Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[fsx v1.1]

 

 

Generation kill: karakter 10/10

Beste tv serie

[Corey]

Warrior

 

Ble anbefalt denne filmen av et par kompiser så sa at jeg måtte se denne ettersom jeg er interessert i kampsport.

Og den skuffa så til di grader ikke!

Herregud for noen kampscener, og for en historie,OG FOR EN SLUTT!

 

Eneste som trekker ned for min del er hvor lite tid di bruker på å vise hvordan UFC-folk virkelig trener.

Ellers full pinne!

 

 

9/10

[sch0n]

Huff. Mange innlegg med korte setninger. Skal dere være off-topic synes jeg minstekravet burde være at dere kjører den fullt ut. xD

 

Drive: I motsetning til her Ordtitter synes jeg denne filmen var engasjerende som F. Riktignok, begynnelsen var vel helt så som så føltes det som, ganske tam stemning - tross suverent soundtrack - og lite som skjedde i det hele tatt. Oppbyggingen er så enkel og ordløs som den trenger, "anti Guy Ritchie" om du vil. Men la ikke dette lure deg, plutselig har det vært et vendepunkt i filmen og det går uhorvelig fort, nei vent, den er egentlig ganske low-beat hele veien, og jævlig for seg. Drive gir deg minst mulig av action og bilkjøring, men filmen gjør seg urørlig ved å utspille disse elementene til perfeksjon. Lider du av et må-se-blockbuster-syndrom av et slag, hvor all suset til slutt gir deg tinitus, grønn stær og manglende dybdesyn, så klart vil du bli skuffet av denne filmen. Heldigvis har jeg ikke det enda, til tross for at jeg digget Transformers 3, og kunne nyte denne filmen for dens vågale og beinharde satsing på så lite.

 

4/5

 

The Lookout: Joseph Gordon-Levitt spiller en ungdom (Chris Pratt) med lettere hjerneskader etter en ulykke. Chris finner seg selv etter hvert i en kjip situasjon. The Lookout skildrer dette veldig godt, hvordan Chris Pratt gikk fra byens storhet til en haltende "has-been" og hvor farlig lett man kan utnyttes i etterkant, spesielt når man jobber som nattvakt i en bank. Takket være skuespillerne blir det hele troverdig, og JGL gjør en superb presentasjon (Woohoo). En ganske håpefull og litt tragisk historie som holder deg til stol-/senge-/sofa-/chaiselong-/stresslesskanten etter hvert. En film som bæres av flere momenter; kvalitetsproduksjon, karakterene, den spirallerende historien og den sammenvevde økende alvorsgraden. Klarer liksom ikke å finne de svake punktene helt. Troverdig, ekte og god film!

 

4/5

 

Easy A: Ryktehelvete om hovedpersonen Olivia, startet av hovedpersonen selv er basis for handlingen i Easy A. Rask dialog, skjønn hovedperson med en kul, hes stemme.I tillegg får vi servert en akseptabel presentasjon av typiske karakterer, som den kristne fanatikeren, den blonde, overfladiske bestevenninnen, den hotte dudesteren som driter i alt, den i overkant liberale familien. Tross i det uoriginale skuespillergalleriet, hjelper manus og gjennomføring på å noenlunde skape en spennende utvikling supplert med vittigheter filmen gjennom, uten at det tar helt av liksom. Koselig film!

 

4/5

 

Dinner for Schmucks: En film som prøver å være absurd og klarer det og litt til. Legg til side alt som heter plott etc, som er og skal være subpar i "Dinner for Schmucks". Karakterene og latterligjøringen av dem kombinert med naiviteten dems er strengene denne filmen spiller hardt og lenge på. Liker du tørr humor, liker du banale karakterer, ja, så digger du denne filmen. En sann form for guilty pleasure, men det tenker man faktisk på når man ler seg i hjel av det som skjer. "In the world of darkness, only the blind can see!"

 

4/5

Endret 28. desember 2011 av sch0n

[thesinner]

Warrior (2011)

 

Årets positive overraskelse for min del. Hvorfor har det ikke blitt snakket mer om denne filmen? Hvem hadde trodd at en "MMA-film" var den som skulle få meg til å felle flest tårer dette året?

 

Familien filmen dreier seg om er ødelagt av farens alkoholmisbruk og vold, man kan bare tenke seg hvilke grusomheter som har blitt utført mot moren og de to sønnene opp igjennom åra, det blir aldri tatt opp direkte, men at det var ganske jævlig forstår man på dialogen mellom faren og sønnene. Allikevel klarer jeg ikke å unngå å føle en enorm sympati for Nick Nolte som den angrende eks-alkoholikeren.

 

Selv om Nick Nolte har fått mye fortjent skryt for rollen han gjør i denne filmen er det Tom Hardy som fortjener mesteparten av æren for denne filmens mektige emosjonelle slagkraft. Jeg har aldri sett noen som perfeksjonerer "the sensitive brute" som godt som han i denne filmen.

 

Jeg har lest mange kritisere filmen for urealistisk fremstilling av MMA-sporten, men for meg fungerte det veldig bra. Jeg satt og vred meg i sofaen og synes det hele var ganske spennende.

 

Andre interessante subplots som stiller hver sine moralske spørsmål er også med på å fremheve denne filmen. Dilemmaer forbundet med heltemod, farsrollen og mange andre interessante teamer rundt "mannsbildet" og "bromance".

 

Man kan si at filmen er en klisje, men film blir nesten ikke bedre enn en perfekt utført klisje.

 

Filmen får ikke toppscore fordi jeg følte det var rom for å utforske forholdet mellom familiemedlemmene enda mer. Skulle ønske den var lenger rett og slett.

 

9/10

[thesinner]

The Skin I Live In (2011)

 

Pedro Almodovar er et geni. Han er virkelig en unik filmskaper med en helt egen stil som ikke er redd for å provosere. Han eier ikke skam og jeg elsker det.

 

Hans nyeste film er en visuell nytelse med et spennende og sexy plot. Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg nyter Almodovar sin perversitet. Elena Anaya spiller grisedeilige Vera som holdes i fangenskap av den plastiske kirurgen Robert spilt av Antonio Banderas.

 

I begynnelsen av filmen skjønner man ikke helt hvordan alt henger sammen, men med litt hopping frem og tilbake i tid pakkes sannheten sakte men sikkert frem på nydelig vis. Til slutt blir det veldig vanskelig å unngå å erkjenne din egen, for min del kanskje ambivalente, men kraftige reaksjon.

 

NB. Spoiler. Intern vits kun for de som har sett filmen. Hvis du har planer om å se denne filmen, IKKE åpne spoileren!

Jeg sa du ikke skulle gjøre det om du ikke har sett filmen!

Nooo! Ingen liker å bli lurt, jeg følte meg hvertfall ganske rar etter at sannheten kom frem :s

 

 

 

En 100% overflatisk, ganske lett, men veldig underholdende film.

 

8,5/10

 

 

Enda en pervers film:

 

Sleeping Beauty (2011)

 

Denne har jeg ventet på å se lenge, jeg husker jeg ble veldig pirret av

. Som traileren viser er dette en veldig visuell film som skaper visse vibber. Som Lynch og Haneke prøver debutregissøren Julia Leigh å vise at rett under den tilsynelatende idylliske overflaten ligger det noe mystisk, forbudt og farlig.

 

Australske Emily Browning gjør en flott prestasjon som Lucy, en ung og uredd jente som jobber hardt for å finansiere studiene. I tillegg til vanlige deltidsjobber er hun ikke fremmed for mer promiskuøse måter å tjene penger på. En dag ser hun en annonse for en attraktiv mulighet til å tjene seriøse penger, og det på en tilsynelatende uskyldig og lettvint måte. Men er det virkelig så enkelt?

 

Hohoho ingenting å klage på ved filmens grunnleggende premisser hvertfall. De to første tredjedelene av filmen er en nytelse, men så begynner det å bli vanskelig for regissøren, og avslutningen blir dessverre ikke så elegant og fullendt som man hadde håpet på.

 

Hvis du skal se én film med Emily Browning og det står mellom Sucker Punch og Sleeping Beauty er det hvertfall ingen vanskelig oppgave å velge.

 

Jeg gleder meg til å følge med på både Emily Browning og regissøren Julia Leigh fremover. Anbefales.

 

7/10

Endret 28. desember 2011 av thesinner

[thesinner]

Så to av årets filmer med kjempegode barneskuespillere. En fransk og en belgisk.

 

Tomboy (2011)

 

Laure er en 10 år gammel jente som med familien sin flytter til et nytt nabolag i Paris. Laure hater å gå i kjoler og liker best å ha kort hår og spille fotball. I tillegg er hun forelsket i en annen jente. Da hun presenterer seg for de andre barna i det nye nabolaget for første gang glipper det plutselig ut "Michael" istedet for Laure, og så er hun plutselig blitt til han. Michael blir populær blant de andre gutta og beundret av den søteste jenta i nabolaget. Men hvor lenge klarer han å holde på hemmeligheten?

 

Dette er en 100% karakterdrevet film som den unge skuespilleren i hovedrollen, Zoé Héran bærer mesterlig. Jeg skjønner nesten ikke at så unge skuespillere har kapasitet til å spille så troverdige, nyanserte og dynamiske roller. Det verste er at den 4 år gamle lillesøsteren i filmen er skikkelig god hun og!

 

Fin film som får deg til å se og føle usikkerheten og utfordringene til millioner av barn som vokser opp uten å forstå eller vite hvordan de skal takle sin egen seksuelle identitet.

 

I tillegg til å være alvorlig er det også en veldig sjarmerende og morsom film.

 

8/10

 

 

 

 

The Kid with a Bike

 

Denne filmen handler om en gutt og spilles også av en veldig flink ung skuespiller, Thomas Doret. Han minner meg litt om Thomas Turgoose som spilte hovedrollen i This Is England, en film jeg er sikker på mange har sett og likte godt. Men istedet for England 1983 er vi nå i Belgia 2011.

 

Cyril er en gutt som nettopp har havnet på fosterhjem. Pappaen hans orker ikke å ha han mer, men det er selvfølgelig ikke versjonen Cyril har hørt, han venter hver dag på at Pappa skal komme og hente han og bruker hvert våkent sekund på å finne ut hvor han har flyttet. I helgene bor Cyril med Samantha, den snille frisøren som kjøpte tilbake sykkelen som faren hadde solgt.

 

Handlingsmessig er resten av filmen ingen stor overraskelse. Vi har sett det hundre ganger før. Fornektelse og trass, innblanding i ungdomsgjenger etc. Barnevernsgutt på 12 år gjør dumme ting og alt ender opp med å bli verre for han selv. Det som gjør denne filmen verdt å se er den troverdige og gripende skuespillerprestasjonen.

 

I tillegg har jeg lyst til å trekke frem et spesifikt kunstnerisk grep filmskaperne, brødrene Dardenne, brukte som jeg likte veldig godt. 4-5 ganger i filmen, samtidig med klimaks i hovedkarakterens gradvise utvikling spilles det samme stykket musikk, nemlig de 20 mest gjenkjennelige sekundene fra Beethovens Piano Concerto No. 5 in E-flat major, Op. 73 (kan høres

fra 0:46 til ca 1:06). Dette er på en måte ekstremt banalt og et veldig billig triks, men fy faen å det fungerer! Jeg ble tatt litt på senga første gang det ble brukt i filmen. Og så da det kom andre tenkte jeg liksom "what the hell, samme musikk igjen? nei vent, oi frysniinger, woah, fy faen å bra! denna gutten er faen meg helt aleine! hvordan klarer han å fortsette når alt går mot han?! epic scene". Og så ble det bare bedre og bedre helt til siste gang det blir brukt, og musikken fortsetter med hele det fantastiske stykket musikk til rulleteksten.

 

Veldig interessert i å høre hva andre som har sett filmen synes om denne bruken av musikk.

 

Anyways. Filmen finner på ingen måte opp kruttet på nytt, men hovedrollens prestasjon og små detaljer som musikken nevnt ovenfor gjør at jeg ikke kommer til å glemme filmen på lenge.

 

8/10

 

[mwy]

Dinner for Schmucks: En film som prøver å være absurd og klarer det og litt til. Legg til side alt som heter plott etc, som er og skal være subpar i "Dinner for Schmucks". Karakterene og latterligjøringen av dem kombinert med naiviteten dems er strengene denne filmen spiller hardt og lenge på. Liker du tørr humor, liker du banale karakterer, ja, så digger du denne filmen. En sann form for guilty pleasure, men det tenker man faktisk på når man ler seg i hjel av det som skjer. "In the world of darkness, only the blind can see!"

 

4/5

 

Burde du ikke heller se den franske original filmen le dîner de cons (1998). De sier den er best. Selv har jeg ikke sett den amerikanske remaken, men bare den franske.

[blured]

The Skin I Live In (2011)

 

Enda en pervers film:

Sleeping Beauty (2011)

 

Bra sammentreff. Akkurat ferdig med The Skin I Live In, og på vei til å se Sleeping Beauty nå...

 

Angående spoileren:

 

Satt med en temmelig skjev grimase i ganske lang tid etter at jeg fant ut, haha fy faen.

 

Endret 28. desember 2011 av blured

[Spider]

Drive (2011)

 

Mitt første møte med for meg ukjente Nicolas Refn bar preg av de skyhøye forventningene skapt av overentusiastiske nære venner med litt for mye å si om filmens musikk og litt for lite om dens handling. Nå skjønner jeg hvorfor. Mitt umiddelbare inntrykk er at Drives formidling av handling er likestilt med å favne en stemning, hvor både elementer komplimenteres i sin kontrast. Refn kødder med publikums forventning om atter et «friskt pust» i en allerede mettet sjanger og senker tempoet der man er vant med økning. Et modig valg jeg dessverre ser alt for få av, og et valg jeg i dette tilfellet er umåtelig glad ble tatt.

[Solaar]

Så to av årets filmer med kjempegode barneskuespillere. En fransk og en belgisk.

 

/snip

 

To fine anmeldelser som gjorde at jeg fikk lyst å se begge filmene. Takk

Endret 29. desember 2011 av Solaar

[thesinner]

Så to av årets filmer med kjempegode barneskuespillere. En fransk og en belgisk.

 

/snip

 

To fine anmeldelser som gjorde at jeg fikk lyst å se begge filmene. Takk

Så bra, det er bare å få sett begge to med en gang! Kom gjerne tilbake og fortell hva du synes. Er som sagt spesielt interessert i å høre hva andre mener om musikken i The Kid With A Bike.

[AnjoEntertainment]

Drive: I motsetning til her Ordtitter synes jeg denne filmen var engasjerende som F...

 

(...) Lider du av et må-se-blockbuster-syndrom av et slag, hvor all suset til slutt gir deg tinitus, grønn stær og manglende dybdesyn, så klart vil du bli skuffet av denne filmen. Heldigvis har jeg ikke det enda, til tross for at jeg digget Transformers 3, og kunne nyte denne filmen for dens vågale og beinharde satsing på så lite.

Du verden... Det jeg likte best med filmen, er det du likte dårligst; og da snakker jeg selvfølgelig om åpningsscenen. Ironisk.

 

Jeg vet ikke om du siktet til meg eller folk generelt når du skrev om blockbuster-syndromet, men uansett vil jeg bare påpeke at det ikke er tilfellet. Historie og karakterer betyr mer for meg enn noe annet, med få unntak. Og off the record: jeg hatet Transformers 3. Hatet, i tell you!

 

Edit: Skrivefeil på størrelse med en talibansk romrakett.

Endret 29. desember 2011 av Adulf Ordtitter

[Balthier]

Ohhh. En av damene fra sucker punch. Jeg skal se ***the sleeping beauty!***

[Keiseren av Grønland]

Hodenegerne

 

En del av meg opplevde å ha sett denne filmen før, blant annet i Eventyreren Thomas Crown (1999). Men samtidig er dette en spenningsfilm av internasjonal kvalitet, med en orginal norsk dialog som går lengere i mange scener enn noe Hollywood ville gjort. Det samme gjelder mange fysisk veldig orginale scener.

 

Jeg sliter litt med å forstå Roger Browns oppsumering av sin egen dekkoperasjon. Spesielt hvorfor det skulle være bra at etterforskningen fortsatte. Filmen var ganske intens, men avsluttet litt klønete - etter det siste skuddet - og kunne vært løst på en mer elegant måte.

 

Terningkast 5

[eXtreme-501]

Money Talks (1997)

Action-komedie med Chris Tucker og Charlie Sheen i hovedrollen.

Franklin Hatchett (Chris Tucker) er en småskurk som er ettersøkt for et drap han ikke er skyldig i. James Russell (Charlie Sheen) er en reporter for en nyhetskanal, som blir Franklins eneste håp på å komme seg ut av situasjonen han er i. Minner om Rush Hour, men med hakket mer action og skyting. Halvannen time med god underholdning.

 

8/10

[FlinkeFreddy]

Ok, denne blir kort:

 

Poppers Penguins.

 

Jim Carrey, Carla Gugino (milfen over alle milfer, se Sin City) og en gjeng med (tydelig) dataanimerte pingviner i New York. To barn, barnefilm og noen morsomme poenger gjør denne filmen til akkurat det Imdb sier; ganske midt på treet, men allikevel søt og vittig nok til å bli helt grei.

 

Terninkast 4

[L4ffen]

Contagion (2011)

4/6

 

Synes det var en bra film som var godt bygget opp til tross for at den var så kort. Filmen gjør det bra på skildre hva som kunne skje dersom en ukjent epidemi brøt ut, både fra dagliglivet, blant politikere og forskere. Jeg så den i litt pga Matt Damon og Fishbourne, og de spilte godt som vanlig, men jeg ble litt skuffet over hvor lite tid de fikk på skjermen. Kanskje ikke så rart, i og med at det var ganske mange parallelle handlinger og mange personer som skulle følges i løpet av 1 time og 45 minutter. Kanskje det bare er meg, men synes det ble litt frustrerende til tider at det måtte gå så lang tid mellom hver gang man så en karakter. Pluss for at den var ganske original i forhold til andre katastrofefilmer, og den ble i hvert fall aldri kjedelig. Alt i alt var det en kul fredagsfilm, men ble liksom ikke helt betatt av den, for å si det sånn...

Endret 31. desember 2011 av Nycolan

[fsx v1.1]

Jackas 3D

 

7/10

 

Er veldig kvalm nå

[Mr.Duklain]

Kong Curling

 

En morsom og veldig "østlandsk" norsk film

Den er utrolig morsom men samtidig utrolig rar. Akkurat som mange filmer som ble spylt ut i dette landet var på 90-tallet.

Men denne filmen er heldgvis bedre enn disse, med morsomme karaktere

men litt for lite curling (noe som egentlig er greit)

 

Så ja en rar men morsom film

 

7.5/10

Endret 1. januar 2012 av Mr.Duklain

[Gunfreak]

The 13th Warrior

 

It is a silly movie lets not go there.

 

Filmen vil aldri havne på noe liste over beste filmer, faktisk er det trolig av visse folk vil sette den på lista over dårligste filmer, filmen er tullete, rustinger of sverd i filmen har ikke noe med rustinger og sverd brukt av vikinger, ikke en gang hester har de fått til, i filmen rir vikinger på store kraftige bryggeri hester, mens i virkligheten brukte vikinger små hester nesten på størrelse med ponier. Faktisk ville den arabiske hesten være betydlig større enn viking hester. Men hele konseptet rundt filmen, er vikinger er tøffe se så tøffe de er. Og i det greier filmen å gjøre den den er ute etter, vikingene er tøffe i denne filmen faktisk så tøffe at filmen har blitt litt av en kult film blandt utenlandske viking fans.

 

På ingen måte en bra film, men en typisk dårlig film som er kul og blitt kult film.

 

Filmen er veldig severdig og kul, den oser kul.

 

7.5/10