Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Aha! Jeg har nemlig hørt det omvendte. Der ser man, slike diskusjoner er om nødig uendelige og det ser aldri ut som det blir noen enighet om det. Nå skal jeg vente til jeg ser denne filmen med mine egne øyne før jeg gjør meg opp noen som helst mening. Jeg synes det er flott med diskusjon rundt det da, så lenge det ikke fører til spoilers. Vi trenger sårt noen ferske anmeldelser av denne filmen som kan puste liv i myten om re-make, eller ikke re-make. ^^,

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Trenger heller ikke å se den for å vite at den er max døll.

 

Men man trenger å ha sett filmen for å anmeldele den. I hvert fall i denne tråden - derav tittelen.

 

Noen kan sikkert starte tråden "forhåndsdøm en film du ikke har sett"-tråd for våre utvalgte synske brukere. :)

  • Liker 5
Lenke til kommentar

The Dictator (2012)

 

Sacha Baron Cohen gjør seg best når hans humor er overraskende og minst mulig regissert, i hans siste film er både historien og de komiske situasjonene svært forutsigbare og da mister han sin sjarm. Manuset virker påtatt og der hvor han tidligere har vært flink til å skape god komikk av folks fordommer og nasjonale stereotyper ender han i dette forsøket opp med platt humor og må ta kjente amerikanske grep (nakenhet, promp- og bæsj humor) for å "berge" filmen, ikke overraskende gjør det bare filmen verre. Der han tidligere har spilt karakterer som står ham selv nær føler jeg at han her bommer totalt, humor om stereotyper og fordommer er som regel best når det utføres av folk som kommer fra de samme miljøene det gjøres narr av, når en jøde forsøker å gjøre narr av folks (les: vestliges) fordommer mot arabere bør man være rimelig treffsikker og det mener jeg ikke at man er. Filmen er rett og slett barnslig og jeg håper Cohen kommer seg langt bort fra Hollywood og får jobbet mer med folk som ikke legger bånd på ham, for det er det jeg misstenker har skjedd her.

 

Når alt det er sagt så er det en del episoder som får meg til å trekke på smilebåndet og jeg liker måten Cohen bruker sin mimikk og skaper humor uten å nødvendigvis være nødt å si noe som i seg selv er komisk, det var f.eks dette som var så genialt i Borat og med mange av hans karakterer fra tv-showet, desverre har dette hatt en tendens til å drukne i hans siste filmer, jeg føler at det er den brittiske subtile humoren som kræsjer fullstendig med den overforklarende amerikanske stilen.

 

Nei, kom deg hjem til Storbritannia igjen, det finnes mer enn nok av sosiale problemer og fordommer i det landet å gjøre narr av, "dumme amerikanere" føles litt oppbrukt. Ellers kan jeg sterkt anbefale å se traileren, de fleste humoristiske øyeblikkene blir mer en godt nok dekket der.

 

3/10

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Inspirert av min nyopprettede regissørliste bestemte jeg meg for å bruke kvelden på å se de to siste usette filmene av Pen-Ek Ratanaruang (mest kjent for Last Life in the Universe).

 

Først ut er:

 

Nymph (2009)

vlcsnap-2012-08-13-23h16m36s233.pngvlcsnap-2012-08-13-23h18m42s196.png

 

May og Nop er et helt vanlig par fra byen, May jobber som kontordame og Nop er fotograf. De er relativt unge, men har vært gift i så mange år at ekteskapet har mistet mesteparten av gnisten. En helg kjører de langt ut i den thailandske jungelen for noen dager med camping. De lokale bøndene advarer mot å vandre for langt inn i skogen, området er nemlig kjent for å være tilholdssted for mange ånder, både gode og onde.

 

Denne filmen er som en blanding av Antichrist, Villmark og Uncle Boonmee Who Can Recall His Past Lives. Det kan høres ut som om dette er en ren skrekkfilm, men det er den ikke. Den er ikke like fucked up som Antichrist og heller ingen sjangerfilm som Villmark, men en herlig suppe av thailandsk overtro, mørk psykologi og naturens råskap. I tillegg tilbyr filmen et lavmælt, men bra utspilt drama om stagnert kjærlighet og forsøket på å gjenopplive denne.

 

Filmen er, som mange thailandske filmer, rimelig treig, men jeg fant den absolutt ikke kjedelig, pulsen steg faktisk ganske mye under visse partier.

 

Jeg likte veldig godt at filmen kan tolkes på flere måter. Ett annet stort pluss var det fantastiske lydsporet som bidro kraftig til den tunge stemningen i filmen. Hvis jeg skal trekke frem noe jeg ikke likte må det være at filmen føltes litt som en lang kortfilm, med mer kjøtt på bena kunne dette blitt en ny favoritt.

 

8/10

 

 

Neste film, Ratanaruang's siste:

 

Headshot (2011)

vlcsnap-2012-08-14-00h10m08s49.pngvlcsnap-2012-08-14-00h05m36s162.png

 

Denne filmen er den strake motsetningen av Nymph. Dette er en krimthriller med masse action, hotte damer og plot-twists, men allikevel ikke uten en ganske tung spirituell undertone.

 

Tul er en av Bangkok's få ærlige politimenn. Etter å ha kræsjet en større dophandel i fabrikken til en mektig politiker blir han utsatt for stadig større press og forsøk på bestikkelser for å droppe saken. Tul nekter, men det tar ikke lang tid før han innser at han er i deep shit. Dette er den kronologiske begynnelsen på filmen, men vi har vi allerede sett scener fra mange år frem i tid, hvor Tul er en snikmorder med opp-ned syn etter å ha overlevd å bli skutt i hodet. Rimelig fucked up sier du? Ja.

 

Filmen hopper frem og tilbake mellom forskjellige perioder i Tul's mildt sagt traumatiske liv i Thailands underverden. Filmen har blant annet blitt sammenliknet med Memento, noe jeg kan kan skjønne, selv om det først og fremst er seerne som blir forvirret i dette tilfellet. Hvordan endte Tul opp som snikmorder? Noen prøver å drepe han, men hvem, og hvorfor? Hvem kan han stole på? Osv osv...

 

Headshot er et ambisiøst og kreativt forsøk på en skikkelig god fletteverksthriller som på ingen måte mislykkes, men jeg skjønner ikke helt vitsen med å gjøre det så komplisert, jeg tror filmen kunne blitt enda bedre om den var klippet sammen i kronologisk rekkefølge. Allikevel en bra og underholdende thriller som jeg med glede ser igjen i fremtiden.

 

7/10

Lenke til kommentar
Gjest medlem-1432

Dazed and Confused (1993)

 

Yeah man! Meget stemningsfult, jeg liker 60 og 70 tallet, og denne filmen har 70-tallsvibber så det vibrerer etter. Følger en rekke personer siste skoledag i 76`, og kveldens begivenheter, bare, knall.

8,5/10

 

Flyvende Dolker (Shi mian mai fu) (2004)

 

Eye candy. Blir helt forført av alt det vakre visuelle. Fine detaljer og alt er bare så forbanna vakkert. Handlingen er supertrente slossfolk, men måten dem sloss på er jo bare knallert. Se den. 8,5/10

 

Crazy, Stupid, Love. (2011)

 

Skuffende greier. Lagtekkelig og kjedelig. Ble smådeprimerende og se på. (Skal vel forestille romantisk komedie av noe slag) Men det finnes verre ting, så terningkast 4/10. Men, ikke tull bort tiden på denne om du har noe annet og antagelig bedre å se på.

Lenke til kommentar

The Three Stooges

 

Tjah, eneste positive med filmen må være de som vil se Kate Upton med lite klær, men det er bare 1 scene.

Ellers er det veldig barnslig humor, eller skal jeg si disney-channel-humor over filmen. Best for barn fra 3-10 år, sett bort fra scenen med Upton.

 

2/10

 

 

 

21 Jump Street

 

Actionfylt film med mye komedie. Fikk en fin "2004-følelse" over filmen, siden det er på den tiden jeg synes de beste actionkomedier ble laget. Gode skuespillere og bra manus.

 

7/10

Endret av baguett
Lenke til kommentar

american BATTLESHIP

 

Dette må jo være årets svindel. Leide denne og trodde det var den med Rihanna.

 

Fy så dårlig. Skuespillerne var greit men effektene og kulissene var bånn i bøtta. Når du ser en slik action regner du jo med å få fete effekter. Men dette var dårlige greier. Dårlig bilde også.

 

Terningkast 1 styr unna.

Lenke til kommentar

The Cabin in the Woods

 

Fikk ikke sett denne filmen på min "lokale" kino og trodde at jeg måtte vente til den kom ut på Bluray, men var en tur til Oslo sist helg, og oppdaget at den gikk på Klingenberg (sal 4), og selv om det ikke er noen superkino så må jeg si at det er en perfekt kino for en slik film, salen er liten og nedslitt så en føler seg nermere det som faktisk skjer i filmen, og at det er noen "screamers" er jo også med på å bygge atmosfæren.

 

Hva anngår selve filmen så er jeg som Whedon-fan strålende fornøyd. Whedon og Goddard fortsetter det gode samarbeidet fra Buffy-settet og filmen henter både humor og univers-setting (altså at det er en helt naturlig verden som har demoner) fra denne serien.

 

Historien starter som så mange andre horror-filmer med en gruppe ungdommer som skal ha ei helg på ei forlatt hytte, og allerede før de kommer til hytta får vi ett bevis på at de ønsker å gjøre "narr" av en sjanger de åpenbart elsker, og den har på dette punktet likheter med Skrik.

 

En annen ting som slår meg er att dette åpenbart er bygget på "The Initiative" fra Buffy sesong 4 og 5. Ett konsept han også tidligere har uttalt at de kunne utnyttet bedre i serien.

 

I mine øyne en "must see" film om du liker sjangeren, og jeg vil tro at du vil like denne filmen selv om du ikke er en stor horror-fan.

 

100% subjektiv karakter er 10/10.

Endret av hvakrg
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...