Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Platoon (1986)

Dette er en krigsepos av de sjeldne. Dette er helt klart en av de beste krigsfilmene som er lagd. Blod, insekt, tett jungel, uskyldige liv, hat og psykologiske problemer innen troppen er det som preger soldatene i "Platoon".

 

Jeg elsker "Apocalypse Now", jeg liker "Full Metal Jacket" og jeg er glad i "Platoon". Ser vi bare på filmer om Vietnamkrigen er disse de beste. Oliver Stone har i denne samlet Charlie Sheen, Tom Berenger, Willem Dafoe, Keith David, John C. McGinley, Mark Moses, Forest Whitaker, Kevin Dillon og Johnny Depp +++ i Vietnam for å forsøke å finne å drepe fienden som gjemmer seg i den dype jungelen. Filmen skildrer hvordan amerikanske soldater taklet krigen de til slutt tapte og viser hvor stor makt militæret hadde. Behandlingen av vietnameserne så de bare negativt på og krigen besto omtrent bare av hat mot befolkningen hvor amerikanerne så på seg selv som best med hverken en samvittighet eller skyldfølelse. Å drepe uskyldige mennesker var en stor del av krigen og den blir sett på som en av de styggeste.

 

"Platoon" forteller dette på en veldig sann måte hvor vi som publikum opplever mer av enkeltpersonenes syn på krigen. Med Charlie Sheen som 20-åring i hans første store film spiller han hovedrollen Chris Taylor som har sluttet på skolen og har frivillig deltatt i Vietnamkrigen. Han blir ikke mottatt med åpne armer, men blir behandlet som en enhver nykommer hvor den tøffe sannheten sklir frem fortere enn han aner. Resten av troppen ser på han som uerfaren og ubetydelig. Med sine to sersjanter, Robert Barnes (Berenger) og Elias Grodin (Dafoe), oppstår det litt mer enn nødvendig. Mens Elias er en mer rolig og samarbeidsvillig type som skaper morsom stemning og glede er Barnes en kaldblodig og hjerteløs type som ikke bryr seg om hvem han tar livet av. Med noen ulovlige folkemord i en landsby forverrer situasjonen seg for troppen og alt håp ser ut til å forsvinne. Spesielt når de innser at the "gooks" har mer til overs og bringer mer motstand enn de først trodde.

 

Martin Sheen ble enormt kjent for sin rolle i "Apocalypse Now" i 1979 og Charlie følgte i fars fotspor når det gjaldt filmvalg i tidlig alder. To av de beste krigsfilmene er altså preget av Sheen-familien. Og det er bra. Også Charlie gjør en fornøyelig jobb hvor dette mest sannsynlig er en av hans beste prestasjoner. Vi følger historien og opplevelsene for det meste gjennom hans øyne og får samtidig et innblikk i hva hver enkelt soldat mener om krigen som varte i omtrent 20 år. En godt persongalleri gir også filmens følelse av samhold, kameratskap og et spesielt bånd. Bortsett fra Sheen er det Tom Berenger og Willem Dafoe som stjeler showet. Elsker begge karakterene kjempemasse og filmen i seg selv har en ubeskrivelig god stemning. I skyggen av deres ikoniske og minneverdige prestasjoner gjør også birollene filmen til et episk krigsdrama som helt klart er verdt å få med seg hvis du er en die hard krigsfilm fanatiker. Du trenger ikke være det for å like filmen. Jeg er ikke det og ble fort glad i den.

 

Olivers Stone egne opplevelser ble omgjort til film. Han var med i krigen selv og ble belønnet en medalje for sin innsats. Hvis du vil bli fortalt om Vietnamkrigens mørke virkninger på et menneske er "Platoon" noe for deg.

8.7/10

http://www.youtube.com/watch?v=pPi8EQzJ2Bg

Endret av .........
Lenke til kommentar

Du burde sjekke ut Hamburger Hill (1987) også. Den tar for seg en liten platoon som blir sendt på en helt klart selvmordsoppgave for å ta en tungt fortifisert, men strategisk viktig fjellknaus. De vet det er meningsløst og at de bare kommer til å bli hakkemat, men må følge ordre uansett hvor meningsløst det virker, og at det bare vil komme en ny "Hill xxx" etterpå uansett.

Dylan McDermott er svært bra, og han ser faktisk prikk lik ut fremdeles. Nesten skummelt.

Den beskriver ikke så mye om hvor mye faenskap USA-troppene gjorde i 'Nam, mere hvor rævkjørte de kunne bli av stabene som sitter trygt på avstand og bestemmer, og hvor meningsløs krigen virket for mange av soldatene.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar

G.I Joe: Rise of the Cobra

 

Helt ærlig forventet jeg ikke mye av denne filmen. Kjenner ikke til historien fra før av, men jeg så for meg en b- preget actionfilm for barn. Og til tider var det det.

 

Hovedpersonen, spilt av Channing Tatum, lever ikke til sin fulle rett takket være heeeeelt horrible skuespillerprestasjoner. Av og til ble jeg flau av å se enkelte scener med Tatum.

 

Og filmen har, som sagt, en yngre målgruppe. At de lager "barnslige" krigsfilmer går meg egentlig hus forbi, men denne filmen rammes av nettopp dette.

 

Helt grei historie, horrible skuespillerprestasjoner og helt greie spesialeffekter gjør at jeg lander på en firer... ut av ti. Billig underholdning kaller man det.

 

4/10

Lenke til kommentar

Hangover Part II

Meh. Lo aldri, smilte et par ganger. Litt for langdryg. Morsomste er helt klart bildeserien vi blir servert i slutten (i likhet med den første). Resten er helt OK.

 

5/10

Har ikke sett den ennå, men det høres ut som karakteren jeg kommer til å gi den. Hangover I var bare en kjedelig femmer fra min del. Lo aldri, typisk amerikansk humor som blir for dumt istedenfor hysterisk.

Endret av FredrikH
Lenke til kommentar

Siste jeg så var faktisk en dokumentar, "The Spirit Molecule"... 10/10 fordi de vet hva de snakker om. Og dette er noe som vil bli mer og mer aktuellt. Ikke nøvendigvis "snarveien" mye av dokumentaren handler om, men resten rundt det.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817324

Eagle has landed 4/6....saaaaaaakte tempo før det blir litt action på slutten , ikke forvent noe a la Ørneredet.

 

Valhall 4.5/6.....ganske bra animert film , synd den ikke ble en hit overseas....kunne blitt flere. Handler om en liten gutt som blir Tors tjener og blir med han og Loke på tokt osv.

Endret av Slettet+9817324
Lenke til kommentar

 

 

X-Men: First Class

 

Vet ikke helt hva jeg skal si. Det skal liksom ta for seg forhistorien til X-Men fra Prof X og Magneto er "vanlige" mennesker til de er de er mutanter. Idéen var god nok, men gjennomførelsen var jeg ikke helt fornøyd med. Merkelig nok følte jeg at den var både en time for lang og tok en del alt for raske løsninger på en gang. Det fokuserte mye på Xavier, Magneto og Mystique, men presterer likevel å ikke si noe som helst om noen av dem vi ikke visste fra før. Karakterutviklingen gikk alt for fort enkelte ganger, bare for å roe det ned med en og annen lag actionsekvens uten noe særlig mål og mening.

 

Det gjør det vanskelig å gi en rettferdig karakter til denne filmen. Som hjernedød underholdning var den grei nok, men alt for lang. Men vi snakker hele starten på X-Men, så de burde ha fortalt mye mer der. Ta for eksempel det institutet. X-Men trengte et sted å være, så Xavier hadde "tilfeldigvis" et sted som passet perfekt uten at det ble forklart noe nærmere. Fansen ville ha kallenavn, så de samlet seg i et rom, gikk raskt gjennom kreftene og gav hverandre et kallenavn, og ferdig med det. Og hvorfor protesterte Hank ikke når han ble kalt Beast? Med tanke på at han har brukt store deler av livet sitt på å finne en måte å skjule utseendet sitt på godtok han pelsen sin litt vel raskt for min smak. Og hva med Cerebro? Den var tilfeldigvis laget allerede, selv om det kun var Xavier som kunne bruke den?

 

Så beklager å si det, men denne når ikke helt opp. Den er ikke direkte dårlig, men har så utrolig mye ubrukt potensiale at den havner midt på treet.

 

Vurdering: 5/10

Lenke til kommentar

Du burde sjekke ut Hamburger Hill (1987) også.

 

Mange nivåer under de fire store desverre.

 

Egentlig ikke, det er en mindre film, mindre kjent, men like fullt en skikkelig skitten og møkket krigsfilm, jeg tar den over Apocalypse Now any day, ikke over platoon og FMJ, men over Apoca helt klart.

Lenke til kommentar

Jeg pleier ikke å like "Boken er mye bedre"-kommentarer, men når det gjelder akkurat Hitchhikers så er det så mye mer å hente i bøkene enn i filmen. Med en annen regissør, manusforfatter, produsent og skuespillere så kunne vi fått en fantastisk serie med filmer ut av de bøkene. I stedet har vi én film som har like mange morsomme øyeblikk som ett kapittel av boken. Det er rart hvordan enkelte bokserier får knallbehandling (Harry Potter, LotR) mens andre rett og slett ikke får lov til å fungere på film (Dune, Hitchhikers, Golden Compass).

Lenke til kommentar

Jeg pleier ikke å like "Boken er mye bedre"-kommentarer, men når det gjelder akkurat Hitchhikers så er det så mye mer å hente i bøkene enn i filmen. Med en annen regissør, manusforfatter, produsent og skuespillere så kunne vi fått en fantastisk serie med filmer ut av de bøkene. I stedet har vi én film som har like mange morsomme øyeblikk som ett kapittel av boken. Det er rart hvordan enkelte bokserier får knallbehandling (Harry Potter, LotR) mens andre rett og slett ikke får lov til å fungere på film (Dune, Hitchhikers, Golden Compass).

 

Jeg er enig i at boken ikke alltid er bedre enn fimen. Filmen Jurassic Park er for eksempel ikke noe bedre ller dårligere enn boken, med den er veldig forskjellig. En del likhetstrekk er det jo, men det er mye som er svært forskjellig. Det samme gjelder Hitchhiker's. Boken er mye bedre på mange områder, men det betyr ikke at filmen er dårlig. Den er bare annerledes.

 

Og joda, Dune: The Mini-series og Children og Dune: The Mini-series fungerer utmerket på alle områder og kan anbefales. :) Derimot likte jeg iikke LotR-filmene i det hele tatt.

Lenke til kommentar

At man ikke liker LotR er ikke poenget her. Jeg snakker om hvilke midler, hvilke mennesker og hvilken eksponering filmatiseringene av bøkene får. Man kan like The Golden Compass alt man vil, men det kom ikke en oppfølger fordi filmen var ikke god nok og ble dårlig motatt. Regissøren droppet viktige deler av boken i håp om å appellere til publikum, og det motsatte skjedde. Dune: The Mini-Series ble bedre mottatt, men har ikke akkurat blitt en must-see slik man gjerne tenker at boken fortjener.

Lenke til kommentar

Jodorovskijs Dune hadde blitt knall:

In December 1974, a French consortium led by Jean-Paul Gibon purchased the film rights to Frank Herbert’s epic 1965 science fiction novel Dune and asked Jodorowsky to direct a film version. Agreeing, he planned to cast the surrealist artist Salvador Dali as the Emperor Shaddam Corrino IV, who requested a fee of $100,000 per hour. He also planned to cast Orson Welles as the Baron Vladimir Harkonnen, who only agreed when Jodorowsky offered to get his favourite gourmet chef to prepare his meals for him throughout the filming. The book's protagonist, Paul Atreides, was to be played by Jodorowsky's own son, Brontis Jodorowsky. The music would be composed by Pink Floyd, Magma, Henry Cow and Karlheinz Stockhausen. Jodorowsky set up a pre-production unit in Paris consisting of Chris Foss, a British artist who designed covers for science fiction publications, Jean Giraud (Moebius), a French illustrator who created and also wrote and drew for Metal Hurlant magazine, and H. R. Giger. Frank Herbert travelled to Europe in 1976 to find that $2 million of the $9.5 million budget had already been spent in pre-production, and that Jodorowsky's script would result in a 14-hour movie ("It was the size of a phonebook", Herbert later recalled). Jodorowsky took creative liberties with the source material, but Herbert said that he and Jodorowsky had an amicable relationship. The production for the film collapsed, and the rights for filming were sold once more, this time to Dino de Laurentiis, who employed the American filmmaker David Lynch to direct, creating the film Dune in 1984.

20090921_duneii_w.jpg

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...