stor svakhet, når filmen egentlig prøver å ta et oppgjør med den.

 

Jeg syns heller ikke denne har "flere lag" enn Django. En film som handler om noe langt mer historisk viktig, slaveriet i USA.

 

Men du kontrasterer mellom action og drama her, og nedgraderer Django til bare en blodig film. Der syns jeg det er viktig å understreke hvor problematisk det er å lage en film om krigere, der de ikke får utført funksjonen sin. Det er liksom en del av avtalen med publikum, konnotasjonene, at når hovedrollene er en kriger med sverd - at det blir kriging med sverd. Og derfor stikker denne filmen seg selv i foten. Jeg ser ikke på en film om sverdkjempere for det poetiske dramaet sin skyld.

Endret av Ramius
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...