Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Delvis]

Død snø (2009)

 

Ikke den type film jeg pleier bry meg om, men ble litt nysgjerrig siden den var Norsk og jeg så noe skryt.

 

Enkel men rimelig bra et godt stykke ut i filmen, men senere og mot slutten dro useriøsit og unaturlighet en del ned.

 

Uorginalt å ape etter Fritt vilt også, med 'ungdommer på skitur i fjellet'. Nå tror sikkert utlendinger at Nordmenn ikke gjør stort annet enn å svinse rundt i snø på hytter i fjellet. Det blir på en måte litt dumt.

Trodde dette kanskje var vel drøyt, i forhold til man har lov å gjøre på film i Norge. Det passer egentlig ikke helt inn i Norsk etikk.

Så at den er Norsk, blir for meg paradoksalt nok et minus.

Slike filmer holder det at Amerikanere lager, for å si det sånn. Det

er nå bare min skarve mening.

 

5,6/10

[KjemikerJon]

Trodde dette kanskje var vel drøyt, i forhold til man har lov å gjøre på film i Norge.

 

Så stor makt har heldigvis ikke formynderstaten. Foreløpelig.

[Saftis]

Forøvrig, å slå av en film og ikke se ferdig - og allikevel felle dom - viser at man ikke har særlig respekt for hermeneutikk. Da ser jeg ikke poenget med å bedømme noe som helst, fordi man da har en uheldig tendens til å ta ting ut av sammenheng og ikke vurdere en helhet ut fra alle brikkene.

Dette er jeg uenig i, når en film feiler så grunnleggende i sitt hovedoppdrag, det å engasjere, at den ikke engang klarer å holde på oppmerksomheten til seeren, fortjener den en dom deretter.

 

Og når man snakker om sola...

 

Little Fockers (2010)

Mere i samme gata som forgjengerne, men her har manusforfatterne virkelig gått i kjellern for å hoste opp de platteste vittighetene de hittil har levert. Etter at de melket begrepet "GodFucker" for 111. gang i løpet av den første halvtimen, overlot jeg resten av filmen og dens eventuelle oppfølgere til fantasien.

Kun forebeholdt fans av serien og barn.

 

3/10.

[vikingkylling]

 

 

John Carpenter's The Fog

 

For hundre år siden seilte et skip inn mot land i en tykk tåke, men siden fyrtårnet var slått av styrte de med en feiltagelse etter et bål på fjæra. Det gikk jo som det måtte gå. Da klokken tikker over midnatt nøyaktig hundre år senere begynner merkelige ting å skje. Radioen slår seg på av seg selv. Bilararmen utløses uten at noen er i nærhten. Og ute på fjorden kommer en usedvanlig tykk tåke drivende mot vinden...

 

Når man snakker om filmene til John Carpenter er det veldig lett å trekke frem The Thing og Halloween. Begge to er bra filmer det er verdt å nevne, men dessverre er det mange som overser The Fog. En ræva remake gjør heller ikke noe får å få folk til å huske denne. Men personlig vil jeg si den er hakket over Halloween på veldig mange måter. Kameraet er ivrig brukt til å skremme vettet av oss, og selv om effektene ikke er de beste er det meste elegant skjult i tåken. I store deler av filmen ser vi ikke annet enn konturene av tingene i tåken, samt en og annen arm. På samme vis som for eksempel Alien gjør det at vi bare aner hva som skjuler seg der, noe som igjen gjør det mye mer skremmende enn om vi skulle fått sett alt sammen. Historien er svært bra fortalt, og skuespillerne (inkludert Jamie Lee Curtis) gjør en gilmrende jobb. Dette er en undervurdert klassiker.

 

Vurdering: 8.5/10

[AnjoEntertainment]

Forøvrig, å slå av en film og ikke se ferdig - og allikevel felle dom - viser at man ikke har særlig respekt for hermeneutikk. Da ser jeg ikke poenget med å bedømme noe som helst, fordi man da har en uheldig tendens til å ta ting ut av sammenheng og ikke vurdere en helhet ut fra alle brikkene.

Dette er jeg uenig i, når en film feiler så grunnleggende i sitt hovedoppdrag, det å engasjere, at den ikke engang klarer å holde på oppmerksomheten til seeren, fortjener den en dom deretter.

Helt enig! Ingen burde måtte lide seg gjennom en film som ikke har latt seg engasjere i et bidige sekund.

[KjemikerJon]

Og hvem har sagt noe annet? Argumentet er at man ikke kan vurdere en helhet hvis man ikke har sett helheten. VG forsøkte seg nylig med å felle en dom over den fjerde sesongen av True Blood, men i beste tabloidstil "glemte" å fortelle at anmelder kun hadde sett de 8 første minuttene.

[Dotten]

 

Dette er jeg uenig i, når en film feiler så grunnleggende i sitt hovedoppdrag, det å engasjere, at den ikke engang klarer å holde på oppmerksomheten til seeren, fortjener den en dom deretter.

 

 

Det er helt greit å være uenig i prinsippet bak den hermeneutiske sirkel. Det er de som mener man kan dømme en bok basert på omslaget. Uansett er det kun omslaget som er anmeldt, ikke boken. Og har man kun sett 1 1/2 akt så har man ikke sett 3 og kan ikke felle dom over helheten.

[vikingkylling]

Og hvem har sagt noe annet? Argumentet er at man ikke kan vurdere en helhet hvis man ikke har sett helheten. VG forsøkte seg nylig med å felle en dom over den fjerde sesongen av True Blood, men i beste tabloidstil "glemte" å fortelle at anmelder kun hadde sett de 8 første minuttene.

 

Det der er det mest latterlige sammenligningen jeg har sett. I følge den logikken har vi ikke "lov" til å gi karakter til en film om vi hopper over de siste ti minuttene. Det blir helt feil. I stedet for å tvinge oss til å se en ræva film ferdig holder det å se nok til å gi et inntrykk av helheten. Om en film varer i to timer og vi sliter oss gjennom den første timen uten å finne én eneste ting vi likte burde det ikke være nødvendig å måtte tvinge oss gjennom den siste timen også. Sjansen for at vi liker den er så liten at det er "trygt" å gi karakter. Og uansett, la oss si den siste halvtimen var grei nok. Hvor stor tror du sjansen for å slite seg gjennom en og en halv time makkverk enda en gang for å se slutten er? For ikke å nevne at om de første tre fjerdedelene av en film er ræva følger man ikke med mer enn strengt tatt nødvendig, så slutten vil bli meningsløs uansett.

 

Og bare for å ha det sagt: En tv-serie har veldig mye fyllstoff, så det er sjelden det skjer noe interessant før i siste halvdel av sesongen. Vi får hint om hva som kommer til å skje, men det tar ikke av før mot siste tredjedel. Dette for å bygge opp spenningen til en solid sesongavslutning, så folk vil se neste sesong også. I tillegg er det jo en viss forskjell å se en halv film og åtte minutter av en sesong av en tv-serie som varer i ti, elleve timer.

[Hyperio]

Det blir uansett helt meningsløst, og respektløst ovenfor mediet, å i det hele tatt velge å skrive en anmeldelse av en film hvis man ikke har sett hele filmen. Greit, man kan slå av, spole og syte og bære seg, men da skal man ikke skrive en anmeldelse.

[Dotten]

Man kan skrive en anmeldelse, men anmeldelsen i seg selv blir verdiløs - annet enn å fortelle om hva vedkommende mente om en bit av et puslespill. Det blir som å kutte hodet av Mona Lisa og vurdere Mona Lisa basert på det.

 

Som analyse anser jeg det som null verdi og som livsregel anser jeg en slik holdning som mat til egne fordommer. Det er som å vurdere en anmeldelse basert kun på de to første setningene, mens man ikke leser resten.

 

Eksempelvis: "Jeg leste kun de to første setningene av hva du skrev Vikingkylling, og ut fra det anser jeg hele innlegget ditt som dårlig." (dette er ikke sant, kun et eksempel).

 

En helhet kan kun forstås ut fra alle enkeltdelene. En anmeldelse/analyse av en hel film, gjort basert på halve, kan - og vil - aldri bli en anmeldelse/analyse av en hel film.

 

Kutt vekk de siste ti minuttene av Fight Club. Jeg vil tro filmen tolkes ganske annerledes da.

[KjemikerJon]

Det der er det mest latterlige sammenligningen jeg har sett.

 

Da anbefaler jeg den godeste vikingen å lese hva jeg faktisk skriver. For å anmelde en helhet, må du se alt. Følger du den samme logikken kan du se de første 8 minuttene av True Blood og anmelde disse, men du har ingenting du skulle sagt om resten av sesongen. VG forsøkte seg på "liten-skrift"-bløffen, men ble avslørt.

 

Det betyr jo selvsagt ikke at du kan bruke enkel sansynlighetslogikk etter 20 minutter med intensivt hat og fastslå at dette ikke noe er for deg, men det betyr jo samtidig at din mening kun kan basere seg på det du faktisk har sett.

 

Og bare for å ha det sagt: En tv-serie har veldig mye fyllstoff, så det er sjelden det skjer noe interessant før i siste halvdel av sesongen.

 

I så fall snakker vi om en ikke spesielt god tv-serie, eller en serie som lider av å ha for mange episoder.

[AnjoEntertainment]

Det blir uansett helt meningsløst, og respektløst ovenfor mediet, å i det hele tatt velge å skrive en anmeldelse av en film hvis man ikke har sett hele filmen. Greit, man kan slå av, spole og syte og bære seg, men da skal man ikke skrive en anmeldelse.

Det er jo like respektløst overfor kundene å selge makkverk som ikke engasjerer, noe som er dens formål, og da ser jeg det som vår fulle rett til å kunne slakte filmen som det søppelet det var. Om filmens første 80-90 minutter er uengasjerende, og om slutten hadde vært bra, så ville filmen allikevel vært en tapt sak for meg og fått en drittkarakter deretter.

Endret 6. juli 2011 av FredrikH

[Dotten]

Der var du flink til å illustrere hvorfor din drittkarakter kan bli totalt feil hva det totale sluttprodukt angår. Enkelt og greit er ikke en slik karakter til å stole på.

 

Et ord kan endre hele tekstens mening og kvalitet og en scene kan gjøre det samme for en film. Den siste halvdelen kan også gjøre den første halvdelen bedre (igjen: Fight Club).

 

Det samme prinsippet sier at en del ikke kan vurderes uten å se på helheten. Det betyr at man heller ikke kan dømme en halv film om man ikke har sett hele, hvis man støtter prinsippet.

 

Man setter sine egne kriterier for hva som er god analyse. Rent personlig står slik form for analyse (hvor man ikke ser ferdig) til stryk, men så er ikke jeg annet enn en leser som har scrollehjulet tilgjengelig.

[AnjoEntertainment]

Der var du flink til å illustrere hvorfor din drittkarakter kan bli totalt feil hva det totale sluttprodukt angår. Enkelt og greit er ikke en slik karakter til å stole på.

 

Et ord kan endre hele tekstens mening og kvalitet og en scene kan gjøre det samme for en film. Den siste halvdelen kan også gjøre den første halvdelen bedre (igjen: Fight Club).

 

Det samme prinsippet sier at en del ikke kan vurderes uten å se på helheten. Det betyr at man heller ikke kan dømme en halv film om man ikke har sett hele, hvis man støtter prinsippet.

 

Man setter sine egne kriterier for hva som er god analyse. Rent personlig står slik form for analyse (hvor man ikke ser ferdig) til stryk, men så er ikke jeg annet enn en leser som har scrollehjulet tilgjengelig.

En anmeldelse er jo en persons vurdering av filmen, og jeg ville allikevel syntes filmen var drit om den hadde hatt en bra slutt. Det som var poenget mitt. Helheten driter jeg i om filmen var møkk, så enkelt er det. Scroll ivei.

[vikingkylling]

Jeg så en film i går på to timer. Den første timen var et usedvanlig dårlig laget møl som ikke gav mening, skuespillerne gav totalt uengasjerte, den lille CGIen som var virket som å være laget på en Commodore 64, det var så mange logiske feil et Ed Wood ville ha skammet seg og dialogen kunne ha vært skrevet av en teletubby. Likevel slet jeg meg gjennom de neste tyve minuttene, men det hadde ikke den minste antyding til å ta seg opp. Til tross for dette slo jeg av filmen, tok noen halvlitere for å roe nervene og så den neste halvtimen, men den klarte det kunststykket å faktisk bli verre enn det jeg hadde sett så langt. Derfor klarte jeg ikke mer og skrudde av da det ennå var ti minutter igjen.

 

Dere skjønner poenget? Den ville ha fått soleklart stryk i min bok, men fordi jeg ikke så de siste ti minuttene har jeg ikke lov til å gi en karakter? Hvordan i helv... er det mulig å unngå at filmen får stryk selv om de siste minuttene er nesten godkjent?

[Hyperio]

Innlegg fjernet uten noe varsel, nazi.no slår til igjen. Jeg linket til denne saken for å illustrere hvor idiotisk det er å ikke følge med til siste slutt.

 

Det blir rett og slett prinsippielt feil å skrive en anmeldelese av en film man ikke har sett fra start til slutt. Selv om en eksamenskandidat har levert nada helt til siste spørsmål så går ikke sensor ut og tar seg en røyk for deretter å komme inn å gi strykkarakter.

[Spider]

Da er vel spørsmålet: er dette en anmeldelsestråd eller en ”si noe om filmen du sist så”-tråd. Akkurat nå er det vel begge deler, og da er det kanskje ikke så rart at folk med ”høyere verdier” ser med ”argusøyne” på det de mener er ”minianmeldelser” i ”gåseøyne”.

 

Jeg for min del foretrekker forseggjorte anmeldelser fremfor ”filmen som rullet i bakgrunnen mens kona gav meg blåsejobb så skikkelig ræva ut” fordi det får meg til å fremstå som et bedre menneske ovenfor meg selv.

[Dotten]

 

 

Dere skjønner poenget? Den ville ha fått soleklart stryk i min bok, men fordi jeg ikke så de siste ti minuttene har jeg ikke lov til å gi en karakter? Hvordan i helv... er det mulig å unngå at filmen får stryk selv om de siste minuttene er nesten godkjent?

 

Du har lov til det om du vil, men en dårlig anmeldelse blir det (i mine øyne) uansett. En god film med en "kjip" første halvdel kan være god nettopp grunnet den "dårlige" første halvdelen. Hvor man da ser ferdig filmen og skjønner da at den "dårlige" halvdelen var nødvendig for å gjøre filmen god. Endre den og man kan ende opp med å ødelegge hele filmen. Derav sirkel, hvor deler er avhengig av helhet og omvendt.

 

Derfor vi har dette prinsippet, som forøvrig var veletablert blant verdens fortolkere lenge før din bestefar ble født (opprinnelig der for å tolke tekst, les om hermeneutikk her (hermeneutisk sirkel spesielt relevant)). Den hermeneutiske sirkel er fornuft man har kommet frem til gjennom noen århundrer, det er litt trist om dagens unge setter seg på bakbena og nekter plent å reflektere over det noen av tidenes mest intellektuelle har kommet frem til.

 

Gå på et hvilket som helst kurs om fortolkning, analyse og lignende og du vil bli introdusert til denne tilnærmingen. Generasjoner med filosofer og tolkere har gjort en solid innsats med å vise prinsippet bak dette og overført den til kunsten å analysere tekst, bilde, video og annet. Hvorfor ikke være åpen den? Eller er dette bare et tilfelle hvor man har slengt ut sin mening uten å være åpen for å kontrollere den?

 

Jeg tror de fleste andre også ser hvordan denne sirkelen fungerer og hvor bra den er som prinsipp for å vurdere eksempelvis en film.

 

Eksempel: Moderatorene oppfordres spesielt til å utvise samme prinsipp når de skal moderere, det er ikke alltid lett. Hyperio er her furten fordi Jarmo har slettet et innlegg, som forøvrig ikke var lett å tolke meningen til om man ikke setter den i sammenheng med helheten (vår diskusjon). I den sammenheng oppfordres han til å sende en vennlig pm til vår kjære admin, fremfor å furte om det i tråden. Uansett et godt eksempel på viktigheten av hermeneutikk i vår fortolkning av alt her i livet.

[Lord Britishface]

Jeg tror ikke noen bestrider at det er en fornuftig grunnregel. Uenigheten kommer av at enkelte mener at det ikke i alle tilfeller er en absolutt nødvendighet å forholde seg til den. Når man personlig har erfart, gjennom hundrevis av filmer, skuespill, album, bøker og tv-programmer, at, si, den første halvtimen i nittini prosent av tilfeller gir et pålitelig bilde av hvordan helheten vil fremstå, så har jeg vanskelig for klandre noen for å kalle en film dårlig uten å ha sett tredje akt eller en tv-serie bra uten å ha sett siste episode.

 

Selvfølgelig er det best for omtalens skyld at man ser alt, og det er alltid en sjanse for at man feilbedømmer, men jeg synes fortsatt det er urimelig å forlange at folk skal pine seg gjennom timesvis av elendig film bare for å kunne føle seg berettiget til å gi tommel opp eller tommel ned.

Endret 6. juli 2011 av Lord Britishface

[Hyperio]

Klart, jeg har forståelse for det. Man får en slags velberittiget fordom mot filmen basert på den første delen. En fordom som som regel viser seg å stemme.

 

Men hadde jeg vært redaktør i en avis og den utsendte filmanmelderen min ikke hadde sett hele filmen før han setter seg ned og lager en artikkel hadde jeg rett og slett spurt om han tok jobben sin seriøst. Nå er det litt mer avslappede krav her inne, men...