Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Gunfreak]

Braveheart

 

Filmen er både bra og dårlig, skulle jeg nevne alle de dårlige ville jeg brukt et par dager.

Så da starter vi.

 

Jeg vet om flere engelskmenn og skotter som virklig ikke greier å se denne filmen, skottene fordi det er rævkjøring av historien dems, og engelskmenne pga. den openbare anti engelske sentimentet i filmen. Mel er kjent for sin hat hav alt som er engelsk, i denne filmen liker han skotter, men i patrioten liker han ikke skotter lenger fordi dem er nå britter, men det er en annen film.

 

På det tekniske er det div, feil, en av dem er denne kjente senen hvor skottene har laget provisoriske lanser, filmen får dette til å virke som noe nytt noe, selv om dette er langt fra noe nytt noe på slagmarken, mens middelaldren er melllom 1000 og 200 år før min "eksperstise" setter inn, vet jeg nok om middelalder våpen og rustinger til at salgene blir noe rare.

 

Etterhvert som rustinger ble bedre og bedre, måtte det nye våpen til, en brynje stopper all kuttskader fra et sverd, like vell ser vi sverd kutte folk og armer og bein lett av, selv mot Lamellar rusting som er enda et hakk bedre i forsvar mot skrape ting en brynje. Det var derfor våpen som krigshammer og krigs hakke ble brukt, en hakke kunne slå gjennom brynje og lamellar ja til og med dårlig plate rusting kunne den slå gjennom, krigshammeren var ikke basert på å slå gjennom rustingen men knuse kroppen inni rustinga. Vi ser faktisk noe av dette i filmen, vi ser hakker og hammer bli brukt, like vel er det veldig mye kutting med sverd der rusting magisk forsvinner for dramatisk effekt.

 

Filmen overlever på et par punkter, ja filmen demoniserer engelsmenne, og gjør de være en de var, men dette er middelalderen, alle var jævlige på den tiden, menneskeverd var noe som ikke fantes på den tiden. Så selv om filmen overdriver er ikke overdrivelsen så ektrem, i motsetting til patrioten som bare tar det alt for langt(der dukket den filmen oppigjen)

 

Men selv med de tekniske probleme med slagene, selv med borderline rasistiske bakmotiver fra Mel, den absurde leken med historie, er filmen underholdene, jeg kan ikke hjelpe, jeg liker filmen. Den har flott musikk virklig flott, men så liker jeg sekkepiper også da. Filmen ser flott ut i HD selv om visse feil dukker opp, man ser tydligere gummi sverd, man ser brannbeskyttesle kremen stuntmen som står i brann har på seg. Lyd bilde er litt kjedelig da, greit nok det linger og klanger i sverd bak hode mitt, men det blir litt generisk, Det er mest den flotte musikken som gjør at surround er deilig.

 

Denne filmen gjør egentlig alt rikitg som kingdom of heaven gjør feil, så enkelt er det.

 

7.8/10

[saladin waits for alice]

Må være den best anmeldelse til Braveheart jeg har lest, den får meg til å se filmen om igjen med et nytt perspektiv.

Godt jobbet!

 

Shooter (2007)

 

Shooter, også under tittelen Snikskytter, handler mer eller mindre om Bob Swagger (Mark Wahlberg), en "pensjonert" marinejeger/snikskytter*. Han blir kontaktet av CiA, som trenger ekspertise i en eventuell drapforsøk på presidenten på veldig lang avstand (1 Km ++).

Ting går dessverre skjevt, klisjer oppstår, men også noen små overraskelser.

 

Jeg syns Shooter var et godt forsøk,

konspirasjonene flyr her og der

, action scenene er ikke nyskapende, men likevel underholdende, men gjerne legg igjen din sans for realisme før du starter filmen

 

Jeg liker ikke å bruke poengsystemer, men den skal få en svak anbefaling.

 

Shanghai Noon (2000)

 

Jeg liker Jackie Chan filmer, denne er mye bedre enn hans nyeste filmer og ligger høyt på toppen av min JC filmer list. Anbefales på det sterkeste hvis du liker JC, og har ennå ikke sett denne filmen.

 

Og ja, humor-sans er subjektiv ^^

[vikingkylling]

 

 

GREEN HORNET

 

Seth Rogen som en superhelt jeg ikke kjenner fra før med Bruce Lee byttet ut med en asiat jeg ikke kjenner fra før? Burde bli bra, bortsett fra at jeg ikke kjenner til Seth Rogen heller bortsett fra navnet, og da tenkte jeg på en helt annen fyr enn han her. Men heldigvis tok jeg feil. Selv om jeg hadde null forhåpninger (eller kanskje nettopp derfor) var denne faktisk ganske morsom. Jeg storkoste meg gjennom hele greia, og kommer det en oppfølger skal jeg nok se den også.

 

Handlingen er noe med en fyr som eier en avis og ser seg lei på at byen blir overtatt av kriminelle, så han slår seg sammen med, øh, fyren som lager kaffe og bestemmer seg for å sloss tilbake. At kaffefyren er ekspert i kampsport og et teknisk geni hjelper jo en del. Det er bare to ting jeg ikke liker helt her. For det første går det for fort fram for min smak. Terskelen fra å være en helt normal fyr til å ta på deg et kostyme og denge folk er visst rimelig lav hos enkelte. Nå hadde jeg ikke forventet et langt drama før Green Hornet dukket opp, men litt mer bakgrunn kunne vi kanskje fått. For det andre skjønner jeg ikke helt hvorfor Kato blir medhjelperen hans. Green Hornet selv er stort sett ubrukelig, så hvorfor kunne ikke Kato operere på egenhånd?

 

Men alt i alt en meget bra film, til tross for noen få svakheter.

 

Trivia: Green Hornet dukket opp for første gang i 1936 og slo Superman med ett og et halv år som maskert superhelt. Bortsett fra at Green Hornet ikke har superkrefter og ingen vet at han er en helt, men selv politiet jager ham.

 

Vurdering: 7.5/10

SUCKER PUNCH

Huffda. Dette burde ha blitt en bra film, og den var ment å være en Alice in Wonderland med maskingevær. Det har den til en viss grad lyktes med, og scenene som foregår i Wonderland (eller hva man nå kaller det) er rimelig underholdende. Her snakker vi badass helter som får selv The Expendables til å virke som pyser. Og det av jenter, att på til. (ikke at jenter ikke kan være tøffe, men historisk sett er de suverent i mindretall.)

 

Problemet er en tynn historie og scenene utenfor Wonderland. Det startet interessant nok med en lang sekvens uten dialog, men med en god del action og hint om hva som egentlig foregår. Men da hovedpersonen havner på sinnsykehuset mister filmen det meste av kampviljen. Kanskje det var ltt av poenget for å få Wonderland til å virke enda sprøere, men det funket ikke helt for meg. Hadde de heller dratt den helt ut og fokusert nesten utelukkende på Wonderland hadde det blitt noe helt annet. sånn det er nå sitter vi bare og venter på neste actionsekvens og driter i hva som foregår i den virkelige verden. Synd, for dette kunne ha blitt konge.

 

Vurdering: 6/10

[Delvis]

Paris, Texas (1984)

 

Populær klassiker blant folk som "har forstand på film". Har ikke

sett den på over 20 år, men den gjorde seg bra på BR.

 

For noe av det beste med denne filmen er seneriet, omgivelsene og naturen

hadde jeg nesten sagt. For direkte natur er det ikke, men panoramasener av

Amerikanske motorvei områder, moteller, flyplasser, by & begyggelse etc.

Og fine farger. Ja noe natur er det også da.

 

Stemningen og musikken er også grei, dog litt vel hippie/blues for meg

 

Enkel historie de har fått en rimelig bra film utav. Men etter min oppfatning

er den noe overvurdert.

Går sikkert 20 til år før jeg ser den igjen

 

6/10

[Jonas2k]

Ladri di biciclette

 

Sitter igjen med samme følelsen som etter 'Sciuscià' (Ragazzi). Begge to er kritikerrose, men synes selv de var noe kjedelige og holdt på å duppe av under begge, selvom jeg ikke var spesielt trøtt i utgangspunktet. Historien føltes veldig simpel og den helt store medfølelsen for karakterene fikk jeg heller ikke. Så klart ble jo noe rørt under visse scener, men var ikke noe tårer i øyekroken. Noen år til på baken vil kanskje gjøre susen, men per dags dato er ikke italiensk neorealisme noe for meg. Og for å kanskje komme noen i forkjøpet, liker blant annet The Big Sleep, It's a Wonderful Life og Casablanca fra denne tiden veldig godt så det er nok ikke mangel på farge og roboteksplosjoner det står på.

 

En snill 6/10

[Delvis]

Air Force One (1997)

 

Har ikke tapt seg noe denne. Tvert i mot. I disse tider som Hollywood

spyr ut så uhorvelig mye "crap" (som en Amerikansk bekjent sa til meg)

Ser jeg gjerne igjen ordentlige action-eventyr fra noen tid tilbake.

De var stort sett bedre da.

 

Og dette er absolutt en av dem. Flykaprer-drama med intensitet, nerve, bra skuespill og alt som hører med.

Skulle ikke hatt noe imot om de fortsatte lage filmer som dette.

7,7/10

 

 

 

300 (2006)

 

Her er vi kommet inn i den perioden da man begynte gjøre litt rare ting med filmene for å "sprite dem opp". Stillbilder, m.e.m unaturlige overdrevne effekter, farger, rockemusikk osv.

 

Men på akkurat denne fungerer det bedre enn på de fleste, og gir et godkjent resultat. Filmen har stil og unngår bli direkte fjollete.

Bra jobb å få dette så godt til, og en god film er det egentlig. Basert på en sann historisk hendelse.

 

7,3/10

[Dorian Gray]

Jonas2k: Jeg tror ikke du trenger noen flere år på baken, jeg tror bare du må være født litt tidligere. Jeg kan virkelig ikke se for meg at det er en film som kommer til å slå bedre an når jeg er 40, men jeg kan forstå at hvis jeg var 40 da den kom ut så ville jeg satt pris på den. Enkelte filmer fungerer bedre hvis man har opplevd spesielle ting, og har man ikke den virkeligheten å forholde seg til så vil filmen fungere dårligere. Bestemor levde under krigen og måtte spise poteter og kål (elns) til middag hver dag, og hun ser på filmer om den krigen på en helt annen måte enn jeg gjør. Sånn sett kan en film være svært realistisk og fungere svært godt for den målgruppen den gjelder, men gå rett over hodet på mange andre.

 

Jeg er smertelig klar over at samfunnskritikken i Brødrene Karamazov går langt over hodet mitt, men jeg kan likevel sette pris på det universelle i boken selv om samtidskritikken ikke gir meg noe. Sånn sett vil jeg ikke avvise filmen som dårlig eller ufullstendig eller lite givende (noe jeg konsekvent gjorde før^^), men heller innrømme at jeg må sette meg mer inn i filmens utgangspunkt for å sette pris på den. Noe jeg aldri kommer til å gjøre.

[KjemikerJon]

Oslo, 31 August

 

Jeg slenger meg på bølgen av hyllest og velfortjente skulderklapp. Vår norske Trier lager igjen drama i den internasjonale A-klassen, men heldigvis uten å lage en reprise av Reprise. Mindre formmessig fiks-fakseri denne runden, mindre karikert i sine skildringer. Det er en mørkere fortelling, der vår apatiske Anders beveger seg gjennom hovedstaden i en ufokusert søken etter noe å holde fast i. Han er smart, han er ressursterk, han er til en viss grad annerkjent og han kunne velge hva som helst, men likevel vendte han seg mot rusen og depresjonen (rekkefølge uviss og forsåvidt irrelevant).

 

Hverken han eller filmen ber om forståelse eller sympati, men fra et hold blir det påstått at lykkelige folk er dumme. I en av filmens morsommere sekvenser beskriver kameraten sitt eget, såkalte suksessfulle liv hvor ukas høydepunkt plutselig har blitt å avlyse sosiale invitasjoner og heller spille Battlefield med kona. En av utrolig mange treffende person- og tilstandskildringer filmen leverer, men som aldri bikker over i karikatur. En del skyldes at skuespillet alltid, ja, selv i de mindre viktige birollene man ofte frykter i norsk film, føles 100 % naturlig. Like mye fordi manuset er skrevet av noen som er opptatt av å skildre hvordan folk faktisk prater, ikke hvordan man vil at de skal prate. Hvem av oss har ikke følt seg som fjerne aliens på en fest eller at et godt øyeblikk plutselig blir omgjort til et vagt og unødvendig minne. Nei, nå ble jeg altfor filosofisk for mitt eget beste, og det er filmens skyld. Nå må jeg se X-men eller noe.

 

5/5

Endret 5. september 2011 av KjemikerJon

[Bytex]

I prescribe a session of Transformers 2+3

[Delvis]

Missing (1982)

 

Har alltid ønsket å se denne filmen, men ikke fått muligheten før nå.

 

Og det var verd ventetiden, for dette var veldig bra. Hadde gode forventinger, og de slo til og vel så det.

Filmen har bestått tidens tann meget godt. Sånn sett er den minst like bra som "First Blood" og "Firefox"(fra samme år), uten sammenligning forøvrig selvsagt.

 

Kan ikke si så mye, foruten at den gir en svært interessant og realistisk skildring av forholdene under og etter kuppet i Chile i 1973.

 

Var også spent på Jack Lemmon i hovedrollen. Vet ikke om det er eneste "alvorlige" film han har spilt i, men kan hvertfall aldri huske Lemmon fra annet enn komedier.

Gjorde rollen bra såvidt jeg kan bedømme.

 

Anbefales på det sterkteste

 

8,4/10

[Dorian Gray]

Costa-Gavras er en veldig spennende regissør. Z er enestående, og en film enhver fan av La battaglia di Algeri vil nok sette pris på den.

[Theo343]

Larry Crowne (2011)

 

Kun kort kommentar type anmeldelse denne gang. Forventet en film om en kar i 50 årene som blir sagt opp og må takle en vanskelig omstilling. Noe av dette var tilstede men jeg klarer ikke unngå å føle at det hele var nok en romantisk suppe med Julia Roberts i prinsesse fokus. Er ufattelig lei denne dama i slike roller og hun må vel inneha rekord i suppe filmer gjennom tidene nå. Det er ikke mange skuespillere jeg må tenke meg hardt om for å komme på titler som ikke har utsvevende romanser i et overdøvende fokus. Det eneste som slår meg med denne skuespilleren er Pelikanrapporten om jeg ikke har glemt en romanse i den.

 

Ellers var filmen strålende god og andre skuespillere løftet fokuset til et fyldigere innhold som gjorde den verdt å se. Hadde det ikke vært for disse suppefaktene som blandet seg inn i den gode historien hadde den helt klart fått en sterkere karakter.

 

6/10

Endret 5. september 2011 av Theo343

[Badering]

THE TREE OF LIFE (Terrence Malick, 2011)

 

 

Livets tre er et universielt symbol for håp, visdom, styrke, skjønnhet, selve livets sjel. Og det er dette Malick igjen prøver å lage film om. Men her går han enda hardere til verks, og resultatet er mer kompromissløst enn The New World. I sin poetiske estetikk klarer Malick til dels å fange opp noen av disse temaene på sin usedvanlig vakre måte. Fragmentert barndom, en manns tilbakeblikk på nevnte barndom, og selve universets skapelse og evolusjon kryssklippes i Malicks kjente intuisjonspregede klipperytme, med lag av klassisk musikk, hviskende voiceover, autentiske lydbilde, stillhet.

 

 

Familien O'Brien består av far, mor, og tre sønner. De vidt forskjellige perspektivene på livet til henholdsvis mor og far preger sønnene, hvor far er en hard figur som tror på styrken, at man må kjempe seg gjennom livet, ingenting kommer gratis. Som motsetning står mor for kjærligheten, en slags dydsfilosofi om kjærlighet, tilgivelse, forståelse. Samtidig en naivitet, et lekent syn på livet, et syn som i hjemmet blir overskygget av Fars dominante rolle. Jack (Sean Penn), en av sønnene som vi også følger i voksen alder, prøver på et vis å forenes faren, samtidig som han mediterer på barndommen. Gjennom filmene spørr alle karakterene harde, essensielle eksistensielle spørsmål. Tree of Life er om noe annet en meditasjon på livet. Her følger vi flere stadier av livet, selv før livets spede begynnelse.

 

 

Det er egentlig vanskelig å kommentere noe på denne filmen, da den åpenbart er av en dypt personlig art. Det som alltid har fascinert meg med Malick er hans evne til å skape disse cinematiske øyeblikk. Ikke rent visuell pryd, men en kombinasjon av insisterende poesi og levende estetikk. For hans filmer LEVER, i all sin celluloid. Det er så lekent, så vilt, så kaotisk samtidig som den er håndgripelig. Uten å kaste abstraksjoner rundt. Faktisk tenker jeg litt på beat-forfatterne når jeg ser Malick. En slags hybrid av et romantiserende syn på livet, insisterende poesi, og et villt rammeverk rundt det hele.

 

 

Jeg har sett frem til denne filmen i flere år, og spørsmålet om den infridde kan svares med et ja. Dog har jeg noen få problemer med den, for eksempel av rytmen i filmen noen få steder virker litt ute av takt, og at noen sekvenser ga mindre enn andre. Men man står alikevel igjen med et impresjonistisk verk som gnistrer, blodet bruser i dens årer. Og alt var godt.

 

93/100

Endret 6. september 2011 av Badering

[Gjest Slettet+9817324]

Andre Green Hornet filmer.....

 

1974 og 76 (bare episoder klipt sammen) , 1994 (H.K versjon , aldri sett den)

[AnjoEntertainment]

THE TREE OF LIFE (Terrence Malick, 2011)

 

*anmeldelse*

 

93/100

Veldig bra anmeldelse, men det var da voldsomt til lærd språk imellom linjene her. Måtte google enkelte ord. Keep it forstålig!

Endret 8. september 2011 av FredrikH

[Bytex]

Enig, prøv å ikke gå helt "Ari Behnsk" i anmeldelsene.

[Theo343]

THE TREE OF LIFE (Terrence Malick, 2011)

 

*anmeldelse*

 

93/100

Veldig bra anmeldelse, men det var da voldsomt til lærd språk imellom linjene her. Måtte google enkelte ord. Keep it forstålig!

Det var meget lettforståelig og godt skrevet uten vanskelig manøvrerbare krumspring og meningsløs fremmedordbruk, selv om man kanskje ikke mestrer å skrive like godt.

 

Så fort jeg hadde lest anmeldelsen gikk hodet over i å planlegge hvordan jeg skal få sett den på best mulig måte med den oppmerksomhet den bør få. Dermed for meg, en meget fangende anmeldelse.

Endret 8. september 2011 av Theo343

[AnjoEntertainment]

THE TREE OF LIFE (Terrence Malick, 2011)

 

*anmeldelse*

 

93/100

Veldig bra anmeldelse, men det var da voldsomt til lærd språk imellom linjene her. Måtte google enkelte ord. Keep it forstålig!

Det var meget lettforståelig og godt skrevet uten vanskelig manøvrerbare krumspring og meningsløs fremmedordbruk, selv om man kanskje ikke mestrer å skrive like godt.

Lettforståelig? Nei. Man skulle tro det var et brev til presidenten selv. Det var en flott anmeldelse, men det var sikkert ti ord inni der som jeg aldri har hørt om før. Personlig fikk jeg følelsen av et kjapt søk på Google ("Ord du sikkert ikke har hørt om").

 

Hvordan har min mestring av å skrive noe med saken å gjøre? At han kan flere ord enn meg er én ting, men jeg ser ikke hvordan det gjør han til en dyktigere skribent enn meg; fordi han kan ord som kun ordboken selv vet om?

 

Og for å konkludere: nei, jeg synes ikke at jeg er en bedre skribent enn han. Som sagt var det en flott anmeldelse, men det ble for mye kliss-klass av uforståelige ord inni der, og da når det ikke ut til den generelle leser.

 

- FredrikH, Leader of the Norwegian FORMULATION-POLICE FORCE

Endret 8. september 2011 av FredrikH

[blackbrrd]

Det skal sies at jeg etter en kjapp gjennomlesning ikke hadde noe problemer med ordbruken, selv om jeg tror meningen blir litt kamuflert bak storslagne uttrykk.

[Theo343]

THE TREE OF LIFE (Terrence Malick, 2011)

 

*anmeldelse*

 

93/100

Veldig bra anmeldelse, men det var da voldsomt til lærd språk imellom linjene her. Måtte google enkelte ord. Keep it forstålig!

Det var meget lettforståelig og godt skrevet uten vanskelig manøvrerbare krumspring og meningsløs fremmedordbruk, selv om man kanskje ikke mestrer å skrive like godt.

Lettforståelig? Nei. Man skulle tro det var et brev til presidenten selv. Det var en flott anmeldelse, men det var sikkert ti ord inni der som jeg aldri har hørt om før. Personlig fikk jeg følelsen av et kjapt søk på Google ("Ord du sikkert ikke har hørt om").

 

Hvordan har min mestring av å skrive noe med saken å gjøre? At han kan flere ord enn meg er én ting, men jeg ser ikke hvordan det gjør han til en dyktigere skribent enn meg; fordi han kan ord som kun ordboken selv vet om?

 

Og for å konkludere: nei, jeg synes ikke at jeg er en bedre skribent enn han. Som sagt var det en flott anmeldelse, men det ble for mye kliss-klass av uforståelige ord inni der, og da når det ikke ut til den generelle leser.

 

- FredrikH, Leader of the Norwegian FORMULATION-POLICE FORCE

Hmm hvorfor går du i heftig forsvar? Din mestring? Nevner jeg deg ( Fredrik ) eller noen spesifikt ift. mestring eller kan jeg eks. formidle at det er mulig å lese tekst som lettforståelig selv om man ikke nødvendigvis er flink nok til å formulere det selv?

 

Din mening om anmeldelsens kompleksitet er nettopp din uten at jeg behøver å synes det samme.

Endret 8. september 2011 av Theo343