Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Somewhere

 

Den eneste Sofia Coppola filmen så langt jeg hadde til gode å se. Den lignet litt på Lost in Translation til tider, så jeg tror at fan av Lost in Translation også vil like Somewhere, selv om den ikke når helt opp på samme nivå. Jeg tror kanskje at dette er en film som passer best for dem som allerede er fan av Sofia Coppola's filmer slik som meg, men kan sikkert virke lang og kjedelig for dem som ikke er det.

 

8/10

Lenke til kommentar

Taken 2 (2012)

Da kom jeg akkurat hjem fra Taken 2 på kino. Før filmen må jeg si at jeg ikke hadde høye forventninger, ettersom at jeg hadde hørt mer negativt enn postivt om den. Men stort sett så overgikk den forventningene, og viste seg å være en ganske bra film likevel. Den lignet veldig mye på den forrige, og den lå også på samme nivå med tanke på hvor bra den var. Handlingen var ikke noe spesielt, ganske forutsigbar, men den hadde fortsatt masse fete scener, og kule effekter. Én ting som jeg mislikte var den typiske klisjé-slutten, som vi kan finne i de fleste Hollywood-filmer.

 

 

 

I min mening så kunne de avsluttet filmen på den scenen hvor han har drept han gamle gubben og var med dama i det badet eller hva enn det var, altså rett før det sto "Two weeks later".

 

 

 

Men alt i alt så var den ganske kul, omtrent på samme nivå som den første. Likte du Taken, så vil du like denne.

Lenke til kommentar

Spring-Breakers.jpg

 

Spring Breakers (2012)

 

Fuck yeah. Spring break for evvah.

 

Harmony Korine leverer varene i sin nyeste film, og hvis han ikke allerede er et kjent navn er dette filmen som virkelig vil sette han på kartet. Jeg spår at dette blir en megahit når den slippes i USA våren 2013. Så fort de første kinogjengerne begynner å spre ordet om hvor drøy denne filmen er kommer en hel generasjon til å ville se den. Riktignok på et noe misforstått grunnlag, den appellerer nemlig til samme publikum som elsket American Pie og andre filmer i college/fratparty sjangeren, samtidig som den er en hellig gral for oss som elsker Harmony Korine, Larry Clark, Gaspar Noé og andre kontroversielle indiefilmskapere. Nakne, drita fulle tenåringer, sprit, dop og våpen er bare begynnelsen.

 

Nevnte jeg at det er Disney-stjerner og barneidoler som Selena Gomez og Vanessa Hudgens som spiller noen av hovedrollene i filmen? Jeg er usikker på om de er gamle nok til å se filmen de selv har spilt i. Som det ble sagt før visningen av filmen; det blir interessant å se om noen av dem får fortsette å jobbe for Disney etter at denne filmen slippes i USA.

 

tumblr_m6c772VZOP1r95bpao2_500.jpg

 

I tillegg til alt dette har filmen en drøss med Harmony Korine-touch, uforglemmelige karakterer og enkeltscener, en fantastisk visuelt imponerende stil (veldig ulikt Korine) og et perfekt soundtrack. Skulle bare ønske den var lenger og kanskje hadde enda mer substans under alt det overfladiske, men dette har jo Korine allerede uttalt at ikke var meningen med denne filmen.

 

Jeg hadde høye forventninger og ble ikke skuffet.

 

9/10

 

Synd at det sannsynligvis blir lenge til jeg får muligheten til å se denne filmen igjen, men jeg gleder meg allerede.

 

Synd det ikke finnes noe ordentlig trailer til den ennå, men her er en kort teaser som gir et greit bilde av James Franco sin karakter, "Alien":

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det viktigste jeg lurer på er: får vi se alle disse disney-bertene topless?

Satt og spilte Epic Mickey: Power of Illusion da jeg leste dette, og tenkte automatisk på tegnefilm-versjonen av Snøhvit, Askepott, Rapunzel og så videre. Har litt syke tanker i hodet mitt nå. Takk for den, du. :p

 

On-topi:

 

The Fly

Mener ikke den tøysefilmen med Jeff Goldblum, men den originale fra 1958 med Vincent Price. For all del, Jeff Goldblum er bra han, men denne versjonen er langt bedre på mange måter. I denne handler det om en mordetterforskning, men der det ikke er godt å si hva som egentlig er skjedd. Alt vi vet er at en dame har drept mannen sin ved å fullstendig knuse hodet og den ene armen hans, men var det mord? Var det selvmord? Og selv om det var et drap, drepte hun et menneske? Problemet er ikke at hun drepte mannen sin. Den saken er grei nok. Men drepte hun et menneske med fluehode, eller drepte hun en flye med menneskekropp? Absolutt verdt å se, selv den dag i dag. Effektene er kanskje ikke helt på topp, men hva så?

 

Se også: Return of The Fly (1959), Curse of The Fly (1965)

 

Vurdering: 9/10

Lenke til kommentar

Being There

 

BeingThere01.jpg

 

Det er alltid gøy å få en positiv overraskelse i det man tar ut en DVD fra hylla si som bare har ligget der usett. "Being There" fra 1979, eller "Velkommen Mr. Chance" som er den norske tittelen, er en film jeg ikke trengte å se med en gang jeg kjøpte den. Så jeg sparte den til en kveld da det føltes riktig. Denne kvelden ble meget god takket være den.

 

Hal Ashbys film handler enkelt og greit om en lite intelligente Mr. Chance som for første gang i løpet av sine 50 år forlater sitt eget hjem etter at hans eldre arbeidsgiver dør av alderdom. Mr. Chance har aldri sittet i en bil, ikke vært hos tannlege, lege, skole eller gjort noe som helst utenom å se på TV og hjelpe til i hagen til den eldre herremannen i huset. Nå som "The Old Man" er død må han klare seg ute i verdenen på egenhånd. Han blir møtt av en senator og hans kone, som misforstår alle hans kommentarer som dype kommentarer om den menneskelige eksistens.

 

Mr. Chance er en Gump-karakter, som igjennom tilfeldige og latterlige hendelser ender opp med å være verdens mest omdiskuterte mann. Filmen starter veldig lett med sin enkle historie, men ender opp med en veldig tankevekkende slutt. Roger Ebert inkluderte slutten på denne filmen i boken hans "The Great Movies".

 

Og når jeg tenker over denne filmen konkluderer jeg med at den ikke var så "simpel" i det hele tatt. Peter Sellers gir en veldig god skuespillerpresentasjon som et veldig rolig individ, trygg i sine kunnskaper om verden som han kun har fått fra TV og fra jobben hans som gartner. Sellers gestikuleringer og replikker gir oss flere latterbomber i en film som stadig beveger seg inn i en stor dramatisk fortelling. Filmen hadde potensiale til å fortsette og fortsette, men det var forståelig å avslutte den slik som den gjorde. Slutten får en til å tenke på den religiøse symbolikken som filmen presenterer. Mr. Chance kan gi assosiasjoner til Jesus. Hvordan den eldre senatoren Rand trengte å holde hånda hans for å gi seg selv energi. Mr. Chance, eller Chauncey Gardiner som han blir misforstått som, har ingen fortid. Nesten som han bare dukket opp her i verdenen (jomfrufødsel?) og ble verdens mest likte person. Han blir drevet ut av sin hage (Edens hage) etter at "The Old Man" (Gud?) dør. Denne mannen er helt "pure", fri fra synder. Andre interessante scener slik som at han spiser et eple på et selskap og blir deretter forført av kvinnen som tilfeldigvis har navnet Eve.

 

Han er en mann som reglene i verden ikke gjelder han, fordi han ikke er klar over reglene i denne verdenen. Dette gjør han til et veldig interessant individ.

 

Denne filmen kommer til deg som veldig lett og latterlig (slik som bruken av funk-versjonen av "Also Sprach Zarathustra" tidlig i filmen). Den har rasemessige temaer som den tar for seg, at Mr. Chance nesten er et barn ute i verdenen som ikke forstår seg på dette. Den ender som et tilfredstillende verk som har en tankevekkende slutt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

The Dark Knight Rises;

 

Filmen handler om en ny terrorist leder kalt Bane, som prøver å ta kontroll over "byen" Gotham.

Filmen var bra regissert, veldig gode skuespill presentasjoner og veldig bra handling. Eneste jeg ikke skjønte med filmen var, hvorfor skjøt aldri skurkene eller politene på hverandre? Istedenfor å slåss med beina og knyttnevene? Gir ikke mening. I alt var filmen bra, (det kommer jo fra selveste Christopher Nolan) og fortjener en 9'er.

Lenke til kommentar

Freddy's Dead: The Final Nightmare

Den sjette filmen om Freddy Krueger. Denne gangen har han drept alle ungdommene i Springwood unntatt en, så han lar fyren overleve lenge nok til å hente nye ungdommer dit. Ikke at det har noen særlig betydning, da filmen følger standard oppskrift. Den største forskjellen fra de tidligere filmene er at historien handler om ungen til Freddy, Freddy som barn/tenåring og at det er null nakenhet denne gangen.

 

I tillegg har vi jo problemet at det er den sjette filmen, for ikke å snakke om serien Freddy's Nightmares. (den har fint lite med Elm Street å gjøre, men består av uavhengige historier presentert av Freddy.) Problemet er at at han, akkurat som for eksempel Jason Voorhees og Michael Meyers, startet karrieren som det nifse monsteret, men etterhvert gikk de mer og mer over til å bli publikumsfavoritter. I stedet for å håpe ungdommene kan klare å overleve sitter vi etterhvert og gleder oss til Freddy, Jason og Michael dreper dem på mest mulig kreativt vis. Resultatet er at de siste filmene i serien blir helt annerledes enn de første, og denne er ikke et unntak. Der den første var en rimelig bra skrekkfilm er denne en helt grei komedie, komplett med flere one-liners fra Freddy selv.

 

Ikke en dårlig film alt i alt, men langt fra den beste i serien. Legg for øvrig merke til Alice Cooper i en liten, ukreditert rolle som faren til Freddy. :)

 

Vurdering: 7/10

Lenke til kommentar

Wreck-It Ralph

 

En av de beste Disneyfilmene på veldig lenge uten tvil. :D Wreck-It Ralph er på mange måter en standard film som følger oppskriften så til de grader, men det er ikke så nøye her. Det som skiller filmen ut fra mengden er at det er basert på videospill, så det er vanvittig mange morsomme parodier og cameos fra spill hele veien. Det sier seg selv at det ville vært svindyrt å leie lisensen til å bruke "ekte" karakterer gjennom hele filmen, så det er på mange måter imponerende hvor mange som faktisk er her. Her har vi alt fra kjente fjes som Bowser og Zangief, til mer obskure folk som Clyde (fra Pacman) og Q-Bert. Men i tillegg har vi en hel drøss parodier av karakterer og spill, og da snakker vi alt fra rene parodier (store deler av filmen foregår i et gokart-spill, komplett med Rainbow Road og power-ups...) til små cameoer det er lett å overse. (Da Ralph ramler ned i sjokolade puster han mistenkelig likt Darth Vader...). Hovedspillet selv, Fix-It Felix Jr, er på sin side mistenkelig likt en blanding av Rampage og Donkey Kong.

 

Historien er noe alá Toy Story, der figurene i diverse videospill i en arcadehall blir levende når folk går hjem. Spillet Fix-It Felix Jr feirer trettiårsjubileum, så helten selv feires med stor fest, kake, fyrverkeri og hele pakken. Den eneste som ikke er invitert er Ralph, fordi han er slemmingen i spillet. Men nå har han fått nok av å bo alene i bakgården, så han bestemmer seg for å bli en helt. Da kan han bli godtatt blandt de andre og få æren han fortjener. Han er jo tross alt like viktig som Felix. Men så var det dette med teori og praksis... :p

 

Kunne nok sagt mye mer om denne, men foretrekker heller å se den om igjen. Anbefales på det sterkeste. :D

 

Vurdering: 9.5/10

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Spring Breakers

 

Dette kan fort bli filmen en hel generasjon skal se om ikke av "feil" grunn for dette er på én side exploitation-film av den kyniske sort. Dydige Disney-jenter som nå endelig er klar for slakteriet; pupper, tenåringsfyll, dub-step, våpen og vold. Det er lite som er mer tilfredsstillende enn å se James Franco som wigger, forgripr seg på yndige tenåringslam, vifte med våpen samt se han klimpre bak et piano hvor han forfører de med Britney Spears "Everytime". Det er superbanalt men det funker så ekstremt godt i konteksten.

 

På den andre siden så er dette en film med store filmiske kvaliteter. Den kunne ha fort endt opp som en avart av Piranha men fotograf Benoit Debie (Irreversible og Enter the Void) er med på å skape en mer drømmende tilnærming til spring break-fenomenet. Vi er i en slags konstant bakrus som vi aldri helt kommer ut av og da gjør det heller ingenting at plottet utvikler seg til det det gjør. Å kritiserere plottet for logiske brister er som å si at melken smaker for mye melk. Det filmen er, er en overraskende svulstig blanding av Mallicks poetiske stil i f.eks Tree of Life med Sucker Punch og Jersey Shore.

 

Forbered deg på å ha nevnte Britney-sang på huet i lang tid etter filmen.

 

Ingen Gomez-tits (*crah*) men du får se på de tre andre.

 

Happy, pervs?

 

9/10

Endret av tjalla
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...