Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Gjest medlem-1432]

Snabba Cash

 

En middelmådig svensk film. Filmen var bra i perioder, men jeg syntes den ble litt kjedelig og drøy, greide ikke og følge med av interesse på slutten.

 

Terningkast 3.

[eXtreme-501]

Hodejegerne

 

Beste norske filmen jeg har sett. Satt spent og konsentrert under hele filmen, anbefales!

 

Terningkast 6

Endret 27. august 2011 av eXtreme-501

[KjemikerJon]

Jeg synes det var nettopp det at hovedpersonen var på grensen til psykopat/seriemorder som gjorde filmen interessant.

 

Psykopatiske menn er veldig interessante å følge på film, men for min del helst i mer realistiske tilnærminger. Her blir Franks galskap først og fremst en kilde til ganske skrudd humor.

[vikingkylling]

 

 

BENEATH THE PLANET OF THE APES

 

Direkte oppfølger til Planet of the Apes. Tyler og Nova har kommet seg bort fra apene, men hvor skal de gå? De havner ute i The Forbidden Zone, og poof! Tyler forsvinner. Jaja. I stedet lander et annet miniromskip på planeten, fyren møter Nova, drar tilbake til apene, og... vel, vi skjønner poenget. Det blir en del av det samme som forrige gang, og selv om apene nå vet at noen få mennesker kan snakke bryr de seg ikke om det.

 

På mange måter er dette en svak oppfølger som bare er en blek kopi av den første, skjønt den introduserer en del nye ting til konseptet. Som tittelen sier får vi nå utforske en del grotter under overflaten, og vi får vite mer om selve bakgrunnen til planeten og apene. Men alt i alt en svak oppfølger som ikke kan måle seg med den førse.

 

Vurdering: 6/10

 

 

 

 

ESCAPE FROM THE PLANET OF THE APES

 

Tittelen her er litt misvisende siden det ikke har så mye med apene å gjøre lengre. Vi har sent mennesker til apene to ganger allerede, så denne gangen snur de konseptet på hodet. Et lite romskip havner på jorden, og ut kommer selvsagt tre aper. Hvordan de har kommet seg fra apeplaneten til vår sies det fint lite om, siden han forskeren som klarte det har et hendig uhell og dør får han får forklart det. Jaja, sånt skjer.

 

Men som sagt er det intelligente aper på vår planet denne gangen. Ulikt de to første gjør dette denne filmen til en ren komedie flere ganger, spesielt siden apene blir mottat langt bedre hos menneskene enn menneskene ble hos apene. Her får de faktisk bo på hotell og greier. Selve stilen her er helt annerledes enn de to første, og jeg vil påstå det gjør denne nesten like bra som den første. Selv om tittelen som sagt er litt misvisende. Men når det er sagt er det neppe noen overraskelse at to av apene som dukker opp heter Cornelius og Zira.

 

Vurdering: 8.5/10

[Gunfreak]

Kingdom of Heaven DC

 

En uintersang film som får mer unitresant lagt til, eneste grunnen til at jeg så denne var at jeg er hekta på Stronghold og ville ha litt middelalder krig. Jeg liker virklig ikke denne filmen, den er kjedelig, den er lang, jeg bryr meg ikke om noen av karakterne.

Den lille action som er i filmen gir meg ingen ting, det er liksom bare folk som slår på hverandre det er det, de stoe action senen, er bare meh for meg. Det samme skjedde i Robin hood, det må være noe rart Scott gjør med action sin som gjør at det ikke virker som det er noe omph i krigen, Han hadde gjort det riktig i Gladiator, så hva han gjør i disse filmene vet jeg ikke.

 

Bloom som mannlig ridder kjøper jeg ikke, og når han blir lært opp av pappa, var det nesten så jeg forventa 80s montage, med eye of the tiger, mens vi ser Balin jr. bli bedre og bedre med sverd, det får vi ikke fordi han tydligvis er en mester sverdsman med en gang. så ikke noe rocke montage trengtes.

 

Det er også mye tullprat om menneskeverd og ridderlighet osv. Noe som er ganske tullete å snakke om før renesansen. Gode og snille kristene(og ikke så gode å snille kristene) Jeg tror ikke det var så mange snille kristene nedi helliglandet på den tiden.

 

De fleste var opptatt med å voldta og spise folk.

 

Filmen skal ha for å vise muslimene i et noe ok lys.

 

Nei denne filmen gir meg ingen ting, drama er kjedelig, action er kjedelig.

 

Det er mye jeg ikke liker med Braveheart, men den er i hvertfall ikke kjedelig.

 

3/10

[Jann - Ove]

3faltig (2010)

Her møter vi den hellige treenigheten i en herlig tysk komedie av beste sort. Den hellige ånd er en musikal-regissør som skal sette opp Jesus Christ Superstar på den lokale strippeklubben. Under planleggingen banker Jesus på døren og forteller at verden snart skal gå under. Den hellige ånd tar med seg Jesus og viser fram strippeklubben der musikalen skal settes opp, og får plutselig en lys ide idet han ser stripperen Mona. Gjør de musikalen god nok kan de overbevise gud om å spare menneskeheten.

 

Jeg ler. Både når den treffer med genuint god humor som spiller på kristendom, og når den bommer helt og jeg ler på feil tidspunkt. Dessverre(?) går en del av humoren langt over hodet mitt siden jeg til tider hadde problemer med å følge dialogen. (En kombinasjon av vriene østerrikske dialekter og tysk humor på høyt plan klarer å forvirre meg.) Hadde jeg fått med meg alt, så hadde pendelen svingt til en side. Det hadde enten løftet opplevelsen inn til en grei og herlig komedie, eller til en fiasko som blir for dum.

 

Jeg må ta det for det den er. Mange av ideene er gode, og det hender at den virkelig treffer. Jeg kjedet meg ikke, og det ble en grei opplevelse. Ikke stort mer, men når jeg ikke forventet noe som helst går det greit.

 

5/10

[Gunfreak]

Tyskere og komeide går ikke sammen, sist tyskerne prøvde å gjøre noe morsomt, døde det 65 000 000 mennesker.

[DisplayName123]

Fatih Akins "Soul Kitchen" er da et eksempel på en god tysk komedie.

Endret 27. august 2011 av Inxs

[Gunfreak]

Fatih Akins "Soul Kitchen" er da et eksempel på en god tysk komedie.

 

Ja det var den jeg mente, når de lagde den døde det 65 millioner mennesker

[Saftis]

Something Borrowed (2011)

 

Den 150. inkarnasjonen av den samme bryllupsintrigefilmen fra Hollywood.

Historien har lite eller inget driv, det er absolutt ingen interessante vendinger, og alle de klisjefylte scenene trekker hver minst 2 minutter for langt ut i tid.

Alle rollene unntatt hovedpersonen er overdrevent karikerte, og fremstår ikke som realistiske personligheter.

 

Det virker også som om man på ett eller annet tidspunkt har måttet skrive inn en rolle til John Krasinski fra The Office US, hverken rollen eller skuespilleren passer inn og det er smertefullt pinlig å bivåne hans krampeaktige forsøk på å formidle følelser.

 

Jennifer Goldwin gjør som vanlig en solid opptreden, ellers er denne filmen hestebæsj.

 

2/10.

[vikingkylling]

 

 

CONQUEST OF THE PLANET OF THE APES

 

Tyve år er gått siden slutten på Escape. Alle hundene og kattene er drept av en sykdom, så menneskene trengte nye kjæledyr. Valget ble aper (til tross for advarsler fra Cornelius og Zira i den forrige filmen), og når mennesket fant ut at apene var intelligente ble de satt som slaver. Det gidder jo ikke apene i lengden, så vi får en liten aperevolusjon.

 

Ganske grei film i seg selv, og det er lett å se hvor Rise of the Planet of the Apes hentet inspirasjonen (uten at jeg har sett den ennå.) Men personlig synes jeg det begynner å holde nå. Selv om Roddy McDowall forsatt er med spiller han nå Caesar i stedet for Cornelius. Det gjør at det ikke lenger er noen av de gamle karakterene med, og dette føles mer som en ny start. Likevel er det lett å se hvor dette bærer om vi dere har sett de andre filmene, så den er svært forutsigbar og heller mot kjedsomhet.

 

Vurdering: 6/10

 

 

 

 

BATTLE FOR THE PLANET OF THE APES

 

Vi er endelig ved veis ende, på mer enn en måte. Apene begynte å ta kontroll i den forrige filmen, og her har de gått hele veien og tatt over planeten. Probleme ter at jeg sliter med å finne ut av når dette egentlig foregår. Ifølge narrator i starten fikk jeg for meg at dette foregår tusen år etter Conquest (og fortsatt tusen rør de to første), men Roddy McDowall er fortsatt med som Caesar, og Natalie Tundy er fortsatt med son Lisa, kona hans. Men det har pågått en atomkrig i mellomtiden mellom denne og Conquest, og det meste av jorden er redusert til en ødemark. Jaja, det er bare detaljer.

 

Handlingen denne gangen er som navnet hinter til en krig. Caesar er en sjimpanse og hersker over apene, men Aldo er en gorilla og vil ta fra ham makten. Dette blir selvsagt konflikter av. Samtidig har noen mennesker overlevd i en hule, og når de finner ut at apene har overlevd på overflaten går de til krig. ("I want everything destroyed! Destroy every house, ever plank, kill everyone! It will be like... the city we just came from.") Personlig synes jeg selve krigen er over litt for raskt, og strengt tatt er det vel ikke en "krig" når det er tyve, tretti folk på hver side. Men jeg går ut ifra at det er pga lavt budsjett. Kanskje derfor de ødelegger samme tre flere ganger også. Men alt i alt er dette en solid opptur etter Conquest med en del humor. ("If we kill them, we will break twelve years of peace!" "Yes... it has gotten rather boring, hasn't it.")

 

Vurdering: 7.5/10

Har vurdert å se Rise of... på mandag, men vet ikke helt om jeg trenger det. Rise of... var ment som en start på en ny serie, så det blir garantert flere filmer. Kanskje jeg heller venter og tar de fem, seks neste filmene i strekk en annen gang i stedet.

[.........]

Hodejegerne (2011)

Med et rungende PANG kommer "Hodejegerne" rasende mot meg med gjennomtenkt krim, fartsfylt action og latterpreget humor.

 

Gjennom Jo Nesbøs kritikerroste kriminalroman "Hodejegerne" fra 2008 er nå den første filmatiseringen av hans bøker kommet. Filmen er regissert av Morten Tyldum, som blant annet har laget den prisvinnende komedien "Buddy" og spenningsthrilleren "Varg Veum - Falne Engler". Hovedrollen spilles av ingen ringere enn den erfarne Aksel Hennie og med sine tidligere hovedroller i filmer som "Johnny Vang", "Buddy", "Uno" og "Max Manus" viderefører han her sin karriere med en stilful portrettering av hovedkarakteren fra en krimroman for første gang. Dansken Nikolaj Coster Waldeau (Black Hawk Down, Kingdom of Heaven, Game of Thrones) er en av filmens biroller, men fremst av alt er han skurken. Synnøve Macody Lund, Eivind Sander og Julie R. Ølgaard fyller ut resten av birolle-listen.

 

"Mitt navn er Roger Brown, jeg er 1.68. Du trenger ikke psykolog for å forstå at det må kompanseres." Via denne setningen blir vi på et humørfylt og mystisk vis introdusert til historien som er kalt "Hodejegerne". Som hodejeger og kunsttyv har Roger Brown (Hennie), til tross for hans lave høyde, klart å oppnådd rikdom. Han har et hus med takst på 30 millioner, en glattpolert leksus og den skyhøye skjønnheten Diana (Macody Lund) til kone. Hun elsker alle frynsegodene hans liv har å by på, men har og veldig lyst på barn, noe Roger ikke er særlig hypp på. Derfor mener han at det er pengene og tingene han gir henne som holder forholdet sammen. På randen av en ansettelse hos hans hodejegerselskap blir et møte med Clas Greve (Coster Waldeau) svært avgjørende. Han er en mulig kandidat til jobben og han innehar et maleri verdt titalls millioner. Og som begynnelsen avslører opprettholder Roger sin økonomi via kunsttyveri. Et forferdelig spennende intrigespill er i gang hvor overraskelsene er store og latteranfallene flere enn man tror.

 

Dette er helt klart Morten Tyldums beste film. Den blir fortalt som en krim-, drama-, action- og thriller-film med en del god humor som passer perfekt innblandet i alt det seriøse. Aksel Hennie er den som styrer på lerettet og den som virkelig beretter og viser Roger Browns historie for oss. Hovedpersonen er kompleks som med sine uheldige gener prøver å utføre sitt hemmelige arbeid lydløst. Men det går altså fra fryktelig bra til det som kan virke som endeløst dårlig. Hennie er en glimrende skuespiller og om ikke, Norges beste. Den danske Hollywoodstjernen Nikolaj er også god i rollen sin. Som skurken Clas Greve utgjør ha en mesterlig motspiller som klarer å utfordrer hovedpersonen. Mens man hovedsaklig skal se på Hennie og Nikolaj, må vi ikke glemme den vakre Synnøve Macody Lund som spiller Rogers kone og Eivind Sander som spiller hans partner. Det kan nevnes at den sistnevnte er den første til å få publikum til å trekke på smilebåndet med sin sære og mildt sagt spesielle hobby.

 

I "Hodejegerne" må du holde du deg ekstra fast i kinosetet hvor de mest actionfylte scenene er fantasiske og nervepirrende. Den får deg til å gremmes av de noe ekle scenene, samtidig får du deg en god latter og et mer innviklet plott en forventet. Du kan omtrent aldri slå feil med Aksel Hennie, han gjør det alt og han imponerer nok engang. Norsk film er på vei oppover og dette er uten tvil landets beste actionthriller. Tempoet er rått og jeg kjedet meg ikke et sekund.

08/10

 

http://www.youtube.com/watch?v=CGqqnTbx80I

Endret 28. august 2011 av .........

[vikingkylling]

Hadde tenkt å se Hodejegerne, men da jeg så at Aksel Hennie har hovedrollen droppet jeg den fort. Jeg tåler ikke den fyren.

[Gjest medlem-1432]

Har ikke så mange skuespillere å velge mellom her i landet.. Blir for dumt og se de samme skuespillerene film etter film.

[vikingkylling]

Vi har mer enn nok skuespillere. Det vi mangler er kjente skuespillere.

[Coffey]

Har ikke så mange skuespillere å velge mellom her i landet.. Blir for dumt og se de samme skuespillerene film etter film.

Det er feil. Vi har plenty med skuespillere. Det er bare studioene som gang på gang velger de som "selger".

[Gjest medlem-1432]

Potato, poteto.

 

Det er de samme skuespillerene vi ser om og om igjen da.

[Coffey]

Potato, poteto.

 

Det er de samme skuespillerene vi ser om og om igjen da.

Ja, det er sant. Det er kjedelig og trist, for det finnes så mange gode skuespilere i Norge som bare får små roller.

[KjemikerJon]

Potato, poteto.

 

Det er de samme skuespillerene vi ser om og om igjen da.

 

Jeg liker ikke denne gjenbruksmyten som har befestet seg i så mange unge norske sinn. Axel Hennie har, bortsett fra en mini-cameo i En Ganske Snill Mann, ikke spilt i en norsk film siden 2008. Cleve Broch, en annen skuespiller som er gjenstand for den mest utdaterte spøken i norsk filmbransje, har i gjennomsnitt dukket opp i en film i året siden karrieren tok av på starten av 2000-tallet. Hva forventer folk av skuespillere egentlig? At de skal sitte hjemme med sneipen og heve trygd?

 

(Se til gjengjeld på våre amerikanske brødre: Nicholas Cage og Samuel Jackson for å ta de groveste eksemplene)

Endret 28. august 2011 av KjemikerJon

[ennj]

Hodejegerne

 

Det store problemet denne filmen har, som jeg ikke har sett nevnt, er tonen. Når du har sett traileren og anslaget vil man automatisk stille seg inn på at dette er en typisk krimhistorie og stemning deretter. Det utvikler seg til å minne mer om et av Aksel Hennies tidligere eventyr, Jonny Vang. Denne humoren funker ofte, men det kommer ikke organisk fra historien. I salen ler vi mer av at filmskaperen har plassert elementene der, og det harmonerer ikke med krim. For å kompansere for dette får vi soundtrack lik en 90-talls skrekkfilm når vi skal være spente, bare øyeblikker etter vi lo av to feite polititvillinger. Dette, mangelen på løse tråder og antagonistens vage motivasjon gjør det vanskelig å involvere seg i handlingen. Sammensnøringen er ufortjent og undergraver hovedpersonens forandring gjennom historien. Jeg koste meg stort med denne filmen fram til en scene hvor Roger Brown nesten blir tatt, og slipper unna ved å gjemme seg et sted man absolutt ikke vil være. Da var jeg veldig bevisst på at strikken var strukket så langt det går for at jeg skal bry meg om det som skjer. Derifra gikk det nedover, på måter jeg ikke kunne forestille meg.

 

4/10

 

Til slutt, jeg er helt forbauset over at vi skal godta dette:

 

 

 

En ond danske blir introdusert, en dansk elskerinne blir introdusert og så forsvinner hun fra historien. De har selvfølgelig alt med hverandre å gjøre! Hun sier jo at hun vil introdusere han for en fyr! I denne historien er det meningsløst og spenningsdrepende å vite mer enn hva hovedpersonen gjør.