Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Warrior

 

Noen med et snev av interesse for fighting og MMA kommer til å digge denne filmen. Men til og med kjæresten min likte denne. Altså den er trygg og se sammen med et kvinnemenneske. Men egner seg best for mennesker med noe hengende mellom beina :) God film, godt skuespill, godt laget fightingscener!

 

8.5/10

Lenke til kommentar

Red Dawn

 

Hva slags terrorist propaganda er dette, skulle tro Al quida laget denne filmen, den oppfordrer til sivil ulydinghet og terrorisme, disse ungdommene, disse krimminelle avskummene, dreper og terroriserer USA's nye rettmessige regering og militære.

 

Hvordan denne filmen er lovlig i disse anti terror dager skjønner jeg ikke, dette er jo en how to manual for hvordan man blir terrorist, jeg er sikker på at alle insurgants i Irak så denne filmen før de begynnte å drepe Amerikanere, og amerikanerne har jo seg selv å takke siden de lære dem opp. Jeg er sikker på at dette var yndlings filmen til Bin laden.

Lenke til kommentar

Super 8

 

Kjøpte meg denne i går og så den i kveld, da den kom ut på DVD og Blu-Ray denne uka. Fikk ikke sett den i sommer, da det var mye militærtjeneste som kom i veien og jeg fant ikke det rette tidspunktet, så det var gledelig å få sett den nå.

Må si at traileren hentydet til noe helt annet. Jeg trodde den Super 8-filmen, som tilfeldigvis fikk et innblikk av togulykken og skapningen, ville få mye oppmerksomhet. At ungene kom til å jaktet etter myndighetene fordi de har skapningen på film. Jeg tenkte at man så hva det var først på denne filmrullen og i klimakset på filmen, men det var det ikke. Likte hvordan de løste det uansett, selv om det hadde vært gøy om filmrullen hadde mye mer å si. Likevel hadde den en betydning for karakterene og satte i gang etterforskningen på hva dette var.

Oppdaget både J.J. Abrams og Michael Giacchino fra Lost, og mener de er et veldig bra team. Selv om J.J. Abrams sine filmer er ikke helt 100% min smak, så er han flink på det han gjør. Jeg elsket det han gjorde i Star Trek. Vi sitter skikkelig på setekanten når historien dundrer igjennom og du lurer på hva som er det neste han finner på. Super 8 er et flott eksempel på en god, morsom og litt nostalgisk familiefilm. Det er tydelig at den er en homage til Steven Spielbergs tidligere dager, og det synes jeg fungerte fint. Jeg er dessverre ikke i den generasjonen, da jeg heller vokste opp med Pixars begynnelse, Ringenes Herre og Star Wars-prequelsene, men så Spielbergs tidligere arbeid (som E.T. og Close Encounters of the Third Kind) på VHS og DVD. Men Super 8 blir nok en film vi viser våre barn om 20 år kanskje?

Jeg likte plottet og diverse elementer som ble plantet inn tidlig og fikk fin betydning utover og mot slutten av filmen. Man bryr seg veldig om disse barna og man tenker tilbake på sin egen barndom. Har selv lekt med videokamera sammen med kompiser og vet hvordan det er. Den lille romansen er også fint skrevet og veldig troverdig. Vi bryr oss veldig om disse barna. Alt blir godt hjulpet av nåtidens beste filmkomponist, Michael Giacchino, som elsker karakter-temaene og leitmotifene og bringer alt sammen så vi husker tilbake på filmene hver gang vi hører scoret.

Og denne filmen bør bli nominert og kanskje vinne noen av de tekniske prisene under Oscar-utdelingen. Spesielt lyd! Det var jeg meget imponert over. Tog-ulykken lød helt fantastisk på anlegget mitt hjemme. Det samme gjaldt de ulike lydene til skapningen.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd!

Lenke til kommentar

Lastet heldigvis ned denne gangen, har ikke økonomi til å bruke penger på dritt(minus toalettpapir da).

 

Bruker du ikke penga på Liverpool? :cool:

 

 

Nei, nå var jeg slem. Men du har rett, slikt laster man ned, så får man heller bruke penger på å skaffe det i etterkant om det overrasker positivt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Så akkurat Hodejegerene, og filmen går ikke helt igjennom.

 

Handlingen var for tynn, det skjer veldig mye i filmen, men det er ikke bra nok historie. Noe som gjør at den detter igjennom, den har også en veldig treg start, og bygger ikke noen karakterer, venta under hele filmen på at jeg kanskje skulle ''bli kjent med de''

 

Itillegg , så var det veldig typisk Aksel Hennie(han spiller hovedrollen i filmen) skuespill, føltes litt som jeg så på Max Manus,uno osv.

 

Den var ikke på langt nær så bra som jeg håpet, men som ren underholdning, på en fyllesjuk kveld så går den dog ikke en film jeg tror jeg ser igjen.

 

4,5/10

Lenke til kommentar

Warrior

 

Noen med et snev av interesse for fighting og MMA kommer til å digge denne filmen. Men til og med kjæresten min likte denne. Altså den er trygg og se sammen med et kvinnemenneske. Men egner seg best for mennesker med noe hengende mellom beina :) God film, godt skuespill, godt laget fightingscener!

 

8.5/10

Jeg hadde også planer om å anmelde denne filmen men jeg droppet det siden det først og fremst er en historie om følelser og familiekonflikter fremfor noe som helst i nærheten av MMA. Som langvarig tilskuer (som vi jo faktisk er) av UFC og de andre siden shoot og cagefighting begynte å bli poplært for omtrentlig 15 år siden her til lands, ligner jo ikke dette noe som helst av virkeligheten.

 

Så pga. den elendige biten ift. selve sporten får det en 5/10 av meg. Ellers er filmen en grei opplevelse.

 

At kvinnfolk liker den overasker meg ikke da det er heftig mye følelser, snørr og gørr i den sammenheng kombinert med svære flotte mannekropper, helte-stereotyper og stabais av noen underdogs. Mao, det meste kvinnfolk blir mo i knæra av på et lerret.

 

Men noen film om MMA er det absolutt ikke, på det området er den direkte latterlig noe som er synd :)

De fleste som ser denne av interesse for sporten vil føle en sterk trang til å slå den av etter 20-30 min., men av nysjerrighet om den ville bli bedre lot jeg den fullføre.

 

 

PS!

Slik sett må jeg si at "The Wrestler" var fjorten hakk bedre selv om den også konsentrert seg mye om det familiære og følelsesmessige. Jeg synes også "Legendary" er en bedre film enn dette. Ellers er det grenser for hvor mye familiære problemer og sipping alle disse filmene alltid skal inneholde. Jeg er ikke interessert i om du har et vanskelig forhold til mor, far eller bror men heller det som angår sporten og kampen for å overleve der. "The Fighter" slår dem alle ned i støvlene, men hovedsaklig fordi det er en sann histore og godt skuespill som gjorde at man orket det andre sølet.

 

 

 

EDIT:

At den får en 8.3 rating på IMDB bekrefter ennå en gang for meg hvor lite denne ratingen har å si for filmens kvalitet.

Endret av Theo343
Lenke til kommentar

Nå har jeg ikke noen sterke bånd til sporten da jeg bare har drevet og tippet på odds. Men for meg og min vurdering der og da fortjente den 8.5 :) Og ja, jeg skjønner godt at dere som er lidenskapelig opptatt av sporten vet hvordan det virkelig er, og ikke kjenner seg igjen i filmen. Sånn er det for meg og fotball også.

 

Men ut i fra mitt synspunkt som ikke vet hvordan matchene er i virkeligheten, likte jeg denne filmen meget godt!

 

Skal sies at filmen ble sett med en flaske rødvin tilstede. Kanskje den hadde fått et par poeng mindre uten..

Lenke til kommentar

Sátántangó (1994)

 

"...and he told me everything and I'm plodding, plodding, plodding, plodding and plodding along... but there's a huge difference between plodding and plodding."

 

Jeg sto opp tidlig denne søndagen og tenkte med meg selv at i dag er den perfekte dagen å se den syv og en halv timer lange ungarske filmen Sátántangó, som jeg har hatt liggende i evigheter. Uten kjennskap til Béla Tarrs filmer hoppet jeg i det som er hans mest ambisiøse verk om et postkommunistisk gjørmehelvete langt borte fra resten av verden.

 

Det første som slår meg er selvsagt at Tarr er meget glad i lange tagninger. Det finnes vel ikke en film som har flere lange tagninger av folk som går. Her ser vi folk komme og gå lengre og kortere avstander, stort sett i sakte tempo og med tunge steg. Men det finnes forskjeller på disse saktegående gangene forteller en høyst irriterende fyllik i den lokale puben. Jeg velger å tro at Tarr satte inn denne karakteren i filmen for å si til filmpublikummet at "Ja, jeg er klar over at det er jævlig mye gåing her, men alle disse gåturene har noe unikt for seg." Noen går med et klart mål eller en klar destinasjon fremfor seg, andre går med et tomt sinn bortover mot noe, som kuer uten gjerder som holder dem på plass. De har friheten til å gå hvor de vil, men mangel på ambisjoner og frykten for det ukjente gjør at de ikke ender opp med klare mål. Da går dagene til endeløs drikking, spionering og loggføring av hva naboer gjør og dansing til dårlig musikk. I hvert fall om man skal tro denne filmen.

 

Når det ikke går i gåing får man servert et mysterium som handler om penger. Etterhvert som mysteriet utfoldes kan det virkes som om ting skal gå den rette veien da en person (Irimías) som man trodde var død plutselig dukker opp. Han ligner på en Jesus og tar med seg tolv (?)"disipler" på en ferd for å finne en ny sannhet. Men det kan se ut som om Jesusen ikke nødvendigvis har helt gode hensikter, jeg er ikke sikker selv. Tarr lar mye være ubesvart i Sátántangó, uten at dette plager nevneverdig.

 

Noe som plager meg litt med filmen dog er at en del scener fungerer bedre enn andre. I scener med mye lys der det regner ser regnet veldig klippet inn og uekte ut. I noen scener virker ikke lengden på tagningen å gi noen særlig mening. I noen mikrosekund ser noen rett i kamera. Normalt er ikke ting som dette noe som er med på å ødelegge filmopplevelsen for min del. Men her har vi en film der det ikke skjer allverden konstant, man har mye tid på å analysere, og da settes kritikerhatten på meg i tide og utide. Jeg har ingen filmutdannelse, så når jeg oppdager slike ting kan det tyde på at ikke alt er helt gjennomtenkt. Det beste eksempelet på dette er kanskje den lange tagningen gjennom en kikkert - for det første er det feil med to sirkler som møtes på midten, og for det andre mener jeg at kamera beveges flere grader enn det mannen som ser gjennom kikkerten har muligheten for å se fra vinduet sitt (mer enn 180 grader). Dette er ikke noe som vanligvis irriterer meg, men her bruker man så mye tid på det at jeg føler at det burde blitt gjort annerledes.

 

Når det er sagt glimter filmen til oftere enn den gjør meg kritisk. Det jeg liker aller best med Sátántangó er hvordan man ser situasjoner fra ulike perspektiv, og det blir en liten gjettelek å se hvor i filmen en tråd blir nøstet opp igjen senere. Det er også innslag av humor, blant annet trekkspilleren som ser muligheten og drikker opp alle restene av vodkashots etter at alle de andre har tatt kvelden. På et generellt plan er det ikke å stikke under en stol at filmen er styggvakker å se på, det minner ekstremt om Tarkovskys Andrei Rublev i sin mystikk. Det er en film som lett setter deg i en transe, jeg vil trekke frem lydsporet og den minimalistiske musikken som spesiellt bra virkemidler. Alt i alt en opplevelse av en film, men ikke en som jeg setter blant mine favoritter, uten at nødvendigvis lengden på filmen har noe med det å gjøre. 8/10

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Lastet heldigvis ned denne gangen, har ikke økonomi til å bruke penger på dritt(minus toalettpapir da).

 

Penger er papir, det kan enkelt erstattes.

 

To timer av livet derimot...

 

 

Forøvrig ble jeg underholdt under Transformers 3, selv om jeg var smålig irritert over at barndomshelten Optimus ble redusert til en krigsgal og kaldblodig morder.

 

Det var fyrverkeri, og etter at våre talentløse politikere innførte forbud mot det her hjemme så tar jeg det jeg kan få.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...