Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Overraskende god film jeg egentlig ikke hadde hørt om. Svært brutal, men heftige fight-scener. Når likevel ikke helt opp til sjangerens toppfilmer, men gode 90 minutter å slå ihjel.

 

Står jo at den varer i 110 minutter? :lol:

Sier jo litt om hvor underholdende den faktisk var når det bare føltes som 90 ;).

 

Og til deg som tydeligvis ikke vet om noen annen måte å se film på enn via piratnettene; filmen hadde én førpremiere på én kino i Oslo i går.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Conan The Barbarian (2011)

Er under sterk tvil jeg skriver Conan her. Det er nok slossing og sånt, men jeg fikk aldri følelsen av at det var Conan jeg satt og så. Det kunne like gjerne ha vært en hvilken som helst annen tulling. For å ta et eksempel blir det som Terminator 2. Greit nok, filmen er brukbar i seg selv, men pysen Robert Patrick ble ikke akkurat en verdig motstander til Arnold. Det samme gjelder her. Fyren som spiller Conan har muskler, men han er ikke Conan-materiale. Legg så til en tragisk handling som ikke engasjerte i det hele tatt (om det i hele tatt var en historie der, og ikke bare en rekke småhistorier som ikke har noe med hverandre å gjøre) og den standard introen med Conan som unge, og det ble fort kjedelige saker.

Vurderin: 2/10

 

Human Centipede 2

Likte ikke den første noe særlig, så aner ikke hvorfor jeg gadd se denne også. Det kunne jeg ha spart meg. Den er rimelig grafisk til tider, men ikke verre enn i f.eks Saw, og å kun bruke sort/hvitt reduserer noe av det grafiske. Historien var rimelig teit, og jeg klarte ikke å få medfølelse med noen av folkene i hele filmen. Kanskje fordi de aller fleste bare var statister, og hovedpersonen selv var en usympatisk drittsekk med svært lite dialog. En film for veldig spesielt interesserte gærninger.

Vurdering: 1/10

 

Paranormal Activity 3

Nå begynner det å ligne noe her... yeah, right. Håndhold kamera, unormale ting begynner å skje, alt er sentrert rundt en person... hørt det før? Ja, og du har sett det meste før også om du har sett en av de to andre. Nå begynner det å holde. Det eneste nifse her er at de våger å melke det så sinnsykt mye. Den første var bra, men å ta samme film i reprise to ganger til og kalle det oppfølger blir for dumt.

Vurdering: 1/10

Ikke akkurat den mest vellykkede filmaften jeg har hatt, med andre ord. Geez...

Lenke til kommentar

Iron Man (2008)

 

Robert Downey Jr. er den fødte Tony Stark. Han er rik, har stor peiling på tungt maskineri og ikke minst har han sjarm så det holder. Downey Jr. besitter alle kvalitetene ved Stark og er for meg grunnen til å se filmen og hvis du samtidig er fan av superhelter, slik som meg, er dette en perfekt film. Stark blir tatt i fange å blir satt i en livstruende situasjon. Han bygger den ultimate våpendrakten som senere viser seg å bli starten på et helt nytt liv. Sammen med Batman Begins, The Dark Knight, Spider-Man og X-men: First Class er Iron Man en av de best superhelt-filmene jeg har sett. Som en stor fan av både superhelt-sjangeren og Downey Jr. er det topp underholdning hele veien. 08/10

 

Iron Man 2 (2010)

 

Tony Stark vender tilbake nok engang iført skikkelsen av Robert Downey Jr. Han er pumpet opp mer enn noen gang med selvsikkerhet, og vittighet. Nå som alle vet at Tony Stark er Iron Man blir han enda mer populær hvor han nå har mange drakter og et enda større emperiet under seg. All moroa tar delvis slutt når en sint russer vil ta hevn siden Stark familien skal ha ødelagt hans egen. I tillegg til den søte Gwyneth Paltrow som assistenten Pepper Pots får vi også innført noen nye karakter. Mickey Rourke som skurken Ivan Vanko, Scarlett Johanssons som Natalia Rushman og Sam Rockwell som Justin Hammer. Av birollene liker jeg best Rourke. Han kler rollen som russer og virker meget slem. Johanssons imponerer på diverse områder og er forførende, stilig og vakker som den kvinnelig sidekicken. Alt i alt er det ikke den verste oppfølgeren som har blitt lagd. Men uansett om vi blir servert et høyere tempo og mer rock'n roll holder den ikke helt mål med originalen. 07/10

 

Indiana Jones and the Temple of Doom (1984)

 

Indiana Jones på nye eventyr er ikke nødvendigvis alltid like gjennomført og bra. Oppfølgeren til en av tidenes beste filmer, "Raiders of the Lost Ark", er DEN dårligste Indiana Jones filmen. Med sin dumhet, cheesy replikker og alt for mange forutsigbarheter gremmes jeg og ler høyt. Den har lov siden vi befinner oss på 80-tallet, men er alt for langt unna kvaliteten originalen "Raiders of the Lost Ark" og nr.3 "The Last Crusade" har. Den er mer lik den fjerde og nyeste i serien hvor den lille kinesiske sidekicken til Jones er like irriterende som sønnen til Indiana, spilt av Shia Labeouf. Jeg blir delvis underholdt og det er jo veldig morsomt å se på de ufattelig billige effektene hvor det kan sies at The Temple of Doom ikke er noe bradgfilm. Men Indiana Jones blir likevel satt i et godt lys som helten som redder dagen. Han er fortsatt en av de største og beste eventyrheltene som finnes. Men akkurat denne filmen er en dårlig oppfølger. 04/10

 

Rain Man (1988)

 

Som autist blir Raymond, spilt av Dustin Hoffman, gjenforent med broren Charlie, spilt av Tom Cruise. På grunn av deres fars bortgang står det igjen mange millioner til Raymond og nesten ingenting til Charlie. Sammen legger de ut på en livsviktig reise fylt med kjærlighet, vennskap og nye oppdagelser. En fantastisk film med fantastiske skuespillere. Da særlig Hoffman, som er en fabelaktig skuespiller som mestrer det meste. Med sitt særpreg portretterer Hoffman en ikonisk karakter som gjør "Rain Man" til en morsom og dramatisk film å se på. Et ekstra pluss er at musikken er veldig "feel-good". 08/10

 

The Graduate (1967)

 

For en perle av en film dette er. Stemningen er noe av det mest feel-good jeg har kjent på lenge. Mike Nichols, Dustin Hoffman, Anne Bancroft, samt Simong & Garfunkels himmelske musikk gjør at jeg får frysninger. En herlig film jeg helt sikkert kommer til å nyte flere ganger. "The Graduate" er himmelsk. 09/10

 

The Hangover Part II (2011)

 

Året 2009 ga meg en av mine beste kinoopplevelser. Nemlig "The Hangover". Jeg har nemlig aldri vært på kino hvor en stappfull sal lo seg ihjel uten stopp. Det var en banebrytende opplevelse som jeg aldri vil glemme. Når jeg fant ut at oppfølgeren skulle komme var jeg i ekstase. Men når jeg endelig fikk sett den var meningen min dessverre middels. Det baseres for mye av det samme som sin forgjenger. Å sette sammen bitene dagen derpå i Las Vegas er byttet ut med selveste Bangkok. Jeg må innrømme at jeg har veldig sansen for disse gutta og jeg må jo le når Zach Galifianakis våkner opp uten hår på hodet og Ed Helms våkner med en tatovering i trynet. Men som sagt er det ikke like mye latter tilstede. Det blir for oppbrukt, noe som gjør at den mister litt av sjarmen. 06/10

 

Easy Rider (1969)

 

Dennis Hopper og Peter Fondas storfilm fra 1969 som etter å ha portrettert hippietiden med sex, drugs and rock n' roll på lerettet skapte kontrovers. Ikke bare hadde duoen hovedrollene. Hopper regisserte, Fonda produserte og begge skrev manus. Dette er deres film og det er en fascinerende fortelling som tar for seg langt hår, motorsykler og "the open road". Frihet, dop og praktfulle maskiner er det mye av i "Easy Rider", samt veldig veldig god musikk. Alt dette i en miks på slutten av 60-tallet blir ufattelig underholdene og interessant. Jeg storkoste meg og rocka hardt til "Born to be Wild". 08/10

 

Fritt Vilt 3 (2010)

 

Den aller første Fritt Vilt-filmen fra 2006 var en hit og den er faktisk en god skrekk-film til å være fra Norge. Oppfølgeren er ikke fullt så bra og den tredje enda dårligere. Forutigbarheten rår i denne filmen og hovedkarakterene, eller drapsofrene, er kjedelige, oppbrukte og ukjente. Denne gang blir vi fortalt forhistorien om den gale morderen som som 11-åring ble sett på som et misfoster av foreldrene sine og jagd ut i snøen. Vi ser kanskje hans aller første massakre av en ungdomsgjeng, men en ny gjeng gjør den ikke bedre. Jeg liker orignalen veldig godt og slutten på den enda bedre. Så hvorfor ødelegge det ved å forsette historien med to filmer til? Penger selvfølgelig. Fritt Vilt 3 er et dårlig eksempel for en som har litt skrekk-film erfaring og den er ikke noe å bruke tiden på. 02/10

 

Yes Man (2008)

 

Jim Carrey blander gummitryne-humor med en mer voksen humor i Yes Man. Det er kanskje ikke en klassiker, men den har et interessant og morsomt konsept jeg ler av. Det handler om Carl, Jim Carrey, som ble splittet fra sin kone for tre år siden og deretter har levd et ganske utelukket og innestengt liv. Når han møter en gammel venn blir han med på et selv-realiserings kurs hvor man skal si ja til alle mulightene som dukker opp etter det. Han havner i akkurat den situasjonen og mange veldig morsomme ting oppstår som fører til at han møter Allison, spilt av den søte og fantastiske Zooey Deschanel. Hun er en livsnyter med spesielle hobbier og får Carl med på litt av hvert. Filmen er underholdende og det er mye takke til Carrey og Deschanel. Han er morsom og hysterisk, hun er sjarmerende og kul. Man blir litt inspirert av filmen. Inspirert til å si ja til alt og leve livet fult ut. "Yes Man" er en helt middels komedie med et livsviktig budskap. 06/10

 

Pokemon: The First Movie (1998)

 

Etter mye graving i den gamle VHS-boksen fant jeg til slutt en av mine favoritt filmer som barn. Nemlig den aller første Pokemon-filmen. "Pokemon: The First Movie" preges bare av nostalgi. Den har en kjempe dårlig historie og flere latterlige øyeblikk som ender i klisje. Men som et 90-talls barn elsker jeg Pokemon. De utallige øyeblikkene med tv-serien, filmene, spillene og ikke minst kortene vi konstant byttet med hverandre er uerstattelige. Filmen får meg til å tenke tilbake på den tiden da Pokemon herjet som verst hvor alle verdens barn var hekta på Ash Ketchum, Brock, Misty og Pikachu på nye eventyr. På nostalgi får den 10/10. Det er alt den trenger.

Endret av .........
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er vel ingen hemmelighet at Temple of Doom er nesten værre enn Crystal Skull. Den ungen overspiller så inni gamperæva at jeg gremmes hver gang jeg ser han på skjermen. Det er ikke så lenge siden TV3 viste de tre første IJ-filmene på kveldstid.

 

Og at Pokemon er awesome.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Da har jeg endelig tatt meg tid til å se to legendariske/klassiske filmer. Nemlig The Godfather og The Godfather: Part II :)

(Spoiler alert)

 

The Godfather

I denne filmen får vi se Marlon Brando som Don Vito Corleone. En italiener, immigrert til USA, som nå er leder over en av de største mafiafamiliene i Amerika. Med seg har han alle sine sønner, blant annet Al Pacino som Michael.

Filmen går rett på sak, delvis med et bryllupp. Men en travel mann som Vito har nærmest ikke tid, for stadig kommer det personer inn på hans kontor, og spør etter tjenester.

Det går relativt stille for seg blant familiene, hvor hver familie holder på med sitt. Men litt lenger ut i filmen kommer det frem en ny måte å tjene penger på, nemlig narkotika. Corleone familien styrer hotell og gambling, og Vito er sterkt imot narkotika, ettersom han mener det er "skittent". Vito sier nei til tilbudet, noe som ikke blir godt tatt i mot.

Hans sønn Michael kommer hjem i fra krigen, og har ingen deltagelse i familiens "bedrift", men dette snus det fort på.

Et lite "Nei til narkotika" i fra Vito, fører til familiekrig, og mennesker blir drept. Ting går av skaftet, og mot slutten av filmen tar Michael over som Don/familieleder. Det blir hevntokt fra alle kanter, hvor personer i alle familiene blir myrdet.

(Føler jeg har sagt nok nå).

Skuespillerprestasjonene i denne filmen er fantastiske. Tror ikke jeg hadde klart å velge ut en spesielt svak rolle i denne filmen.

Filmen er lang (nærmere tre timer), og det er bare i mindre deler av filmen at folk blir myrdet. Det er mye snakking, men filmen er langt i fra kjedelig. Dialogene er fantastiske.

Både handling/plot, og manus, er fantastisk. Det er noe som gjør at denne filmen holder fin spenning igjennom det hele. Filmen bygger seg sakte oppover, hvor mye detaljer blir utlevert.

 

Det eneste jeg ser på som "negativt", er alle personene og ansiktene du ser i denne filmen. Det blir for mange. Blir ofte "Michael drepte *navn*" "Ehh. Hvem er dette igjen?"

Men at jeg ikke klarer å organisere navn er vel mer min egen feil en det er filmens.

 

The Godfather: Part II

I denne filmen får vi servert hele to historier. Michael's historie som den nye familielederen, og historien om Vito Corleones oppvekst.

Som Michael har vi fortsatt Al Pacino. Vito Corleone blir spilt av Robert De Niro.

Filmen starter med begravelsen til Vito's far (året er 1901). Vito's bror blir litt senere drept av en Don. Vito's far blir drept av Don Ciccio. Broren til Vito blir også drept av Don Ciccio fordi at han sannsynligvis ville gå på et hevntokt. Ciccio er nå ute etter unge Vito, men som klarer å rømme. Han immigerer så til Amerika, nærmere bestemt New York.

På den andre siden har vi Michael, som nå er Don i Corleone familien. Og som hans far, må han drive "forretninger". Michael driver med gambling og hotell, som hans far, bare at han har utvidet kraftig. Som i samme film, blir det familiekrig, og mennesker blir drept.

I den andre fortellingen får vi se hvordan Vito Corleone bygger seg opp, mektigere og mektigere.

Som i den første filmen, får du også her servert fantastiske skuespillerprestasjoner, godt manus, og et konge plot. Også denne filmen er svært lang, men igjen langt i fra kjedelig.

Er virkelig glad jeg har sett disse filmene, og det er garantert filmer som vil bli sett igjen.

 

Jeg ser ingen grunn til hvorfor jeg ikke bør gi begge disse filmene en 10/10. Ser litt bakover i tråden, at mine "anmeldelser" kanskje spoiler litt mer en de burde, men..

Endret av Vertical^
Lenke til kommentar

Er vel ingen hemmelighet at Temple of Doom er nesten værre enn Crystal Skull. Den ungen overspiller så inni gamperæva at jeg gremmes hver gang jeg ser han på skjermen. Det er ikke så lenge siden TV3 viste de tre første IJ-filmene på kveldstid.

 

Og at Pokemon er awesome.

 

Overspiller!? Shia Labuff (eller hva pokker han heter) "spiller" jo crap. 4ærn var nå forsåvidt CRAP og SKAM hele filmen. Filmen skulle aldri ha blitt laget.

Lenke til kommentar

Må være kjipt å BARE se elendige filmer :p Slutt å torturere deg selv, da.

 

Jeg regnet med Human Centipede 2 var dårlig, men ikke at den var dårlig. Conan trenger stort sett bare sverdkamp, nakne damer, litt magi og en standard historie. Problemet var at den klarte ikke det engang. Og når det gjedler Paranormal Activity 3 kunne de ha prøvd å gjøre andre ting enn å bare kopiere de to første. Denne ganger er det to unger med, men ellers er det samme film om igjen. Jeg skvatt ikke engang en eneste gang, men satt stort sett hele tiden og håpet de skulle gjøre noe uventet og skremmende. Det var én scene i hele filmen jeg syntes var litt creepy, men det var alt. (dvs lakenet...) Hele filmen var bare "Du er da ikke så dum at du gjør det der? *vente noen sekunder* Joda, det var akkurat det han/hun gjorde, og der skjedde akkurat det jeg forventet skulle skje." Nei, får vel heller se Hollow Man 1 og 2 i kveld i stedet. Det blir nok en solid opptur. :p

Lenke til kommentar

Kids, et gjensyn

 

Jeg kom over filmen Kids på DVD i går - til 19 kr - da måtte jeg bare kjøpe den, til tross for at jeg har sett den før.

 

”Tiårets mest kontroversielle film,” forteller reklameteksten på omslaget til filmen fra 1995. Kan sikkert stemme om den bare vurderes opp mot andre hollywoodproduksjoner, ser man litt videre omkring seg, er det vel ikke så mye å bli sjokkert av?

 

Hovedrollen innehas av drittsekken Telly, en ung gutt som drar rundt og knuller alle små jomfruer. Leonardo Fitzpatrick gjorde en så overbevisende rolle at han ble antastet på gaten og holdt på å bli banket opp etterpå for sin rolle i filmen, de trodde den var en dokumentar og ikke fiksjon. Filmen handler om hva unger gjør når foreldrene ikke ser dem.

 

Kompisen til Telly, Casper, spiller dopet på en måte som får oss til å tro at han faktisk må ha vært det, og han er det omtrent hele filmen igjennom.

Men for at dette skulle bli en stueren hollywoodproduksjon, måtte de moralisere ved å blande hiv-smitte opp i dette.

 

Regissøren Larry Clark, som er utdannet fotograf, som sin mor, har senere gjort liknende filmer, bl a Bully og Ken Park, og blir i dobbeltmoralens USA sjølsagt reknet som kontroversiell. Kids var hans debutfilm.

 

Jeg så filmen første gang da den var ny, og har sett den igjen nå i kveld. Jeg mener det samme om filmen nå som jeg gjorde i 1995, en forholdsvis brukbar film. Og den har tålt tidens tann godt.

Kontroversiell? Ja-jo, men vi tåler da såpass.

 

Flere som har sett denne filmen og har en mening om den?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Noen ganger går det ting på tv'en som gjør at man ikke trenger å leie/kjøpe/laste ned noe. I går kveld gikk to solide komedier på TV2 Zebra. Begge er komedier, men allikevel er de forskjellige.

 

The Darjeeling Limited2007

 

Wes Anderson lager fine filmer. De er lunefulle og ofte underfundige. De er bisarre og morsomme. Så også med The Darjeeling Limited. Tre brødre som har en merkelig kjemi på en spirituell reise gjennom India. Man kan lure på om de er brødre i det hele tatt. Historien i seg selv er ikke så spennende, men hva spiller det for noen rolle når skuespillet og øyeblikkene er så bra? For dette er en film med øyeblikk, disse små underfundige øyeblikkene som får deg til å humre godt. Jeg lo sjeldent høyt, om jeg lo høyt i det hele tatt. Det er vel heller ikke meningen? Filmene til Anderson er som sagt ikke de typiske komedier. De er snåle. Men snåle på en god måte. Man sitter jeg når filmen er ferdig med en form for god følelse inne i seg. Skuespillet til de tre hovedpersonene er som sagt bra. Både Owen Wilson og Jason Schwartzman er standard i Andersons filmer, Adrien Brody Brody er vel ny. Men de fungerer godt sammen som de tre distanserte brødrene. Anjelica Huston er flott som deres mor, en mor som gjør at vi forstår kjemien mellom brødrene bedre.

 

For min del er denne en soleklar anbefaling. Som med Wes Andersons andre filmer.

8/10

 

Orange County 2002

 

En ganske typisk tenåringskomedie, men som allikevel hever seg over den gjennomsnittelige tenåringskomedien. I motsetning til filmen over er denne langt mer rett på sak og får deg til å le, ikke bare humre (ikke at det er noe negativt med The Darjeeling Limited). Noe av det som gjør filmen er skuespillerne. Filmen er fylt med skuespillere som gjør rollene sine nesten perfekt. Colin Hanks som tenåringen som forstår at han må videre i livet, Jack Black i den rollen han spiller best - lat, dopa, slacker bror, Catherine O'Hara som skilt, nesten konstant full mor, John Lithgow som fraskilt suksesssøkende far etc etc. De passer alle sammen så bra inn. Som over er ikke historien i seg selv den beste, den er forutsigbar, men den utføres så bra at det bryr man seg ikke så mye om. Dette er rett og slett bare en solid tenåringskomedie, ikke noe mer ikke noe mindre. Og noen ganger er det greit at det ikke er noe mer.

 

7/10

 

Til slutt: Colin Hanks, Tom Hanks' sønn, hva skjer med ham? Han har vel ikke akkurat blitt noen stor stjerne? Var med i King Kong riktignok, og The Good Guys er sånn tålig ålreit. Ellers ikke så mye å skryte av annet enn småroller her og der.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tower Heist

 

Heistfilm med Eddie Murphy og Ben Stiller.

Enkelt å greit skal Ben Stiller få med seg flere bekjente (deriblant Eddie Murphy) for å utføre et kupp mot en skruppelløs Wall-Street fyr som har tatt pensjonene til en hau med folk.

 

Det tar veldig lang tid for Eddie Murphy kommer med i filmen, og han er egenlig en eneste stor bi-rolle, så det er ganske missvisende at han fremmheves i reklame og på plakaten. Det skal dog sies, at når han først er med, ja, da er han veldig morsom. Det er mer Eddie fra 80-tallet, enn Eddie fra 90/2000-tallet, og det er jo veldig bra.

 

Denne filmen er også ganske mild. Brett Ratner som har regissert er også mannen bak Rush Hour-filmene, så jeg forventet noe i samme gate. Tower Heist er mye mildere enn de to første Rush Hour-filmene, og det er litt synd. Jeg liker ikke at man skal file ned for å komme på PG-13 nivå.

 

Alt-i-alt er dette en film man kan sette på dagen derpå. Den er verken dårlig eller god. Den er rett å slett ganske OK.

 

:cool:

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Med åpne øyne

 

Det er ikke alltid problemfritt å ha følelser for en person av samme kjønn. Det viser denne filmen til fulle. Vi er i et svært konservativt religiøst miljø i Jerusalem og møter en slakter og hans assistent i forretningen. At slakteren har kone og tre barn hjemme gjør det ikke akkurat lettere for ham å takle de påtrengende følelsene.

 

Mannen får tidlig det ortodokse religiøse miljøet mot seg, de snakker om ”rykter”, og at en person må bort. Overfor en av de eldste og erfarne lederne, som hadde vært en venn av hans far, forklarer slakteren at ”nå lever jeg”, ”før levde jeg ikke” og henspiller på det seksuelle forholdet han har til sin nyansatte mannlige assistent.

 

Men mannen gir ikke slipp på det ”forbudte” forholdet, det hele forverrer seg og kommer til slutt til en åpen konfrontasjon med det resultat at forretningsassistenten velger å dra sin vei. Slakteren forklarer at han velger å bli hos sin kone, men allerede neste morgen oppsøker han kilden der han tidligere hadde badet sammen med sin assistent.

 

Dette er en meget sterk filmopplevelse. Det tungt konservative religiøse miljøet blie veldig godt beskrevet og vi lever oss inn i den smertefulle kvalen de to mennene føler ved å ha alle rettroende mot seg. Og vi skjønner at før eller senere må det komme til et punkt som blir for tung å bære.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Rise of the Planet of the Apes (2011)

 

Standard amerikansk dritt med fordummende historie og utpregede stereotype roller. Dette var forutsigbart og uengasjerende. Filmen er ikke verdig å assosieres med sin forgjenger.

 

Handlingsreferat:

 

Ape får drugs, ape blir smart, smart ape synes det er trist å være alene og at dumme aper er i bur, ape gir drugs til de dumme apene så de blir smarte og rømmer sammen ut i skogen. Tror det var klisset inn en urelevant kjærlighetshistorie en plass inni der også.

 

 

2/10.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Har kjørte et lite Halloween maraton de siste dagene så her kommer en kjapp oppsummering (spoiler alert):

 

Halloween (1978)

Bygger mer på stemning fremfor billige skremsler og rett på drepinga opplegget. Dessverre trekker det litt ned at det tidvis er dårlig skuespill. Var først negativ til at det var så lite bakgrunnshistorie, men etter å ha sett de andre i serien er jeg sikker på at det fungerer best med å la Michael Myers være mystisk og uforklart. 7/10

 

Halloween II (1981)

Liker det at den fortsetter historien rett etter eneren. Dessverre ikke helt på nivå med orginalen, men den fortsatt ganske så brukbar. 6/10

 

Halloween III: Season of the Witch (1982)

Å herregud, denne filmen har ingen Michael Myers, Dr. Loomis, Laurie eller noen som helst andre fra de foregående filmene. Ikke bare det, men historien er så cheezy og teit at det bare blir komisk. Stikkord: stonehenge, magi, irriterende reklame, elendig skuespill. Positive er at den er så dårlig at det er morsomt. 1/10

 

Halloween 4: The Return of Michael Myers (1988)

Myers og Dr. Loomis er (heldigvis) tilbake! Laurie er ikke med, det er derimot Laurie og Myers sin niese på 5 år som står øverst på lista til Myers. Mye bedre enn 3'ern, men helt på nivå med 1 og 2 er den ikke. 5/10

 

Halloween 5 (1989)

Fortsetter der 4'eren slapp, bare at et år er gått siden sist. Myers, Dr. Loomis og den lille niesen er fortsatt med. Filmen bruker også omtrent de fleste skrekkfilm klisjéene som finnes, og det funker dårlig. En snilll 4/10 og det kun på grunn av at Michael Myers er så bad ass...

 

Halloween: The Curse of Michael Myers (1995)

Nei, nei og atter nei. Logiske brister og dumhet over alt. Nå er Myers plutselig med i en kult, haha, det er så dumt... 3/10

 

Halloween H20: 20 Years Later (1998)

Et lite høydepunkt i en filmserie med fallende kvalitet. Og Laurie er tilbake! Bedre enn 3, 4, 5 og 6. Avslutter også halloweenserien ganske greit, men helt på høyde med 2'eren er den ikke. Sterk 5/10

 

Halloween: Resurrection (2002)

Og den greie avslutning på serien måtte de selvfølgelig ødelegge med dette skvipet. I løpet av de første scenene tar de livet av Laurie, på en utrolig teit måte. Og herfra går det fra dårlig til værre. Empati til Myers utvalgte ofre er fraværende. Og hva faen gjør Busta Rhymes her, klarer ikke helt å finne ut om rollen hans er ment som komisk eller seriøs. Og de jævla internettkameraene... Nei, dette var en lidelse. 2/10

 

Halloween (2007)

Rob Zombies remake var også heller dårlige greier. Den for lang på alle måter og man absolutt null sympati for ofrene. Skuffende affære. 4/10

 

Halloween II (2009)

Grusomt! Zombies andre filmer klarer å gjøre både Dr. Loomis og Laurie Strode vanvittig ufordragelige og jeg håper strengt talt bare på at de skal få gjennomgå av Myers kjøttkniv. Som om ikke det var nok har han funnet ut at Myers grynter når han dreper, han snakker, og som ikke det var nok kan får vi også se ansiktet hans klart og tydelig. For å ikke nevne det latterlige opplegget med moren til Myers som en slags engel. 2/10

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Føles faktisk ikke så galt som det kunne høres ut. Dessuten var de siste dagene strengt talt mer den siste uka så hele helga gikk ikke til spille. Forventet ikke akkurat noen mesterverk blant oppfølgerne heller, men synes det er kjekt å ha sett alle filmene i en filmserie. Av samme grunn kommer jeg også en dag til å se alle filmene i Friday the 13th og Nightmare on Elm Street selvom mange av oppfølgerne nok er ganske dårlige.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817324

Halloween (1978)

 

10/10 imo...en av de beste horror jeg har sett.

 

Halloween II (1981)

 

(denne er slapp i fisken , kunne vært mye mer intens , sikkert pga sykehussettinga....grei nok)

 

Halloween III: Season of the Witch (1982)

 

(Carpenter ville at Myers skulle dø i H2 derfor har H3 ingenting med Myers å gjøre. Siden H3 ble en flopp kom Myers tilbake i H4)

 

Halloween 4: The Return of Michael Myers (1988)

 

(4.5 imo.....en av de beste sequels)

 

Halloween 5 (1989)

 

(ikke så bra som den kunne vært nei.....)

 

Halloween: The Curse of Michael Myers (1995)

Nei, nei og atter nei. Logiske brister og dumhet over alt. Nå er Myers plutselig med i en kult, haha, det er så dumt... 3/10

 

(H4-H6 ER kultplottet , det blir bare mer tydelig i 5-ern mht mannen i cowboyboots. Syns kultplottet i teorien er interresant men utførelsen var ikke det helt store. Pleasences siste film)

 

Halloween H20: 20 Years Later (1998)

 

(imo den mangler den gamle Halloweenstemninga....føles litt for Scream-aktig egentlig)

 

Halloween: Resurrection (2002)

Og den greie avslutning på serien måtte de selvfølgelig ødelegge med dette skvipet. I løpet av de første scenene tar de livet av Laurie, på en utrolig teit måte.

 

(holy spoiler alert , Batman ;) Enig mht til Laurie , dette var faen meg for dårlig....rollefiguren fortjente så mye mer > : (

 

Halloween (2007)

Rob Zombies remake var også heller dårlige greier. Den for lang på alle måter og man absolutt null sympati for ofrene. Skuffende affære. 4/10

 

(likte den ikke i det hele tatt......)

Endret av Slettet+9817324
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...