Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Gunfreak]

Film 6 er den dårligste av alle star wars filmene, den får film 4 og 5 til å se ut som mesterverk, forvandlinga fra aniken til vader er den dårligste karakterutviklinga jeg har sett i en film, Steven Segal har bedre karakterutvikling i sine filmer enn Star Wars 6.

 

Faktisk er forandringa som skjer i senen i film 6 så dårlig at jeg blir sur og gretten, det er en av de få filmene jeg faktisk blir sur av å se, og angrer hver gang jeg har sett den.

[ChristianL]

Film nummer 3 er den desidert dårligste, 4 og 5 er klart best, men 1, 2 og 6 er greie de også.. Hvordan kan folk mene at nummer 3 er den beste?

[AnjoEntertainment]

Episode III: Fullstendig sjarmløs, uniteressante karakterer og en håpløs historie.

 

Konklusjon:

Nope.

Ingenting kan unnskylde karakteren Anakin Skywalker's barnslige og urealistiske oppførsel i Episode II: Attack of the Clones, men Episode III gjør faktisk underverker hos enhver karakter. Det er bare trangsynte sytapunger som har blitt med i "det er tøft å hate prequels"-klubben som ikke er villig til å innse dette.

 

Hvorfor, sier du? Her er hvorfor!

 

Star Wars - Episode III: Revenge of the Sith

(en oppklarings-anmeldelse for trangsynte fanboys)

 

Karakterer

 

1.1 Obi-Wan Kenobi

 

Ewan McGregor gjør Obi-Wan rettferdighet på skjermen på samme nivå som Alec Guiness gjorde Obi-Wan til et ikon i A new Hope. Bare en dyktig skuespiller kan skape en troverdighet til en karakter som har blitt spilt før, og Ewan gjør Obi-Wan til så mye mer enn bare en vis mann med en komplisert fortid; han rettferdiggjør Obi-Wans og Anakins komplekse forhold, og er et farsikon for Anakin gjennom hele filmen til tross for Anakins ubalanse. Han tror på det gode i folk og gir folk nye sjanser, og det er alltid slik jeg så for meg Obi-Wan. Kudos til Ewan McGregor!

 

1.2 Lord Sidious/Palpatine/The Emperor

 

Vi har alltid visst at Sidious var en ond jævel i besittelse av urgamle krefter, men det var først i Episode III, med Ian McDirmids fantastiske skuespillpresentasjon, at vi innså hvor "deep the rabbithole really goes" - for her er han BAD ASS! Han ler som en stukken gris når han knuser sentatet i kampen mot Yoda, og han er så utspekulert og psykotisk når han blir konfrontert av Jediene at man ikke kan unngå å heie på ham. Ian McDiarmids presentasjon i treeren viser keiseren og Den mørke siden fra et helt annet perspektiv og gir oss et spennende innblikk i dens virkelige korrupsjon. Hele Palpatine-opplegget er rett og slett glimrende bygget opp fordi vi har vært vandt til å se ham så rolig og sinnsbevisst, og får smelt i tryne hvor gal han virkelig er, og hvilken skjult jævel som gjemmer seg under kappen i Return of the Jedi.

 

1.3 Anakin Skywalker

 

Anakin Skywalker er alt i alt en bedre karakter i Episode III. Han syter mindre, oppfører seg mer fornuftig og sier til og med unnskyld for sin drit dårlige oppførsel i Episode II ("I'm sorry, master. I've been arrogant --"). Kanskje ikke nok grunnlag til å skulle tilgi George Lucas for Anakins oppførsel i toeren, men nok grunnlag til å skulle gi ham en ny sjanse (om aldri så liten) i treeren. Hayden Christensen gjør så godt han kan utifra de vanskelige dialogene og dårlige regiene til George Lucas (se Behind the scenes og hvordan han nærmest forteller Hayden hvordan hver minste bevegelse skal være), og det holder akkurat. Skuespillet fra Hayden er ganske bra i begynnelsen og slutten av filmen, men i filmens midtpart føles det dessverre ofte veldig påtvungent og klisjéaktig. Ikke Haydens feil dette, men Lucas!

 

Historie/Plott

 

Historiemessig ligner filmen mer på sine forgjengere, og da snakker jeg altså om de originale. Fortellerkvaliteten er betraktelig bedre, og selv om det er mange unødvendige scener og dårlige dialoger, så er filmen mer fornøyelig enn kjedelig, og det er det som betyr noe. Palpatine-historien er kjapp og brutal, og Anakins korrupsjon er troverdig nok, dog mange klager på dette. Jeg kan forsvare det med at Anakin fryktet for sin kones og barns liv på denne tiden, og når en venn og mentor, Palpatine, fortalte ham at han kunne finne løsningen til å redde dem, så ble Anakin meget nysgjerrig. Han ville gjøre alt for å redde dem, og derfor gikk nok ikke Anakin til forhastede beslutninger som "omg, han er en sithlord", men var mer et lyttert øre fordi han var en desperat mann på utkikk etter desperate løsninger. Mange overser denne detaljen, og sier det er høyst urealistisk at Anakin ikke skulle fatte mistanke, men poenget er at han fattet nok mistanke, men var mer opptatt av å redde kone og barn enn å sladre på Palpatine til Jedi Ordenen som han ikke engang helt stolte på.

 

Konklusjon

 

Det er mange, mange flere kvaliteter med Episode III som beviser at filmen er en verdig tilsetting til sagaen, så IKKE kom her og si at filmen er elendig, fordi da er dømmekraften din tilskygget, min unge Padawan. Gå å se Episode III på nytt igjen med et åpent sinn, og slutt å tenk på den som søppel fordi du ikke likte de to andre! May the force be with you!

Endret 15. januar 2012 av Adulf Ordtitter

[Keiseren av Grønland]

Star Wars Episode III

Så nettopp denne igjen. Fy faen for en magisk film. Det er verdens beste film dette. Og hvis du forstår filmfaget, ser du at George Lucas er en mester-regissør omtrent uten likestilte. I dette verket bruker han alle fortellerteknikker i boka, fra vår sivilisasjons mange tusenårige historie.

 

Revenge of the Sith har alt. Det er så overbevisende, at skjermen blir et vindu inn til en annen verden. Noe kun en håndfull andre filmer får til. Og den har den magiske egenskapen å trollbinde seere i alle aldre. Og man får den følelsen av å være barn som blir fortalt en episk historie.

 

Magisk og mektig. Nå skal det bli gøy å starte på den gamle trilogien til uka.

 

Terningkast 6

Endret 15. januar 2012 av Ramius

[Kakebakelate]

Johnny English Reborn.

 

Hvis du har sett nummer 1, så vet du hva du går til. Lett latterliggjøring av spionfilmene, et tynt plott og historie som bare eksisterer for at du skal få lov til å se på alt det tullet Rowan Atkinson klarer å komme opp med i løpet av en film. Godteste Rowan Atkinson fikk meg til å trekke på smilebåndet gjentatte ganger under filmen og selv om dette ikke er noe fantastisk filmopplevelse er det uansett god underholdning på en søndagsettermiddag.

 

7/10

[Gunfreak]

Stara Basn AKA that old farytail

 

 

Ok, dette sier litt om hvor dårlig beskrivelsene bakpåkovret og i anmeldelser er, i følge koveret og andre steder, handler filmen om en slem konge(egentlig prins) som er slem og så kommer det en kar som kjempet med vikinger og de overkaster den slemme kongen(prisen)

 

Dette er ikke hva filmen handler om i det hele tatt, ja det er vikinger og en kar kjempet mot vikinger, men det er det eneste som stemmer.

 

Men før vi går videre har jeg en forferdelig hemmelighet å innrømme, jeg vet ikke noe om rustinger brukt av polakker på 900tallet, jeg beklager, jeg vet dere forventer at jeg vet slike ting, men her er jeg blank, jeg vet masse om rustinger brukt av grekere fra 900BC til år 0, jeg vet masse om rustinger bruker av romere fra 500bc til 450AD, jeg vet masse om rustninger brukt av vikinger (vi kommer til dette senere), jeg kan kjenne igjen en rusting fra hele middelaldren fra 1065 til 1500, jeg kan tyske, franske, italienske og engelske rustinger fra middelaldreren, jeg kan japanske rustinger fra Sengoku perioden i japan, jeg kan rustinger brukt av muslimske styrker fra 900-1500 tallet, og det er ikke bare fordi dem er polske, jeg kan polske rustinger fra 1300 og 1600tallet jeg kan polske uniformer fra napoleonskrigene, men polske rustinger på 900tallt kan jeg ikke noe om, jeg beklager, jeg henger hode i skam.

 

Det jeg kan si er at rustingene er noe realistiske, de virker inspiret av steppe rustingene, bruk av steppefolket på 300-500 tallet, noe som i teorien kan være riktig, jeg vet ærligtalt ikke nok om polske soldater på den tiden.

 

Men nok om det, filmen er satt til polen i 900tallet, da polen fremdeles var hednisk, altså ble ikke polen katolsk før skandinavierne, dette er ikke så spesielt, da deler av det som var prøysen ikke ble kristent før 1350 tallet, lenge etter skandinavia, faktisk var det en "nordlig" krostog mot prøysen der den teutoniske orden gikk til krig for å kristen det som ble prøysen, men uasnett polakkene på denne tidne tilbedee blant annet solen, noe som er intresant, filmen handler om en prins som har middlertidig hærredømme om et lite kongerike, han håer å få sønnen sin til å bli konge, mens i veien står alle brødrene hans, nevøene hans osv. det virklige driv kraften bak alle dette er kona hans som er slave, og det betyr at sønnen hans er sønnen av en slave og kan derfor ikke bli konge, så div plotts blir pønske ut for å få sønnen til å bli konge, dette involvere å drepe nevøene og brødrene sine, gjøre div bønder om til slaver, oppi alt dette finner vi "the guardien" som passet på nevøene, og nå rømmer og forteller om alt prinsen finner på, problmet er at de forskjellige klanene kranger om hvem som skal lede hæren mot den onde prisnen, vi møter også en jeger som er sønnen av en død kar, han kjempet med vikingene for mange år siden, han blir forelsket i en ung dame, men hun har blitt borlovet til gudene som en prestinne, mens alt dette skjer kaller den onde prinsen vikingingene inn for å slå skrekk inn i bødene så de vil følge han.

 

Det blir en kamp mellom vikingene og bøndene ledet av "the guardian" og vår anonyme jeger dreper viking jarlen,

 

vikingen er relativt godt laget, vikinger er populært i polen av en grunn og de fleste statiste i filmen er fra en viking reenactment orangisasjon, og derfor er utstyret og rustingene relativ realistisk, untaket er jarlen som har en viking hjelm med horn på og vi vet alle at vikinger ikke hadde hornhjelmer, et annet problem er at rustingen hans er delvis romesk rusting, skuldrene er fra en såkalt Lorica segmentata eller rustingen du ser i filmer som Gladiator. Nå i teorien kan en viking ha funnet en rusting fra romer tiden som var nesten 1000 år gammel, men det er lite trolig, borsett fra dette ser vikingene ok ut. vikingene blir slått og bondehærn angriper fortett til den onde prinsen, skal ikke røpe noe mer, men slutten er veldig "shakespear" aktig.

 

Filmen har også en av de vakreste damene jeg noen gang har sett, vi får ikke se noe serlig av kroppen hennes fordi den er dekket av løst sittende klær, men ansiktet hennes er ektremt vakkert, hun er faktisk så vakker at det gjør litt vondt å se på henne, alle menn vet at visse damer er så vakre at når man ser på dem gjør det litt vondt å se på dem fordi man vet man aldri har en sjange med dem, så vakker er denne dammen.

 

 

Filmen er kul, har brukbar action, ok lyd og ok bilde, kul historie og VIKINGER, høyst severdig.

 

(denne anmeldelsen er skrevet med en og en halv flaske vin i kroppen og er derfor skrevet under påvirking av alkohol, men filmen er fremdeles bra)

[Gunfreak]

Rocky Horror Picture show

 

 

Hvilken film skal man se når man er drita full og alene, når man ikke har en pen jente å klå på å, svaret er enkelt rocky horror picture show, perfekt musikk til å dancae til når man er full, time warp, seeet trasvestite, rose colord world, hot pututiy, la oss alle dance, mens jeg tømmer dnne treide flasken med vin.

[AnjoEntertainment]

Film 6 er den dårligste av alle star wars filmene, den får film 4 og 5 til å se ut som mesterverk, forvandlinga fra aniken til vader er den dårligste karakterutviklinga jeg har sett i en film, Steven Segal har bedre karakterutvikling i sine filmer enn Star Wars 6.

 

Faktisk er forandringa som skjer i senen i film 6 så dårlig at jeg blir sur og gretten, det er en av de få filmene jeg faktisk blir sur av å se, og angrer hver gang jeg har sett den.

:!: Kan du være spesifikk på hva som er så dårlig i sekseren? Jeg synes det er den svakeste på lik linje med Attack of the Clones, dog slutten er ganske bra og gjør opp for den, men jeg får inntrykket her av at du hater den for alt den er verdt. Hvorfor?

[Juleniss1]

Det er bare trangsynte sytapunger som har blitt med i "det er tøft å hate prequels"-klubben som ikke er villig til å innse dette.

Spenstig.

 

 

Filmen preges av å være sjarmløs CGI-action ispedd fryktelige dialogscener. Historien er ene og alene der for å knyte alt sammen til neste film (A New Hope) -- Noe som betyr at vi allerede vet hvordan det ender. Og da trener vi noe mer enn uinteressant action å henge interessen på. I bakgrunnen er det storkrig, men hvorfor skal vi bry oss? 2 sider styrt av samme mann (Keisern), hvor du uansett vet resultatet. Jeg regner med at det er jediene vi skal side med, men det er vanskelig å føle sympati for en gjeng idioter som sitter i jedi-rådet sitt og sover.

 

Det er flere problemer med Anakins overgang til den onde siden. Hovedproblemet er selvsagt hvor utrolig klumsete det er utført. Det er som om han tenker "Oops...I killed Mace Windu? Does this mean I'm evil? Well...Better start killing kids then". Det er ikke det minste troverdig. Da hjelper det ikke at hele motivasjonen hans virker enda mindre troverdig, fordi forholdet mellom han og Padmé er så fryktelig dårlig utviklet.

 

Da hjelper det lite Anakin selv er en så elendig karakter at du har null sympati for han. Anakins fall til den mørke siden er det sentrale i denne filmen, og det skal være dypt tragisk. Men det eneste han har vært gjennom filmene er en uinteressant drittunge, som du ikke unnder annet enn å lide litt. Alt dette kombinert gjør Anakins overgang mer komedisk enn tragisk.

 

Til slutt møtes Anakin og Obi-Wan i en drepende kjedelig duel. Her skal Obi-Wan ha det vanskelige møtet med sin tidligere elev, men du føler det ikke -- Ikke minst fordi forholdet mellom Obi-Wan og Anakin er et annet som er svært underutviklet. Så Lucas kjører på med det han kan: En "episk" CGI-kamp.

 

Konklusjon

Jeg er enig i at den ikke er så elendig. Problemet er at den, i likhet med de to foregående filmene, nesten ikke vekker en eneste følelse (Bortsett fra at Anakin er irriterende). Prequel-trilogien er bare definisjonen på sjarmløs og uinteressant.

[Bytex]

Tror hovedproblemet med at Anakin blir emo og at alt skal være så tragisk er at vi har blitt kjent med Darth Vader som en stor, badass fyr som sier masse kule ting hele tiden. Og force choker de som ikke er enige.

 

Vi har ikke lyst at anti-helten plutselig skal ha følelser og kjærlighetsdrama som bakgrunn. Han skal bare være badass.

 

Synes og det er litt tynt

 

 

 

At vader blir super evil empire overlord bare fordi han ikke fikk krefter til å resurrecte Padme når hun døde i Luke-fødselen. Det var jo emperor som ga han falske forhåpninger om at han kunne "kurere død" hvis han bare henga seg fullt til The Dark Side. Også dør hun likevel og han bare oh nooooooooooooooooooooooooo også er han plutselig Vader i ep.4. Something is amiss

 

 

 

Endret 16. januar 2012 av Bytex

[Keiseren av Grønland]

Anakin var emo før det het emo, så

[Balthier]

Asså jeg ser problemet her. Selvom 3ern ikke suget like mye balle som enern og toern, så betyr det ikke at 3rn ikke suget balle i det hele tatt. For det gjorde den.

[jigaplow]

Noen tips til filmer i samme duren som The Shawshank Redemption, Never Back Down osv?

[AnjoEntertainment]

Asså jeg ser problemet her. Selvom 3ern ikke suget like mye balle som enern og toern, så betyr det ikke at 3rn ikke suget balle i det hele tatt. For det gjorde den.

Point taken, og det er ganske riktig. Men filmen er fortsatt undervurdert.

[Kakebakelate]

Noen tips til filmer i samme duren som The Shawshank Redemption, Never Back Down osv?

Merkelig sjangerblanding du var ute etter, men du kan jo se Warrior.

 

Du spørr forresten i feil tråd. Prøv anbefalingtråden neste gang.

Endret 16. januar 2012 av Runarbs

[Balthier]

The Legend of The Millenium Dragon

 

 

Dersom du er fan av animasjonsfilmer må du se denne! Helt vidunderlig og hærlig teknisk tegnet animasjon, historien blir bare ett pluss. Det hele handler om en eller annen veiking som blir flyttet til en annen tid for å kjempe mot dets tid monstere.

 

En landsby er under angrep sånn ørten år tilbake i tid. Landsbyens hoved monk drar så gjennom tid for å finne den ene som kan redde byen.

 

Denne gutten han har da et spesielt bånd til det millenium dragon, en ånd som har sovet under landsbyen i flere mannsaldre, og som kan redde byen en gang for alle.

 

Selve filmen er ganske lettsett og animasjonen er helt sinnsykt god. Her finner vi ånder, store monstere og kjempedrager. Om ikke annet kan det være lett å miste historien underveis så man må følge godt med i svingene for å få med seg alt. Uansett, dette er en suveren tegnefilm som jeg anbefaler å se til absolutt alle dere der ute

[MKej]

Noen tips til filmer i samme duren som The Shawshank Redemption, Never Back Down osv?

[FlinkeFreddy]

Wall Street (1987)

 

Herregud for en bra film Burde være pensum for alle BI- studenter. Fantastiske skuespillerprestasjoner, fengende historie og utfordrende handling gjør dette til en av mine favoritter. Noe av det beste 80- tallet har å by på av filmer

 

6/6

 

Wall Street: Money Never Sleeps (2010)

 

Oppfølgeren når ikke den første filmen opp til kneskålene engang. MEN, det er fremdeles en veldig god film. Den dekker finanskrisen, den har mange av de samme elementene som den første, utfordrende handling, og den fenger meg også denne gangen. Jeg satt igjen med en følelse av at hele Gekko- figuren var litt ødelagt, og at det "ikke ble det samme" uten gamle-Gekko og Sheene i denne filmen. I tillegg tar ikke filmen hensyn til day- trading, som egentlig har tatt over for det meste av aksjehandel som filmen baserer seg på. Gekko blir ubrukelig når de virkelige millionærene er de med riktig algoritme.

 

Det ble litt i overkant mye negativt. Jeg anbefaler den uansett

 

5/6

[CypheroN]

Zodiac (David Fincher, 2007)

 

En svettende, intens dramathriller, men ikke noe actionfilm. Dette er en kvalmende rolig film i forhold til innholdet den representerer - på en positiv måte. Filmen handler om den kaldblodige morderen "Zodiac", som dreper folk av uvisste grunner, gang på gang, og som aldri ble tatt. Filmen minner fortsatt ikke om for eksempel Seven av samme regissør, som er en mørk, dyster, dystopisk thriller i en regnvåt slumby som minner om LA slik Blade Runner fremviser den, bare uten all fremtidsfiksjonen. Ddenne filmen er en helt annen film. Her har Fincher bestemt seg for en helt annen struktur og fortellermåte som minner om hans senere filmer, spesielt The Social Network. Dette er ingen katt-og-mus-film, men en innholdsrik spenningsfilm som tar for seg alt rundt morderen på 60- og 70-tallet, på ca 2,5 timer. Nydelige kameraføringer, manus, skuespillerne er helt på topp.

 

Rett og slett lite å klage på i Finchers thriller. Den er lang, uklar, forstyrrende, ritualsk. Anbefales for dere som har vært enda treigere enn meg.

[Dotten]

Hiroshima mon amour (1959): Forvillet meg inn på filmanalysekurs i forbindelse med master i medievitenskap, hvor medieguru Jostein Gripsrud startet ballet med en gammal klassiker. Ikke sett denne før, som i retrospekt er småflaut med tanke på hvor banebrytende den var. Opprinnelig ment å bli en dokumentar, men endte opp med fiksjon som bruker dokumentarmateriale som visuell sprengkraft - mye likt hvordan Judgment At Nuremberg, en av mine favoritter, gjorde det et par år senere.

 

For meg hadde filmen stor slagkraft, den er ekkel og tankevekkende. Opplevelsen ble forsterket i ettertid av Gripsurds analyse av det hele, som ga langt større innsikt. Han er som en norsk Roger Ebert, bare mer folkelig.

 

Hvor godt den faller i smak for folk flest er mer usikkert. I gruppen var jeg visst den eneste som likte filmen, som var litt overraskende siden dette tross alt er på masternivå. Den er litt treg på slutten og har tidvis pompøs dialog - men alt i alt en veldig interessant filmopplevelse.