Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[sch0n]

The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford (2007)

 

ZzZ... En av flere filmer jeg har sovnet til 2 ganger eller mer. xD Sammen med Unbreakable og Twelve Monkeys - One DAY! Jesse James was a big snoozefest. og jeg kommer aldri til å forstå hvordan folk klarer å se gjennom hele den filmen i én sitdown. Kanskje spiser jeg ordene mine engang, men nå var det godt å flame litt! go' natt

[Dorian Gray]

Arlington Road

En film jeg har hørt om, men aldri tenkt over at jeg burde se. Jeg hørte noen på reddit kalle den overvurdert tidligere i dag, og det var nok til at jeg slo den på. At filmen har Jeff Bridges og Tim Robbins i hovedrollene burde selvfølgelig holde, men noen filmer er man trege med å få sett.

 

Arlington Road er en thriller av de sjeldne. Bridges spiller denne filmens LB Jeffries, og fungerer utmerket som den paranoide, "er han gal eller er verden gal?" protagonisten. Når han i tillegg har Tim Robbins i klassisk storform og Joan Cusack i den eneste rollen fra henne som jeg vil beskrive som over middels (og da faktisk langt over middels) med seg så er ikke skuespillet noe å si på. Musikken er en herlig rar miks av Trent Reznor-light trommedunk og klassisk thriller fanfare som skaper en direkte uhyggelig stemning. Regien er god - mer er det ikke å si. Men det er ikke noen av disse elementene filmen hviler på. Her er det ikke de små grepene kinematografen har gjort eller de små øyeblikkene med fantastisk skuespill (Joan Cusack ved telefonkiosken er Oscar-verdig), men historien som gjør filmen god.

 

Alt er lagt opp perfekt i denne filmen. Manuset er "text book" Hollywood, og det mener jeg på den mest positive måten mulig. Foreshadowing er noe mange filmer tar enten som en gimmick eller en selvfølge, men Arlington Road, skrevet av manusforfatteren til Transformers 3 (vent, hva faen?), fungerer fordi den er skrevet flere ganger. Historien ble etablert i manusforfatterens hode, den ble skrevet ned som et førsteutkast, og deretter ble førsteutkastet undersøkt, forbedret, undersøkt og forbedret igjen. Det er et manus som ikke kan beskrives som annet enn "tight". Stramt, om du vil. Utgangspunktet er bra, og derfor blir filmen bra. Dette er en modig film, en av noen få pre-9/11 filmer som virkelig setter den hendelsen i et nytt perspektiv.

 

Filmen er ikke perfekt, men den er interessant som faen. Den er treg i starten, men den tar det igjen uten problemer. Jeg kan ikke fortelle deg hvorfor den er forfriskende, men å se den vil forkalre ganske greit hvorfor jeg skulle ønske flere filmer var som denne. Sleng den på, du har tross alt 2 timer til to svært karismatiske skuespillere og en god historie. Det er dog verdt å legge merke til at den fikk litt kritikk for å være urealistisk, og at man måtte svelge litt for mange kameler for å få den til å gå opp. Den kritikken ble skrevet ca 2 år før USAs største terrroristangrep. Det verste tidspunktet å være paranoid på er to minutter før det smeller.

 

8/10

 

Hvis du liker denne så anbefaler jeg forresten også The Siege, nok en "glemt" film som er grovt undervurdert og fortjener å bli hentet frem igjen.

Endret 11. juli 2011 av Dorian Gray

[vikingkylling]

Lurer på hvorfor Gigli ble til "Tough Love" i Norge.

 

Sikkert fordi Gigli ble slaktet av de aller fleste, mens Tough Love "gjorde rent bord på en prisutdeling" ifølge coveret. Men de glemte å si det var verste fim, verste skuespilere, verste manus...

[Hyperio]

The Matrix

 

Unfortunately, no one can be told what the Matrix is. You have to see it for yourself.

 

 

Fuck alle andre filmer, seriøst, fuck dere. Nå tenker jeg ikke på dramaer som f. eks. Rabbit Hole eller komedier som The Hangover, men alle filmer i sci-fi/action-sjangeren. For alle som har kommet etter The Matrix i 99’ har forsøkt på nytt. De har forsøkt å bli det som The Matrix ble og er. Et banebrytende fenomen. En gjennombrytende måte å presentere en alternativ virkelighet på som får hodet ditt til å smelte.

 

For hver eneste scene er minneverdig, hver eneste replikk er siteringsverdig. Den har et hav av gullkorn som få eller ingen andre filmer har. Dine qwerty-formede fingre klarer sikkert å finne frem alle, men jeg kan gi deg ”Dodge this.” og ”Do you think that's air you're breathing now?”

 

Replikkene skulle vært patentert, men i ennå større grad scenene. Hver eneste en av dem føles legendariske og historiske. Klart, det hjelper å ha sett filmen en del ganger, men dette er scener som huskes med en gang. Faktum er at man ser mange filmer som er jevnt over bra, men man husker ikke så mye av de. Her sitter de med en gang. Underbevisstheten din prioriterer disse minnene fordi de er ”viktige” og grandiose. Som en gammel dame som forteller at hun ikke husker hva hun gjorde i går, men husker bryllupet sitt for femti år siden i detalj. Altså store viktige ting som gjør inntrykk. Og hvordan kan jeg si dette når jeg har sett filmen så mange ganger? Jo, fordi jeg har sett en del store filmer kun en gang og de husker jeg nesten scene for scene.

 

Man merker tidlig at det er en dyster stemning, men til tross for det er den tiltrekkende. Musikken er ”haunting” og med det er du engasjert med det samme. Action har denne filmen mye av. Og det er ikke bare action, det er action som var ”out of this world” da den kom og jeg har heller ikke med 2011-øyne noe å sette fingeren på. Det fungerer utmerket og slowmo-scenene er, i motsetning til en del filmer siden, velberittiget fordi de illustrerer hvor kjappe Zions disipler er.

Filmens helt, Neo, spilles av Keanu Reeves. Han har fått en del pepper for sine prestasjoner og det får nå være det, men her synes jeg han er upåklagelig. Uttrykksløs? Ja vel, men så spiller han også en deprimert ”average Joe” uten noe gnist og som heller ikke har noe å tape på å ta den røde pillen. Og det er nettopp nå, når han tar den røde pillen og joiner showet at det tar av. Ikke minst introduksjonen av mastodont-karakteren Morpheus er helt herlig. Her snakker vi casting-ansvarlige som har jobbet for lønna. Morpheus har en enorm myndighet over seg, en respektert myndighet som man finner hos folk man ser opp til. Stemmen til Fishburne er behagelig forbi lydboknivå. I tillegg har den den effekten at du tydelig hører etter hver gang han sier noe, slik de beste radio- og TV-nyhetsfolka har.

 

Morpheus forklarer Neo, eller fremdeles Anderson, hva Matrix er. Forsøker er vel mer korrekt. Det blir litt som da jeg forklarte en nyankommet iraker at jeg var ateist. ”Hva er du, kristen, jøde, hinudist, buddhist, muslim?” ”Nei, nei, nei, nei, nei.” ”HVA?! INGENTING?” Se for deg en film som har handlet om noen som sitter og prater sammen den første halvtimen. Du har glemt av settingen, du er bare inne i samtalen deres. Så zoomes det plutselig langt ut og de sitter på Mars. ”What?!”

 

Filmen har mange gromkarakterer og The Oracle er en av dem. Hun har lite screentime, men hun gjør inntrykk med sitt litt typiske bestemoraktige og nesten forkynnende ”jeg vet best”-attitude. Morsom er hun også, uten å gå inn for det. Jeg kan uansett ikke komme utenom Agent Smith. Tidenes bad guy? I mi bok får han lov til å være det. ”Never send a human to do a machine's job.” Det oppsummerer egentlig hele Smith. For han er maskin. Kald, hard og vanskelig å slå. Den formelle spydigheten han leverer er helt eksemplarisk. En perfekt fiende for Neo.

 

Dette er filmen som fikk Rage Against the Machines debutalbum populært igjen, som gjorde butikkene tomme for sorte solbriller og som ikke minst satte standarden for spesialeffekter så vel som å revitalisere sjangeren. Dette er filmen som vil at du skal ”free your mind”, men som samtidig, hvis du ikke har Waaaaaked uuuup! leverer solid underholdning og som rett og slett aldri tar seg pause. Og det uten at det blir Transformers-slitsomt, den doserer det jevnt og pent. Jeg blir ikke, i hvert fall ikke nå etter å ha snurret den flere ganger, så inspirert som den har intensjoner om. Men jeg blir derimot så fornøyd hver eneste gang jeg ser den. Fornøyd fordi det finnes filmer som er så dønn solid på absolutt alle punkter. En plettfri film.

[Dorian Gray]

Jeg setter pris på at det er flere som skriver anmeldelser drita full. Kjenner meg totalt igjen i anmeldelsen, filmen er noe for seg selv. På nivå med Blade Runner og Star Wars. Sci-fi er sjangeren som tar det beste fra filosofi og det beste fra onani og slår det sammen til et lysende, glitrende, glimrende sluttresultat som får deg til å sukke, smile og sovne søtt. Jeg så The Matrix for første gang på kino som 13-åring, og jeg så pornografi for første gang som 13-åring. Jeg forstod ikke greien med noen av dem, men The Matrix fikk meg i det minste til å komme.

[Hyperio]

Jeg setter pris på at det er flere som skriver anmeldelser drita full.

 

Var nok ikke full. Er fullt mulig å skrive litt spenstig uten å være full.

[.........]

The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford (2007)

 

ZzZ... En av flere filmer jeg har sovnet til 2 ganger eller mer. xD Sammen med Unbreakable og Twelve Monkeys - One DAY! Jesse James was a big snoozefest. og jeg kommer aldri til å forstå hvordan folk klarer å se gjennom hele den filmen i én sitdown. Kanskje spiser jeg ordene mine engang, men nå var det godt å flame litt! go' natt

 

Haha, du syns det ja. Den er ikke veldig fartsfylt og bråkete, men jeg hadde aldri klart å sovne til den. Ihvertfall ikke nå siden det er første gang jeg så den.

Jeg er forresten veldig stor fan av både Unbreakable og Twelve Monkeys. To gode filmer som jeg heller ikke sovner til.

[Bytex]

Jeg setter pris på at det er flere som skriver anmeldelser drita full. Kjenner meg totalt igjen i anmeldelsen, filmen er noe for seg selv. På nivå med Blade Runner og Star Wars. Sci-fi er sjangeren som tar det beste fra filosofi og det beste fra onani og slår det sammen til et lysende, glitrende, glimrende sluttresultat som får deg til å sukke, smile og sovne søtt. Jeg så The Matrix for første gang på kino som 13-åring, og jeg så pornografi for første gang som 13-åring. Jeg forstod ikke greien med noen av dem, men The Matrix fikk meg i det minste til å komme.

 

Enig med dere, første gang jeg så The Matrix på kino var det nærmeste en religiøs opplevelse jeg har hatt.

ALT var kult. Morpheus, kick-ass Trinity, "I know Kung Fu", håndholdte strålekanoner, svarte lærfrakker, rask drum'n'bass musikk.

Endret 12. juli 2011 av Bytex

[blackbrrd]

The Matrix

 

...

Likte reviewet ditt og filmen. Så den ved en tilfeldighet på før-premieren på kino og likte den veldig godt 5/6 hos meg. Den får ikke full plot fordi jeg ikke egentlig knyttet meg noe særlig til noen av personene i filmen. Plottet var orginalt og jeg ante aldri hvor filmen kom til å fortsette.

 

Det er typisk at de skulle melke konseptet og lagde en film #2 og #3. På samme måte som #1 var nyskapende og orginal så var film #2 og #3 kjedelige og forutsigbare.

 

Game of Thrones

I motsatt ende av skalaen har man serien Game of Thrones. Jeg leste bøkene for noen år tilbake og det var det mest nervepirrende og jævelige jeg har vært med på. Fire tykke bøker som var svært vanskelig å legge fra seg. Enten ble jeg sittende å lese, eller så ville jeg kaste dem i veggen.

 

Serien basert på Game of Thrones tilføyer faktisk bøkene en ny dimensjon, og må vel være omtrent det beste jeg har sett av tv/film basert på bøker. Jeg følte ingenting manglet. Samtidig er episodene passe lange og det skjer noe nytt hele tida. De neste tre bøkene er minst like bra som den første boka/sesongen, så jeg GLEDER MEG til resten.

 

Serien burde få 10/10, men får 9/10 av meg, fordi jeg blir så revet med at jeg blir forbanna hver gang noen dør.

[Vertical^]

127 Hours

 

Grunnet mulig røpende innhold, setter jeg anmeldelsen i spoiler.

 

James Franco gjør en god rolle som Aaron Ralston. Filmen er basert på en sann historie, og jeg synes Franco spiller rollen godt.

Filmen starter enkelt. Aaron er en ingeniør, men hobbyen hans er å være ute i villmarken. Skog og fjell, på sommer og vinter. Aaron pakker for sin neste tur. Han pakker om natten, og tar med sakene han trenger.

Han drar mot Blue John Canyon, som ligger i Utah. Han drar uten å si til en eneste person hvor han skal.

 

Nysjerrig som han er, beveger han seg ned i en sprekk, og det er her det skjer. Han faller ned i sprekken, og en stor stein kommer etter. Et veldig kort øyeblikk senere står han på bunnen, med høyrehånda klemt i mellom fjellveggen, og den tunge steinen.

Det er nå det hele starter. Han må nå vente på hjelp, komme seg løs, eller dø. Noen form for kommunikasjon har han heller ikke.

Han har vann, og han har mat, men han sløser med begge deler.

 

Aaron er ikke dum, så han gjør en mange forsøk på å komme seg løs, men steinen er for tung. Dagene går, og han prøver fortsatt å komme seg løs. Hver dag filmer han seg selv, som en liten videoblogg.

Han begynner også å gå tom for vann, og det er nå han får hallusinasjoner. Hallusineringer der familien plutselig er der, osv.

Han begynner å bli desperat. Han har ikke lenger følelser i armen, eller hånda. Han er tom for vann, og han kommer snart til å dø.

Han gjør det utrolige. Det jeg aldri tenkte han faktisk kom til å gjøre. Han kommer seg løs, og herifra går ting veldig fort. Han møter en familie, får hjelp, og overlever.

 

Filmen gir deg gode farger. Små, men morsomme dialoger. Måtte flire av disse hallusinasjonene som kommer underveis. Føler meg aldri noe særlig knyttet til hovedrollen, men jeg sitter i håpet på at han overlever.

Filmen er kort, men den har vel også passe lengde, selv om alt går veldig fort mot slutten.

 

Dette er en underholdende, og smått spennende film. Jeg hadde ingen forhåpninger, men jeg ble heller ikke skuffet. Jeg trodde dette ville bli en kjedelig film, men jeg ble vist motsatt.

Du får litt humor, litt spenning, og action. Du får også en god hovedrolle, så denne filmen kan anbefales.

 

Er veldig usikker på hva jeg vil gi denne filmen. Føler at den har en grei underholdningsverdi. Jeg synes det var en ålreit film, og den slo mine forventninger, som forsåvidt var ganske negative.

 

 

7-7,5/10

Endret 12. juli 2011 av Vertical^

[fluff]

Nå har jo jeg sett 127 hours, så for meg gjør det ikke så mye, men skal vi prøve å unngå å skrive røpende detaljer om filmer i fremtiden? Selv om 127 hours er basert på en sann historie, er det ikke sikkert at alle har gjort seg kjent med den på forhånd.

 

EDIT: Nevermind, spoilertekst ble satt inn

Endret 12. juli 2011 av fluff

[Juleniss1]

 

 

Synes det er drøyt å kalle noen som dreper 200 soldater for å ta ut målet sitt for assassins.

 

Kan hende du legger noe annet i ordet assassin? Jeg ville oversatt det med snikmordere.

 

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Assassination

An assassination is "to murder (a usually prominent person) by a sudden and/or secret attack, often for political reasons." An additional definition is "the act of deliberately killing someone, especially a public figure, usually for hire or for political reasons."

Det gjør ikke noe forskjell at alle livvaktene hans må bøte med livet også.

 

'Snikmorder' er nok ikke en fullstendig oversettelse.

[blob saget]

Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2

 

 

Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har vært den store fanen av fenomenet Harry Potter. Det er en del ting jeg finner interessant og fascinerende med universet, men jeg føler aldri at jeg kommer helt inn i det. Å ha lest bøkene på forhånd tror jeg er en stor fordel, for jeg opplever hele tiden at det er ting som aldri kommer tydelig nok frem i filmen(e). Istedet for at man får vite hvorfor karakterene må gjøre slik og slik, så bare skjer det. Jeg tror historien og alle dens detaljer blir for mye til å kunne komprimeres ned til så få filmer, og det blir vanskelig for oss (les meg) som ikke har noe kjennskap til litteraturen bak filmene å henge helt med. Derfor er det selvfølgelig en bra ting at den siste boken ble delt opp i to deler, men likevel er det viktige elementer i sagaen om Harry Potter som har gått meg hus forbi. Kanskje er det bare jeg som ikke har fulgt godt nok med på de foregående filmene, men jeg tror ikke jeg er helt alene om å føle det slik.

Men dette er ikke dette mitt største problem med Part 2. Alle kjenner den følelsen av at man forventer noe stort, men man ender istedet opp med å tenke "Det var det?". Denne følelsen gikk jeg ut av kinosalen med. Det blir aldri det helt store, og man venter på noe mer, for dette er jo tross alt slutten på en av de mest sukessrike filmseriene gjennom tidene.

 

Jeg har selvfølgelig ikke bare negative ting å si om Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2. Jo, filmen har en del Hollywood-klisjeer den godt kunne vært foruten, og karakterene er noe karikerte og stereotypiske. Men filmteknisk er det ikke mye å klage på her. Selv om jeg har vært ganske så anti-3D, synes jeg ikke det var noe problem i denne filmen. Det blir ikke brukt som en kommersiell gimmick slik man ser i så mange andre Hollywood-produksjoner (selvfølgelig blir det jo det, men det fungerer på andre plan også), men gir heller filmen en annerledes look og visuell dybde. Atmosfæren som skapes med de mørke, blå/grønne bildene passer historien som utspiller seg på lerretet utmerket. Selv om nesten all humoren jeg alltid har funnet en smule sjarmerende med filmserien er borte, tror jeg det passer seg best slik, spesielt når man ser hvilken retning historien har tatt siden den første filmen kom ut for 10 år siden.

Dette er absolutt en severdig film, og jeg er sikker på at størsteparten av fansen vil finne seg fornøyd etter i overkant av 2 timer med magi og neseløse onde, trollmenn, men Harry Potter vil nok aldri være helt min cup of tea.

 

 

7/10

Endret 12. juli 2011 av blob saget

[AnjoEntertainment]

Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2

 

 

Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har vært den store fanen av fenomenet Harry Potter...

 

 

7/10

Og hva har dette med Part 2 i sin helhet å gjøre? Du tar jo bare alle filmene under en kam og sier at du ikke helt lar deg fascinere av dem.

 

Skriv om filmen, da! Hva var bra med denne, og hva var ikke? Hvorfor karakteren 7/10? Tell us!

[blob saget]

Og hva har dette med Part 2 i sin helhet å gjøre? Du tar jo bare alle filmene under en kam og sier at du ikke helt lar deg fascinere av dem.

 

Skriv om filmen, da! Hva var bra med denne, og hva var ikke? Hvorfor karakteren 7/10? Tell us!

Selvfølgelig har det masse med filmen å gjøre. Når man ikke er så begeistret for filmserien og universet historien utspiller seg i som en helhet, er det vanskelig å si akkurat hvorfor man ikke er noen fan av denne ene filmen. Den skiller seg ikke ut på noen måte fra de foregående filmene. Teknisk sett er den bra laget, men ikke noe spesielt å se på. Skuespillerne gjør en god jobb, men det er ikke prisverdig. Historien finner jeg aldri voldsomt interessant og ting blir presentert alt for vagt (akkurat slik jeg har følt det i alle filmene). Humoren er så godt som borte, og igjen sitter man med en smule endimensjonale, relativt kjedelige karakterer.

Det hele er en litt over middels affære, derav karakteren 7/10.

 

Jeg følte dette kom ganske tydelig frem i anmeldelsen. Kanskje jeg glemte handlingsreferatet jeg ser i 50% av anmeldelsene på dette forumet?

Endret 12. juli 2011 av blob saget

[Millennium]

A Serbian Film

Sjanger: Skrekk

Aldersgrense: Totalforbud mot distribusjon av filmen i Norge, tidl. 18 år

 

Filmen handler om en pornoskuespiller som har lagt opp og lever et rolig liv med kjæresten og sønnen, frem til han blir kontaktet av ei tidligere kollega. Tilbudet han får er for godt til å takke nei til, men han er tydelig usikker ettersom han ikke får noen informasjon om filmen i det hele tatt.

 

For det første reagerer jeg på sjangeren, for jeg ville selv aldri puttet den under skrekk. Psykologisk thriller er mye mer passende. Filmen tar opp temaer som ikke blir snakket om veldig ofte i offentligheten, og fortsetter å dra strikken lenge etter den allerede har røket. Noen av temaene jeg plukket opp i løpet av filmen var makt, fangenskap/tvang, vold, pedofili og nekrofili. Alt dette blandet med sex.

 

Selve handlingen kan minne noe om Hostel, som også viser det som skjuler seg i mørket, men som i all grad er tilstede. Også i denne filmen er hele handlingen vist, volden og maktmisbruket kommer sterkt frem. Filmen starter forsåvidt rolig, og spenningskurven gjør er plutselig hopp ut i filmen, og stiger gradvis hele veien mot slutten. Helt til slutten av filmen daler spenningskurven ned igjen, før den avslutter med et klimaks.

 

Filmingen og effektene i filmen passer veldig godt til budskapet, og jeg får en følelse av at hver eneste detalj er bevisst. De gangene det er dødtid i filmen er det bare er mulighet for meg som seer til å roe ned pulsen før det skjer noe nytt, og det er ikke mange stedene filmen står helt rolig.

 

Brutaliteten i filmen er ikke veldig ulikt SAW og Hostel, men det er dratt kanskje enda lenger. Det er mye blod, vold, og scener der man ser drap og sex samtidig.

 

Alt i alt er dette en bra film ut i fra budskapet. Underholdningsverdien er ikke så stor, men som seer reagerte jeg nøyaktig slik produsenten vil at jeg skal reagere. Pulsen økte til det ubehagelige, magesekken vrengte seg, og jeg er helt klart med på at dette er verdens jævligste film. Likevel kommer budskapet krystallklart frem, og dette er for meg avgjørende på hvordan jeg gir terningkast, selv om dette ikke er en film jeg noen gang ønsker å se igjen, og ikke en film jeg vil anbefale til noen som helst!

 

Terningkast: 6

Endret 12. juli 2011 av OHof

[Hyperio]

Ser det er 11-årsgrense på nye Harry Potter. (Det er det vel på alle?) Da må man vente til det verste trykket har lagt seg før man gidder gå på kino...

[blob saget]

Jeg slapp i hvert fall unna med 5 stk i salen, alle over 20. Jeg ble invitert med av ei som jobber på kinoen på en eksklusiv liten visning. Helt gratis!

[sch0n]

Heat (1995)

 

 

Regissør: Michael Mann

Sjanger: Politi og røver, spenningsdrama

 

Al Pacino (Any Given Sunday, Scarface) spiller detektiv mot en verdig likemann i Robert De Niros (Gudfaren 2, Meet the Parents, The Deer Hunter) tyv. Michael Mann tar deres felles ranseventyr, tvinner det mesterlig sammen med livslekser, og har en touch på "Heat" som etterlater meg gapende etter mer. (Jeg gaper enda, folkens. Hva ser jeg nå?)

 

Det hele ruller igang med en lekkert konstruert ranscene av en lastebil, og en nykommer i banden som er litt lett på avtrykkeren bringer etterforskeren Vincent Hanna (Al Pacino) til åstedet. Vincent får teften av banden, og jakten er igang...

 

Rett og slett helt utrolig hvordan alt skuespillerne gjorde i denne filmen var helt absolutt perfekt. Så perfekt at selv Pacino synes det blir litt for perfekt, og finner fram apekatten Montana i seg og, ja, tar litt vel av til tider. Så klart gjør ikke dette noen verdens ting. De Niro har jeg aldri sett spille så kanonbra!

 

Også helt oppe i toppklassen er historien med dens mange små romantiske undergrenshistorier. De føles kanskje ikke helt på sin plass og virkernoen ganger litt distraherende, men samtidig gir de en vital dybde til filmens karakterer! Bravo!

 

Enkelte scener i "Heat" har satt seg godt til rette i harddisken min blant de desidert beste jeg har på minnet.

 

 

+ Råskapen i lyden

+ Klipping og kjempetøff lyssbruk

+ Realistiske, harde actionscener

+ Kvaliteten i dialogen/handling

+ Alle skikkelser, velspilte

 

Jeg skrev tidligere om hvordan filmen "The Town" skummer fløten blant politi og røver-filmer der ute. Vel, "Heat" er definitivt en del av fløten!

 

5/5

Endret 12. juli 2011 av sch0n

[.........]

Jeg slapp i hvert fall unna med 5 stk i salen, alle over 20. Jeg ble invitert med av ei som jobber på kinoen på en eksklusiv liten visning. Helt gratis!

 

Og hva syns du om filmen?