Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Dorian Gray]

Jeg har sett plenty med "null problem, klar tier"-filmer, plenty med "bunnkarakter, helslakt, fuck denne filmen"-filmer og kanskje til og med et par "dette er så midt på treet at det gjør vondt, 5/10, null problem"-filmer.

 

Jeg tenker aldri "fy faen, denne filmen OSER 3,5". Men det er bare meg.

[Delvis]

The Town 2010

 

Her hadde jeg ikke allverdens forventninger. Den har ligget på vent ganske lenge, for

regnet ikke med det var så interessant. Antagelig nok en av disse nyere rotefilmer

som stort sett er sære og kjedelige.

 

Men der tok jeg feil. Skikkelig bra ordentlig film var det, kriminalfilm om ranere av

topp klasse. Hold på å si av britisk klasse, for det var noe britisk i stilen over denne

syntes jeg.

Men samtidig hadde den sin amerikanske side, med action, biljakt osv.

 

Mange ukjente skuespillere. For meg hvertfall. Men vil si de gjorde en bra jobb

for det (har ikke så greie på skuespill(ere))

 

Veldig godkjent dette.

 

8/10

Endret 19. mai 2011 av groenn

[KjemikerJon]

og kanskje til og med et par "dette er så midt på treet at det gjør vondt, 5/10, null problem"-filmer.

 

Problemet er jo at 5 ikke er middels på en 1 til 10 skala.

 

Forskere har forøvrig funnet ut at folk sliter med å måle sin oppfatning av noe hvis de får for mange tall å leke med. Man benytter seg derfor stort sett av en 1 - 5 skala i spørreundersøkelser når de ber personer vurdere et fenomen. Og man motsier vel ikke forskere, gjør man vel?

[Dorian Gray]

Problemet er jo at 5 ikke er middels på en 1 til 10 skala.

Explain plz.

[KjemikerJon]

Er vel ikke så mye å forklare: 1, 2, 3, 4, 5 --- 6, 7, 8, 9, 10. Fem er litt under middels, 6 er litt over middels. Sniker du inn en null derimot...

[Dorian Gray]

Joda, men ingen bruker karakteren 4 uansett, så egentlig er 6 midt på treet. Og det stemmer med hvordan folk stemmer. Jeg har forsøkt meg på et par andre skalaer (f eks 1-5, der man er forsiktig med å gi 5ere) eller buy/rent/skip-systemet, som fungerer bedre på spill (og fungerte bedre før i tiden, da folk leide spill), men man vender alltid tilbake til enten terningkast eller 10er. Vet ikke hva løsningen er.

[Gjest Slettet+9817324]

"N.C Har jo potensialet til å være bra skuespiller"

 

Er litt festlig når han disser filmer *humrer*

[KjemikerJon]

Er man så forsiktig med femmere da? Omg, Inception er dødskul = 5/5!! Omg, Inception er dødskul (men jeg likte ikke hun franske dama) = 9/10...

[Hyperio]

Og man motsier vel ikke forskere, gjør man vel?

 

 

 

Jeg har i vært fall mer enn fem forskjellige typer opplevelser ut av en film. Og dermed trenger jeg en skala som bedre klarer å visualisere nettopp det.

[blackbrrd]

På filmer jeg synes var ok, så får de fra 6-10, som noen nevnte ovenfor. Filmer jeg synes var dårlige får fra 1-5.

 

Mao, jeg bruker to skalaer på 5 trinn, akkurat som det blir "anbefalt av forskere".

[KjemikerJon]

Jeg har i vært fall mer enn fem forskjellige typer opplevelser ut av en film. Og dermed trenger jeg en skala som bedre klarer å visualisere nettopp det.

 

Hver eneste film gir en egen opplevelse så karakterer er egentlig bare ubrukelig fjas sementert i menneskets behov for å båssette ting. Avskaff hele opplegget, men siden jeg er en hykler holder jeg meg til en eller annen form for karaktersetting (ihvertfall så lenge jeg skriver korte omtaler).

 

Mao, jeg bruker to skalaer på 5 trinn, akkurat som det blir "anbefalt av forskere".

 

Jeg tror ikke disse forskerne ville latt deg røre et spørreskjema.

Endret 19. mai 2011 av KjemikerJon

[Lord Britishface]

Innen psykologien blir stort sett alt fra fire til elleve alternativer ansett som fornuftig, men det vanligste er fem (etterfulgt av syv, tror jeg). En hundrepoengsskala, som punktumpunktumpunktum bruker, er udiskutabelt tåpelig. Selv holder jeg meg til fem, og benytter meg dermed bare av partallene når jeg stemmer på IMDB.

 

Med fem får jeg frem akkurat det jeg trenger, og det er enkelt å sette karakteren. En er dårlig (Ghost Rider (holder Cage-trenden gående!)), to er for spesielt interesserte (National Treasure), tre er bra/verdt å se (The Rock), fire er veldig bra/anbefalt (Matchstick Men), fem er klassisk (Adaptation).

Endret 19. mai 2011 av Lord Britishface

[Lawliet]

I stedet for å tenke på hvilken karakter som tilsvarer "middels god" så kan man vel strengt tatt bare si at den nettopp er middels god...

[Hyperio]

Jeg har i vært fall mer enn fem forskjellige typer opplevelser ut av en film. Og dermed trenger jeg en skala som bedre klarer å visualisere nettopp det.

 

Hver eneste film gir en egen opplevelse så karakterer er egentlig bare ubrukelig fjas sementert i menneskets behov for å båssette ting. Avskaff hele opplegget, men siden jeg er en hykler holder jeg meg til en eller annen form for karaktersetting (ihvertfall så lenge jeg skriver korte omtaler).

Klart det er vanskelig å kategorisere og gradere følelser. Og det er vel følelser i forskjellige former som utpresses av en film. Men følelser er subjektive og "utilgjengelige", mens et tall er veldig tilgjengelig. Jeg klarer ikke nødvendigvis å beskrive og huske nøyaktig hvilke følelser jeg hadde under en 10er film, men ser jeg tallet 10 regner jeg med at det var solie saker.

 

Forskere (som man ikke motsier ) har funnet ut at man ikke husker smerte f. eks. Sorg, f.eks. etter tapet av en nær kan man gjensimulere ved å tenke på det og dermed oppleve hele sorgepisoden på nytt igjen. Mens den nøyaktige følelsen av smerte når du slår en hammer mot tommelen klarer du ikke å gjensimulere i hodet igjen. Kroppen er instinktivt kodet for å glemme den følelsen. Likevel, jeg kan huske at det var veldig ille og gradere smerten til 8 av 10 på en skala. Slik blir det lettere å forstå en følelse for deg selv og andre.

[blackbrrd]

I stedet for å tenke på hvilken karakter som tilsvarer "middels god" så kan man vel strengt tatt bare si at den nettopp er middels god...

Det er kjappere å si 4/5 enn å si at du har en skala som går fra svært dårlig, dårlig, middels god, god og svært god og at du gir middels god.

 

Tallkarakterer blir gjerne brukt for å gi et kjapt bilde av hva du mener, deretter skriver man gjerne litt utdypene om hvorfor.

[luser32]

Eller dere kan bruke TSPDT sitt rangeringssystem:

Dud, Approach with caution, Worth a look, Reccomended, Higly Reccomended.

 

Føler det sier mer enn et tall, da det er bedre definert hva de forskjellige karakterene representerer.

Endret 19. mai 2011 av luser32

[Hyperio]

Men hva er forskjellen på en "bra" og en "god" film? Tall er og blir enkelst å forholde seg til.

[Lord Britishface]

Er vel i praksis nøyaktig det samme som systemet jeg beskrev.

[Theo343]

Uansett hva slags karaktersystem man bruker vil karakteren, og for den saks skyld anmeldelsen være tildels mindre viktig når man har forskjellig smak ift. hva som er bra og dårlig. De aller fleste anmeldelser er på en eller annen måte preget av vedkommedes smak og behag. Selvfølgelig finner man en del objektiv informasjon innimellom.

 

Det er helt likegyldig for meg om dere bruker 1-5, 1-6, 1-10, 1-100, TSPDT, thumbsup/down osv.

 

Jeg tror heller ingen her hadde gitt alle filmer samme karakter ved nytt gjennomsyn eks. 1 år senere. Selv merker jeg av og til behov for å justere tidligere filmer for å få plass til vurderingen av en ny eller at mitt syn på filmen har endret seg ved nytt gjennomsyn. Nå er jeg dog en av de minst erfarne på dette.

Endret 19. mai 2011 av Theo343

[AnjoEntertainment]

Freeway 2 - 1999

 

Min far slengte en film etter meg i forgårs som han ville at jeg skulle se og vurdere for ham, da han var usikker på om den var verdt en titt (ironisk nok kjøpte han feil film i butikken). Jeg satte på filmen, tenkte "burde jeg ikke se freeway 1 først?" og satt der med ganske lave forventinger...

 

Vi blir kjent med to psykisk forstyrrede ungjenter, Angela og 'White Girl', som snart skal sendes til fengsel for å sone sin tid. De innser ganske så tidlig at når de er bak fengselets murer vil de aldri komme seg ut, og bestemmer seg derfor for å rømme - noe de da altså klarer.

 

For en tur! Angelas sexpsykopatisme leder til det ene problemet etter det andre da hun spesielt hater menn, og 'White Girl' prøver hele tiden å få orden på henne. Det er herlig å se hvordan forholdet deres utvikler seg på rømmen og hvordan historien utfolder seg etterhvert - for det er faktisk en meget god historie oppi alt dette - syk, men god. Ett av filmens gullkorn er når de møter på "Sister Gomez," Angelas barndomshelt. Ett annet er, og du vil kanskje ikke tro meg nå, at det nesten er synd på en av jentene til slutt når brikkene faller på plass.

 

Dette er en veldig forstyrret feelgood-film til tider, samtidig som den også kan oppleves som en dramafilm. Den har også mye herlig, ikke-påtvunget humor.

 

9/10

5/5

Terningkast: 6

 

(med hensyn til den evige karakteriseringsdebatten ovenfor).

 

OBS! Freeway 1 må absolutt ikke sees for å kunne se denne filmen, og jeg vil ikke anbefale det heller da jeg selv ikke har sett den. Det er mulig det kan ødelegge for denne opplevelsen.

 

IMDB-ratingen får meg til å tro at denne filmen er sterkt undervurdert. Kanskje fordi seere fikk noe annet enn hva Freeway 1 var.

Endret 19. mai 2011 av FredrikH