Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[KjemikerJon]

 

Jeg har lest Fantomet siden jeg var liten pjokk, ikke én eneste gang har jeg sett for meg at en Fantomet film kan bli bra.

 

Forhåpentligvis finnes det andre med større ambisjoner enn deg. Min Fantomet-kunnskap begrenser seg kun til en sporadisk gjennomgang av de tre-ruters avisstripene som dukker opp i hver eneste trøtte utgave av Aften Aften, men hvis det er en ting jeg har lært etter å ha bevandret de fire hjørnene på denne jord så er det at alt kan filmatiseres hvis de rette menneskene står bak visjonen.

Endret 24. august 2011 av KjemikerJon

[Filmvenn]

Vi trenger en film med og om Bullseye! Daredevil filmen fra 2004 søg mesteparten av tiden. Colin Farrel som Bullseye var derimot kjempe!

 

Film med hovedsentrering rundt en villian kommer neppe i Marvel, Bullseye er kanskje en god villian i tegneseriene og Farrel gjorde en lite merkbart, men grei rolle med han. Skulle de hatt en film om en villian så skulle det nok ha blitt heller Loki blant annet istedenfor, selv om jeg tviler på at det ville ha solgt selv om han var høydepunktet med Thor for min del.

 

Men for all del, siden det er snakk om en Black Widow-film med Scarlett så kunne jo Bullseye vært med som secondary-villian, Bullseye er mer en villian som blir kjøpt og betalt. Hvertfall ikke en villian som akkurat starter hevnetokt på egen innsiativ. Men igjen, så driver de å forsøker en film-reboot av Daredevil. Så det som kanskje kunne ha fungert var en reboot av Daredevil med både Black Widow og Bullseye uten Kingpin som har leid han inn(samme historien igjen blir feil).

 

Personelig så ville jeg helst sett en Deadpool-film uten Ryan Reynolds. Selv om det virker som det skjer en Deadpool-film med han. Deadpool er en stor-favoritt hos meg, litt cheesy på en grei måte og veldig anti-helt.

Endret 24. august 2011 av Maury

[Dotten]

Lynvingen har helt klart fått sin tid i rampelyset. Jeg kunne dog tenkt meg å se nyere og lignende filmatiseringer av Fantomet (The Phantom).

 

Per i dag er det filmselskapene Baldwin Entertainment Group og Hyde Park Entertainment som eier filmrettighetene til Fantomet.

 

Du kan sjekke ut mini-serien, anmeldte den her. Ellers så arbeides det med en film, med Tim Boyle involvert. Tror jeg da, har vært stille på den fronten lenge nå, skulle jo være igang i 2009.

[Bonzoor]

La passion de Jeanne d´Arc

 

Dette er en film som virkelig treffer meg, og som ga meg en filmopplevelse jeg sent vil glemme. Sjelden har nærbilder og vidåpne øyne fungert så bra som dette, spesielt hos Maria Falconetti. Hun bærer filmen helt og holdent på sine skuldre, og klarer det med brask og bram. Hennes ansiktsuttrykk er noe jeg sent, eller aldri forsåvidt, vil glemme. Det skorter ikke på intensitet der det trengs, selv om dette er en film der det skjer relativt lite, noe som absolutt ikke er negativt. La passion de Jeanne d´Arc er så velkomponert og godt sammensatt med vakre og gripende nærbilder, som virkelig fanger opp de eksepsjonelle prestasjonene. Den flotte musikken bidro til å øke opplevelsen for min del. SPOILER: Det fascinerer meg hvordan Dreyer klarer å gjøre en slik film spennende selv om alle med visse historiske kunnskaper skjønner fra første stund hvordan dette ender.

 

Dette er helt i topsjiktet når det gjelder stumfilmer jeg har sett, som forøvrig ikke er så veldig mange, men jeg jobber med saken for tiden. De store konkurrentene foreløpig må være City Lights, The Circus og Sherlock Jr, men disse er jo en litt annen type filmer.

 

9/10

Endret 24. august 2011 av Bonzoor

[Theo343]

 

Jeg har lest Fantomet siden jeg var liten pjokk, ikke én eneste gang har jeg sett for meg at en Fantomet film kan bli bra.

 

Forhåpentligvis finnes det andre med større ambisjoner enn deg. Min Fantomet-kunnskap begrenser seg kun til en sporadisk gjennomgang av de tre-ruters avisstripene som dukker opp i hver eneste trøtte utgave av Aften Aften, men hvis det er en ting jeg har lært etter å ha bevandret de fire hjørnene på denne jord så er det at alt kan filmatiseres hvis de rette menneskene står bak visjonen.

 

Lynvingen har helt klart fått sin tid i rampelyset. Jeg kunne dog tenkt meg å se nyere og lignende filmatiseringer av Fantomet (The Phantom).

 

Per i dag er det filmselskapene Baldwin Entertainment Group og Hyde Park Entertainment som eier filmrettighetene til Fantomet.

 

Du kan sjekke ut mini-serien, anmeldte den her. Ellers så arbeides det med en film, med Tim Boyle involvert. Tror jeg da, har vært stille på den fronten lenge nå, skulle jo være igang i 2009.

Takker. Det ga meg noe mer liv i håpet og selv om serien ikke virker helt i mål dit jeg ønsker Fantomet på lerrettet så viser den noe av potensialet i materialet.

Forøvrig en flott side med intersant stoff.

 

Tjalla:

Ha ha

Endret 24. august 2011 av Theo343

[Uderzo]

Jeg har lest Fantomet siden jeg var liten pjokk, ikke én eneste gang har jeg sett for meg at en Fantomet film kan bli bra.

 

Forhåpentligvis finnes det andre med større ambisjoner enn deg. Min Fantomet-kunnskap begrenser seg kun til en sporadisk gjennomgang av de tre-ruters avisstripene som dukker opp i hver eneste trøtte utgave av Aften Aften, men hvis det er en ting jeg har lært etter å ha bevandret de fire hjørnene på denne jord så er det at alt kan filmatiseres hvis de rette menneskene står bak visjonen.

 

Jeg er nok ganske pessimistisk angående dette. Etter å ha blitt fornærmet så mange ganger. Ingen har fanget essensen og det seriøse ved karakteren. Det som gjør det hele vanskeligere er det faktum at Fantomets verden er veldig lik vår egen. Ingen green goblin eller killer croc. En mann i en blå/rød/lilla kostyme i en afrikansk jungel....meh. Hvis de prøver å unngå dette problemet, ender de opp med å ødelegge karakteren. Det er mye lettere å ta friheter med batman, spiderman etc. for å få de til å fungere på lerretet. Men vi ser jo allerede her at de feiler, ta spiderman. De endret karakteren totalt.

 

Edit: Men vi lar denne diskusjonen ligge, jeg er pessimist og dere er optimister. Vi får se hvem som får rett til slutt

 

 

 

Endret 24. august 2011 av Uderzo

[Bytex]

Fantomet er best i svart/hvitt på papir. På coverene er han stort sett ikke i jungelen, så den blå/svarte trikoten ser ikke så teit ut i farger da.

[Delvis]

Kunne heller tenkt meg film om Sølvpilen.

[Gjest Slettet-D7I5Gr2]

Helst R-rated.

[Bytex]

Sølvpilen har en trist bakgrunnshistorie, da. Tegnerne var så lavt betalt at de hadde knapt råd til tak over hodet.

Derav forfalt tegnestilen drastisk også, og skjørtet til Månestråle ble kortere og kortere.

[FlinkeFreddy]

Rise of the Planet of the Apes

 

Jeg gikk inn i kinosalen uten å vite en døyt om denne filmen. Jeg liker best å se filmer uten å lese noe nevneverdig om dem, verken hva angår skuespillere, handling eller lignende.

 

Spoiler alert!

 

 

 

Jeg ble litt overrasket over at filmen ikke var en fortsettelse av de to foregående filmene! Positivt overrasket faktisk.

 

 

 

Jeg likte filmen veldig bra. Den var akkurat så "realistisk" som den kunne være uten å bli altfor kjedelig eller overdrevet, og apekattene er VANVITTIG realistiske. De MÅ ha brukt ekte aper i mange av scenene, men jeg kan ikke se i hvilke av scenene som har ekte eller animerte aper i seg.

 

En filmopplevelse som anbefales

 

Poeng: 8,5/10

[Delvis]

Hollow Man (2000)

 

Artig gjensyn. Filmen er bedre enn den ser ut til, og hører absolutt med.

Det er vel ikke mange filmer om å bli usynlig.

Vi har jo Memoirs of an Invisible Man som kanskje er enda bedre.

 

Men dette er en bra film uten unøvendig klatt og fyll. Ikke et kjedelig sekund egentlig. Sitter igjen eneste med tanken om hvor mye spennende det kunne kommet ut av det om det fortsatte, for å si det sånn.

 

Ja, mye rart man kunne funnet på om en kunne bli usynlig. Og filmen reiser kanskje noen spørsmål der; hva om dette blir virkelig en gang?

Vitenskapen ser jo ut til å finne ut det meste med tiden. En litt skremmende tanke.

 

7,5/10

[AnjoEntertainment]

Kunne heller tenkt meg film om Sølvpilen.

... jaaaa, eller Plommevepsen.

[Analmeth]

Månestråle.

[Dorian Gray]

X-Men: First Class

Jeg så denne filmen uten å sjekke IMDb først, da jeg antok at den ville ha samme seks komma fem-karakter som alle smådårlige de siste årene har hatt. Jeg kjente ikke igjen mange av hovedrolleinnhaverne, regissørens navn var ikke kjent for meg og jeg synes egentlig ikke så mye om X-Men filmene etter X2. Og jammen ble jeg overrasket. Dette var jo faktisk bra. Fassbender er _intens_ som Eric, Bacon i rollen som Christoph Waltz i rollen som Shaw tråkket aldri over cheesy-grensen som han flørtet med omtrent hele filmen og småungene med diverse talenter var alle søte, sjarmerende og fungerte i sin rolle.

 

Historien var også overraskende kompleks. Kanskje den bare er middels kompleks og jeg forventet Spider-Man 3, men jeg ble imponert over små vrier de gjorde gjennom hele filmen for å få "the canon" på plass. Det er enkelte ting en slik origins-film må hakke av for å kunne si at den har gjort jobben sin, men det virker aldri presset inn. Du-vet-hvem sin cameo er den beste jeg har sett i år. Kanskje i fjor også. Jeg er nå i den situasjonen at jeg faktisk har lyst til å se mer av denne gjengen, gjerne en oppfølger med de samme menneskene. Jeg vil ha mer January Jones som diamantlady, jeg vil ha mer Fassbender før han er en skurk, men bare en motstander av mennesker og jeg takker ihvertfall ikke nei til flere nye superhelter.

 

Jeg har derimot en klage. Du finner den i spoiler.

 

Må vi drepe den unge, svarte side-kicken _hver_ gang? Hvis noen først skal dø, hvorfor ikke superhelten som beskrives som "possessed several superhuman abilities akin to those of the common housefly" Hvorfor må vi ta knekken på Darwin, som er så versatil at han kan brukes i enhver situasjon? Hvorfor ikke utforske litt mer av det han kan gjorde, i stedet for å begrense ham til en kevlar-vest som kan puste undervann i 10 sekunder som en gimmick?

 

Examples of [Darwin's] powers include: gaining night-vision after a few seconds in the dark; functional gills after being submerged in water; fire-proof skin after being exposed to flame; increasing his own intelligence; converting his body into pure energy; no longer requiring oxygen after being sucked into space; morphing into a sponge when shot at with a weapon designed to destroy the subject's nervous system; and acquiring comprehension of the Shi'ar language merely by looking at written samples. His power may concern itself with more efficient methods of survival than Darwin himself might choose; for example, instead of continually increasing Darwin's powers when taking punishment from the Hulk, his body simply teleported him away from the fight.

 

 

8/10

[Alvorlig]

X

 

For en tittel. Noe mer kreativt krumspring skal man vel lete lenge etter.

Så originalt også. Vel, i all sin enkelhet blir det vel det.

Jeg snakker om den norske 80-talls-filmen "X".

 

Har sett denne stå i hylla på Platekompaniet over lang tid nå.

Påskriften "Gjorde 80-tallets Oslo til et hipt sted" var jo fristende. Kanskje mest fordi det trigget litt nysgjerrighet hos meg, samt jeg tenkte at det kunne umulig være så bra - men kanskje spesielt nok til at det var bra. Vel, sistnevnte... spesielt... det var det jo, men på sin egen mislykkede måte.

 

Kjøpte den for noen dager siden og så den ferdig for 5 minutter siden.

At denne filmen i sin tid har vunnet både Amanda-prisen og Veneiza Film Festival for juryens spesialpris... nei, det er for meg et mysterium. Filmen er fra 1986 og er for meg i beste fall et forsøk på David Lynch-film gjort på norsk. Altså, den hadde sine lyspunkter - men noe ordentlig film noir var den ikke, og ikke var den laget gjennomført spesiell heller. For det man skjønner, en på min alder som ikke var gammel nok til å se så mye film på 80-tallet, det er hvor Bård Tufte Johansen og Harald Eia har fått "GLA I RÆI Å"-replikkene sine fra.

 

Dette var som å se "Lena"-parodiene til Tufte Johansen & Co. Bare ment SERIØST! Grøss og gru! Hvor ille kan det bli? Nei, takke meg til at filmer som er lagd idag som skal forestille 80-tallet er mye mer gjennomførte enn en film fra faktiske 1986. Dette var på mange måter pinlig. Her treffer vi altså på en snørrunge som på alle måter, på overdrevent og ganske fjernt/diffust vis, skal fremstå som fra en familie med rusproblemer. Det eneste som går tydelig frem er at faren har alkoholproblemer og at søstera er prostituert. Men alt det andre blir bare en hjerteskjærende dissonans når det kommer til rød tråd. Replikkene er så påtatte og "teaternorske" at en blir direkte satt ut(!) om en ikke er vant med denslags. Det blir ufrivillig komisk - om man legger godviljen til - men i verste fall blir en bare direkte irritert. Opplevelsen min var av blandet karakter.

 

Noe annet som var nokså forstyrrende var at dette var samtidig et slags forsøk på en norsk filmatisering av Lolita. I hovedsak dreier historien seg om en kunstner/fotograf i kanskje rundt midten av 20-årene som møter denne "hjemløse" (VEL? ER HUN DET?!) jenta på 13 år. De innleder et forhold, og dette bare fordi hun raver gatelangs og stopper ham på vei ut fra et utested. Filmen er ikke særlig ekkel fordi det er nærmest for pedofili å regne, men mer fordi det hele blir fremstilt på en så keitete måte at selve den dårlige skuespillingen blir attpåtil mer perverst dårlig enn selve temaet som helt sikkert i sin tid var kontroversielt. Det kan selvfølgelig være noe forstyrrende den dag idag, men å se denne gutten oppføre seg som en evneveik person, nesten som en grønnsak, hvor begge prater stakkato og setninger som:

 

"Mente det ikke. Bare tulla, asså. Mente det ikke."

 

...så blir det hele ultrafjernt, og langt ifra opprørende med tanke på tema. Faktisk så var det nesten mer sånn at jeg skulle ønske de viste mer kjærlighet til hverandre. Ikke på en seksuell måte, noe man heller (heldigvis) ikke får sett i filmen, men det antydes liksom hele tiden - og det på en halvhjertet, utrolig flausete og pinlig måte. Overtydelig, er kanskje ordet, men samtidig mot sin hensikt da. Det blir ufrivillig komisk, ja. Rett og slett.

 

Én bra ting med filmen - og det skal den ha;

Det var innimellom små glimt med skikkelig speisa og bra musikk, for min del. Men det var også en kontinuerlig pipelyd som varierte i frekvens gjennom hele filmen. Hva faen det var vits med, unnskyld språket, det aner jeg ikke... men det skulle sikkert være skikkelig hipt? Sånn som at denne filmen gjorde Oslo til et hipt sted eller hva faen.

 

Nei, dette var skikkelig skuffende. Jeg hadde dog ingen store forventninger.

Som sagt: Vil du se "David Lynch møter Lolia møter Uti Vår Hage møter Støvsugerlyd" - se denne filmen! Da er den noe for deg!

 

2/10: Ene og alene pga. en viss David Lynch-stemning og små glimt med litt tøff musikk. Ellers var det langt ifra noe verdt å se, med mindre man vil for kuriositetens skyld. Jeg ser gjerne en spesiell film, men da bør den være litt god også. Sitter ikke igjen med andre inntrykk enn at 80-tallet var nok et merkelig sted å være. Glad for at jeg var så ung da.

 

 

Én ting skal filmen ha

[Bytex]

Prøv å se et par Wam & Wennerød filmer fra 70 eller 80-tallet. Det er værre språkmessig.

 

"Kjeften påræi di jævla kjærring, du maser som et jævla lokkmotiv".

 

Ingen snakket sånn på 80-tallet heller forresten.

[thadon]

"SKARRU SE PÅ KUKEN KJERRINGFA'N"

 

Er så mange gullkorn.

Endret 25. august 2011 av thadon

[ErikBlodøks]

Det vil jeg si er rimelig begrenset fantassi å mene noe slik. Alle figurer var uberteite på lerrettet den gang.

Batman 1989

 

Fantomet 1996

 

 

Jeg har lest Fantomet siden jeg var liten pjokk, ikke én eneste gang har jeg sett for meg at en Fantomet film kan bli bra. Han er min store helt, men han funker ikke på lerretet, syns jeg ihvertfall.

 

Er Fantomet fan her, og jeg kjøpte faktisk Fantomet 1996 på vhs da den kom ut. Husker faktisk da at jeg ble skuffet over fysikken til "Fantomet". Jeg som da var vandt med Arnold og Sylvester, ble jo selvsagt skuffet. De burde få en skikkelig tøff muskelbunt til en evnt. ny Fantomet film vertfall. Og kanskje ha litt mer selvironi enn det Fantomet 1996 har.

[vikingkylling]

 

 

PLANET OF THE APES

 

Originalen med Charlton Heston. Tenkte å bruke coveret som bilde, men det eneste coveret jeg fant spolerer en viktig del av filmen. Uansett, tre astronauter har vært på tur i verdensrommet ganske lenge og reiser nært lyshastigheten, så tiden på jorden vil gå senere enn hos dem. På hjemveien går noe galt, så de finner ut at de har reist i ca to tusen år i jordtid og havnet på helt feil planet. I stedet for å havne på jorden har de havnet på en planet der menneskene er stumme og blir behandlet som primitive dyr, og den herskende rasen er aper. Ooops.

 

Filmen er ganske gammel, men effektene er fortsatt meget bra. Ansiktene til apene er litt i stiveste laget til tider, men det er fort å glemme slike små detaljer når filmen er så bra som denne. Skuespillerne er helt på topp, og det er til tider lett å glemme at det er folk i kostyme. Dette var lenge før CGI ble vanlig, og heldigvis for det. Å ha ekte folk i kostyme i stedet for CGI-aper gjør at ansiktene kanskje ikke er helt naturlige, men resten av kroppen beveger seg naturlig. Kulissene er også meget bra laget, så det er lett å drømme seg bort i denne filmen.

 

Historien på sin side er også svært bra og viser oss en annen side av rasisme og hvordan vi behandler dyrene rundt oss. Menneskene på denne planeten kan ikke snakke, så apene tror de er svært primitive og forstår fint lite. Når Heston dukker opp og faktisk kan snakke blir det mye diskusjon om hvordan han kan det, hvor han kommer fra og så videre. Det er lett å trekke en kobling mellom hvordan de behandler ham her og hvordan f.eks slaver ble behandlet i vår verden.

 

Alt i alt er det ikke så rart det er blitt fire oppfølgere, en tv-serie, en remake og en prequel så langt, og vi har neppe sett det siste til disse apene.

 

Vurdering: 9.5/10