Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Med "akkurat nok plott" mener jeg at det ihvertfall er noe som driver karakterene våre videre og gir dem et mål å ta seg til.

Akkurat det jeg vil frem til også - Ja, filmen er et eneste stort effektmonster, men det er da litt handling i den også og selv om den ikke er av den beste gjør skuespillernes prestasjoner svært mye ut av seg og drar oss med videre.. ;)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg har vett nok til ikke å se slike filmer. Synd det er så mange der ute som driter lang marsj i alt som heter god kvalitet, slik at vi år etter år må eksponeres for slik dritt.

 

Lesestoff.

 

En norsk lettversjon av en tyngre akademisk fransk bok som jeg syntes er en fin studie for å underbygge den logiske kortslutningen med slike uttalelser som dette.

 

Det blir som å be om er at folk forskjellig fra deg og som tilhører andre grupper, bør endre sin smak for å tilfredsstille deg og dine smaksløker. Hvor elitistisk og intolerant er ikke det? Man har ikke fasiten for annet enn sin egen smak og personlig syntes jeg det er bedre å verdsette at folk er forskjellig, fremfor å sutre over det.

 

Som KjemikerJon så fint sier. Velg noe annet for deg selv og verdsett heller mangfold i smak, fremfor rullebåndtankegangen Chaplin så fint forsøkte å gjøre et opprør mot - spesielt i mesterverket Modern Times (minianmeldelse i parentes: Herlig - symbolks knallfilm som kan tolkes i en evighet. Bør være pensum for alle filmelskere).

 

Jeg syntes det er herlig at folk ser på filmer jeg mener er dritt. Da har jeg noe å komme med rant over.

 

Ellers, hva Michael Bay angår. Mye lesestoff hos Montages: http://montages.no/2011/07/michael-bay-explosions/?utm_source=feedburner&utm_medium=feed&utm_campaign=Feed%3A+Montages+%28Montages%29

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Velg noe annet for deg selv og verdsett heller mangfold i smak

 

Fullt så enkelt vil jeg ikke si det er. Når trender og ideer skapes, dominerer de og kopieres de gjerne lenge, spesielt i Hollywood, om de slår an. Det er trist om man har forhåpninger om en fengende film med sitt favoritt-tema, og så ødelegges prosjektet av påvirkning fra nåværende filmmote og hva filmskaperene tror bringer mest mynt i kassen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nå er det slik at de originale sprellene fra Hollywood ofte er resultat av pengemaskinene av noen filmer. Det er også normalt at regissører får avtaler om full kreativ frihet og egne "sære prosjekter" om de gjør en mer "blockbuster"-versjon av noe. Eksempler der er Nolan og Aronofsky. Det eksisterer interessant litteratur på dette området også.

 

Og ellers, resultatet av studier til Bourdieu er at folk fra en viss "gruppe" (eller plassering i det "sosiale rommet") har samme form for smak og dermed mener det er "standarden". Folks smak blir fort et middel for å imponere den naboen man ønsker å imponere. Et ledd for å posisjonere seg. Veien til at jeg ikke skal få bestemme selv, men den som sitter med makten skal bestemme for meg - enten direkte eller gjennom politisk påvirking eller hersketeknikk - blir himla kort.

 

Samme presset prøver man å utøve på andre. "Er du smart, liker du det samme som meg. Da vil vi akseptere deg". Som om jeg skulle dra frem egen høy IQ og høy utdannelse som bevis på at Bay er bra. Som jo er vås (selv om kanskje Immanuel Kant ville si seg litt uenig) Det er som voksenversjonen av hva man ser på barneskolen. Ingen "liker" Justin Bieber fordi det er teit å like Justin Bieber, selv om halvparten av dem i virkeligheten liker Bieber. Men for å posisjonere seg, så forteller man hva som bør være akseptabelt.

 

Bay utfordrer det etablerte for endel grupper, slik Elvis i sin tid gjorde innen musikk. Det Elvis klarte med hoftevrikk, klarer Bay med eksplosjoner. Det irriterer en gruppe og man forlanger at det bør bli slutt fordi det kan "spre seg" og skade sin gruppes foretrukne smak. Kontrolltrangen tar overhånd og drukner respekten og toleranse overfor de som er forskjellig fra seg selv. Kulturkonflikter. Man respekterer ikke andres preferanser, det går til og med politikk i det til å påtvinge sine preferanser. Derfor Oslo-eliten klarer å få milliarder til en Opera fremfor at de pengene går til danseband (eller helsevesenet...).

 

Det er en særdeles uheldig retorikk og uheldig holdning å ha overfor kultur og mangfold. Det er ikke Bay som er problemet - like lite som Elvis var det - det er de som vil nekte noen å utøve sin egen kunstneriske stemme som er det. Så får hver og en avgjøre om de vil bli del av problemet eller del av løsningen.

 

Kortversjonen: Smaken er som baken. Det er fint å respektere det. Eller hur? :)

  • Liker 4
Lenke til kommentar

The Kite Runner (Drageløperen) [2007]

 

Jeg har ikke lest boken, men syntes filmen var veldig god og svært rørende. Fikk et godt innblikk i noe av Afghanistans historie. Mye bra skuespill. Godt laget. Anbefales!

 

5/6.

Endret av PIN-kode
Lenke til kommentar

The Hit List (2011)

 

Tenk deg at du har hatt en jævlig dårlig dag både på jobben og hjemme, på en bar møter du en fyr. Over det du tror er en spøk skriver du ned de 5 personene du hater mest og kunne tenkt deg død akkurat nå, lever over til denne mannen i baren. Dagen etter er en på listen allerede død, og then it goes on.-

 

Dette "konseptet" er vel det jeg kan like mest med filmen. Selvom du egentlig hater disse mennskene, fortjener de virkelig å dø? Bortsett fra dette har ikke filmen så mange sterke sider, heller derved svake. Først og fremst en film som i helhet minner om en TV-episode eller b-film. Men til tross for dette ser filmen bra ut og skalerer fult opp på 50"tommern min, og klarer gi for seg å underholde meg i underkant av 2 timer. Siden jeg ble underholdt og aldri kjedet meg et sekund, kan jeg vell si meg fornøyd, men stort mer er ikke dette.

 

5/10

Endret av MrLG
Lenke til kommentar

Til hele denne Transformers sulamitt krangelen:

 

Jeg er slik sett en veldig simpel person når jeg ser film. Jeg setter meg ned uten forhånds dømminger eller ei og ser filmen for hva den er verd. Når filmen er over, summer jeg over et enkelt spørsmål; "Ble jeg underholdt". Er svaret ja, var filmen verd det, er svaret nei, var ikke filmen verd det. Så går jeg videre til neste film.

 

Såre enkelt.

 

Og så må man da og innse at hva andre lar seg underholde av, vil ikke nødvendigvis si at andre lar seg underholde av det. Derimot å forsøke å dra andre ned i søla fordi de har andre meninger enn en selv, blir bare tull. Enkelte trenger å lære seg å respektere andres meninger for hva de er; en mening.

Lenke til kommentar

Jeg tror poenget heller er det å akseptere at folk digger andre filmer enn deg. Om du deretter vil fly i taket av sinne og gi dem huden full er det bare bra; Det viser engasjement.

Diskusjon er sunt. Det er derfor vi har brukere på denne siden, er det ikke?

 

For hva det er verdt har jeg personlig ikke likt de Michael Bey-filmene jeg har sett. Men jeg kan selvfølgelig være helt down på at alle ikke tenker det samme som meg.

 

Mine $0,02.

Lenke til kommentar

Konflikten oppstår mellom de som lar seg underholde, og de som ikke lar seg holde under. For noen handler ikke dette bare om meninger, men også idealer, og det blir fort politikk ut av slikt. Ingenting er "såre enkelt".

 

Det er fordi folk har en tendens til å overkomplisere ting. Det er faktiskt så såre enkelt som å respektere at andre har andre meninger enn en selv, men når man begynner å overkomplisere ting blir det faktisk værre.

 

At andre ser på seg selv som overmennesker fordi de ser andre filmer enn andre, blir bare tull. Om man ser Michael Bay filmer eller Hitchcock klassikere gjør ikke ens mening mindre eller mer verd, slik som mange ser ut til å tro. En mening er like mye verd uansett hvem du er og hva du ser. Problemet er mangel på respekt for andres meninger. Joda fluff, engasjemang er bare sunt, men som i politikken skal man og respektere sin motdebatants meninger selv om man er uenig. God diplomati er kunsten å be noen reise til helvette på en slik måte at de gleder seg til turen.

Lenke til kommentar

The Road 2009

 

Filmen er kanskje noe av det mest deprimerende jeg har sett på en stund, men fy søren for en gripende historie. Her snakker vi om et far og sønn forhold sterkere enn noe annet og deres ferd gjennom en apokalyptisk verden hvor kannibalisme og kriminalitet herjer. Jeg fikk et så intenst forhold til disse to karakterene at jeg glemte at det var en film og var til stede hvert eneste øyeblikk. Jeg ble sulten når de var sulten, følte meg mett og fornøyd når de var mett og fornøyd, var redd når de var redd og satt konstant på pinebenken i tilfelle noe skulle skje med dem.

 

Viggo Mortensen gjorde en så bra og troverdig rolle som faren i denne filmen at det virkelig satte følelsesmessige spor i meg. Han som spilte sønnen var heller ikke så verst store deler av filmen, men kunne ty til å bli litt kjedelig - eller en referanse jeg liker bedre; stoneface.

 

Kinematografien viste virkelig hvordan en apokalyptisk verden ville sett ut i dine verste mareritt. Det var en så ødelagt og øde verden at det ikke så ut til å skulle kunne eksistere liv der. Huff, for en deprimerende film...

 

MEN GOD FILM!

 

9/10

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817324

No offence men naar Bay slutter saa dukker en ny regissoer av samme kaliber opp , Elvis derimot var bortimot unik mht stemme....og ikke var han operasanger heller men kunne likevel treffe hoeye noter.

Lenke til kommentar

The Kite Runner (Drageløperen) [2007]

 

Jeg har ikke lest boken, men syntes filmen var veldig god og svært rørende. Fikk et godt innblikk i noe av Afghanistans historie. Mye bra skuespill. Godt laget. Anbefales!

 

5/6.

En skjult skatt føler jeg. Erfaringsmessig har mange lest boka, men få sett filmen. Nå gjelder det for deg å lese boka. Good stuff.

Lenke til kommentar

No offence men naar Bay slutter saa dukker en ny regissoer av samme kaliber opp , Elvis derimot var bortimot unik mht stemme....og ikke var han operasanger heller men kunne likevel treffe hoeye noter.

 

Kanskje det, men ingen som har forsøkt har vært i nærheten. Folk som Len Wiseman, Louis Leterrier og Brett Ratner. De har mangler Bays evner og det har vist seg at folk ikke klarer å kopiere dette. Selv filmer til Bay jeg misliker har jeg aldri sett lignende hva gjelder set-pieces. Det er unikt og særegent.

 

Vi kan dra frem denne diskusjonen om 20 år og se om noen tok over Bays rolle.

 

(Når det er sagt, Elvis var langt viktigere hva samfunnseffekt angår. Det var ikke stemmen hans som skilte seg ut. Det var hoftevrikken (som ble sensurert på TV, de viste kun overkroppen) og sjanger. Han fikk hvite og svarte til danse sammen midt i den verste segresjonsperioden. Bay er ikke akkurat samlende, mer splittende).

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...